September 19 –October 7

Ibsen's Ghosts

Ibsen's play told as a ballet

Intro

Are we ever honest enough to be unaffected by lies? This is the question asked by Henrik Ibsen's drama Ghosts in this production at Bjørvika.

Osvald Alving returns from a bohemian existence in Paris to small-town Norway. Encountering people who do not communicate, Oswald responds by becoming ironic and distant. He gradually learns more of the secrets that weigh on his family, as well as those inside himself. His mother, Mrs Alving, welcomes her much-missed son home – and slowly understands what, or whom, he has brought home with him.

«Ghosts is a psychological thriller in which the characters learn more and more about their own stories,» says director Marit Moum Aune. «It's about how the unsaid can grow to become insuperable. Immense courage is required to make peace with one's illusions.»

Together with the young, critically acclaimed choreographer Cina Espejord, she retells Ibsen's play as a ballet. The pair feel the story is suited to dance because both its inner and outer brutality can be pitted against the power of dance.

Ibsen's Ghosts is an evocative production in a modern dance style. Nils Petter Molvær has composed new music, which he performs on-stage together with Jan Bang.

Saturdance  September 13 / free introduction one hour before performance

    Main roles

    • Engstrand

      Yoshifumi Inao
      Playing the following days
      • 19. Sep 2014
      • 21. Sep 2014
      • 23. Sep 2014
      • 28. Sep 2014
      • 1. Oct 2014
      • 4. Oct 2014
      • 6. Oct 2014
      • 7. Oct 2014
    • Osvald / herr Alving

      Andreas Heise
      Playing the following days
      • 19. Sep 2014
      • 21. Sep 2014
      • 23. Sep 2014
      • 28. Sep 2014
      • 1. Oct 2014
      • 4. Oct 2014
      • 6. Oct 2014
      • 7. Oct 2014
    • Pastor Manders

      Ole Willy Falkhaugen
      Playing the following days
      • 19. Sep 2014
      • 21. Sep 2014
      • 23. Sep 2014
      • 28. Sep 2014
      • 1. Oct 2014
      • 4. Oct 2014
      • 6. Oct 2014
      • 7. Oct 2014
    • Regine

      Playing the following days
      • 19. Sep 2014
      • 21. Sep 2014
      • 23. Sep 2014
      • 28. Sep 2014
      • 1. Oct 2014
      • 4. Oct 2014
      • 6. Oct 2014
      • 7. Oct 2014
    • Ung fru Alving

      Natasha Jones
      Playing the following days
      • 19. Sep 2014
      • 21. Sep 2014
      • 23. Sep 2014
      • 28. Sep 2014
      • 1. Oct 2014
      • 4. Oct 2014
      • 6. Oct 2014
      • 7. Oct 2014
    • Ung pastor Manders

      Mark Wax
      Playing the following days
      • 19. Sep 2014
      • 21. Sep 2014
      • 23. Sep 2014
      • 28. Sep 2014
      • 1. Oct 2014
      • 4. Oct 2014
      • 6. Oct 2014
      • 7. Oct 2014
    Introduksjonsforedrag fra 2014: Ghosts – Ibsens Gengangere - Frida Steenhoff Hov
    Slik kan Ibsens Gengangere danses!
    Utdrag fra Ghosts - Ibsens Gengangere
    Utdrag fra Ghosts - Ibsens Gengangere
    Se utdrag fra prøvene på Ghosts - Ibsens Gengangere
    Kort teaser fra Ghosts - Ibsens Gengangere
    Hør utdrag fra Nils Petter Molværs nyskrevne musikk: Stryk med kor og kick
    Nils Petter Molvær: brutal 126 pakking
    Nils Petter Molvær: Harpe og kor
    Nils Petter Molvær: Pianotema
    Nils Petter Molvær: Tilbakeblikk

    Sommeråpent 16. august - Ghosts

    Saturday, August 16, 2014
    Ghosts - Ibsens Gengangere m/Camilla Spidsøe og Ole Willy Falkhaugen
    Read more

    Act 1

    Helene Alving's son Oswald has returned home ten years after his father’s death to attend the opening of the new orphanage that was built in memory of his father. The carpenter Engstrand seeks goodwill from his daughter Regine, who is unaware that she is the illegitimate child of Captain Alving and a maid in the house. Regine is now a maid employed by Mrs Alving.

    Pastor Manders arrives. He is an old friend of the family who years ago persuaded Helene to stay with her husband. She now reveals her husband's shameless philandering and adultery.

    Shortly after, she overhears Oswald and Regine flirting, and the two siblings seem to be getting close.

    Act 2

    Helene wishes to send Regine away. Engstrand tells the pastor that he is not Regine's natural father, and Oswald reveals his serious illness to his mother. According to the doctor, Oswald must have been infected through his father, who had contracted the illness through debauchery.

    Suddenly a fire starts in the orphanage.

    Act 3

    Helene is not overly concerned that the orphanage has burned down.

    Oswald asks Regine to be his life companion, and tells her of his illness. Helene supports the relationship between the two youths, but tells Regine that she and Oswald are half siblings. Regine realizes that she has been cheated and leaves the house.

    Oswald asks his mother to take his life when the illness gets worse. He then has a serious attack.

    Hjemsøkt av hemmeligheter

    Av Lillian Bikset / 2014

    Fortiden settes i bevegelse og levende døde vekkes til live, når Marit Moum Aune, Cina Espejord, Nils Petter Molvær og Nasjonalballettens dansere tolker Ibsen.

    Osvald Alving kommer hjem fra Paris, og familiehjemmets spøkelser kommer med ham. Alt som var usagt får kropp.

    – Vi har valgt å ta tittelen veldig bokstavelig, og vi har gjort Rosenvold til et hus hvor forhistorien er helt konkret til stede, sier regissør Marit Moum Aune.

    I Ghosts – Ibsens Gengangere danser fortidens og nåtidens skikkelser side om side.

    – Alle har vi med oss minner eller anger eller ubrukte muligheter, og om disse er vonde nok, kan de ete et menneske innenfra, sier Marit Moum Aune.

     

    Unge Osvald og unge Regine danses av barn. Regissør Marit Moum Aune, koreograf Cina Espejord og komponist Nils Petter Molvær har villet legge vekt på sviket mot barnet i forestillingen.

    – Det er farlig å være barn hos Ibsen, veldig farlig. I mange av hans stykker går handlingen hardt utover ungene, og i Gengangere settes dette helt på spissen, sier Marit Moum Aune.

     

    Cina Espejord har som koreograf øvd mye med barnedanserne.

    Det må være en utfordring å bruke barn i såpass sentrale roller?

    – Vi vil at de skal se ut som og danse som barn. De skal mestre å være med i en krevende voksenforestilling, men de skal ikke være små voksne. For oss er det jo et mål i seg selv å vise at barn er barn og må få lov til å være det, sier Cina Espejord.

     

    Hvor mye som skal tydeliggjøres og hva tilskueren skal få finne ut av selv, er en avveining Marit Moum Aune må ta hver gang hun jobber med et nytt teaterstykke. I danseform spisse problemstillingen ytterligere: Når skal historien abstraheres? Hva skal forklares, og hvor tydelig?

    Hvor narrativt har dere gjort dette?

    – Jeg trodde på forhånd at vi skulle lage en mye mer abstrakt tolkning enn vi har gjort. Folk får en del knagger til å henge historien på, sier Marit Moum Aune.

    Cina Espejord kaller det «å legge inn teater» i dansen, og har brukt samme grunntanke i denne forestillingen som i koreografier hun tidligere har skapt.

    – Vi skal fortelle langt nok og dypt nok, men ikke for langt og ikke for lenge. Det er bedre å stoppe mens folk fortsatt vil ha mer og selv dikter videre, enn å gi dem for mye, sier Espejord.

     

    I hvilken grad legger det føringer at grunnlagsmaterialet er så kjent?

    – Det viktigste er at vi er konsekvente i vår tolkning av hva Ibsens tekst betyr. Gengangere har en tolkningsrikdom i seg – de fleste av Ibsens tekster har det – men vi må velge hvilken av alle de mulige tolkningene vi skal tro på, sier Marit Moum Aune.

    Nils Petter Molvær mener Ibsens tekst er både flertydig og presis. Det har han villet at også hans musikalske uttrykk for forestillingen skulle være.

    – For meg har det vært viktig å skape rom for Marits og Cinas tolkninger. Dansen er solisten i denne sammenhengen. Den skal framheves. Musikken skal omfavne den, men ikke stå i veien for den. Dermed har jeg ikke villet pøse på med virkemidler, sier han, som sammenligner det å skape musikk for koreografi med å skape filmmusikk.

     

    Hva går tapt og hva vinnes når den ordrike Ibsen gjøres til dans?

    – Vi prøver ikke å forklare sånt som har med forsikringer og papirarbeid å gjøre. Den slags fungerer ikke som dans. I stedet viser vi hvordan personene har det og hvordan de opplever livene sine, sier Marit Moum Aune.

    Med andre ord: Noen av de ytre intrigene nedprioriteres. Men kanskje får de indre intrigene enda bedre plass.

     

    Marit Moum Aune har ofte latt seg inspirere av dans i sitt arbeid som regissør, og hun har brukt både dans og fysisk teater i forestillinger gjort for teatret.

    – Mennesker har så lett for å tenke at fornuften sitter i hodet og følelsene i kroppen. Jeg mener begge deler sitter i hodet, men at responsen på dem sitter i kroppen, sier Marit Moum Aune.

    Dansen, mener hun, er en inngang til nettopp denne kroppslige responsen. Den direkte innlevelsen som i teatret kan oppleves som banaliserende, kan dansen gå inn i.

    – I dansen kan vi tillate oss den luksus det er å leve seg inn i de store følelsene. Formspråket, med alle de uvanlige bevegelsene, har allerede gitt oss en form for distanse vi kan takle det gjennom, sier hun.

     

     

    Marit Moum Aune, Cina Espejord og Nils Petter Molvær vil at danserne skal være emosjonelt troverdige i sine roller. Derfor startet prøveprosessen med leseprøver, som i teatret, med nærlesning og diskusjon av personer og situasjoner. Marit Moum Aune vil at danserne skulle forstå hva som står på spill, og hva som motiverer skikkelsene. Slik har de kunnet bidra klokere og mer informert i improvisasjon under prøvene. Både Aune og Espejord har sans for de ideer og det fellesskap som vokser fram gjennom improvisasjon.

    Arbeidsfordelingen mellom komponist, koreograf og regissør har falt naturlig, mener de alle, med tydelige ansvarsfelt, men et fellesskap der de gir hverandre forslag og innspill. Alle tre sier at samarbeidet har vært nært nok til at de underveis har glemt hvem som har foreslått hva.

     

    Marit Moum Aune opplever danseforestillingen som et felles forskningsprosjekt, der alle samarbeidspartnerne - dansere, koreograf, visuelle designere, regissør og komponist- har vært med på å dekonstruere Ibsens tekst. Hun roser måten danserne har taklet oppgaven på.

     

     

    Det er første gang Cina Espejord, Marit Moum Aune og Nils Petter Molvær arbeider sammen som trio, men Molvær har laget både teater- og filmmusikk for Aune tidligere. I 2005 satte de opp Gengangere for Riksteatret.

    Har dere endret syn på noe i Ibsens tekst siden da?

    – Tolkningen er nokså lik. Uttrykket er et helt annet, sier Marit Moum Aune.

    I teaterforestillingen ga hun Osvald en fortid som seksuelt misbrukt barn, med faren som den skyldige. I Ghosts er hun mindre opptatt av å klargjøre hva Alving har gjort.

    – Det viktige er at han var grenseløs, sier hun.

     

    Nils Petter Molvær trodde at han ville komme til å gjenbruke noe av musikken og noen av ideene fra sin forrige Gengangere, men det har han ikke gjort. Nasjonalballettens musikk blir helt ny, og teamet bruker operahusets muligheter for surroundlyd. Lyden vil av og til høres fra en kant, av og til fra en annen. Slik aktørene føler at fortiden kommer snikende inn i deres liv, skal publikum i salen kunne føle at kunstopplevelsen sniker seg inn i dem, bakfra eller fra siden. Molvær mener at dette er en spennende side ved å arbeide med Nasjonalballetten. De tekniske mulighetene styrker særegenheten i liveopplevelsen.

    – Å plassere musikken rundt i rommet er et effektivt live-virkemiddel man sjelden får sjansen til å bruke, men i Operaen er det mulig, sier han.

     

    Tidsperioden for Nasjonalballettens Ghosts er udefinert, men både i kostymer og musikk har skaperne lagt inn 1800-tallsreferanser.

    – Stykket viser til en tid der menn og kvinner hadde ulike posisjoner og ulike muligheter, sier Marit Moum Aune, som samtidig mener at problemstillingene er tidløse. Også i vår tid finnes temaer vi ikke snakker om, hvor åpne vi enn tror vi er.

    Marit Moum Aune mener dagens mennesker har lett for å undervurdere styrken i religiøse dogmer.

    - Gengangere spør hvem som blir ofrene når vi ikke tør eller kan snakke om de store følelsene. Mennesker i dag er åpne om mye, men det er fortsatt mye vi tier i hjel, både i samfunnsforhold og sjelelige forhold. De aller største følelsene og de aller største valgene kan det fortsatt være vanskelig å snakke om. Dette er en av grunnene til at Ibsen alltid vil være aktuell, sier Marit Moum Aune.

    – På et vis aksepterte jo Ibsen at mennesker trenger å berolige seg selv med løgn. Man kan ikke leve med løgnen, samtidig som den er helt nødvendig iblant. Det ville blitt fryktelig slitsomt å leve om absolutt alt skulle konfronteres absolutt hele tiden, sier Marit Moum Aune.

    Men hun mener også at familiehemmeligheter kan være skadelige, og at det er en spennende avveining, hvor mye løgn en skal finne seg i å leve med. Hvor skal grensen gå, og hvordan skal en takle at mennesker som står hverandre nær har ulike terskler for hva som skal snakkes om og hvor ærlig en skal leve?

    – Vi moderne mennesker har det med å tro at alt kan repareres. Men noen ganger er det for sent. I Gengangere er det faktisk for sent. Jeg leser det som en advarsel fra Ibsen, sier Marit Moum Aune.

     

     

    HVORDAN DANSE IBSEN?

    Av Dag B.Ulseth

    Tidlig i prøveperioden fortalte regissøren og koreografen at de hadde fått jobbe med akkurat de danserne de ønsket seg. Slik fikk danserne Andreas, Camilla og Grete straks føle at de var på rett sted, og siden har arbeidet med Ghosts blitt en helt spesiell opplevelse.


    I ballettsammenheng er det uvanlig at en koreograf og en teaterregissør arbeider så tett sammen. For danserne er det like uvanlig å begynne prosessen med en ukes leseprøver, der de i felleskap har gjennomgått hele Ibsens Gjengangere i detalj. Hva har så dette med ballett å gjøre?

    Andreas svarer:  – For meg kan dans vise det som er mellom ordene. Men jeg tror at gjennom ordene finnes veien fram til dansen! 

    Andreas Heise har dobbeltrollen som Osvald og den avdøde faren, kaptein Alving. Tyske Andreas kom til Nasjonalballetten i 2003 etter studier og arbeid i Dresden og Leipzig. Etter flere år på scenen måtte han opereres for en kneskade sist vinter, og siden han ikke kunne danse, fikk han like godt bli med på det kunstneriske teamets første møter, der ideer ble kastet fram og tilbake. Samtidig begynte Andreas å lese Ibsen:

    – Siden jeg ikke kunne bevege meg i en lang periode, satte jeg inne i grått januarvær og leste Gjengangere i Ibsens originalutgave, på tysk, på engelsk og deretter i moderne norsk språkdrakt. Når alle kjenner teaterteksten godt, er det lettere for oss å skape rom for kreativitet. Vi forholder oss til et felles grunnlag, og sammen finner vi også det som ligger skjult i teksten. For meg har det vært godt å fordøye dette materialet tidlig i prosessen. På et tidspunkt må du slippe alt og ikke å tenke for mye, ellers forsvinner den naturlige flyten. Når alt ligger lagret i underbevisstheten, kommer det naturlig og intuitivt fram på scenen. Da kan du kjenne om du gjør noe falskt eller riktig.

    Camilla opplever det samme, og sier: – Det er jo en kjent historie som skal fortelles. Med utgangspunkt i teksten kan vi sette oss inn i rollene og komme forberedt til prøvene på en annen måte enn det vi er vant til i ballett.


    Camilla Spidsøe har den sentrale rollen som Osvalds mor, den middelaldrende fru Alving. Camilla kom til Nasjonalballetten i 1997, og gikk derfra til Carte Blanche – Norges nasjonale kompani for samtidsdans – før hun vendte tilbake til Nasjonalballetten for to år siden. Hun forteller at danserne i Ghosts tidlig ble invitert til å diskutere hva slags arbeidsmetoder de skulle bruke. Alle fikk komme med tanker og ønsker, noe som er ganske unikt i klassisk ballettradisjon. Camilla forteller:


    – Vi som danser i Ghosts har veldig ulik bakgrunn, der noen er vant til å bidra selv, mens andre er vant til å gjøre ferdig koreografi. Jeg opplever at alle er blitt hørt, og vi har anvendt ulike arbeidsmetoder etter behov. Fra tiden i Carte Blanche er jeg vant til å skape mye nytt fra bunnen av. Jeg er trent i å produsere bevegelse, gå inn i en situasjon og forstå en scene. Med Ibsen som materiale er det viktig for meg å få improvisere de mest emosjonelle scenene, og intuitivt komme fram til et resultat som kjentes autentisk. Deretter går alt vi gjør gjennom flere filtre; vi har flere runder med regissøren Marit en dag, og med koreografen Cina den neste. Dette er ikke den raskeste måten å jobbe på, men det vi gjør må ha en klar logikk, både for oss og de som ser det utenfra.  Hvis man er tydelig og total i sin innlevelse på scenen, er det for meg ingen forskjell om publikum sitter tett på i et lite rom eller er langt unna i en stor sal. 


    Grete opplever som de andre hvor spesielt det er å ha en solid historie som grunnlag for dansen. Hun sier: – Det er morsomt å danse noe som har en dypere mening, og ikke bare er teknisk imponerende eller ser pent ut. Jeg liker å uttrykke et budskap i dansen, og det får jeg mulighet til her!


    Grete Sofie Borud Nybakken har rollen som Regine, fru Alvings tjenestepike og Osvalds halvsøster. Grete har studert ved den anerkjente Royal Ballet School i London, og kom derfra til Nasjonalballeten i 2011. Nylig ble hun også tildelt Anders Jahres Pris for Yngre Kunstnere. For henne bød arbeidet med Ghosts på noen nye utfordringer:


    – Ved The Royal Ballet School hadde vi klasser i moderne danseteknikk, men vi hadde ikke undervisning i improvisasjon. Dette har jeg først fått prøve etter at jeg kom til Nasjonalballetten. Det har vært uvant og flaut i begynnelsen. Tidlig i arbeidet med Ghosts har regissøren Marit derfor latt oss gjøre forskjellige teaterøvelser i gruppe for å bryte ned hemninger. «Alt må ikke være bra for å være nyttig,» sier Marit. Det har fått oss til å slappe av, det har skapt trygghet i gruppa, og alle har fått større mot til å prøve. Samtidig er vi blitt en veldig sammensveiset gjeng, og det er til hjelp når vi faktisk skal lage noe sammen. I denne prosessen har alle fått si sitt og bidra med forslag og idéer, mens det vanlige i klassisk ballett er at danserne blir fortalt hva de skal gjøre. Derfor er det deilig å oppleve noe annet, og jeg gleder meg til å fremføre noe jeg har vært med å lage selv!

    De tre danserne er samstemte: Muligheten til å gå inn i komplekse, virkelighetsnære rollekarakterer har vært svært givende. Grete beskriver opplevelsen av gå inn i en egen verden der hun ikke lenger er Grete som danser med en kollega; hun blir Regine i et anspent møte med stefaren Engstrand. Camilla forteller hvordan hun som mor til en toåring kan leve seg inn i fru Alving, og kjenne på det forferdelige ved å se et barn dø i hendene sine. Andreas beskriver prøven hvor han og Camilla gjennomgår sluttscenen i Ghosts mens hans egen mor er til stede i rommet, og moren brister i gråt …


    Grete sier: – Ballet kan bli et sirkus med høye beinløft og mange piruetter, men ble opprinnelig skapt som en fortelling med dans. Slik må det fortsatt være! Andreas fortsetter: - I ballett har jeg savnet teatrets blikk og klarhet i arbeidet med rollekarakterer, og for meg har dette vært et drømmeprosjekt! Camilla avslutter: – Jeg håper dette bare blir den første i en lang rekke av Ibsens kvinneroller for meg!

    Dates

    Completed

    • Scene
      :
      Main House
    • Price
      :
      100 - 495 NOK
    • /
      No intermission

    September 2014

    Completed
    Completed
    Completed
    Completed

    October 2014

    Completed
    Completed
    Completed
    Completed