23.–29. oktober

Coelacanth

Høstens episke teateropplevelse i Operaen

Intro

Dette er et storslagent og lekent skuespill om kjærlighet, gjenoppstandelse og hvordan vi lærer å frykte mørket.

Tre uker før prøvestart ved Den Norske Opera & Ballett er to manusforfattere på desperat jakt etter karakterer til en forestilling basert på myten om Orfeus og Evrydike. De har ennå ikke skrevet et ord da de forviller seg inn underverdenen i New Yorks kunstnermiljø, og snubler over Lisa Reynolds, som bærer på sin døde fars ufullstendige manuskript …

Coelacanth [see-lu,kanth] er storslått, humoristisk og selvrefererende – en odyssé som strekker seg fra Tokyo til Sydney og New York. Gjennom tre akter får vi oppleve gripende skuespillerkunst, vakker dans, utsøkt musikk og storslått scenografi i en produksjon som utfolder seg over flere tidsperioder og land. På Alan Lucien Øyens karakteristiske vis mikses elementer fra mange sjangre; både popkultur og klassisk mytologi.

Forestillingen gir et unikt, ellevilt og humoristisk innblikk i livet bak teaterkulissene. For etter hvert som manus ferdigstilles og prøvene begynner, oppstår store motsetninger mellom de medvirkende…

Med 12 musikere på scenen, nyskrevet musikk og teater over tre akter, skaper Alan Lucien Øyen og medforfatter Andrew Wale sitt hittil største prosjekt for ensemblet winter guests, som kanskje er et av landets mest spennende, uavhengige teaterkompanier.

Les mer om forestillingen og kompaniet winter guests her.

Dette er en co-produksjon mellom winter guests, Festspillene i Bergen, Den Norske Opera & Ballett og Carte Blanche A/S, i samarbeid med Riksteateret, støttet av Norsk kulturråd.

Forestillingen varer i 5 timer og 30 minutter, og spilles på engelsk. Forestillingen er ikke tekstet.

Det vil være 2 pauser i forestillingen, med salg av mat og drikke i begge pausene. Vi anbefaler rotfruktsuppen da dette er den eneste retten man kan ta med inn i salen, og oppfordrer til forhåndsbestilling slik at dette står klart til pausene. Pausebevertning bestilles via linken nedenfor. 

    Roadtrip til dødsriket

    Roadtrip til dødsriket

    Alan Lucien Øyens lekne teaterforestilling Coelacanth ble en snakkis under Festspillene i Bergen i mai. 23. oktober har den premiere i Operaen.

    Coelacanth er en forestilling om å lage en forestilling. Men den er også en fortelling om den virkelige personen Lisa Reynolds' døde far, og inneholder blant annet en amerikansk roadtrip, vakker kabuki-dans, en gigantfisk og gjentatte nedstigninger til dødsriket.

     - Dette er sjangerlek med mye bevegelse og masse humor, sier Øyen.

    Etter å ha fått bestilling av ballettsjef Ingrid Lorentzen på et moderne skuespill basert på myten om Orfeus og Evrydike, går Alan Lucien Øyen og hans faste medforfatter Andrew Wale på jakt etter karakterer i New York. Her kommer de over Lisa Reynolds' Orfeus-historie fra virkeligheten, som etter hvert fører både forfatterne, deres ensemble og Lisa selv til underverdenen.

    Alt mens persongalleriet vokser: Foruten Orfeus selv teller Coelacanth 57 fiktive, virkelige, mytiske og ikke-levende karakterer – blant andre Psychopomp, Ingrid Lorentzen, Alan Lucien Øyen, heisen til dødsriket og Ludwig Wittgenstein.

    Den tidligere danseren Øyen har skapt 20 danse- og teaterverk og mottatt en rekke priser. I januar 2013 ble han tilknyttet Nasjonalballetten som huskoreograf. Det er Øyens eget kompani winter guests som fremfører Coelacanth. De har siden oppstarten i 2006 turnert i 15 land på tre kontinenter, og mottatt flerårig prosjektstøtte fra Norsk kulturråd.

    - Dette kompaniet føles både livsfarlig og livsbejaende, hver gang. Og med Coelacanth mer enn noen gang, sier Tom Remlov, administrerende direktør i Den Norske Opera & Ballett.

    Coelacanth byr på nyskreven musikk av Jørgen Knudsen, som under ledelse av Bjørnar Habbestad framføres av et 16-mannsorkester over scenen. Forestillingen spilles på Scene 2 samtidig som Orfeus og Evrydike med regi av Jo Strømgren spilles på Hovedscenen.

    Historien vår/Synopsis

    Alan Lucien Øyen: Historien vår

    Jeg tror jeg gikk i femte klasse da frøken Irene Alvheim fortalte meg at når man skal skrive en historie, så skal den struktureres som en fisk. Hun tegnet den på tavlen. Jeg husker den ennå. 

    Jeg vet ikke om det var den forhistoriske fisken "Coelacanth" hun refererte til, en fisk antatt utdødd siden krittiden, men som Marjorie, kurator ved et lite museum i Sør Afrika, fant blant fangsten til fiskeren Hendrik Goosen, på bittelille julaften i 1938. Det er en vakker historie. Jeg liker å tenke meg at Marjorie og Hendrik var hemmelig forelsket i hverandre, og at den rare fisken han hadde funnet bare var en unnskyldning for å invitere Marjorie over på besøk. Jeg vet ikke om dette er sant, men jeg dikter gjerne videre på virkeligheten hvis jeg får lov. 

    Når vi i winter guests skriver våre historier, så er det gjerne basert på virkeligheten, på mennesker som inspirerer oss og deres egne fortellinger. I dette grenselandet mellom sannheten og våre tolkninger og misforståelser av virkeligheten oppstår nye og andre fortellinger. Coelacanth har kommet til på denne måten.

    For meg er Coelacanth selve historien. Den store fortellingen – “the big fish” –  litt ekte, litt diktet og litt større enn virkeligheten den beskriver. 

    God fornøyelse,
    Alan Lucien Øyen

    Synopsis

    1. akt / Misfits and Dragons
    Alan får selskap av Andrew i New York, etter å ha fått en bestilling fra Ingrid Lorentzen på et moderne skuespill basert på myten om Orfeus og Evrydike. På jakt etter karakterer til forestillingen forviller de seg raskt inn i New Yorks kunstmiljø, der de finner en potensiell Evrydike i den amerikanske tegnspråktolken Lisa Reynolds. Sammen reiser de til Cape Cod, hvor de skremmes av den vinterstengte badebyen Provincetown.

    2. akt / Ellipsis
    Med et uferdig manus starter ensemblet leseprøvene på Orfeus-prosjektet Coelacanth. Plottet utvikler seg etter hvert som Lisas barndom utforskes og veves sammen med tilblivelsen av fiktive karakterer, som var direkte involvert i hennes fars bortgang. I en rekke scener fra perioden 1978–1999 introduseres vi for blant andre Elliot, som forelsker seg under kirsebærtreet, og som får et barn, Jason, med kabuki-skuespillerinnen Hasaki.

    3. akt / Psychopomp
    Idet teppet går opp for Orfeus-prosjektet begynner de bærende strukturene å kollapse og brikkene faller på plass. Under psychopompens veiledning guides de fiktive og ikke-fiktive karakterene til den andre siden av forståelsens elv, der deres egne skjebner blandes med skjebnene til deres mytiske sjelsfrender. Millenniet nærmer seg, og jordens undergang trues. 

     

    I media

    Bergensavisen ga forestillingen Coelacanth en 5 etter urpremieren i Bergen 23. mai! Les anmeldelsen her: www.ba.no/puls/article6671997.ece 

    I Bergens Tidende kan du lese intervju med Alan Lucien Øyen, www.fib.no/Global/presseklipp/2013/20130414_BT_alan%20%C3%B8yen.pdf, og om Lisa som ved en tilfeldighet ble hovedperson i teaterforestillingen: www.bt.no/bergenpuls/Familiehemmelighet-ble-festspillteater-2902482.html#.UZ9tTIeSL2E

    Ordliste

    Big words | bɪg wəːd |
    A smartphone/tablet app great for quickly grabbing attention, passing messages, and making a statement. Used by CK to communicate with non-deaf people who don’t sign. 

    Coelacanth | ˈsiːləkanθ |
    A large bony marine fish with a three-lobed tail fin and fleshy pectoral fins. Known only from fossils until one was found alive in 1938 – it was a sort of ressurrection. 

    Cauterize | ˈkɔːtərʌɪz |
    To burn the skin or flesh (of a wound) with a heated instrument or caustic substance in order to stop bleeding.

    Deus Ex Machina | deɪʊs ɛks ˈmakɪnə, ˌdiːəs ɛks məˈʃiːnə |
    An unexpected power or event saving a seemingly hopeless situation, especially as a contrived plot device in a play or novel.

    Ellipsis | ἔλλειψις, élleipsis, [Ancient Greek] |
    A series of dots that usually indicate an intentional omission of a word, sentence or whole section from the original text being quoted, and though necessary for syntactical construction, it is not necessary for comprehension.[1] Ellipses can also be used to indicate an unfinished thought or, at the end of a sentence, a trailing off into silence.

    Gastroenterolgy | ˌgastrəʊɛntəˈrɒlədʒi |
    The branch of medicine, which deals with disorders of the stomach and intestines.

    Greek theatre | griːk ˈθɪətə | 
    The theatre of Ancient Greece, or ancient Greek drama, is a theatrical culture that flourished in ancient Greece between 550 BC and 220 BC. Tragedy (late 6th century BC), comedy (486 BC), and the satyr play were the three dramatic genres to emerge there.

    The Grey Wig | ðə greɪ wɪg |
    A representation of Andrew Wale’s spiky graveyard blond hair used to define Andrew’s character. Another “Andy” that favored wearing a wig: Andy Warhol.

    Kabuki |kəˈbuːki| 
    A form of traditional Japanese drama with highly stylized song, mime, and dance, now performed only by male actors, using exaggerated gestures and body movements to express emotions, and including historical plays, domestic dramas, and dance pieces.

    Marc Jacobs shop provincetown
    A flagship store open seven days a week all year round in the middle of a Commercial Street, Provincetown. There are strong ties between Marc Jacobs and the LGBT community in Provincetown.

    Meta theatre | ˈmɛtə ˈθɪətə |
    Theatre referring to itself or to the conventions of its genre; self-referential. Meta theatre reflects comedy and tragedy, at the same time, where the audience can laugh at the protagonist while feeling empathetic simultaneously.The technique reflects the world as an extension of human conscience, not accepting prescribed societal norms, but allowing for more imaginative variation, or a possible social change.

    Misfits and Dragons | ˈmɪsfɪts (ə)n ˈdrag(ə)ns | 
    The unfinished and unread book by Lisa Reynold’s dad. A book project about the corporate world.

    The Orange Sock Hat | ðə ˈɒrɪndʒ sɒk hat | 
    Alan’s Orange beanie is made from 100% acrylic rib-knit, with a Carhartt square logo stitched at the front. The iconic hat became an immediate trend amongst the Williamsburg hipsters when it was launched for the fall/winter season 2012-13.

    Provincetown | ˈprävinsˌtoun |
    Also called P-town. A village in SE Massachusetts, at the tip of Cape Cod, which became a popular gay vacation spot in the 70s. Provincetown has the highest concentration of same-sex couple households of any zip code in the United States. The place is booming with homosexuals from May to December, but remains closed down the rest of the year.

    Psychopomp | ˈsʌɪkə(ʊ)pɒmp |
    The spiritual guide of a living person's soul. In Greek mythology the Psychopomp is a guide of souls to the place of the dead. Origin from Greek psukhopompos, from ‘psukhē’ - ‘soul’ and ‘pompos’ - ‘conductor’.

    Williamsburg | ˈwɪljəmzbəːg | 
    Williamsburg is a neighborhood in the New York City borough of Brooklyn. Artists moved here in the 1970s, drawn by low rents, large spaces available and convenient transportation. Today Williamsburg is dominated by urban hipsters.

    Wittgenstein | ˈvɪtgənstʌɪn |
    Wittgenstein, Ludwig, (1889–1951), was a British philosopher, born in Austria. His two major works, Tractatus Logico-Philosophicus (1921) and Philosophical Investigations (1953), examine language and its relationship to the world. (Wittgenstein spoke Norwegian).

    Medvirkende

    Rolleliste

    List of Characters

    Type of characters
    Non-fictional:  Based on people we actually know
    Semi-fictional: Based on real people we know very little about
    Fictional:  People we made up
    Mythical:  People out of old books.Inanimate: Objects that are given a voice

    Non-fictional
    Alan Lucien Øyen – The director
    Andrew Wale – The actor with salt and pepper hair
    Kate Pendry – The actress with nut-brown hair
    Huy Le Vo – The actor with lacquer-black hair
    Yvonne Øyen – The actress with Norwegian-blonde hair
    Anton Skrzypiciel – The actor with honey-blonde hair
    Suzie Davies – The actress with flaming-red hair
    Ingrid Lorentzen – The head of the Norwegian National Ballet
    CK Christine Sun Kim – The deaf sound artist
    Lisa Reynolds – The sign language interpreter who carries her dad’s unfinished manuscript in her bag
    Corrine – The surrogate Mom, who Lisa can talk to
    Holly – The Major of Provincetown
    Nancy – The amateur novelist, Holly’s spouse
    Mattias Ekholm – The Swedish fiancé 
    Phil Gambone – The friend in Boston, who lends Andrew and Alan his flat to write in

    Semi-fictional
    Frank Reynolds – The dad who drinks
    Mrs. Reynolds – The mom who waits at home
    Billy – The barman, who’s afraid of women
    Lenny – The independent theatre agent
    Chris – The pedophile
    Old Andrew – The queen from Queens
    Rick –The desk clerk at a boutique guesthouse
    Laverne – The waitress
    Adam – The Marc Jacob’s boutique assistant (1)
    Barry – The Marc Jacob’s boutique assistant (2)
    Geoff – The Marc Jacob’s boutique assistant (3)
    Sweet Sherrie – The Marc Jacob’s boutique manageress
    Ludwig Wittgenstein – The philosopher 

    Fictional
    Jackson Theron – The contemporary video artist who gets a hold of Dr. Jason Ovid’s journal dictation of Lisa’s dad’s death
    Jason Ovid – The gastroenterologist working on Frank Reynolds' stomach
    Elliot Ovid – The cabaret artist, Jason’s dad
    Hasaki Ovid – The Japanese actress, Jason’s mom
    Dr. Isabell Nike – The heart surgeon operating on Frank Reynolds' heart
    Dr. Takaga – The director of psychiatry where Hazaki is admitted
    Bob Pollock – The survivalist who knows he will survive the Y2K
    Rachel – The personal assistant of Jackson Theron
    Norm – The UPS deliveryman who keeps bringing in the boxes
    Donald Turnupseed – The mythmaker in Jackson’s art film
    Michael – The actor and “regular Joe” in Jackson’s art film
    Wayne – The salon host 
    Carl – The art teacher
    Emin – The art critic
    Nika – The Warhol superstar
    Mr Grotowski – The high-school teacher
    Kevin – The class clown
    Janice – The receptionist

    Mythical
    Orpheus – The musician
    Eurydice – The inconstant wife
    Priestess – The officiator
    Calliope  – The muse of poetry
    Terpsichore – The muse of dance
    Melpomene – The muse of tragedy
    Apollo – The son of Zeus
    Naiad – The water nymph  Psychopomp – The guide (1)

    Inanimate
    Elevator – The hoist to Hades
    Change Machine – The coin dispenser
    GPS navigator – The guide (2)

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Scene 2
    • Pris
      :
      100 - 350
    • /
      2 pauser

    oktober 2013

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt