January 12.

Andsnes and Goerne

Intro

Completed

  • / 1 intermission
  • 1 production / January 12.
  • Premier January 12. 2014 / Main House / Concert

Two of the music world’s foremost performing artists, German baritone Matthias Goerne and Norway’s own piano genius Leif Ove Andsnes, interpret songs by Russian composer Dmitri Shostakovich and his Austrian role model, Gustav Mahler. The theme of the concert programme is an interweaving of two of the greatest enigmas of existence – life and death – which these two composers comment on thematically, each in their own complementary way.

Leif Ove Andsnes is recognised as a leading ambassador for Norwegian music today and is one of the most sought after concert pianists of our time. When he performs together with the excellent singer Matthias Goerne, you are assured of a top-class concert experience.

  • Gustav Mahler: Selected songs from Rückert-Lieder, Kindertotenlieder and Lieder aus Des Knaben Wunderhorn
  • Dmitri Shostakovich: Selected songs from Michelangelo Suite, op. 145 

Performers Matthias Goerne baritone, Leif Ove Andsnes piano

Leif Ove Andsnes ble født på Karmøy i 1970 og startet tidlig å pendle til Bergen for å få klaverundervisning hos professor Jiří Hlinka, som straks så et lysende talent. Allerede som 9-åring vant han 1. pris i Ungdommens Pianomesterskap i klassen 9-12 år, og rett etter ungdomsskolen begynte han på Bergen Musikkonservatorium. I mai 1987 debuterte han i Universitetets Aula i Oslo, etter å ha vunnet Hindemith-prisen i Frankfurt tidligere samme år. 

Andsnes regnes for å være en av verdens største pianister og hans merittliste er lang og lysende. Hans klaverspill kjennetegnes av briljerende, lekende, sensuelle og introspektive tolkninger av klaverlitteraturens største mesterverk – utført alene eller i samspill med verdens beste orkestre og dirigenter. 

Han har medvirket på over 50 CD-utgivelser, og han har konsertert på de mest sentrale konsertscener i verden med orkestre som BBC Symphony, London Symphony Orchestra, Wiener Philharmoniker, Orchestre de Paris, Montreal Symphony. Operaens hovedscene har han tidligere gjestet i 2011, med Concertgebouw Orchestra under Mariss Jansons’ ledelse, og i forbindelse med hans 25-års jubileumskonsert i 2012. 

I den endeløse rekken av utmerkelser han har fått, kan vi nevne Royal Philharmonic Society’s Instrumentalist Prize, Gilmore Artist Award, Spellemannprisen, flere Grammy-nominasjoner og Gramophone Awards. Hans utgivelse av Griegs pianokonsert i a-moll med Berliner Philharmoniker under ledelse av Mariss Jansons ble utnevnt til ”Best CD of the Year” av New York Times, og samme avis beskrev ham som en ”dynamisk utøver av samtidsmusikk” for hans utgivelse Shadows of Silence.

Andsnes er åpen for å krysse grenser mellom kunstarter, noe han har vist gjennom sitt samarbeid med kunstneren Robin Rhode i prosjektet Pictures Reframed, der Andsnes spilte Mussorgijs Bilder på en utstilling i et felles kunstuttrykk med Rhodes videoanimasjoner. Andsnes har vært kunstnerisk leder for Risør Kammermusikk i en årrekke, har medvirket på mange av festivalens konserter og er fremdeles medlem av festivalens kunstneriske råd. I perioden 2012–14/15 er Andsnes i gang med et stort prosjekt, The Beethoven Journey, der han skal spille inn alle Beethovens klaverkonserter med Mahler Chamber Orchestra for Sony Classics. Den første i serien ble utgitt i 2012, og for den mottok han både iTunes' pris for beste instrumentalalbum samt den belgiske utmerkelsen Prix Caecilia. Beethoven-prosjektet avsluttes neste sesong med en omfattende turné med Mahler Chamber Orchestra til Nord-Amerika, Europa og Asia.

For sitt virke som kunstner i verdensklasse, og som en uovertruffen ambassadør i utlandet for Norge og for norsk musikk, er han hedret med St. Olavs Orden og Peer Gynt-prisen. Og når man ikke finner en pris eller karakteristikk som rettferdiggjør en musikers nivå til fulle, gjør man ganske enkelt som Vanity Fair og utpeker ham til ”Best of the Best”!

