7.–30. april

Pelléas og Mélisande

Debussys gåtefulle mesterverk

Intro

Velg dato og klokkeslett

Pelléas og Mélisande tar oss med inn i en hemmelighetsfull verden der skillet mellom drøm og virkelighet utviskes. Hit kommer en kvinne ingen vet hvem er eller hvor kommer fra. Mélisande bringer lys og håp inn i dunkle rom der det lukter rått av sykdom og forfall. Hun kommer med nytt liv til en dysfunksjonell familie med mørke hemmeligheter.

Det er Golaud som finner den bortkomne Mélisande og gifter seg med henne. Men da den unge kvinnen møter sin manns yngre halvbror Pelléas, skjer det noe mellom dem – «noe større enn meg selv», ifølge henne selv. Golaud observerer hva som er i ferd med å utspille seg og reagerer i sterk sjalusi. Trekantdramaets tragedie kan ikke forhindres.

Bakenfor ordene

Claude Debussy skrev sin eneste opera samtidig som Sigmund Freud utarbeidet sine teorier om hvordan det underbevisste viser seg i drømmenes virkelighet. Freuds bok om drømmetydning ble utgitt i 1900, mens Pelléas og Mélisande hadde premiere i 1902. På ulike måter prøvde de å nærme seg det uforståelige, indre livet ved hjelp av abstrakte verdener og alternativer til de rasjonelle ordene : drømmene, mytene, symbolene og musikken.

Operaen bygger på Maurice Maeterlincks drama, Pelléas et Mélisande, som første gang ble fremført i Paris i 1893. Som en ledende skikkelse innen den litterære symbolismen, vektla Maeterlinck språk-bildenes evne til å kommunisere på et annet og dypere plan enn direkte tale og handling. På overflaten kan dramaet virke enkelt, merkelig og inkonsekvent. Men ifølge Debussy selv inneholdt denne teksten mer menneskelighet enn beskrivelser av det virkelige liv, den hadde «et stemningsskapende språk hvis følsomhet lar seg utvide til musikk og orkestral utsmykning».

I sin opera-versjon demonstrerer han musikkens evne til å strekke seg nærmere det vi ikke selv klarer å gripe eller sette ord på: det uforklarlige, det skjulte, det vi bærer med oss av komplekse følelser og menneskelige relasjoner. Debussys romantiske tonespråk, med store klangbilder som gradvis forandrer seg, utdyper og fargelegger det som skjer på scenen: fysisk og mentalt, bevisst og ubevisst.

Det er første gang Pelléas og Mélisande settes opp ved Den Norske Opera & Ballett.

  • Originaltittel Pelléas et Mélisande
  • Musikk Claude Debussy
  • Libretto Claude Debussy, basert på Maurice Maeterlincks drama
  • Musikalsk ledelse Karl-Heinz Steffens
  • Regi Barbora Horáková Joly
  • Scenografi Ralph Myers
  • co-designer scenografi Eva-Maria Van Acker
  • Kostyme Mel Page
  • Lysdesign James Farncombe

    • Introduksjon

      Lurer du på hvordan musikken i operaen eller balletten er bygget opp, eller hva du bør høre spesielt etter når du sitter i salen? Introduksjoner gir deg en gratis innføring en time før forestillinger på Hovedscenen (ikke ved gjestespill).

      Les mer om introduksjoner
    • Pausebevertning

      Slipp køen foran barene i pausen - bestill pausebevertning på forhånd.

      Bestill pausebevertning
    • Gavekort

      Den perfekte gave til den opera-, ballett- eller musikkinteresserte. Kortene kan brukes på alle forestillingene våre, til omvisninger og i Operabutikken.

      Les mer om gavekort

    Roller

    Hovedroller

    • Pelléas

      Edward Nelson
      Spiller følgende dager
      • 7. apr 2017
      • 19. apr 2017
      • 22. apr 2017
      • 24. apr 2017
      • 28. apr 2017
      • 30. apr 2017
    • Mélisande

      Ingeborg Gillebo
      Spiller følgende dager
      • 22. apr 2017
      • 24. apr 2017
      • 28. apr 2017
      • 30. apr 2017
      Susanna Hurrell
      Spiller følgende dager
      • 7. apr 2017
      • 19. apr 2017
    • Golaud

      Paul Gay
      Spiller følgende dager
      • 7. apr 2017
      • 19. apr 2017
      • 22. apr 2017
      • 24. apr 2017
      • 28. apr 2017
      • 30. apr 2017

    Andre roller

    Handling

    Første akt

    Barnebarnet til kong Arkel av Allemonde, Golaud, har gått seg vill i skogen. Ved vannet finner han en gråtende ung kvinne. Hun forteller at hun heter Mélisande og har flyktet fra noen som har gjort henne vondt, men hun vil ikke si hvem. Da Golaud vil ta henne med seg, nekter hun først, men blir likevel med ham.

    Seks måneder senere, i kong Arkels slott, leser Golauds mor Geneviève opp et brev for den gamle kongen, som hennes sønn har skrevet til halvbroren Pelléas. Der forteller Golaud om en kvinne han har truffet, som han vet lite om, men som han har giftet seg med. Golaud frykter at Arkel ikke vil godta ekteskapet. Men kongen håper det vil gjøre en slutt på Golauds sorg etter tapet av sin forrige kone, og går med på det.

    Pelléas forteller Arkel og Geneviève at han vil forlate Allemonde for å hjelpe en syk venn, men Arkel minner ham på at hans far også er syk og at hans bror snart kommer hjem.

    I hagen utenfor slottet klager Mélisande over mørket i Allemonde. Geneviève forteller at det også var vanskelig for henne å venne seg til det, da hun kom dit for 40 år siden.

    Pelléas kommer ut i hagen og de ser et skip på havet, som Mélisande hevder er det hun kom med, og som hun tror vil synke i nattens storm.

    Geneviève går inn for å ta seg av Golauds sønn fra første ekteskap, Yniold, og Pelléas og Mélisande blir igjen alene. Han spør om å få holde hånden hennes og forteller at han snart vil reise vekk. Mélisande lurer på hvorfor.

    Andre akt

    Pelléas har ført Mélisande til en kilde, kjent for å ha magiske krefter. Han spør henne om forholdet til Golaud. Hun unnviker Pelléas' spørsmål ved å leke med ringen hun har fått av Golaud – som faller i vannet. Mélisande lurer på hva hun nå skal si til Golaud. Pelléas råder henne til å si sannheten.

    Mélisande pleier Golaud, som har vært utsatt for en ulykke. Hun forteller ham at hun ikke er lykkelig i Allemonde, og Golaud prøver å forstå hva det er som gjør henne ulykkelig. Idet han tar hendene hennes, ser han at ringen han ga henne er borte.

    Mélisande hevder hun mistet den da hun lette etter skjell til lille Yniold i en grotte. Golaud befaler henne å gå ut og lete etter ringen straks, på tross av at mørket har falt. Hun skal ta Pelléas med seg. 

    Pelléas og Mélisande går til grotten, slik at Mélisande vil kunne beskrive den for Golaud dersom han spør henne.

    Tredje akt

    Pelléas kommer til Mélisande for å fortelle at han skal reise. Han beundrer håret hennes og vil kysse hånden hennes, da Golaud plutselig ankommer og ber dem slutte å oppføre seg som barn.

    Golaud tar Pelléas med seg til et vann og en avgrunn, der Pelléas får kvelningsfornemmelser og vil vekk. Golaud forteller at han vet det er noe mellom Pelléas og Mélisande, som er gravid, og ber ham holde seg unna henne.

    Golaud forhører Yniold om forholdet mellom Pelléas og Mélisandes. Gutten svarer at de er alltid sammen og at de en gang kysset hverandre. Faren heiser ham opp til Mélisandes vindu og ber ham fortelle hva han ser – hva Pelléas og Mélisande gjør.

    Pause

    Fjerde akt

    Pelléas forteller Mélisande at hans far har blitt frisk og har sagt til Pelléas at nå kan reise. De to blir enige om å treffes en siste gang. 

    Arkel forteller Mélisande at nå vil stemningen i Allemonde bli bedre og at det er hun som skal bringe lyset og livet tilbake. Han ber om å få kysse henne, siden han som aldrende mann trenger hennes ungdommelighet og skjønnhet. 

    Golaud kommer inn med blod i pannen. Han avviser, anklager og latterliggjør Mélisande. Arkel lurer på hva det går av ham. 

    Utenfor prøver Yniold å få fatt i leken sin, som har satt seg fast, da han får øye på en flokk med sauer som er på vei til slakteriet.

    Ved kilden, der de har truffet hverandre før, bekjenner Pelléas og Mélisande sin kjærlighet til hverandre. De hører lyden av noen som iakttar dem. Det er Golaud, som styrter frem og dreper Pelléas.

    Femte akt

    Mélisande er svak etter å ha født en datter, men en doktor forsikrer Arkel og Golaud om at det ikke er alvorlig. Golaud angrer på å ha drept sin halvbror. Mélisande våkner og vil at de skal åpne vinduet slik at hun kan se solnedgangen. Golaud ber Arkel og doktoren om å gå ut. Da de er alene, ber Golaud Mélisande om unnskyldning og spør henne om hun elsket Pelléas.

    Mélisande svarer ja, men insisterer på sin uskyld, selv om Golaud presser henne til å fortelle sannheten. 

    Arkel og doktoren kommer inn igjen og spør om Mélisande vil se sitt nyfødte barn. Hun er for svak til å holde datteren, men påpeker at hun ser ulykkelig ut. Mélisande dør, stille. Arkel trøster Golaud og kommenterer at nå er det den lille jentas tur.

    Film, musikk og foredrag

    Slik reagerte publikum etter å ha sett premieren av Pélleas og Mèlisande
    Introduksjonsforedrag Pelléas og Mélisande (podcast) ved Dag B. Ulseth
    Premieresamtale Pelléas og Mélisande, med regissør Barbora Horáková Joly, musikksjef Karl-Heinz Steffens, kunsthistoriker Øystein Sjåstad og medisin- og idéhistoriker Hilde Bondevik.
    Vakkert og skjørt i Debussys eneste opera
    Før premieren jobbes det med 1 km ledlys, usynlige dører i rom som stadig endrer seg ...
    Debussys partitur er et mirakel, sier musikksjef og dirigent Karl-Heinz Steffens
    Orkesterprøve før Pelleas og Melisande, 2. akt, dirigent Karl-Heinz Steffens
    Orkesterprøve, Debussys Pelléas og Mélisande, 3. akt. Dirigent Karl-Heinz Steffens

    Historien om Debussys eneste opera

    Vil du vite mer om Pelléas et Mélisande? Her kan du høre David Timson fortelle om Debussys eneste opera (engelsk).

    Denne introduksjonen inngår i plateselskapet Naxos' opplysningsserie Opera Explained, der du kan finne introduksjoner til alle de mest kjente operaene, tolkning av verker, informasjon om komponisters liv og virke. 

    Introduksjonen til Pelléas et Mélisande kan du også kjøpe som CD i Operabutikken.

    Intervju med regissør

    Gir duft og farge til Debussy

    Tekst: Siri Lindstad

    Hun utdannet seg først til sanger, men lekte samtidig med tanken på å bli regissør. Nå iscenesetter det unge stjerneskuddet Barbora Horáková Joly for første gang Claude Debussys eneste opera.

    – Jeg vil at vi skal få fram fargene og duftene i musikken. Jeg kjenner selv lukten, av grotten og havet. Debussys musikk er så stemningsskapende. Det er mye mørke, og det kontrasterer vi med det hvite sykehusmiljøet som vi har lagt handlingen i Pelléas og Mélisande til.

    34 år gamle Barbora Horáková Joly snakker med hele seg. Så er da også denne energiske utadvendtheten mye av grunnen til at hun til slutt valgte å bli regissør i stedet for sanger, slik planen egentlig var.

    – Etter at jeg var ferdig med musikkutdannelsen, og hadde en mindre rolle i en liten operaforestilling, innså jeg hvor mye selvdisiplin som kreves av deg for at du skal overleve som sanger. Du må hele tiden passe på helsa di, og holde deg litt unna folk. Slik er ikke jeg. Heldigvis var jeg ennå så ung at jeg kunne skifte beite og prøve noe annet.

    Da hadde hun altså sunget siden hun var tre år. Hun sang i kor og var med i ulike oppsetninger, og gikk på konservatoriet hjemme i Praha i Tsjekkia. Som 19-åring dro hun til Sveits for å studere videre. Her utmerket hun seg i flere konkurranser. Men så skiftet hun altså kurs.

    En overveldende opplevelse

    – Da jeg flyttet til Sveits, var mitt forhold til opera preget av en tsjekkisk tilnærming, som i alle fall den gangen var ekstremt tradisjonell. Da handlet alt først og fremst om musikken, om å synge i fine kostymer. Den første forestillingen jeg så i Sveits, var Don Carlos, i regi av Calixto Bieto. Jeg husker hvordan jeg ikke klarte å røre meg i pausen, men bare ble sittende i setet, helt overveldet. Sangerne var så til stede i historien. De sang ikke bare, de fortalte en historie. Allerede den gangen tenkte jeg nok for første gang at jeg kunne hatt lyst til å prøve meg selv på regi.
    Calixto Bieto, første faste gjesteregissør ved Den Norske Opera & Ballett, har senere blitt en viktig mentor for Horáková Joly.

    – Da jeg begynte med regi, samarbeidet jeg med flere regissører som jeg tidligere hadde jobbet med som sanger. Det gjorde at jeg allerede hadde en forståelse for hva det var de var ute etter.

    Horáková Joly dro til München for å studere regi, men følte snart at nei, nå hadde hun vel studert fra seg for en stund. Hun ville i stedet jobbe.

    – Theater Basel lette etter en regiassistent, og da var det intendanten, som jeg hadde hatt kontakt med som sanger, tenkte på meg. Han ga meg en rekke muligheter, noe som bidro til at jeg raskt kom inn i denne profesjonen.

    Oppdrag på rekke og rad

    Siden har engasjementene kommet like tett som et knippe løpenoter. I 2015 assisterte hun for eksempel David Bösch med iscenesettelsen av Die Gezeichneten av Franz Schrecker ved Opéra National de Lyon. I 2016, da Vlaamse Opera i Antwerpen gjenoppsatte Bösch´ oppsetning av Mozarts Idomeneo, hadde Horáková Joly regiansvaret. Samme ansvar for gjenoppsetningen hadde hun også i Aus einem Totenhaus i Nürnberg, med regi av Bieito.

    Og nettopp Bieito har hun fortsatt å ha et tett samarbeide med. Hun var med da han satte opp War Requiem av Benjamin Britten her i Oslo i fjor, og kommer tilbake hit utpå våren når han skal sette opp Tosca. Dessuten er hun denne våren i finalen i Ring Award, en prestisjefylt konkurranse for unge operaregissører.

    På liv og død

    Men akkurat nå handler alt om Pelléas og Mélisande av Claude Debussy. Den oppsetningen overtok Barbora Horáková Joly bare for noen korte måneder siden, da den opprinnelige regissøren måtte trekke seg på grunn av andre engasjementer.

    Hovedtrekkene i scenografien var allerede lagt da, men Horáková Joly føler likevel at hun har kunnet gjøre produksjonen til sin.

    – Sykehuset, som det meste av handlingen finner sted på, er et symbol på både liv og død. Hit kommer Melisande. Hun aner ikke hvor hun er, og hva som skjer. Hun husker ingenting. Og mye av det som skjer i forestillingen, skjer først og fremst i hennes fantasi og ufullkomne minne. Det blir som i en drøm, der fantasi og virkelighet blandes sammen, og der vi flytter oss mellom ulike lag av tiden.
    Og ja, det er gøy å ha ansvaret alene for en produksjon.
    – Det blir en annen utfordring, med stor frihet. Men du må tørre å ta livet av darlinger, å se hva som faktisk fungerer og ikke fungerer når det kommer på scenen. Jeg er jo veldig tett på musikken og sangerne, og vil i utgangspunktet fortelle historien ved hjelp av dem. Men i en oppsetning må du også tenke på det visuelle, hva lys og scenografi og kostyme kan fortelle, understreker Barbora Horáková Joly.

    Siri Lindstad er frilansjournalist

     

     

     

     

     

     

    Debussys vakre musikk

    PELLÉAS OG MÉLISANDE - MIRAKULØS MUSIKK

    Tekst: Dag. B. Ulseth

    – Operaen Pelléas og Mélisande er som en bibel for orkestermusikere. Musikken er medrivende, berusende og avhengighetsskapende, sier dirigent Karl-Heinz Steffens.

    Vår nye musikksjef leder orkesteret når Nasjonaloperaen for første gang fremfører Claude Debussys Pelléas og Mélisande. Operaen ble urfremført i Paris i 1902, og handlingen kan kort gjengis slik: Storebror gifter seg med mystisk jente, lillebror forelsker seg i jenta, bror dreper bror, og jenta dør. Likevel er verket fullt av symbolikk og gåter, og teksten er hentet direkte fra et skuespill av den belgiske forfatteren Maurice Maeterlink.

    Musikken og ordet

    Karl-Heinz Steffens forteller hvordan teksten gir mange muligheter til tolkning:

    – Ingen vet for eksempel noe om jenta Mélisande. Hvem er hun, hvor kommer hun fra, og hva har hun opplevd? Enkemannen Golaud finner henne gråtende i en skog, men selv er han langt hjemmefra. Hvorfor er han der? I en oppsetning på scenen må man ta valg og finne forklaringer på dette. Musikken trenger derimot ingen forklaring. Debussy hadde en slående evne til å vise dramaet som foregår inne i karakterene, og her forteller musikken alt.

    I originalteksten anvender Maeterlink enkle og dagligdagse ord og formuleringer, og Steffens beskriver hvordan Debussy brukte nettopp dette til å skape musikk:

    – Debussy fulgte den naturlige flyten i det franske språket. Mens tidligere komponister kunne la sangerne fremføre lange melodilinjer på et og samme ord, skrev Debussy kun en note eller et enkelt motiv for hver stavelse. Musikk og språk smelter sammen, og på et vis blir dette veldig naturlig og virkelighetsnært.

    Å male med lyd

    Den som kjenner musikken til komponisten Richard Wagner, vil høre hvordan Debussy lekende siterer fra Wagners verker i Pelléas og Mélisande. Karl-Heinz Steffens peker på flere forbindelser mellom de to komponistene:

    – Debussy var påvirket av Wagners operaer, der handlingen drives framover på en sammenhengende strøm av musikk uten tradisjonelle arier. Lik Wagner bruker Debussy også ledemotiver eller «kjenningsmelodier», der brødrene Golaud og Pelléas for eksempel har hver sin musikalske signatur.

    Debussy var samtidig inspirert av musikk fra Øst-Asia, med helt andre klangidealer, tonerekker og melodilinjer enn i vestlig kunstmusikk. Dermed skapte han et særegent musikalsk landskap som Steffens vil vekke til live sammen med dyktige musikere:

    – I Pelléas og Mélisande finner vi nesten ikke melodier i tradisjonell forstand. Debussy skaper derimot musikk som om han maler et bilde. Han skaper tusenvis av sjatteringer og nyanser med helt vanlige instrumenter i et ganske lite orkester. Han organiserer klangfarger og setter bitene sammen som i en mosaikk, uten at preget av helhet går tapt. Slik skaper han en lydverden som er rik, drømmeaktig og eventyrlig.

    Det vakre i det vonde

    Den kjente komponisten og dirigenten Pierre Boulez har sagt at Pelléas og Mélisande handler om menneskelig brutalitet. Steffens utdyper dette:

    – Dette er en opera uten blod, og vi ser knapt at noen blir slått, såret eller drept. Men uten voldsomme virkemidler i orkesteret, høres brutaliteten som en understrøm i musikken. Dermed kan den nettopp oppleves som mer brutal.

    Steffens gir et eksempel:
    – I en scene ser vi at faren Golaud tvinger sin lille sønn fra første ekteskap til å spionere på Pelléas og Mélisande. Strengt tatt skjer ikke noe dramatisk, men psykologisk er scenen den mest brutale i operaen.

    Dramatikken i Pelléas og Mélisande finner man fremfor alt under overflaten, der uforløste spenninger og ulmende følelser stadig truer med å bryte igjennom.

    – Tilsynelatende skjer det lite i handlingen, sier Steffens. – Men gjennom operaen tegner musikken et stort bilde av den menneskelige sjel. Her fins både sart ømhet, hard brutalitet og stor skjønnhet. Debussy skal selv ha sagt: «Sannheten er ikke alltid vakker, men kunsten skal gjøre den vakker.»

    Veien til fremførelse

    Karl-Heinz Steffens føler åpenbart sterkt for Pelléas og Mélisande, og sier:

    – Noen vil mene at Pelléas og Mélisande er mørk og tung og kjedelig. Orkestermusikere vil derimot si at dette verket er et mirakel. For meg er det en glede bare å lese partituret og forestille meg hvordan nyansene i musikken vil lyde sammen med stemmene til sangerne, og det hender jeg våkner om natten og hører ledemotivene i hodet.

    Steffens påpeker imidlertid at Pelléas og Mélisande ikke kan fremføres når og hvor man vil:

    – Debussys evne til å skape stemninger og klangfarger er storslagen og forbløffende, men for å få frem rikdommen i musikken, må du ha et rom med god akustikk, et godt orkester og god tid. Nå gleder jeg meg til å dirigere dette verket!

    Om glemsel

    Glemselens mysterium

    Hilde Østby
    Idéhistoriker, redaktør på Nasjonalbiblioteket og forfatter av bl.a. Å dykke etter sjøhester, en bok om hukommelse

    Kan du glemme hvem du er? Et av de største mysteriene ved hukommelsen er tilstanden «total retrograd amnesi», hvor hele din livshistorie er visket ut ved et trylleslag. Da den unge kvinnen Mélisande, hovedpersonen i Debussys eneste opera, våkner i en skog, er hun alene, og kan ikke gjøre rede for hvem hun er. Har hun mistet hukommelsen?

    Forestill deg at du våkner opp på et sted du aldri har sett, omgitt av mennesker du ikke kjenner: De utfører handlinger du aldri har sett før, kanskje snakker de et språk du ikke forstår. Forvirret prøver du å gjøre det menneskene rundt deg gjør, uten en gang å tenke på det aller viktigste. Ikke før noen spør deg det avgjørende spørsmålet: «Hvem er du?»

    De hundre uten hukommelse

    Av over sju milliarder mennesker i verden, er det bare noen få (kanskje hundre, kanskje flere, vi vet ikke nøyaktig) som kan si at de har opplevd det merkelige fenomenet «total retrograd amnesi», en tilstand som er like mysteriøs som den er sjelden. Alt i livet deres er visket ut, og lar seg ikke hente opp igjen. Hele deres livshistorie hviler i mørket.

    Det skjedde med Øyvind «Wind» Aamot, som 27 år gammel var på reise alene i Kina i år 2000. De første minnene han har fra livet sitt, er ikke fra han var fire eller fem år og tok karusell eller prøvde seg i skiløypene med foreldrene sine, det er av å være en voksen mann og befinne seg i en kinesisk by hvor alt var fremmed for ham. Han så at menneskene rundt ham gikk til et bord, grep etter noe i lommen, og fikk mat å spise når de ga det de hadde hentet fra lommen til mannen bak bordet. Men han skjønte ikke at det var en butikk han var i. Langsomt ble han klar over at han ikke visste hvem han var, antagelig var det ikke noe han reflekterte over i begynnelsen. Han bare observerte hva andre gjorde, passivt, som i en slags transe.

    Når alle minner viskes ut, vil man fortsatt ha motorisk hukommelse, og hukommelse om språk, som benytter seg av andre systemer i hjernen enn minnene fra livet ditt. Så idet noen viste ham hvordan han skulle pusse tennene sine, gjorde Aamot det, først prøvende, deretter husket han bevegelsen. Med total retrograd amnesi kan du både sykle og snakke, men alt av kulturelle koder og skikker, personlige minner, unike øyeblikk fra hele livet ditt er slettet ut.

    Ingen vet hvorfor noen får total retrograd amnesi, men det er typisk at det skjer i løpet av en reise, gjerne uten noen form for identitetspapirer, det tar ofte lang tid å finne ut hvem de er. Øyvind Aamot fant hjem, og ble undersøkt av elleve av de ledende ekspertene i Norge på hukommelse, uten at noen hadde svaret på hvorfor han hadde mistet hukommelsen.

    Gåten Mélisande

    Idet Mélisande blir funnet i skogen, er hun en slik mystisk person. Noe har hendt henne, og nå er hun en gåte:

    GOLAUD
    Hvem har gjort deg vondt?
    MÉLISANDE
    Alle! Alle!
    GOLAUD
    Hva vondt har man gjort deg?
    MÉLISANDE
    Det vil jeg ikke si! Jeg kan ikke si det!

    Kanskje Mélisande egentlig vet hvem hun er? Eller kanskje skrekken er et vagt minne hun ikke klarer å gripe fatt i?
    Maurice Maeterlincks stykke er rikt på metaforer. Å tolke bildene og karakterene hans som nøyaktige gjengivelser av virkelige tilstander som er dokumentert av psykologien, ville være å øve vold på den tradisjonen av litterær symbolisme han var med på å skape på slutten av 1890-tallet. Når Mélisande roper i fortvilelse, er hun også et bilde på en sjelelig tilstand, hun er fortapt i en skog, uten retning, slik vi alle kan oppleve å være noen ganger. Hun er et menneske som helt nakent må legge livet sitt i andres hender.

    Hjelpsomhetens mirakel

    Hadde du blitt funnet på et fremmed sted, uten historie, uten forbindelser, penger eller et eneste navn å oppgi, hadde du vært like hjelpeløs som Mélisande, like prisgitt andre.
    «Da jeg skjønte hva det å hjelpe betød, gråt jeg en fin og stor gråt», fortalte Øyvind Aamot etter hukommelsestapet sitt. Begreper som vennskap og hjelpsomhet steg fram for ham i all sin tyngde: Uten alle som hjalp ham da han var forvirret, alle fremmede som rakte ham en hånd, som ga ham mat, som lette etter familien hans, uten alle dem hadde han aldri funnet hjem til dem han er glad i. Et menneske uten hukommelse er hjelpeløst. Hvert eneste tilfelle av retrograd amnesi som er dokumentert, er også et vitnesbyrd om hundrevis av menneskers hjelpsomhet og vennlighet.

    Minner og identitet

    Man skulle tro at det å miste alle sine personlige minner gjør at man ikke har noen personlighet, et jeg. Men de som rammes av retrograd amnesi, har fortsatt en tydelig identitet. Humoren, måten å være på, se verden på, tenke og drømme på, har ikke med minnene våre å gjøre. Det er ikke mengden minner fra livet man måler med personlighetstester. Vi husker mye eller lite fra livene våre, og mye av det er dessuten upålitelig. Hva som blir igjen av minner er deformert av tiden. Hva vi ler av, hva vi ønsker oss og hvordan vi er mot andre, er mer bestandige størrelser som består på tvers av tiden. Så hvem er Mélisande?

    Å finne seg selv på nytt

    Gåten knyttet til hvem Mélisande er, lar seg ikke løse, hun kan eller vil ikke huske sin historie. Isteden vikles hun inn i et kjærlighetsdrama. Hun møter Golauds halvbror Pelléas, og de to blir hjelpeløst forelsket: Kjærligheten bryr seg ikke om historien din, i møte med kjærligheten er man naken, ny, og ser verden på nytt, skaper den på nytt. Slik blir Mélisandes hukommelsestap noe som står for den rene og uforfalskede kjærligheten: Man kan ikke skjule seg bak sin historie, sin status, tittel, eller meritter når man blir forelsket, i møte med kjærligheten er alle bortforklaringer og historier fåfengte. Man har ikke noe annet å tilby enn seg selv, sin personlighet, sitt vesen, de mystiske, unike hjernekoblingene vi kaller et «jeg». Slik blir Mélisande et bilde på identitet og kjærlighet, på glemselens mysterium og det å bli funnet og oppfunnet på nytt.

    Kjøp billetter

    Velg spilledato for Pelléas og Mélisande

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 645 NOK
    • /
      1 pause

    april 2017

    Billettstatus
    I salg
    Billettstatus
    I salg
    • Introduksjon

      Lurer du på hvordan musikken i operaen eller balletten er bygget opp, eller hva du bør høre spesielt etter når du sitter i salen? Introduksjoner gir deg en gratis innføring en time før forestillinger på Hovedscenen (ikke ved gjestespill).

      Les mer om introduksjoner
    • Pausebevertning

      Slipp køen foran barene i pausen - bestill pausebevertning på forhånd.

      Bestill pausebevertning
    • Gavekort

      Den perfekte gave til den opera-, ballett- eller musikkinteresserte. Kortene kan brukes på alle forestillingene våre, til omvisninger og i Operabutikken.

      Les mer om gavekort