05.05.12 - 03.06.12

Askepott 2012

Intro

  • / Ingen pause
  • / Hovedscenen / Ballett

De aller fleste kjenner Perrault og Grimms eventyr om Askepott som pines og plages, men som ender opp med prinsen og halve kongeriket.

Fortellingen finnes i mange land og i mange former; som bok, skuespill, tegnefilm eller som hos Nasjonalballetten, klassisk ballett med stor B. Her er eventyrlige kostymer og kulisser, dans og drama, piruetter og pas de deuxer. For ikke å snakke om kjærlighet ved første blikk og Prokofievs store symfoniske mesterverk. 

Da denne versjonen med koreografi av Ben Stevenson ble satt opp i Folketeatret i 2005, mente Aftenposten: ”Overdådig eventyrballett med komiske opptrinn og en scenografi til å drømme seg bort av.” Nå får den sin debut i Bjørvika, et operahus som er en eventyrballett verdig. Kom og drøm deg bort med Nasjonalballetten!

  • Koreografi Ben Stevenson
  • Musikk Sergei Prokofiev
  • Kostymer og scenografi David Walker
  • Lysdesign John B. Read
  • Medvirkende Nasjonalballetten, Operaorkestret

    I rollene

    Handlingen

    Første akt

    Askepotts stemor broderer ivrig på et skjerf hun skal bære på slottsballet samme kveld. Faren er også i rommet, og stesøstrene erter ham hensynsløst. Askepott kommer inn og stopper dem. De blir rasende på henne og stemoren gir henne ordre om å gjøre rommet rent. Stesøstrene drar faren ut av rommet, mens Askepott finner frem feiekosten. Hun tar frem fra gjemmestedet et portrett av sin avdøde mor og ser lengselsfullt på det. Faren kommer tilbake og blir full av samvittighetsnag, når han ser likheten mellom Askepott og hans første hustru. Hans datter forsøker kjærlig å trøste ham, men de blir skilt fra hverandre av stesøstrene, som også stjeler portrettet. Plutselig går døren opp, og inn kommer en gammel tiggerkone. Stemoren gir henne bildet av Askepotts mor for å bli kvitt det, men den gamle konen ser likheten mellom Askepott og kvinnen på bildet og gir det tilbake til Askepott. Hun gir konen litt brød; konen tar i mot og går. En skredder og en parykkmaker kommer for å pynte stesøstrene til ballet, etterfulgt av en dansemester som har den umulige oppgaven å lære stesøstrene å danse.

    Hele familien drar avgårde til ballet, unntatt Askepott, som må bli igjen hjemme. Hun forsøker å trøste seg selv med å late som om feiekosten er hennes dansepartner, men følelsene overmanner henne og hun brister i gråt. I dette øyeblikk kommer den gamle konen tilbake, forandrer seg til Den Gode Fe og forvandler kjøkkenet om til en skog med insekter feiende rundt. Den Gode Fe gir Askepott et par glassko, og Vårfeen, Sommerfeen, Høstfeen og Vinterfeen danser for henne mens de forandrer årstiden. Askepotts filler blir til en vakker kjole, men Den Gode Fe viser henne klokken og advarer henne om at ved midnatt vil den vakre kjolen igjen bli til filler. Deretter forvandler hun et gresskar og fire firfirsler om til en vogn med hester og Askepott blir kjørt til ballet som en prinsesse.

    Andre akt

    På slottet tar en hoffnarr imot ballgjestene, som alle blir forbløffet over stesøstrenes oppførsel. Prinsen gjør sin entré og hilser de ankomne, hvorpå han etter tur galant engasjerer begge søstrene opp til dans. De andre gjestene lar seg more og i samme stund blir ballet avbrutt av Askepotts ankomst, og prinsen blir umiddelbart forelsket i henne. Gjestene blir tilbudt appelsiner, den mest sjeldne frukten i landet, og når den ene av stesøstrene ikke får, gir Askepott henne sin egen, uten at stesøstrene oppdager hvem hun er. Mens Askepott og prinsen danser sammen slår klokken tolv, klærne hennes blir til filler og hun styrter ut av ballsalen. Prinsen klarer ikke å holde henne tilbake, men finner en av glasskoene som hun har mistet under flukten.

    Tredje akt

    Tilbake i kjøkkenet husker Askepott ballet som om det var en drøm, men finner den ene glasskoen i en av lommene sine. Raskt gjemmer hun den, i det stesøstrene kommer tilbake og stolt viser frem appelsinene prinsen gav dem. Stemoren annonserer prinsens ankomst. Han kommer i følge med narren og hoffolkene, for å lete etter eieren av glas-skoen. Når prinsen oppdager Askepott, som sjenert sitter ved peisen, ber han faren hennes om at hun også får prøve skoen. I det hun går mot ham faller den andre skoen ut av lommen. Prinsen blir overlykkelig over å ha funnet henne igjen, og ber henne om å gifte seg med ham. Askepott tilgir stemoren og stesøstrene for deres ondskap. Da prinsen gir glasskoen tilbake til Den Gode Fe, forvandles kjøkkenet til en magisk lysning hvor Askepott og prinsen danser romantisk. Gjestene kommer tilbake for å hilse den nye prinsessen på hennes forlovelsesdag.

    Askepott

    Det var en gang en rik mann. Han hadde en eneste datter, som var like snill som hun var vakker. Plutselig døde moren hennes, og etter en tid giftet faren seg igjen. Den nye kona hadde to døtre fra før, og disse to var både slemme og stygge mot den nyeste søsteren.

    “Du skal hete Askepott” sa den ene, “for din plasser ved ildstedet, blant aske og støv” “Du skal vaske gulvene og holde huset rent hver eneste dag,” sa den andre søsteren hånlig. Slik gikk det til at Askepott måtte slite og streve fra morgen til kveld i sitt eget hjem. De slemme stesøstrene gikk alltid kledd i nydelige fargerike kjoler. Askepott fikk aldri nye klær, og til slutt hadde hun bare filler igjen å ha på seg.

    Maiko_Nishino

    En dag kom det et brev fra slottet. Kongen og dronningen inviterte alle pikene i byen til ball. Den kjekke tronarvingen skulle velge seg en brud, ble det sagt.“Du må krølle håret vårt, Askepott,” ropte de masete søstrene. “Hvis vi skal ha noen sjanse hos prinsen, må vi gjøre oss vakre.” “Tenk hvis jeg også kunne være med på ballet,” sukket Askepott mens hun krøllet håret til stesøstrene sine.“Hva skal du på et slottsball?” skrek de slemme søstrene, og så lo de så stygt at Askepott hadde mest lyst til å lugge dem i håret. Allikevel strøk hun de flotte kjolene deres og løp ærender for dem dagen lang. Det var så mye å gjøre at hun ikke hadde tid til å gjøre noe for seg selv. Og hva nyttet det, når hun ikke eide en eneste ordentlig kjole?

    Omsider kom søstrene seg avgårde til ballet, og Askepott ble sittende alene ved gruen sammen med den lille hvite katten sin. “Du er den eneste venn jeg har i hele verden,” gråt hun. Men der tok hun feil. Hun hadde glemt gudmoren sin, den gode feen som alltid passet på henne. Plutselig sto feen foran henne, badet i et skinnende, hvitt lys. “Hvorfor sitter du her og gråter, Askepott?”spurte hun mildt. Den magiske tryllestaven hennes funklet i stjernedryss der hun holdt den høyt over hodet.“Fordi jeg så inderlig …” “Jeg vet hva du ønsker deg, barnet mitt. Og det er derfor jeg er kommet - for å oppfylle alle dine ønsker!” “Du mener virkelig ikke … mener du at …?" gispet Askepott mens hun stirret forskrekket på den skinnende hvite skapningen.“Ja, nettopp. Nå skal du endelig få belønning fordi du har vært så snill og tålmodig, kjære Askepott.” Så sa den gode feen: “Gå ut i kjøkkenhagen og hent et gresskar.” Et gresskar, tenkte Askepott forundret. Hva skal jeg nå med det? "Følg godt med nå,” sa feen. Så rørte hun ved gresskaret med tryllestaven sin og til Askepotts store forbauselse vokste det større og større, helt til det ble til en nydelig vogn. En vogn belagt med gull og sølv og med de nydeligste dypblå fløyelsgardiner for vinduene.“En slik vogn kan bare en prinsesse kjøre i,”mente Askepott. “Men det må vel hester til for å dra den?”“Vær tålmodig, lille Askepott, jeg er ikke ferdig ennå. Gå og se etter i museburet, der finner du nok det vi har bruk for.” I buret var det seks små spretne mus. Askepott slapp dem ut én etter én, og den gode feen berørte hvert lille musehode med tryllestaven. De seks gråmusene ble straks til seks fyrrige hvite hester. “Et så flott kjøretøy trenger en dyktig kusk,” sa feen.“Skal jeg se etter om det er rotter i rottefellen?”spurte Askepott. “Kanskje du kan gjøre en rotte om til kusk?” “Det kan jeg nok,” svarte feen. Askepott fant tre store rotter i fellen, og valgte ut den aller største og flotteste, som straks ble forvandlet til en riktig trivelig kusk med uniform med sølvknapper og det hele.“Vi må ha noen lakeier også. Gå og hent de små salamanderne nede ved dammen,” befalte feen, “de kan sikkert bli noen flotte lakeier.” Og det ble de også. De var så strukne og stramme at Askepott ga seg rent over.“Se, nå er alt klappet og klart,” sa feen, og holdt på å legge fra seg tryllestaven…“Men kjolen min?” gispet Askepott. “Jeg kan vel ikke gå i disse fillene? Stesøstrene mine er kledd i sin fineste stas!” Ikke før hadde hun fått uttalt ordene, så ble fillene hennes forvandlet til den skjønneste kjole, besatt med funklende perler.“Og her får du den aller siste gaven,” sa feen,og rakte henne et par glassko som var så vakre at Askepott aldri hadde sett maken. “Men du må love meg én ting, Askepott: Du må være tilbake her før klokken slår tolv. Er du for sent ute, vil vognen forvandles til et gresskar, hestene til grå mus, kusken til en rotte og lakeiene til salamandre. Og selv vil du stå der i den fillete kjolen din.”“Jeg lover, jeg lover,” ropte Askepott. Så satte hun seg i den flotte vognen som brakte henne til slottet.

    Maiko_Nishino_Dirk_Weyershausen

    Straks prinsen fikk øye på Askepott, skred han selv fram for å ønske henne velkommen. Aldri før hadde han sett noe så vakkert.“Du skal være min spesielle gjest,” hvisket han ømt i øret hennes. “Jeg skal ikke danse med andre enn deg.” “Hvem er hun? Hvor kommer hun fra? Hun må være en ordentlig prinsesse fra et land langt borte,” mente de andre gjestene. Til og med de to stygge stesøstrene stirret forundret på den ukjente skjønnheten. Orkesteret, som hadde sluttet å spille da Askepott trådte inn i ballsalen, spilte nå opp til dans. Lett som en fjær danset Askepott i prinsens armer, og glasskoene førte henne som i en drøm. Men ikke et øyeblikk glemte hun den gode feens formaninger. Da klokken slo kvart på tolv, rev hun seg ut av prinsens armer og fløy nedover slottstrappen uten å se seg tilbake. Prinsen lette gjennom hele slottet etter den vakre prinsessen som plutselig hadde forlatt ham. Til slutt kom han over glasskoen hennes på slottstrappen.“Den som kan få på seg denne skoen, skal bli min brud,” erklærte han. Dagen etter spurte han alle som tilhørte slottet,om de hadde sett noe til den vakre prinsessen som hadde fløyet sin vei så brått.“Vi så bare en fillete fattigjente som løp nedover trappa,” sa en av tjenerne.“Vi så også en svær, diger rotte som forsvant inn i buskaset,” sa en annen.

    Prinsen klarte ikke å glemme den vakre piken med glasskoene, og han fortsatte å lete etter henne. Han befalte tjenerne å gå rundt til alle husene i byen. De skulle la alle de unge pikene prøve skoen. Ingen skulle forbigås, sa prinsen. På alle torg og i alle gater leste de kongelige tjenerne opp prinsens befaling. De gikk ikke forbi et eneste hus; allikevel kunne de ikke finne en eneste pike som hadde så små føtter at hun fikk på seg glasskoen. Til slutt kom de fram til der Askepott bodde. De to stygge søstrene truet Askepott til å gjemme seg bort på kjøkkenet. Selv trådte de fram begge to, og ville prøve skoen. Men samme hvordan de prøvde og klemte sammen tærne, så nyttet det ikke. Føttene deres var altfor store til at de passet til den yndige lille glasskoen.“Finnes det ingen flere unge piker her i huset?”spurte kongens tjenere.“Bare Askepott,” sa den ene søsteren motvillig.“Men hun er bare en simpel tjenestepike, så hun teller ikke.”“Alle må prøve skoen,” svarte tjeneren, “gå og hent henne straks!” Askepott strakte fram den lille foten sin - og se! Skoen passet akkurat! I det samme dukket den gode feen opp med tryllestaven sin, og plutselig var Askepott kledd i den skjønneste kjole. Da så de slemme stesøstrene at det var Askepott som hadde vært den mystiske prinsessen på ballet. Og så snill og god som Askepott var, tilga hun sine søstre for alt det vonde de hadde gjort mot henne. Så brakte de kongelige tjenere Askepott til slottet og rett inn i armene på prinsen som elsket henne så høyt. “Endelig har jeg funnet deg,” ropte han glad .Omsider ringte bryllupsklokkene for de to, det ble jubel og glede over hele landet, og prinsen og Askepott levde lykkelig alle sine dager.

    Askepott

    Sergei Prokofjev

    Komponisten Sergei Prokofjev skrev flere verker for barn, bl.a. Den stygge andungen- for sang og orkester, Barnemusikk - enkle stykker for piano, Tre barnesanger og Peter og ulven - et symfonisk eventyr for barn.

    Prokofjev var gjennom hele sitt liv opptatt av scenemusikk, både opera og ballett.  Til ballettmusikken har han ofte latt seg inspirere av eventyr og legender som for eksempel Askepott, Romeo og Julie og Legenden om steinblomsten. Med sin bakgrunn i det tradisjonelle russiske og senere erfaringer fra europeisk og amerikansk modernisme øvet Prokofjev en sentral innflytelse på ettertidens komponister.

    • 1891 Født 23/04 i landsbyen Sonsovska i Ukraina av velstående foreldre.
    • 1901 Komponerer sin første opera som 9-åring.
    • 1902 Studerer med komponisten Gliere. Har allerede mange komposisjoner for klaver bak seg.
    • 1904 Flytter til St. Petersburg som elev ved Musikkkonservatoriet. Komposisjonene har allerede preg av vill, lunefull rytmikk og dristige harmonier.
    • 1905 Musikkonservatoriet stenges i seks måneder etter de første revolusjonære opptøyer.
    • 1906 Møter komponistene Asafjev og Majaskovskij som oppmuntrer ham til å utvikle hans «moderne»stil.
    • 1908 Opptrer for første gang som pianist med egne komposisjoner. Musikken blir i pressen kalt «uforståelig» og «ultramoderne».
    • 1909 Eksamen med komponistdiplom fra Musikkonservatoriet. Hans Opus I, den første av en rekke betydelige klaversonater, ser dagens lys.
    • 1911 Får symfonisk musikk oppført for første gang, med verkene Drømmer og Høstskisse. Klaversonate Op. I blir trykt.
    • 1914 Første besøk til Vest-Europa. Møter Diaghilev, den russiske kunstkritikeren og grunnleggeren av Ballets Russes. Flere av hans verk oppføres i Vesten. Imponeres av Stravinskijs balletter, særlig Vårofferet. I St. Petersburg tar han eksamen i direksjon og klaver.
    • 1917 Planlagt oppsetning av operaen Spilleren må avlyses pga. Februarrevolusjonen. Under Oktoberrevolusjonen trekker han seg tilbake til landet. Nå etablert som anerkjent komponist, med jevnlige oppførelser av verker inntil revolusjonen.
    • 1918 Flytter til USA under etterdønningene av revolusjon og krig. På reisen, som tar 4 måneder, skisserer han operaen Kjærligheten til de tre appelsiner. Suksess i USA som konsertpianist og komponist, fremfører ofte sine egne klaversonater og konserter.
    • 1920 Med minskende interesse for komponisten i USA flytter han til Paris og tar opp kontakten med bl.a. Diaghilev og Stravinskij. Kjærligheten til de tre appelsiner og hans 3. klaverkonsert - nå den mest berømte - blir urfremført i Chicago.
    • 1923 Blir offisielt invitert til å gi konserter i Sovjetunionen, men avslår.
    • 1925 Diaghilev bestiller en ny ballett, Le Pasd'Acier, Stålspranget, hvor temaet skal være Sovjetunionens industrialisering. Dette blir et landemerke for såkalt «maskinmusikk».
    • 1927 Vender tilbake til Russland for første gang på ni år, med en tre måneders konsertturne.
    • 1929 Komponerer sin tredje ballett, og sin siste for Diaghilev, over lignelsen om den fortapte sønn.
    • 1932 Komponerer balletten Ved Djepnr i samarbeid med Serge Lifar.
    • 1933 Mottar sin første bestilling fra Sovjetunionen, filmmusikk til Løytnant Kije.
    • 1934 Flytter til Moskva med sin familie.
    • 1935 Får i oppdrag fra Kirovteatret i Leningrad å komponere Romeo og Julie som helaftens ballett.Når musikken foreligger, er prosjektet flyttet til Bolsjojteatret i Moskva, og partituret blir derfor kastet av ledelsen.
    • 1936 Gir konsertturneer i Vesten.
    • 1937 Komponerer med Sovjetunionens sosialrealisme for øye, bl.a. den store Kantate ved 20års-jubileet for Oktoberrevolusjonen til tekster av Marx, Lenin og Stalin. Blir ikke oppført for 1966, 13år etter komponistens død.
    • 1938 Romeo og Julie blir fremført i Brno.
    • 1940 Operaen Jeg er en arbeidersønn blir urfremført på Stanislavskijteatret i Moskva.
    • 1941-44 Arbeider med flere avbrudd på balletten Askepott.
    • 1944 Hans største opera Krig og Fred blir urfremført i konsertversjon på D-dagen 21. Juni.
    • 1945 Opptrer for siste gang som dirigent, ved urfremførelsenav sin store 5. Symfoni. Askepott danses for første gang, 21.november, på Bolsjojteatret.
    • 1947 Blir tildelt utmerkelsen «Sovjetisk folkeartist»,
    • 1948 Kommer i strid med offisiell kulturpolitikk. Hans musikk blir beskyldt for å være «formalistisk».
    • 1949 Allerede dårlig helse forverres av en ulykke. Hans hittil store produktivitet minker.
    • 1950-52 Hans Sinfonia Concertante for cello komponeres for og i samarbeid med Mstislav Rostropovitsj.
    • 1953 Dør av hjerneslag 5. mars, samme dag som Stalin.
    • 1956 Hans siste ballett Legenden om Steinblomsten blir oppført i Moskva.
    • 1969 Romeo og Julie oppføres for første gang i Den Norske Opera, med koreografi av Witold Borkowski og scenografi av Alistair Powell.
    • 1970 Første oppsetning av Askepott i Den Norske Opera, med koreografi av Rotislav Saharof/DorisLaine og scenografi av Alistair Powell.
    • 1979 Norwegian Prokofjev Society stiftes.
    • 1985 Premiere på ny oppsetning av Askepott i Den Norske Opera, med koreografi av Flemming Flindtog scenografi av Bjørn Wiinblad.
    • 1991 Prokofjevs 100-årsdag feires ved Den Norske Opera med balletten Hommage a Prokofjev med musikk fra Prokofjevs Visions Fugitives, laget til feiringen av Dinna Bjørn og Michael Pink
    • 1992 Premiere på ny oppsetning av Romeo og Julie i Den Norske Opera, med koreografi av Michael Corder og scenografi av Nadine Baylis.
    • 1996 Tredje versjon av Askepott oppføres i Den Norske Opera, med koreografi av Ben Stevenson og scenografi av David Walker.