Matthias Goerne ble født i Weimar i Tyskland i 1967. Etter å ha studert med legendene Elizabeth Schwarzkopf og Dieter Fischer-Dieskau, er han nå i klasse med sine læremestre.Goerne utmerker seg med sin varme barytonstemme og sin sterke fortolkningskunst. Han er like fremragende både som Lieder-tolker og operasanger, og synger under dirigenter som Valery Gergiev, Lorin Maazel, Seiji Ozawa og Simon Rattle, og får samarbeide med de beste orkestre og akkompagnatører i USA, Europa, Asia og Australia. 

Etter sin bemerkelsesverdige debut som operasanger ved Salzburg Festival i 1997, har han sunget ved prestisjefylte operascener som Royal Opera House i London, Teatro Real i Madrid, Opéra National de Paris, La Scala i Milano, Wiener Staatsoper og Metropolitan i New York, og han er spesielt kjent for sine roller som Papageno i Tryllefløyten, Wolfram i Tannhäuser og tittelrollen i Wozzeck

 Matthias Goerne har en stor CD-produksjon bak seg, og har mottatt mange utmerkelser. Han er nå i gang med å spille inn en serie med 11 CD-er med sanger av Franz Schubert. Fra 2001 var han i en periode tilknyttet Robert Schumann Hochscule i Düsseldorf som professor; samme år ble han også unevnt som æresmedlem ved Royal Academy of Music i London. Hans kommende engasjement er på Wiener Staatsoper til våren, først i tittelrollen i Alban Bergs Wozzeck, deretter som Amfortas i Wagners Parsifal, i tillegg til resitaler i Paris og Milano.

 

Gustav Mahler

Gustav Mahler ble født i 1860, og vokste opp i den beleirede byen Jihlava i Mähren, der hans far var vinhandler. Allerede i femårsalderen avslørte han kunstneriske evner, og faren besluttet da å gi ham klaverundervisning. Som 15-åring begynte han på musikkonservatoriet i Wien, med hovedfokus på klaver, komposisjon og direksjon. I studietiden ble han først og fremst lagt merke til som en svært begavet dirigent, og i de påfølgende årene tilbrakte han det meste av sin tid med å dirigere ved flere operahus, som Bad Hall, Ljubljana, Kassel, Praha, Leipzig, Budapest, Hamburg og Wien.

Selv om han opplevde at hans komposisjoner ikke ble skattet høyt nok i sin samtid, var han overbevist om at ”min tid vil komme”, og han brukte derfor alle ferier til intens komponering. Og hans tid kom. Leonard Bernstein uttalte på 60-tallet: ”Hans tid er allerede kommet. Først etter at verden i 50, 60, 70 år har vært preget av… røyken fra Auschwitz, Vietnams hjemsøkte jungler, Ungarn, Suez, attentatet i Dallas, … først etter alt dette kan vi endelig lytte til Mahlers musikk og forstå: Han hadde allerede drømt det hele.”

Komponister som Bach, Beethoven og Wagner hadde stor betydning for Mahlers komponistgjerning, likeså hans interesse for filosofi, religion og litteratur – og naturlig nok opplevelser i hans eget liv: Soldatenes sanger fra brakkene i hjembyen, militærmusikken i gatene, farens harde temperament, foreldrenes stridigheter, de mange tragiske dødsfallene i søskenflokken, tapet av en av hans to døtre, hans vanskelige ekteskap og ikke minst begrensningene familien opplevde som jøder. (Han konverterte til katolisismen før han ble ansatt som direktør ved operaen i Wien.)

Først etter sin død skulle Mahler bli fullt ut anerkjent som en av Europas mest betydningsfulle senromantiske komponister. Hans samtid var ikke klar for hans eksperimentering med den romantiske tradisjonen, men i ettertidens lys skulle hans gradvise distansering fra den melodiske tonaliteten, hans komplekse rytmikk, harmonisering og orkestrering legge grunnlaget for modernismens inntog. Vi får ta del i hans emosjonelle univers ved å lytte til bl.a. hans ti symfonier (den siste ble ikke fullført) og hans sangsykluser som Lieder eines fahrenden Gesellen, Das Lied von der Erde og Des Knaben Wunderhorn. Sistnevnte er tyske kjente og kjære folkedikt fra 1800-tallet, som vi får høre utdrag fra i kveld.

Dmitrij Sjostakovitsj

Dmitrij Sjostakovitsj ble født i St. Petersburg i 1906, mens tsarregimet fortsatt regjerte, og var bare 11 år da Stalin kom til makten. Hans far var sanger og hans mor var pianist, så han var omgitt av musikk fra tidlig barndom. Det viste seg at gutten hadde et eksepsjonelt godt gehør, så det ble sørget for at han fikk god og systematisk musikkundervisning. Han studerte komposisjon og klaver ved St. Petersburg Musikkonservatorium fra 1919, og underviste samme sted fra 1937. Sjostakovitsj ble en så god pianist at han fikk æresdiplom i Chopin-konkurransen i Warszawa i 1920. Men større internasjonal oppmerksomhet fikk han som komponist, da hans 1. symfoni, en genistrek han skrev som 19-åring, ble kjent utenfor landets grenser.

Hans største musikalske forbilder var russeren Mussorgskij og østerrikeren Gustav Mahler, som begge har inspirert hans tonalitet; en tonalitet som hos Sjostakovitsj fikk et mer modernistisk preg, med utspring i neo-klassisismen. Til tross for hans dreining mot modernismen, kan man likevel si at hans musikk har appell til et stort publikum, spesielt hans senere verker, og han er blitt stående som den mest markante komponisten i sitt hjemland etter 2. verdenskrig.

Det var svært krevende å være kunstner under bolsjevikene og Stalin. Lenin sa at kunst og musikk må tjene folket, og staten kontrollerte kunstens ideologiske innhold med jernhånd, spesielt på 1930-tallet. Stalin brukte kunsten som middel til å bygge den sovjetiske sosialismen. Mange ble "skap-stalinister" og tilpasset seg, og det oppstod et mangfold av komposisjoner som hadde direkte forbindelse til den politiske idealismen. Hans symfoni nr. 2 er en hyllest til oktoberrevolusjonen, som ledet til tsarens fall, og hans 3. symfoni ble kalt 1. mai-symfonien.

Sjostakovitsj ble i perioder ansett som en stor stolthet for Sovjet. Han ble tildelt to Stalin-priser, og han ble også valgt til å representere Sovjetunionen på et par internasjonale kongresser. Men det å skrive musikk som omhandlet politiske begivenheter, var ikke alltid nok for å holde seg inne med myndighetene. Musikken måtte ikke være for moderne. Snart snudde stemningen, og Sjostakovitsj fikk gjennomgå i pressen: "Kaos i stedet for musikk" og "En musikalsk galimatias" var artikler om ham, som stod på trykk i Pravda. Man trodde Stalin stod bak, etter at det var kjent at han anså Sjostakovitsj' opera Lady Macbeth fra Mtsensk som en provokasjon, og fordi hans musikkspråk ble ansett som for moderne og udemokratisk. Men etter Stalins død i 1953 slapp taket noe, og han fikk større spillerom.


Dmitrij Sjostakovitsj har en stor produksjon bak seg: 15 symfonier, kammermusikk, vokalverker, balletter, operaer og flere større orkesterverker. Sangsyklusen Michelangelo-Suite skrev han etter å ha blitt inspirert av en russisk oversettelse av noen dikt av Michelangelo. Syklusen består av elleve sanger og ble skrevet helt mot slutten av Sjostakovitsj' liv. Originalversjonen var for klaver og bass, men han skrev også en orkestrert versjon. De siste årene av sitt liv strevde han med flere alvorlige sykdommer og døde i 1975, trolig av lungekreft. Han fikk en formell statsbegravelse og ble gravlagt i Moskva, byen som var hans hjemby etter 2. verdenskrig

Dates

Completed

  • Scene
    :
    Main House
  • Price
    :
    100 - 395 NOK
  • /
    1 intermission

January 2014

Completed