22. mars–4. april

Alveberg på drømt hav

Intro

Vakkert, originalt og visuelt slående. En reise med Kjersti Alveberg over drømte hav tar deg fra huldreverdenen til eksotiske Babels barn, fra åndeverdenen i Spirits til tidsfabelen Nett no!. Høydepunkt fra en enestående koreografisk karriere på scene og skjerm veves sammen i en helhet, hvor også helt nye verk flettes inn. Den visuelle verdenen møter deg allerede i foajeen, hvor Alvebergs mangeårige samarbeidspartner, Knut Bry, står bak installasjoner og foto.

Kjersti Alveberg har i tillegg til sceneforestillinger skapt eksepsjonelle TV-balletter, som har brakt henne priser både i og utenfor Norge. Hun sto bak Norges bidrag til åpningsseremonien under OL i Albertville.

Kjersti Alveberg har med sin banebrytende visualitet vært en døråpner for mange publikummere i deres forhold til dans. Nå slår vi dørene opp på nytt. Velkommen med på reisen!

Program

Første del 
REISE PÅ DRØMT HAV
SPIRITS
BABELS BARN
IN ONE
IT'S ABOUT TIME (NETT NO!)

Andre del
TRANSCENDANCE
NANO
VALSE TRISTE
REISE. HOME ...

Opplev installasjon av Knut Bry og Thomas Strønen, musikk og utdrag fra Volven i foajeen fra kl. 19.00.  

«Jeg ønsker meg en dans som ikke er rynkefri», sier Kjersti Alveberg i Aftenposten fredag 21. mars 2014.

Vi informerer om at NRK gjør opptak av forestillingen 31. mars og 1. og 2. april. De vil også filme i foajeen i forkant av forestilllingen disse tre dagene. 

  • Koreografi Kjersti Alveberg
  • Scenografi Kjersti Alveberg og Kristin Bredal
  • Kostymer Mona Irene Grimstad og Bjørnar Aasheim
  • Lyddesign Mats Claesson
  • Lysdesign Kristin Bredal
  • Fotograf Knut Bry
  • Medvirkende Nasjonalballetten
  • Installasjon Knut Bry, Thomas Strønen

    Trailer

    Glimt inn i Alvebergs verden

    Kjersti Alveberg

    Kjersti Alveberg, født 1948, er en norsk koreograf og danser, som over de siste 40 årene har skapt en rekke originale koreografier for scene og TV. Hennes koreografidebut kom i 1975 med verket I morgen?, som ble fremført av Nasjonalballetten. Verket fikk mye oppmerksomhet og ble senere vist på TV, som flere av hennes koreografier skulle bli i årene som fulgte. Som koreograf i NRK skapte Alveberg en rekke balletter spesielt for kamera, mange internasjonalt prisbelønte: Aske, skodde, støv for vinden, Fragile og Utenfor rekkevidde. For Nasjonalballetten har Alveberg koreografert flere verk, som Dekadans (1979), (1984, Ballettkritikerprisen 1985) og Volven (1989). Volven var Alvebergs første helaftens ballett, og er kanskje hennes mest kjente verk.  

    I senere år har Alveberg bl.a. satt opp kritikerroste Nett no! (2002) ved Det Norske Teatret og @lice for Riksteatret og Rikskonsertene. Hun skapte Norges åpningsseremoni under Vinter-OL i Albertville i 1992, og var i 2005 kunstnerisk ansvarlig for åpningen av Nasjonalbiblioteket i Oslo. 

    Alveberg står i første rekke blant norske samtidskoreografer med en ekspressiv, reflektert og ofte humoristisk uttrykksform. I 2005 gav hun ut boken Visjoner – øye på dans, som er en reise gjennom hennes liv som koreograf. Alveberg har mottatt en rekke priser, både internasjonale og norske, bl.a. Prix Italia, Oslo bys kulturpris og Aase Byes ærespris ved Nasjonalballettens 50-årsjubileum i 2008. 

    Kjersti Alveberg

    Intervju

    En hyllest

    Sist gang Kjersti Alveberg koreograferte for Nasjonalballetten, var i 2001 med Reise på drømt hav. Nå fortsetter ferden framover – med land i sikte.

    Av Siri Lindstad

     – Offisielt sett kan du si at denne forestillingen blir et punktum, og så får vi se hva som skjer, sier Alveberg. Det er ennå noen hektiske uker igjen til premieren på det som kanskje, kanskje ikke blir en avskjedsforestilling fra en av landets fremste koreografer. 

    Ønsket seg en mindre scene 
    Ballettsjef Ingrid Lorentzen tilbød henne Hovedscenen. Det var hun verdt. Men Alveberg selv ønsket seg Scene 2 som skueplass for dette knippet med perler fra den lange listen hennes av verk.  

    – Jeg foretrekker det intime formatet. På Scene 2 kommer man tettere på danserne, sier hun. Tett på har hun vært hele veien, fra da hun debuterte med I morgen? i 1975.

    Daværende ballettsjef ved Den Norske Opera, Anne Borg hadde invitert den 26 år gamle danseren til å prøve seg som koreograf ved Operaens ballettverksted. NRK fjernsynet bestemte seg for å filme og sende I morgen?. Snart skulle Alveberg bli husvarm i NRK-huset på Marienlyst, som landets fremste skaper av ballett for tv, ofte i samarbeid med produsent Jannike Falk. Mange av verkene vant priser både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Høydepunkter fra dette arbeidet åpner andre akt i Alveberg på drømt hav, i form av en 14 minutter lang film med tittelen Glimt

    – Det har vært utrolig engasjerende i alle disse årene å få utforske hva dette tv-mediet egentlig er. Man kommer så nær. Danseren og kamera er to mobile enheter som kan bevege seg og danse sammen, samtidig som kamera er publikums øyne. Danserne kan bevege seg i et univers som egentlig er en liten glassbolle.  

    Dansernes koreograf 
    I første akt får vi gjensyn med fem balletter: Spirits (1987), Babels barn (1998), In One (1994), It's about time (Nett no!) (2002) og altså Reise på drømt hav (2001). Thomas Halvorsen var med i sistnevnte produksjon. Nå er han egentlig pensjonert danser, men gjør et unntak for Alveberg på drømt hav.  

    – Jeg hadde ikke sagt ja til hvem som helst, men da Kjersti spurte meg om å bli med som en gjennomgangsfigur i forestillingen, var det noe jeg med glede ville. Hun gir meg stor frihet til å komme med egne ideer. Hun ser at alle vi danserne er forskjellige og endrer gjerne på detaljene i koreografien, slik at hver og en av oss kommer ordentlig til vår rett. Også Stine Østvold har kjent Alveberg lenge. 

    – Jeg jobbet første gang med Kjersti allerede på Balletthøyskolen Hun er veldig visuell og har et godt øye for hva som når fram til publikum. Og så er hun følsom og samtidig energisk, med et engasjement for alle detaljene.

    Alveberg er da også opptatt av å skape en felles agenda sammen med danseren.  

    – Du ser stor forskjell på en danser som ikke vet hvorfor han står på scenen sammenlignet med en som vet det. Tanker og følelser fyrer opp bevegelsene og skaper bevissthet om hva man formidler. Danseren bør vite hvilken historie han skal fortelle, selv om dansen er abstrakt eller konseptuell.

    – Hele mennesket må med  
    – Jeg er opptatt av å engasjere hele kroppen: magen, hjertet og hodet. Jeg er mest glad i dans som oppleves som sann.  

    – Sann...? 

     – Ja, at koreografen og danserne har lykkes med å lande både form og tema, så dansen oppleves troverdig.

    I andre akt, etter den tidligere nevnte filmen med glimt fra ulike tv-balletter, får publikum oppleve urpremieren på hele tre nye verk: Transcendance, Nano og Valse triste

    – De er alle utviklet på Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg har aldri hatt et eget kompani, og har derfor hatt stor glede av å utvikle nye balletter for avgangsstudenter ved KHIO. Det er en flott, men samtidig upretensiøs sammenheng å jobbe og være kreativ i.  

    – Har du savnet et eget kompani?  

    – Ja, jeg har av og til det. På et eller annet mirakuløst vis har jeg klart meg både uten det, egen produsent og agent i Norge, og uten fast støtte. Livet har vært på alvor hele tiden. Det har aldri vært noe trygt eller fast ved det, og jeg har aldri vært sikker på å kunne overleve neste måned. Men jeg elsker det jeg gjør, og jeg har alltid fått tilbud om nye oppdrag, så sånn sett har jeg vært heldig. 

    Et kjærlighetsforhold
    I førti år har livet handlet om dans. 

    – Jeg er nok født med lidenskapen til dans og musikk. Jeg valgte ikke dansen – dansen valgte meg! Om du lurer på om du skal danse, så la det være. Men om du kjenner at du ikke har noe valg, så gjør det! Jeg har et kjærlighetsforhold til dansen med alt det innebærer. Dans er også spirituelt, en lengsel som man utfordrer sin egen erkjennelse med. Og de danserne og koreografene som klarer å uttrykke det i noen sekunder, kan gi oss store opplevelser. 

    Det er spennende å se hvordan det nå blomstrer i både norsk og utenlandsk ballett, sier Alveberg.

     – Dansen er i ferd med å ta nye veier, med fusjoner mellom ulike former. Jeg har jobbet hardt, men er samtidig veldig takknemlig over alt jeg har fått gjøre og alle ildsjeler jeg har møtt underveis. Og det å få gjøre denne forestillingen her, på dette huset, med disse danserne, det er bare helt fantastisk. Selv vil jeg alltid fortsette å danse!

    Siri Lindstad er journalist i Forskerforum, og driver forlaget Kill your Darlings.

    Presseklipp

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Scene 2
    • Pris
      :
      100 - 350
    • /
      1 pause

    mars 2014

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    april 2014

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt