10.11.10 - 18.11.10

Askepott - En barneopera 2010

Bare barn for barn!

Intro

  • Fremføres på norsk
  • / Scene 2 / Opera

”Her er det behagelig fritt for voksne”, skrev Dagsavisens anmelder etter premieren høsten 2010. Den engelske komponisten Peter Maxwell Davies har modernisert historien om tjenestejenta som vant sin prins. I denne utgaven av Askepott er hun au pair hos enkefru Gnien og hennes tre slemme døtre Medusa, Hecate og Dragonia, som spilles av tre gutter. Som seg hør og bør finner vi også en prins og et slottsball, og Askepott får hjelp av katten og kattungene til å komme seg av gårde til eventyret. 

Verket er skrevet for unge utøvere, og i denne produksjonen samarbeider Barnekoret med Oslo musikk- og kulturskole, Fakultetet for design ved KHiO og Lørenskog videregående skole.

Filmen:

Manus: Marianne Oulie Wiik
Bilde: Anders Dahl
Redigering: Alexander Istad
Katten: Ingrid Dissen


”Regien i denne forestillingen har hatt et varmt og skarpt blikk for å velge riktige typer til riktige roller. Alle solistene framstår som ulike personligheter både dramatisk og i stemmene sine, faktisk i sterkere grad enn man ofte ser i voksenforestillinger”. Dagsavisen

  • Musikk/ libretto Peter Maxwell Davies
  • Musikalsk ledelse Steffen Kammler
  • Regi Gunnar Bergstrøm
  • Scenografi Silje Sandodden Kise
  • Koreografi Nina Braathen
  • Kostymedesign Grete Rustad, student ved fakultet for design ved KHiO (veileder Kathrine Hysing).
  • Lysdesign Jannicke Rekvin

    I rollene

    Den nye historen om Askepott

    Veldig mange barn har hørt eventyret om Askepott, og det er blitt fortalt mange ganger på mange forskjellige måter. Nå skal du få høre historien om Askepott slik den kanskje kunne vært dersom den hadde skjedd der vi bor i dag.

    (Fritt gjenfortalt av Dag Ulseth etter Peter Maxwell Davies’ barneopera Cinderella)

    En dag da toget stoppet på togstasjonen i byen, gikk en ung jente av toget. Hun het Askepott.Hun hadde reist fra hjemmet sitt, der moren og faren og den fine katten hennes bodde. Askepott kjente at hun savnet moren og faren og katten sin allerede – men fordi foreldrene hennes hadde så lite penger, hadde hun kommet til byen for å få seg arbeid som au pair.

    Det betydde at hun skulle vaske og rydde og hjelpe til i huset til dame som hadde tre døtre. Damen het enkefru Gnien, og hun sto og ventet på stasjonen da Askepott gikk av toget. Enkefru Gnien hadde vært og handlet, men i stedet for å la Askepott bli med i bilen hjem, måtte Askepott bære alle varene som fru Gnien hadde kjøpt, og gå hele den lange veien til huset der hun skulle bo.

    Da Askepott endelig kom fram, fikk hun se at det var en stor katt i huset – og samtidig fikk hun møte de tre rare døtrene til enkefru Gnien:

    Den første het Medusa, og hun hadde en stor parykk med falskt hår som ofte falt av hodet hennes.
    Den andre het Hecate, og hun hadde noen store falske pyntetenner som ofte falt ut av munnen hennes.
    Den tredje het Dragonia, og hun hadde noen store, løse mamelukker som veldig ofte brukte å falle ned slik at hun snublet i dem.

    Selv syntes søstrene de var vakre og søte, og trodde at andre ikke ville være sammen med dem fordi de var misunnelige på dem. De var bare opptatt av hva du kunne spise, hvor de skulle dra på ferie og hva de skulle se på TV – og når moren deres ikke så dem, maste de på Askepott og var ekkel og slem mot både henne og den store katten. Men Askepott og katten ble venner, og når Askepott var sulten og tørst og lei seg, kunne hun trøste seg sammen med katten som malte og koste seg sammen med henne.

    Så en dag skjedde noe spennende: Den kongelige utroperen gikk rundt og fortalte alle som ville høre at den unge prinsen inviterte alle søte piker til ball på slottet sitt. De som ville komme skulle få all slags god mat og godteri, men alle som kom måtte pynte seg i de fineste klærne og smykkene de hadde.

    De tre rare søstrene gjorde seg straks klare til å dra på ball, og Askepott måte hjelpe dem med å gjøre seg fine. De pyntet seg med rotteskinn, edderkoppslør og stinkdyrparfyme – og moren deres syntes de ble så fine at hun var sikker på at prinsen ville gifte seg med en av dem.

    Askepott spurte om hun kunne få bli med på ballet bare for å se på, men da ble enkefru Gnien sint! Hun sa at Askepott ikke var fin nok, og at hun i stedet måtte bli hjemme og vaske gulv i hele huset. Askepott ble veldig lei seg, og da de tre søstrene hadde dratt, gikk hun til den store katten for å få trøst. Da var det akkurat som om katten ville si henne noe – og plutselig begynte katten å snakke! Katten fortalte at hun var en magisk katt som kunne straffe folk som var slem mot katter og hjelpe dem som var snille – og fordi Askepott var så snill og vennlig, ville den store katten og kattungene hennes hjelpe henne med å dra på ballet til prinsen. Dermed tryllet katten og kattungene fram en magisk kjole av sølvstoff, en forhekset krone av sølv og to fine sølvsko.

    Men så fortalte kattene noe viktig: Når Askepott var på ballet, måtte hun huske på å dra derfrafør klokken slo tolv på natten. Da ville nemlig magien bli borte, og Askepott ville bli stående i barefiller og vanlige klær. Aksepott hørte nøye på hva de sa – og dermed kjørte hun til ballet i en magisk sølvbil sammen med alle kattene.

    På slottet var ballet i full gang, der den kongelige utroperen ropte navnet til alle som kom – og noen av de som kom, var de tre sjefene for alle soldatene i landet.Den første het feltmarskalk Stigbøyle Bombe Flopp, og var sjef for alle soldatene på land.Den andre het admiral Tordenskiold Seierssyk, og var sjef for alle soldatene om bord på båter.Den tredje het kommandør Delta Ving Landing-På-Tvers, og var sjef for alle soldatene som kjørte fly.

    Og da de tre sjefene fikk se de rare døtrene til fru Gnien, ble de veldig forelsket! Herr Bombe Flopp ble forelsket i Medusa med det falske pyntehåret.Herr Tordenskiold Seierssyk ble forelsket i Hecate med de falske pyntetennene.Og herr Landing-På-Tvers ble forelsket i Dragonia med de store mamelukkene

    De tre søstrene ble veldig fornøyde da de tre sjefene ville danse med dem, og snart danset alle gjestene omkring i salen på slottet. Men nå kom prinsen inn. Han kjedet seg veldig, og likte ingen av de pikene han så, selv om moren hans ville at han skulle gifte seg med en av dem. Han tenkte akkurat på å stikke av fra hele ballet, da den kongelige utroperen ropte at en ukjent jente som sikkert måtte være prinsesse, var kommet til ballet. Det var Askepott!

    Prinsen hadde aldri sett en så pen pike før, og skyndte seg å spørre om Askepott ville danse med ham. Det ville Askepott gjerne, og dermed begynte de å danse og danse slik at de glemte tiden som gikk …Da kom den store katten og kattungene hennes listende inn, og uten at noen andre så dem, prøvde de å si til Askepott at klokken snart slo tolv, og at hun måtte dra fra ballet før hun ble en vanlig jente igjen. Men Askepott hørte dem ikke, hun hadde glemt alt – og plutselig begynte slottsklokken å slå tolv slag!

    Det ble plutselig fullt kaos på ballet! Askepott løp forskrekket vekk i siste liten, men hun mistet den ene sølvskoen sin. Samtidig skremte kattene de andre gjestene slik at de tre rare søstrene rømte sin vei – og i farten mistet Medusa pyntehåret sitt, Hecate mistet pyntetennene, og Dragonia mistet de store mamelukkene sine. Herr Bombe Flopp fant det falske pyntehåret til Medusa, og plukket det ømt og kjærlig opp fra gulvet. Herr Tordenskiold Seierssyk ble glad da fant Hecates falske pyntetenner, og herr Landing-På-Tvers ble lykkelig da han fant Dragonias store mamelukker. Men prinsen var minst like glad da han fant sølvskoen til Askepott, og han lovte seg selv at han ikke ville gi opp før han fant den pene piken som skoen passet til.

    Imens hadde Askepott kommet seg hjem, og tenkte på prinsen som sikkert ikke ville være kjæreste med en vanlig og fattig au pair som henne – men den store katten trøstet henne, og sa at de fikk vente og se hva som skjedde.

    Litt senere kom de tre søstrene hjem fra ballet, og fru Gnien var sur og sint både fordi de ikke hadde funnet seg en rik mann, og fordi de hadde mistet både pyntehår, pyntetenner og mamelukker på festen – men da lovte de tre søstrene at de aldri ville gi seg før de ble gift med en superrik mann.

    Neste dag gikk den kongelige utroperen omkring og sa at prinsen vil dra rundt i hele landet for å finne piken som hadde mistet en sølvsko på ballet – og når han fant henne, ville han gifte seg med henne!Snart kom prinsen og de tre sjefene på besøk til enkefru Gnien. Prinsen ville nesten ikke se på de rare døtrene hennes – men herr Bomble Flopp ble kjempeglad da han kjente igjen Medusa som hadde mistet håret sitt. Herr Tordenskiold Seierssyk ble like glad når han kjente igjen Hecate ogkunne gi pyntetennene hennes tilbake, mens herr Landing-På-Tvers og Dragonia ble begge like glade fordi hun kunne få igjen de store mamelukkene sine!

    Men da spurte prinsen om det ikke var flere piker i huset. Da svarte fru Gnien at det bare var Askepott, men hun telte ikke for hun hadde ikke vært på ballet. Prinsen svarte at hun likevel kunne få prøve skoen for moro skyld – og da Askepott fikk skoen på foten, kjente han henne straks igjen! Prinsen og Askepott omfavnet hverandre, og Askepott fortalte hvordan hun egentlig bare var en vanlig pike som hadde fått hjelp av de magiske kattene til å dra på ballet.Prinsen svarte at han ville gifte seg med henne uansett – og dermed reiste alle sammen med togetinn til byen for å feire stort bryllup! De tre søstrene giftet seg med hver sin soldat-sjef, mens Askepott og prinsen giftet seg med hverandre – og både brudeparene og kattene og alle de andre var kjempeglade for at alt hadde gått så bra til slutt!

    Og slik endte denne historien om Askepott…

    Video

    Askepott en barneopera

    Biografier

    Peter Maxwell Davies, musikk og tekst

    Davies ble født i Nordvest-England i 1934. Fra 1960-tallet har han vært blant de viktigste komponistenei den europeiske etterkrigstiden. I Norge er Davieskanskje mest kjent for sine neo-ekspresjonistiske musikkteaterstykker som f. eks. Eight Songs for a MadKing (1969). Han har mottatt flere priser og ble blant annet utnevnt til «Master of the Queen’s Music» i 2004. Han har komponert musikk i alle sjangere, inkludert 8 symfonier og flere operaer og konserter for eksempe lfor trompet og fiolin. I 1971 flyttet Davies til Orknøyene,hvor han var sentral i stiftelsen av St. Magnus-festivalen i 1977. Her har mange av hans nye verk blitt uroppført,blant annet en rekke operaer for unge utøvere, som Cinderella (Askepott). Barnekoret ved Den Norske Opera & Ballett har tidligere fremført hans opera for unge utøvere, Det store bankranet, med stor suksess.

    Steffen Kammler, musikalsk ledelse

    Tyske Steffen Kammler har vært kormester i DenNorske Opera & Ballett fra 2001 til 2009. I samme periode bygget han opp Barnekoret. Ved operaendirigerte Kammler flere enn 50 operaforestillinger forbarn og unge, deriblant Benjamin Brittens Let’s make an opera og Hans Werner Henzes store barneopera Pollicino. Kammler studerte først journalistikk ved Universitet Leipzig før han viet seg for fullt til musikken. Han studerte kor- og orkesterdireksjon i Weimar og Leipzig, samtidig som han dirigerte flere anerkjente kor. Fra 1997 til 2001 var Kammler kormester II i Staatsoper i Hamburg, der han innstuderte blant annet alle betydelige Wagner- og Verdi-operaer. Siden 2009 har Kammler jobbet som frilansdirigent, han leder to av Norges mest tradisjonsrike amatørkor, Oratoriekoret Cæciliaforeningen og Den Norske Studentersangforeningen.Samtidig underviser han i direksjon ogkor ved St. Hallvard videregående skole og som gjesteprofessor ved Universitet Shaoxing/Kina, og holder seminarer for dirigenter og kor i inn- og utlandet.

    Gunnar Bergstrøm, regi og norsk gjendikting

    Gunnar Bergstrøm har mastergrad i musikkvitenskap fra UiO, og dramaturgi og registudier fra Operahögskolan i Göteborg. Han er i tillegg utdannet pedagog. Bergstrøm var i 2004 sentral i oppstarten av Barne- og ungdomsoperaen. Han hadde blant annet regi- og produsentansvaret for deres oppsetninger av Det store bankranetog  Han som sier ja under Ultimafestivalen i 2005, og regiansvaret for forestillingen Det store bankranet i2008. Han har også skrevet og oversatt tekster innen for ulike sjangere som opera, vise, revy og kabareter, og jobbet som komponist og tekstforfatter for samtidskabareten Cirkus ved Kr. Sand teater i 1984. Ved DNO&B har han arbeidet som førsteinspisient, regiassistent og leder for Operatoriet, DNOs første workshopscene for utvikling av ny musikkdramatikk. Han har nå ansvaret for å utvikle Barnekorets repertoar og kompetanse innen musikkdramatikk.

    Silje Sandodden Kise, scenografi

    Silje Sandodden Kise (f. 1980) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo, fakultet for scenekunst. Hun har også en bachelorgrad i teatervitenskap, og har studert ved Bergen Arkitektskole. Sandodden Kise arbeider med scenografi og kostymedesign for opera, teater og dans. Hun har gjort scenografi for Little Shop of Horrors påRogaland Teater (2010), og både scenografi og kostymedesign for Tyl på Sogn og Fjordane Teater (2010), Grisenssannhet på Akershus Teater (2009), Spoonface Steinbergpå Nordic Black Theatre (2009), og danseforestillingenIntegr_it? med kompaniet Didá (2008). Av andre produksjoner kan nevnes operamonologen La Voix Humaine på Oslo Operafestival (2007), og OscarsborgoperaensLa Bohême (2009) som scenografiassistent. Silje jobber med ulike kompanier innen det frie scenekunstfeltet,samt med egne kunstprosjekter. I 2010 deltok hun på Caochangdi Biennale 2010 i Beijing med installasjonen og performancen These shoes are made for walking. Les mer på hjemmesiden www.siljekise.no

    Nina Braathen, koreograf

    Nina er utdannet danser ved Mona Løbergs ballettskole, Den Norske Operas Ballettskole, og etterutdannet seg ved Martha Graham School of Contemporary Dance i New York. Hun har gjort forestillinger for blant annet Nye Carte Blanche, Oslo Danseensemble, Kompani B.Valiente, og jobbet under koreografer som Arne Fagerholt,Sølvi Edvardsen, Teet Kask, Lisbeth Rømming og Vivild Bergersen. Nina jobber i dag som frilans danser, koreograf og pedagog. Hun har blant annet gjort et bestillingsverk for Munch-jubileet 2009 i Kragerø, og medvirket som koreograf i western-musikalen Kuler i solnedgang av Klaus Hagerup sommeren 2010. Nina medvirket som danser i Alvedronningen under Ramme Shakespeare Festivalsommeren 2011. Hun har vært tilknyttet Den NorskeOperas Ballettskole som moderne pedagog siden 2009.

    Grete Rustad, kostymedesign

    Grete Rustad (f. 1978) studerte ved Kunsthøgskolen i Oslo, linjen for kostymedesign. Hun lar seg inspirere av frosker, insekter, natur, musikk, sterke farger, pussige kombinasjoner, mennesker hun møter og ikke minst tilfeldige forbipasserende! Askepott – en barneopera var hennes første oppsetning da den ble satt opp i 2010,senere har hun også laget kostymene til Han som sier ja våren 2011 for DNO&B.

    Jannicke Rekvin, lysdesign

    Jannicke begynte å jobbe med lys på Studentersamfundet i Trondhjem da hun var student. Etter hvert begynte hun å jobbe bl.a. på Trøndelag Teater og diverse konsertscener. Hun har siden reist rundt med forskjellige band,og jobbet for flere firmaer og konsertscener i Oslo.Jannicke har opparbeidet seg generell erfaring med lysdesign,rigg og produksjon i forbindelse med konserter,teater, events, og scene. I 2008 ble hun fast ansatt som lystekniker ved Den Norske Opera & Ballett, og har siden 2009 jobbet som lagleder i Lysavdelingen. Hun har hatt lysdesignet på flere konsertproduksjoner, blant annet Ravel og Stravinsky – L’enfant et les sortilèges og Oedipus Rex på Hovedscenen i 2010.

    Edle Stray-Pedersen, leder for Barnekoret

    Edle Stray-Pedersen er utdannet i historie, medievitenskap og musikk fra Universitetet i Oslo. Hun har arbeidet som dirigent i NRK i 6 år, og som leder av NRKs Jentekor,og senere Det Norske Jentekor. Hun har også hatt musikkansvar på flere CD-er med musikk for og med barn.Edle har jobbet som sang- og stemmebrukspedagog ved Statens Teaterhøyskole i tre år og har hatt ansvaret for den musikalske innstuderingen ved flere teaterforestillinger,bl.a. på Det Norske Teatret, Torshovteateret og for ulike frie teatergrupper. Edle Stray-Pedersen har i flere år vært ansatt ved Oslo musikk- og kulturskole somdirigent for Trefoldighet Jentekor. Stray-Pedersen harsiden 2002 vært ansatt som administrativ leder og dirigent for Barnekoret.

    Barnekoret

    Barnekoret ble etablert våren 2002, og deltar både på ordinære opera- og ballettproduksjoner. Koret består av totalt 60 barn, både gutter og jenter fra 7 til 16 år .Barna undervises i sang, drama og bevegelse. Koret har medvirket i flere av Operaens oppsetninger, blant annet Tosca, Spar Dame, Den fjerde nattevakt, La Bohème,El Niño, Werther, Tryllefløyten, Otello, Rosenkavaleren,Macbeth, Hans og Grethe, Carmen, L’enfant et les sortilègesog Nøtteknekkeren. Barnekoret har også spilt en rekke familieforestillinger, som Brundibar, Det storebankranet, Vi lager opera, Pollicino, Forhekset – med tryllestav i operaen og Han som sier ja. Denne sesongen medvirker Barnekoret i Tryllefløyten, Macbeth, Lillebror og Knerten, Nøtteknekkeren, Hjemkomst og La Bohème.