28. januar–23. april

Carmen

Intro

Over 25 000 publikummere så Calixto Bieitos versjon av Georges Bizets opera Carmen i 2015. Nå får enda flere mulighet til å oppleve denne iscenesettelsen, som VG mente var «strålende», som Dagbladet kalte «en åpenbaring», og som Morgenbladets beskrev som «et filmatisk inspirert samtidsdrama som overtrumfer enhver tradisjonell, romantisk versjon».

Carmen tar innersvingen på alle. Denne dama vil ikke forføres, hun vil selv forføre. «En mann snakker, en annen er taus. Jeg foretrekker den tause», synger hun, som krever å være kvinne på den måten hun selv vil. For Carmen er det friheten som gjelder – friheten til å elske: hva, hvem og når hun vil. 

Grenseboerne

I sin produksjon har Bieito strippet ned historien for å få frem det han mener er det essensielle, nemlig en historie om mennesker som lever på grensen: på grensen til kriminalitet, på grensen til hengivelse, og på grensen mellom liv og død. Handlingen er satt til slutten av 1970-tallet, i Spania rett etter Franco-tiden. Like fullt kjennetegnes produksjonen av den umiddelbart fengende og fysiske musikkdramatikken som alltid har fascinert Carmens publikum.

  • Sangleken Mini-Carmen for barn 
  • Gratis introduksjon en time før forestilling

    Roller

    Hovedroller

    • Carmen

      Alessandra Volpe
      Spiller følgende dager
      • 15. mar 2017
      • 23. mar 2017
      • 29. mar 2017
      • 31. mar 2017
      • 8. apr 2017
      Katarina Bradic
      Spiller følgende dager
      • 28. jan 2017
      • 1. feb 2017
      • 16. feb 2017
      • 18. feb 2017
      • 21. apr 2017
      • 23. apr 2017
      Tone Kummervold
      Spiller følgende dager
      • 10. feb 2017
      • 2. mar 2017
      • 4. mar 2017
      • 7. mar 2017
      • 10. mar 2017
    • Don José

      Daniel Johansson
      Spiller følgende dager
      • 10. mar 2017
      • 15. mar 2017
      • 8. apr 2017
      • 21. apr 2017
      • 23. apr 2017
      Evan Bowers
      Spiller følgende dager
      • 28. jan 2017
      • 1. feb 2017
      • 10. feb 2017
      • 16. feb 2017
      • 18. feb 2017
      • 29. mar 2017
      • 31. mar 2017
      Henrik Engelsviken
      Spiller følgende dager
      • 2. mar 2017
      • 4. mar 2017
      • 7. mar 2017
      • 23. mar 2017
    • Escamillo

      Michael Sumuel
      Spiller følgende dager
      • 23. mar 2017
      • 29. mar 2017
      • 31. mar 2017
      • 8. apr 2017
      • 21. apr 2017
      • 23. apr 2017
      Zachary Nelson
      Spiller følgende dager
      • 28. jan 2017
      • 1. feb 2017
      • 10. feb 2017
      • 16. feb 2017
      • 18. feb 2017
      • 2. mar 2017
      • 4. mar 2017
      • 7. mar 2017
      • 10. mar 2017
      • 15. mar 2017
    • Micaëla

      Kristina Mkhitaryan
      Spiller følgende dager
      • 15. mar 2017
      • 23. mar 2017
      • 29. mar 2017
      • 31. mar 2017
      • 8. apr 2017
      • 21. apr 2017
      • 23. apr 2017
      Marita Sølberg
      Spiller følgende dager
      • 16. feb 2017
      • 18. feb 2017
      • 2. mar 2017
      • 4. mar 2017
      Natalia Tanasii
      Spiller følgende dager
      • 28. jan 2017
      • 1. feb 2017
      • 10. feb 2017
      • 7. mar 2017
      • 10. mar 2017

    Handling

    Første akt

    Don José har drept en mann etter et kortspill og flyktet sørover for å slutte seg til hæren. Hans mor har sent Micaëla, ekskjæresten hans, for å levere et tilgivelsesbrev. 

    Soldater marsjerer på torget. Micaëla kommer og ser etter Don José. Moralès forteller henne at Don José er på neste vakt. Han prøver å overtale henne til å vente sammen med dem, men Micaëla bestemmer seg for å komme tilbake senere. En flokk gatebarn ankommer, fulgt av vaktskiftet, som ledes av Zuniga.

    Torget fylles av soldater og kvinner fra fabrikken. Carmen tiltrekker seg mest oppmerksomhet. Før hun går tilbake til fabrikken, kaster hun en blomst til Don José, som plukker den opp da alle de andre har gått.

    Micaëla kommer tilbake og overbringer hilsener fra Josés mor. Plutselig blir det rabalder i fabrikken, og en rekke kvinner kommer løpende ut. De anklager Carmen for å ha trukket kniv under en krangel med en annen jente. Carmen nekter å svare på Zunigas spørsmål, og han bestemmer seg for å sende henne i fengsel. Mens Zuniga skriver arrestordren, forfører Carmen Don José, som lar henne rømme.

    Zuniga (Jens-Erik Aasbø) og Carmen (Katarina Bradic)

    Andre akt

    Hos Lillas Pastias, to måneder senere

    Carmen og venninnene hennes, Frasquita og Mercédès, underholder Zuniga og Moralès. En gruppe soldater ankommer sammen med den populære tyrefekteren Escamillo. Han blir umiddelbart tiltrukket av Carmen.

    Carmen, Frasquita og Mercédès blir alene med Dancairo og Remendado, som har en plan de trenger jentenes hjelp til å utføre. Frasquita og Mercédès er villige, men Carmen sier hun ikke kan bli med fordi hun har blitt forelsket i Don José og venter på ham.

    Thor Inge Falch, Evan Bowers og Thorbjørn Gulbrandsøy

    Don Josés stemme høres i det fjerne. Han erklærer sin kjærlighet for Carmen, som danser for ham. Da innkallingen høres fra kasernen, slites Don José mellom  militærplikten og følelsene sine for Carmen. Zuniga kommer tilbake i samme øyeblikk som Don José bestemmer seg for å dra. Don José blir svært sjalu og begynner å slåss med sin overordnede. Carmens kompanjonger kommer tilbake og tar seg av Zuniga. Don José innser at hans militærkarriere er over, og at han ikke har noe annet valg enn å slutte seg til dem.

    Tredje akt

    Flere måneder senere

    Om natten kommer smuglere til grensen. Kjærligheten mellom Carmen og Don José er over: Hun har blitt lei av ham, og selv om han fortsatt er besatt av henne, er han anspent og uforutsigbar. Frasquita og Mercédès vil spå fremtiden med en kortstokk, men kortene Carmen trekker, spår bare hennes død. 

    Micaëla kommer til den nå forlatte leiren, på jakt etter Don José. Hun gjemmer seg idet Don José og Escamillo dukker opp. Escamillo forteller at han har truffet en kvinne som heter Carmen, og full av sjaluse utfordrer Don José ham til slåsskamp. Carmen og smuglerne kommer tilbake og stanser dem, og Escamillo inviterer alle sammen til sin neste tyrefekting. 

    Micaëla blir oppdaget. Hun bønnfaller Don José om å dra tilbake til hans døende mor.

    Micaëla (Marita Sølberg)

    Fjerde akt

    Utenfor tyrefektningsarenaen

    En folkemengde har samlet seg for å overvære Escamillos tyrefekting. Toreroene ankommer arenaen til entusiastisk applaus; Carmen er sammen med Escamillo. Etter at Escamillo har entret arenaen, møter Carmen Don José, og han dreper henne.

    Film og foredrag

    Introduksjonsforedrag Carmen ved Hedda Høgåsen-Hallesby
    Fra forestillingen i 2015
    Hør regissør Calixto Bieito og Snøhetta-arkitekt Kjetil Trædal Thorsen snakke om forholdet mellom musikk og arkitektur.
    Calixto Bieito om å iscenesette Carmen

    Den rebelske Carmen

    AH! CARMEN! MA CARMEN ADORÉE!

    Av Hedda Høgåsen-Hallesby

    De siste ordene i Bizets Carmen er Josés hyllest til den kvinnen han elsker, men som han akkurat har myrdet. Mens folket jubler i bakgrunnen og orkestret utbasunerer sin siste dur – akkord, er beistet beseiret. Denne rituelle likvideringen av Carmen har blitt til en av operahistoriens største suksesser: Vi vil se henne danse og dø, igjen og igjen. Hvorfor i all verden vil vi det?

    Carmen-figuren representerer vår evige frykt og fascinasjon for det fremmede, det Andre. Samtidig representerer hun det som ble oppfattet som truende i den spesifikke kulturelle konteksten operaen oppsto i, i 1870 – tallets Paris. Carmen er en opprørsk arbeider, en småkriminell sigøyner, en frihetsdyrkende kvinne og en representant for lavkulturen på fiffens scene. Slike kan vi gjerne la oss forføres av – for en stund – men så må de gi seg og innordne seg. Bare da kan det igjen bli ro, kontroll og orden. Ingen fester varer evig. 

    Røykeloven anno 1875

    ”L'amour est un oiseau rebelle”, kjærligheten er som en rebelsk fugl, synger Carmen med sigaretten i munnen. At det hindrer en tydelig uttale, bryr ikke henne. Det Carmen bryr seg om, er showet. Habañera er hennes show. Og som enhver dyktig artist har Carmen et bevisst forhold til sitt publikum. En horde av skuelystne menn strømmer til fabrikken der hun jobber, for å få et glimt av kvinnene – unge, avkledde og svette – som er ute til pause. I sentrum av dem står sigøynerkvinnen Carmen. 

    De betraktende mennene i den velkjente Habañera – scenen følges av musikk som for datidas publikum låt som deres egen: den liknet den lette, franske underholdningsmusikken og er nærmest kjedelig ubemerket av fremmede karakteristika. Uten nødvendigvis å være det bevisst går publikum derfor inn i den dramatiske handlingen med de mannlige soldatenes blikk. Sammen med dem betrakter vi det fascinerende og fremmede. Denne eksotismen underbygges også i Bizets musikk. Selv den dydige Micaëla, Carmens motstykke, blir karakterisert av halvtonetrinnene vi senere vil forbinde med Carmen. I dette verket er kvinnekjønnet per definisjon ”den Andre”.

    Samtidig framføres Habañera av en rebell som ikke bryr seg det minste om verken klar uttale eller kjønnskonvensjoner. Carmen begjærer begjæret i seg selv, hun ytrer sine seksuelle behov og gjør med det krav på et mannlig privilegium. Dette bekreftes gjennom sigaretten. Den røykende kvinnen var for 1870 – tallets franske publikum selve symbolet på å overskride grensene for passelig kvinnelig atferd. Hun ble enten assosiert med farlig opprør eller seksuell tilgjengelighet. Ingen tvil om at den promiskuøse, røykende Carmen truet den borgerlige orden.

    Fremmedelementet

    Carmen begrunner sin betingelsesløse frihet i sitt opphav som sigøyner. For det franske publikummet var sigøynerne orientalere som hadde ”invadert” hjemlandet – de Andre innenfor våre grenser. Dette forsterket Carmens overskridende og truende aspekter. Carmen er ikke bare av en annen folkegruppe, hun tilhørte også en underklasse som ikke hørte hjemme på operascenen. De musikalske uttrykksmidlene Bizet tilla Carmenfiguren, skilte seg nesten konsekvent fra Opéra Comiques ordinære musikalske språk. Hennes kabaretaktige sang –  og dansenumre var ikke ”virkelige” ytringer i denne sceniske konteksten. Derimot låt de som hentet direkte ut fra den parisiske kabaretscenen.

    For det borgerlige publikum representerte populærkulturen de lavere klassers kulturelle forurensning. Opéra Comique som institusjon, skulle være et alternativ til denne nedrige underholdningen. Bizet spilte derfor på spenninger innen den franske underholdningsverdenen for å danne bildet av Carmen som en representant for den Andre klassen.

    Som kabaretartist er Carmen en fremmed på operascenen, som sigøyner er hun konstant hjemløs, som en fri og livsbejaende kvinne hører hun heller ikke hjemme i sin tids oppkonstruerte kjønnskategorier. Hun er full av ubestemmelighet, en Annen og et fremmedelement i systemet.

    Kombinasjonen av disse aspektene gjør Carmens død i siste scene til en nødvendighet. Fra hun frimodig entrer scenen akkompagnert av et forstørret sekundintervall, til José endelig får satt kniven i henne, er det liten tvil om hennes skjebne. Ved å ta livet av den truende Andre oppnås ro og kontroll. Å fjerne fremmedelementet demonstrerer makt, noe José gjør når han endelig får Carmen til å tie stille før teppefall. Likevel er det grunn til å spørre hvem som sitter på den virkelige makten i Bizets opera. 

    Carmens maktdemonstrasjon

    José har prøvd det før – å få Carmen til å tie. Den gangen mislyktes han totalt. Han hadde blitt satt til å holde vakt over fangen Carmen, som var anklaget for knivstikking av en kvinnelig kollega. “Ti stille! Jeg sa at du ikke skulle snakke til meg”, kommanderer José. Men hva gjør Carmen da? Hun synger! Carmen svarer med å synge – også når løytnant Zuniga ber om hennes forklaring på anklagen om å ha stukket ned en kvinnelig kollega på fabrikken. Hennes forklaring lyder i form av ”tralala”.

    Disse frasene kan tolkes som eksempler på Carmens enkle og barnlige livsholdning. Samtidig er de så utrolig effektive. Med sine ”tralala” demonstrerer Carmen operaformens grunnelementer: den sceniske og musikalske forførelsen, det direkte møtet mellom scene og publikum. Carmen viser oss hvordan disse aspektene kan bringe henne lengre enn alle andre retoriske grep, hvordan de kan gi henne fullstendig kontroll over sitt publikum, både på scenen og i salen. 

    Selv som det fremmede og den Andre, er det Carmen som setter premissene og har kontrollen. I sin iver etter å se mer av denne fangens show, løsner José repene som binder Carmen fast.  Publikum – da som nå – vil kjenne seg igjen. For Carmen representerer ikke noe fremmed, men derimot et velkjent ønske om å bli forført og å oppgi kontrollen. Selv ved å drepe denne rebellen i siste scene, igjen og igjen, kan vi ikke kontrollere Carmen eller hennes effekt på oss. I denne demonstrasjonen av kraften i en levende fremførelse finnes hennes virkelige radikalitet og aktualitet. 

    Carmen var noe fremmed for 1870-tallets parisiske publikum. Gjennom å representere en avstand i tid og sted er hun også noe fremmed for oss i dag. Samtidig er hun nær og levende, her og nå – i Oslo anno 2017. Som José sitter vi fortsatt måpende igjen, mens vi ber om å bli tatt en gang til: av det livsbejaende, deilig bekymringsløse og irrasjonelle som Carmen – og opera – representerer. Etter å ha applaudert døden, går vi hjem mens vi nynner på Carmens melodier og stille ber om mer: Ah! Carmen! Ma Carmen adorée!

     

    Dirigenter x 3

    Eun Sun Kim, musikalsk ledelse 

    Eun Sun Kim studerte komposisjon og direksjon i Seoul og fortsatte studiene i Stuttgart. Straks etter eksamen ble hun tildelt 1. pris i «International Jesús López Cobos Opera Conducting Competition», og ble ansatt som assistentdirigent ved Teatro Real i Madrid fra 2008 til 2010. Hun debuterte der som operadirigent i 2010 med Rossinis Reisen til Reims, og fortsatte året etter med Puccinis La bohème i Graz. I samme periode assisterte hun kjente dirigenter som Kirill Petrenko, Bertrand de Billy og Simone Young. Sesongen 2011/2012 hadde Eun Sun Kim flere konserter og operaengasjementer i Tyskland, og fikk en vellykket debut på Volksoper i Wien med Carmen.

    Høsten samme år debuterte hun på Oper Frankfurt med La bohème, et engasjement som ble hennes internasjonale gjennombrudd. Etter dette fikk hun invitasjoner til English National Opera for å dirigere Flaggermusen, avløst av orkesterkonserter i Nancy, Palermo og Torino, før hun ble reengasjert av Volksoper Wien med La traviata. I 2014 gikk ferden til Italia og Macerata Opera Festival, der hun dirigerte en nyproduksjon av Tosca. Høsten samme år var hun tilbake til Frankfurt med La Sonnambula, Csardasfyrstinnen og La bohème, avbrutt av produksjonene Hans og Grete og Flaggermusen for Volksoper Wien.

    Sesongen 2015/2016 var hektisk med en rekke produksjoner: Madama Butterfly på Kungliga Operan, La bohème på Semperoper Dresden, Maskeballet på Staatsoper Berlin, Lucia di Lammermoor på Oper Köln samt Greven av Luxemburg og Den flyvende hollender i Frankfurt. I inneværende sesong har den unge og etterspurte Kim vært i Stockholm med Barberen i Sevilla, i Berlin med Madama Butterfly og i Toulon med Figaros bryllup. I tillegg til dette skal hun dirigere Göteborgs Symfoniorkester, Norrköping Symfoniorkester, Slovak Philharmonic og Kringkastingsorkestret.


    Kalle Kuusava, musikalsk ledelse 

    Kalle Kuusava er en etterspurt dirigent både på opera- og konsertscenen. Han vant European Conductors Competition i Oslo 2013, og ble prisbelønnet i Evgeny Svetlanov Competition i Paris 2014. Nylig dirigerte han Odense Symfoniorkester på sin franske turné, som ble avsluttet med konserter på La Roque d'Antheron-festivalen med Nicholas Angelich, Boris Berezovsky og Palmena Mangova som solister.

    Han debuterte på Marinskij-teatret i St. Petersburg I 2015, med Maid of Pskov av Rimsky-Korsakov. Konserter med Orchestre d´Auvergne, Tatarstan National Symphony Orchestra og Youth Ural Philharmonic førte til at han straks ble invitert tilbake. Blant fremtidige engasjement kan nevnes La traviata i Wien, og konserter med Quebec Symphony Orchestra og La Folle Journée-festivalen i Nantes.

    Kuusava har opparbeidet seg et bredt operarepertoar etter å ha jobbet i Den Norske Opera & Ballett 2008–2016, og i Zürich Opera sesongen 07/08. Siden 2011 har han også jobbet årlig ved Savonlinna Opera Festival i Finland. Han har assistert dirigenter som Jukka-Pekka Saraste, Hannu Lintu, Mikko Franck, Fabien Gabel, Tomáš Hanus, James Gaffigan og Antonino Fogliani.

    Kalle Kuusava studerte klaver og kammermusikk ved Sibelius-akademiet, og deltok på mesterklasser i direksjon med Jorma Panula og Atso Almila. Han tok sin master i orkesterdireksjon ved Norges musikkhøgskole, der han studerte under Jukka-Pekka Saraste og Are Sandbakken.

    Kristiina Poske, musikalsk ledelse

    Kristiina Poska som er født i den estiske byen Türi, studerte kordireksjon ved musikkakademiet i Tallin i 1998 og orkesterdireksjon ved Hochschule für Musik Hanns Eisler i Berlin i 2004. 

    Fra 2006 til 2011 var Poska husdirigent for symfoniorkestret ved Humboldt-universitetet i Berlin, og ledet jevnlig konserter i Konzerthaus Berlin. Sesongen 2008/09 gjorde hun en bejublet La bohème ved Neuköllner Oper i Berlin. Året etter fikk hun lede La traviata ved Komische Oper i Berlin, og her ble hun så entusiastisk mottatt at hun øyeblikkelig ble reengasjert for en serie med Jacques Offenbachs La Périchole. Hun ble utnevnt som første kapellmester fra sesongen 2012/13, og mottok mye positiv oppmerksomhet i pressen for en nyproduksjon av Bertolt Brechts De syv dødssynder, som hun dirigerte i 2012.

    Ved siden av sin bemerkelsesverdige karriere ved Komische Oper er den unge Kristiina Poska blitt en internasjonalt etterspurt dirigent. Hun har debutert med Estonian National Symphony Orchestra, Robert-Schumann Philharmonie i Chemnitz, Deutsche Radiophilharmonie i Saarbrücken-Kaiserslautern, Volksoper i Wien, Symphonieorchester Bern, Stuttgarter Philharmoniker, Camerata Salzburg, HR Sinfonieorchester Frankfurt, MDR Sinfonieorchester Leipzig, Tonhalleorchester Zürich and Münchner Philharmonie. Kommende engasjement fører henne til Stockholm, Bergen, København, Helsinki, Tyskland, Sveits og Østerrike.

    Kristiina Poska har vunnet flere priser, blant andre den prestisjefylte German Conductor’s Prize i 2013, Donatella-Flick-Competition (der hun dirigerte London Symphony Orchestra) i 2010 og den kjente Malko Competition i 2012, der hun også vant publikumsprisen.

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 695 NOK
    • /
      1 pause

    januar 2017

    Ferdigspilt

    februar 2017

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    mars 2017

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    april 2017

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt