25.05.12 - 15.06.12

Den fjerde nattevakt

Intro

  • / 1 pause
  • Fremføres på norsk
  • / Hovedscenen / Opera

Kverndokks musikalske drama tilbake. ”…’n
Sigismund å a’ Gunhild …’n Sigismund å a’ Gunhild”, slik kaller allmuens og de kondisjonertes rop mellom slagghaugene i bergstaden Røros. Den gifte presten Sigismund og den unge kvinnen Gunhild ser hverandre tvers gjennom fordommer, plikter og normer. Kan kjærlighetens styrke overvinne samfunnets etiske regler? Kan noe menneske tåle den indre strid som følger med dette dilemma? Historien er basert på Johan Falkbergets aller mest fengslende roman. Den krevende rollen som den karismatiske presten Sigismund innehas av Espen Langvik, og vi møter Angelica Voje som Gunhild. Det rike persongalleriet viser vårt ensemble i hele sin bredde. Komponisten Gisle Kverndokk og librettisten Ivar Tindberg lar konflikten utspilles i en tett og dramatisk spennende komposisjon.

Forestillingen hadde sin urpremiere på Youngstorget i 2005, og ble en publikumssuksess. Nå kommer den tilbake, og Kverndokk og Tindberg har videreutviklet og tilpasset verket vår nye hovedscene. Med denne forestillingen er Nasjonaloperaen invitert til 100-årsmarkeringen av operafestivalen i Savonlinna, Finland.

  • Musikk Gisle Kverndokk
  • Libretto Ivar Tindberg etter en roman av Johan Falkberget
  • Musikalsk ledelse Rolf Gupta
  • Regi Ivar Tindberg
  • Scenografi og kostymer Tine Schwab
  • Originalkoreografi Lars Jacob Holm og Halldis Ólafsdóttir
  • Fotoprojeksjon Guri Dahl
  • Lysdesign Kristin Bredal
  • Dramaturg Bibbi Moslet
  • Koreografi Sigrid Edvardsson

    I rollene

    Handlingen

    1. Akt

    Den nye sognepresten, Benjamin Sigismund, ankommer Bergstaden med sin kone Kathrine og deres to sønner. Han har store tanker om seg selv og gjør seg klar til å kjempe med Bibelen i hånd. Innbyggerne på Bergstaden, først og fremst representert ved klokkeren Ol-Kanelesa,har på sin side ikke stort til overs for den nye presten. De synes han virker fullstendig forstokket, men samtidig både flott og karismatisk. En mann det i det hele tatt ikke er lett å bli klok på. Presten lever i et kjærlighetsløst ekteskap og forelsker seg i en av Bergstadens unge kvinner. Kvinnen heter Gunhild og viser seg å være Ol-Kanelesas niese. Gunhild har tryglet og bedt sin onkel om å få stoppet det forestående ekteskapet mellom seg selv og bergkadetten David Finne, men da Ol-Kanelesa tar dette opp med presten blir forespørselen avvist.

    Benjamin vet ikke hvilken kvinne det er snakk om, og han vier derved Gunhild til David Finne. Benjamin og Gunhild prøver å leve videre i hver sine ekteskap, men trekkes vedvarende mot hverandre og utvikleret hemmelig kjærlighetsforhold. De vet at dette forholdet vil føre mot avgrunnen, men klarer likevel ikke bryte med hverandre.

    2. Akt

    Benjamins kone, Kathrine, lider av en uhelbredelig lungesykdom og både hun og alle andre er på det rene med at hennes mann og Gunhild Finne har et forhold. Gunhilds mann, David, pines og plages av sjalusi,og da David truer med å ta sitt eget liv, tvinges Gunhild til å bryte med Benjamin. Gunhild føder et barn, og David nages av tanken om at det er presten som er faren til den lille jenta. David ser ingen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Kathrine på sin side blir mer og mer avkreftet og etter noen år dør også hun.

    3. Akt

    Benjamin og Gunhild lever adskilt fra hverandre og i dyp isolasjon fra omverdenen. Ingen vil ha noe med dem å gjøre. Den eneste som besøker Benjamin er Ol-Kanelesa, de to har på sin side utviklet et varmt vennskap. Gunhild klandrer seg selv for Davids død og beveger seg lenger og lenger inn i seg selv. Hun er ikke i stand til å ta seg av datteren,og Ol-Kanelesa tar over omsorgen for lille Ellen. Gunhild er redd for å miste grepet om livet og derved også miste datteren. Ol-Kanelesa ser at Gunhild ikke er i stand til å leve uten nærheten til Benjamin, og at en forening mellom disse to vil være en forutsetning for at Gunhild skal få tilbake makten over sitt eget liv. Lille Ellen trenger en mor og Ol-Kanelesa får i stand et møte mellom Gunhild og Benjamin. Benjamin er syk og har ikke lenge igjen. Gunhild og Benjamin møtes en siste gang og forenes i den samme sterke kjærligheten til hverandre. Benjamin dør samme natten og Ol-Kanelesalar det være opp til Gunhild og lille Ellen om hvordan det skal gå videre. Folket i Bergstaden viser sin respekt overfor Benjamin gjennom å samles hos ham, og vi ser at Gunhild og lille Ellen kan finne et videre liv.

    Johan Falkberget

    Johan Falkberget ble født 30. september 1879 på Røros, og døde i 1967. Han var forfatter,gårdbruker og stortingsrepresentant. I barne-og ungdomsårene var han gruvearbeider,men reiste så til Ålesund, der han i 1906 ble redaktør for den sosialistiske avisa Nybrott.I 1908 ble han redaktør for Smaalenenes Socialdemokrat. Han var i mange år medarbeider i et vittighetsblad, og i 1922 vendte han tilbake til farsgården i Rugeldalen. Han var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet 1931–33, og i krigsårene var han aktivt med i motstandskampen. Allerede i sin første roman Svarte Fjælde i 1907 tok han for seg gruvearbeidernes og fjellfolk

    ets liv, og med Den fjerde nattevakt fra 1923 fikk han sitt store litterære gjennombrudd. Han skrev en rekke romaner, i spennet fra humor og satire til dyptpløyende psykologiske skildringer og religiøs inderlighet,og i tillegg noveller, dikt, og artikler i dagspressen.Flere av hans romaner er filmatisert, som An-Magritt og Bør Børson jr., sistnevnte er også blitt musikal på scene og film. Johan Falkberge tfikk kunsterlønn fra 1930, offentlig æreslønn fra 1963, og Borgerrådsmedaljen i gull på 85-årsdagen i 1964. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Stockholms Høgskola i 1959.

    Blant hans viktigste verk regnes

    • Svarte Fjælde (1907)
    • Eli Sjursdotter (1913)
    • Lisbet paa Jarnfjeld (1915)
    • Brændoffer (1917)
    • Bør Børson jr. (1920)
    • Den fjerde nattevakt (1923)
    • Christianus Sextus. De første geseller (1927)
    • Christianus Sextus. I hammerens tegn, (1931)
    • Christianus Sextus. Tårnvekteren (1935)
    • Nattens Brød. An-Magritt (1940)
    • Nattens Brød. Plogjernet (1946)
    • Nattens Brød. Johannes (1952)
    • Nattens Brød. Kjærlighets veier (1959)

    Bergroser, snø og kirkeklokker

    Noe av det første komponist Gisle Kverndokk gjorde da han skulle begynne å arbeide med operaen Den fjerde nattevakt, var å reiseopp til Røros midt på vinteren.

    tekst / Hild Borchgrevink
    Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i programmet fra 2005,revidert av redaksjonen

    Det var en veldig spesiell opplevelse. Det var helt stille, og en glassklar frost. Alle lyder bleså tydelige. Jeg gikk rundt og lyttet, til vinden,til mine egne skritt i snøen, til kirkeklokkene.I romanen er det mange klokker: kirkeklokker,klokkene som ringer arbeiderne inn til gruvene,klokkene på hestekjerrene. Klokkeklangene ble sentrale i lydmaterialet mitt. Jeg gjorde flere opptak, og så tok jeg med lydmaterialet hjem for å se om jeg kunne finne noen toner idet som jeg kunne bruke, forteller komponisten. Men hvorfor ble det akkurat Den fjerdenattevakt?

    – Jeg ville gjerne ha en historie som var universell og samtidig hadde en norsk klangbunn. Dessuten liker jeg fortellinger, og særlig fortellinger om mennesker, sier Gisle Kverndokk.

    – Falkberget har en genuin respekt for alt levende, som gjennomsyrer måten han forteller på. Samtidig ble jeg fascinert av hvordan språket hans er fullt av bilder som jeg forbinder med musikk: lyset som skifter, alle lydene,frost, varme … Og respekten for menneskene og kjærligheten til naturen, henger sammen. Han skriver om hvordan naturen former menneskene,hvor vakker den er, samtidig som den også er streng, ugjestmild og gjør det vanskelig for folk å leve.

    Klangen i språket

    Johan Falkbergets roman Den fjerde nattevakt fra 1923 forteller om presten Benjamin Sigismund, som kommer til bergstaden Røros sammen med sin kone Kathrine. Presten har studert i København og har store tanker omalt han skal gjøre. Men allerede den første morgenen i Bergstaden møter han skjebnen: “Kvinnen var forresten skjønn. En bergrose! ”Neste gang han møter kvinnen, som heter Gunhild, står hun brud, og det er Benjamin som vier henne, til en mann han vet at hun ikke elsker. Fra da av er hans liv bundet til hennes. I kirketårnet i Bergstadens Ziir, som Røros’ vakre og spesielle kirke kalles, møtesBenjamin og Gunhild i skjul. Det umulige kjærlighetsforholdet mellom Benjamin og Gunhild er også en skildring av det sosialehierarkiet i gruvesamfunnet på Røros.

    – Vi har vært opptatt av å bevare og lytteoss frem til klangen og stemningen i Falkbergetsspråk, forteller Kverndokk. – Det er ikke mye tekst i librettoen som ikke er Falkbergets egen. Vi har måttet kutte mye i romanen,men når det har vært påkrevet med nye tekstoverganger eller ny tekst, har Tindberg i stedet brukt hele Falkbergets forfatterskap som materiale. Sangen ”Spinne, spinne” er for eksempel hentet fra Vers fra Rugelsjøen.– Noen regissører er redde for musikk, ler Kverndokk. – Jeg har vært borti folk som tror at alle musikalske forløp må fylles meden masse action hele tiden. Ivar Tindberg tørå gi musikken rom. Jeg pleier å si at musikkene r hjertepumpa i en opera, den pumper liv i alt.

    Kirkeklokker og overtoner

    Særlig overtonene i den store, tunge kirkeklokken i Bergstadens Ziir festet seg i Gisle Kverndokks hode. Klangene ble først til et korverk til vokalensemblet Nordic Voices.– Når man arbeider med noe så lenge som fem år, så holder man selvfølgelig på med andre ting samtidig. Det gjør at man kan bruke andre verk man skriver til å utforske materiale. Verket til Nordic Voices består av de to første satsene i en messe, Kyrie og Gloria.Kyrie-temaet er senere blitt til Gunhilds tema i operaen, et tema som også representerer kjærligheten mellom Gunhild og Benjamin.I etterkant oppdaget Kverndokk at Kyrietemaetogså hadde likhetstrekk med FarteinValens andre klaversonate, et verk som betyrmye for ham. Litt lenger ut i arbeidet med operaen skulle han også fullføre en dobbeltkonsert til fiolinisten Peter Herresthal og pianisten Gonzalo Moreno.

    – Dette verket, The Crystal Cabinet, er på en måte også blitt et satellittverk til operaen,hvor jeg jobbet videre med å utvikle orkestreringen.

    En vaskeekte Røros-spelemann

    Rørostraktene har også en egen tradisjonsmusikk. Man regner med at Røros-polsen kommer fra den svenske eller tyske innvandringen i forbindelse med gruvedriften. Felespilleren Sven Nyhus er en av dem som kjenner denne musikken best. Han har utgitt flere bøker om den og har spilt inn en rekke polser. Gisle Kverndokk leste og lyttet.

    – Da jeg etter hvert begynte å ha en følelse av hva denne musikken handlet om, våget jeg å ta opp telefonrøret og ringe til Sven Nyhus. Umiddelbart var han litt skeptisk, humrer Kverndokk, som forstår det utmerket godt.

    – Her kom to bygutter som ville lage operaom selve kulturarven på Røros. Men vi avtalte å møtes. Ivar Tindberg og jeg dro opp på kontoret hans på Musikkhøgskolen, og vi var veldig nervøse. Jeg var spesielt fengslet av polsene som går i moll. Da jeg fortalte det til Sven Nyhus, kunne han fortelle mye mer om dem, og spille flere. Vi satt der og hørte på ham, det var spesielt, nesten som å sitte ved siden av Ol-Kanelesa ... og så endte han med å si at han gjerne ville være med og spille. Vi ble utrolig glade. Det viste seg at Sven Nyhus hadde et nært forhold til Johan Falkberget. Han vokste opplike i nærheten av forfatterens hjem på Røros.En av Nyhus’ mest kjente komposisjoner heter Bergrosa etter Falkberget. Og hadde det ikke vært for forfatteren, er det slett ikke sikkert at Sven Nyhus hadde vært der han er i dag,som landets første professor i folkemusikk. Johan Falkberget var interessert i ungdom som hadde spesielle evner. Han fortalte den unge Sven Nyhus at han burde fortsette å spille og hjalp ham økonomisk da han ville studere.

    Trallersker og salmer

    Folkemusikken er med operaen på mange måter. Den er der i sin originale form, ved atvi har en felespiller på scenen, men Rørospolsener også innarbeidet i det orkesteretspiller. Felemusikken ble skrevet spesielt forSven Nyhus, som spilte under oppsetningen i2005, men denne gangen er felespilleren John Ole Morken, anbefalt av Nyhus.

    – Det er kanskje ikke så lett å høre, men folkemusikkener både et grunnmateriale i musikken,samtidig som jeg bruker den scenisk. Jeg har skrevet inn fire ”trallersker”, som synges av fire kvinner fra koret. Slåttene fra Røros ble ofte trallet i tillegg til å bli spilt, og det finnes dermed vokale versjoner av mye av felemusikken.Vi har også med en polsvise, som heter ”Je vet så væl ke de gamle sei’”.Det figurerer også noen salmer i romanen. Ivar Tindberg fant frem til flotte gamle salmetekster av Thomas Kingo.– Da jeg hadde lest dem, var jeg på vei til telefonen igjen for å ringe til noen som kjenner denne musikken godt, men så tenkte jeg at nei,dette vil jeg egentlig skrive selv. Så jeg har skrevet tre nye salmemelodier til operaen. Den ene er Benjamins første arie, og den kommer med jevne mellom rom tilbake. I en scene har jeg dessuten brukt selskapsmusikk fra attenhundretallets Røros, som spilles av et lite sceneorkester. Jeg har her tatt med en vals og en quadrille, hentet direkte fra noteboka til Smed-Jens.– Dette er jo et utrolig rikt materiale, både tekstlig og musikalsk. Dere dykker ned i hele Falkbergets forfatterskap og har også folkemusikken og det bibelske å spille på. Har det vært vanskelig å samle alle disse forskjellige elementene?– Nei, jeg synes egentlig ikke det. Nå er det noe jeg alltid får kjeft for, at jeg har for mye materiale og for mange ideer, ler komponisten.– Men det er slik jeg arbeider. Vi har jobbet mye med å få forløpet til å flyte godt. Librettoen bestemmer jo rammene, så prøver jeg å strukturere stykket ut fra sterke musikalske former eller prinsipper.

    Over fem års samarbeid

    Det å lage en helaftens opera er en lang prosess.Gisle Kverndokks første notater til Den fjerde nattevakt er fra 1999.– I 2002 hadde vi en workshop i Operatoriet,et laboratorium for ny opera hvor man kan prøve ut ideer med noen sangere og musikere (nå kalt Verker underveis. Red.anm.). Så lå stoffet stille i et år, mens jeg skrev Frendelaus for Det Norske Teatret. Deretter begynte vi å arbeide sammen med dramaturg Bibbi Moslet og scenograf Tine Schwab.

    – Jeg arbeider alltid slik at jeg skriver meg igjennom partituret mange ganger, sier Kverndokk.– Første gang skriver jeg for hånd ogganske intuitivt. Så skriver jeg det inn i et noteprogram,og i løpet av den prosessen skjer det alltid noe. Plutselig ser jeg sammenhenger som jeg ikke tenkte på da jeg skrev første gang,eller jeg spør meg selv hva i all verden jeg har ment her ...Så skrev Gisle Kverndokk igjennom enda engang, denne gangen utinstrumentert for orkester.I mars 2005 fremførte Det norske Kammerorkester og noen av solistene et utdrag fra operaen ved Vinterfestspillene i Bergstaden. Over 1000 mennesker kom til Røroskirke.

    En langvarig forelskelse

    Gisle Kverndokk har alltid arbeidet med musikkdramatikk. Mens han ennå studerte ved Norges musikkhøgskole, skrev han operaen Falketårnet over Erik Fosnes Hansens roman. Senere har han skrevet barneoperaen Georgs magiske medisin, som er blitt fremført over hele Norge og i Tyskland. Han har også skrevet flere musikaler sammen med librettist Øystein Wiik, blant annet Sofies verden og Frendelaus. De to skrev operaen Jorden rundt på 80 dager, som var ment å være åpningsforestilling i Bjørvika, men som ble utsatt til våren 2010.

    – Hvorfor er du så glad i musikkteatret?

    – Det har vært en langvarig forelskelse, sier Kverndokk. – Jeg ble tatt med på opera da jeg var 8 år, og det gjorde et uutslettelig inntrykk. Jeg var allerede glad i klassisk musikk, men fra da av hørte jeg bare på opera.Men jeg likte ikke plater som bare hadde highlights fra operaene. Det var viktig for meg å høre all musikken, særlig den som var mellom de store, kjente ariene. Jeg ville prøve å skape et slikt musikalsk univers selv; beskrive et miljø, en atmosfære, sinnsstemninger, situasjoner,personer, fortelle en historie med musikk. Jeg har alltid værtinteressert i form, hvordan disponere et materiale, hvordan brukeledemotiver, og hva slags emosjonell kraft det gir i den musikalskedramaturgien.Jeg tenker alltid dramaturgi når jeg skriver musikk, også når jeg lagerren instrumentalmusikk. Og jeg har en stor kjærlighet til stemmen. Det å arbeide tett med sangere er min største inspirasjon når jeg skriver opera. Da Paul Curran ringte og fortalte at det var aktuelt å sette opp Den fjerde nattevakt igjen, ønsket både han, Ivar og jeg å se på verket med nye øyne, for om mulig å gjøre det noe kortere. Ivar og jeg satte oss ned og jobbet oss gjennom med dvd-en fra forestillingen, og vi så ganske raskt flere steder som kunne forkortes, med det for øye å fokusere sterkere på historien om Benjamin og Gunhild. Derfor har vi gjort noen kutt her og der, tatt vekk det som ikke driver historien videre, og forenklet en del steder som var unødvendig vanskelige. Jeg har ogsågått grundig gjennom orkesterpartituret og luket vekk unødvendigeting. Det er alltid lett å legge for tykt på i orkestersatsen, og på de 10 årene som har gått siden jeg begynte på dette partituret har jeg samletganske mye erfaring på dette feltet. Det har virkelig vært et privilegium å få lov til å gjøre denne overhalingen av operaen. En sjelden sjanse!

    Biografier

    Rolf Gupta, Musikalsk ledelse

    Rolf Gupta var tidligere kunstnerisk leder og sjefdirigent for Kringkastingsorkestret (2003-2006) og har siden 2005 hatt samme stilling i Kristiansand Symfoniorkester (KSO). Siden 2008 er han kunstnerisk leder for Orkester Norden, et ungdomsorkester bestående av studenter fra Norden og de baltiske land. Han er også kunstnerisk leder for Opera Sør. Som operadirigent har han ledet forestilling-er ved Frankfurt, Mannheim,Schwetzingen, Basel, København, Helsinki,Kristiansand og Tallinn. Ved DNO har han dirigert Flagger-musen (1998 og 2001) og Den fjerde nattevakt da den hadde urpremiere på Youngstorget i 2005. Gupta virker også som komponist.

    Gisle Kverndokk,Komponist

    Gisle Kverndokk er født i 1967. Han studerte komposisjon ved Norges musikkhøgskole der han tok diplomeksamen i 1994, etter studier med bl.a. Olav Anton Thommessen og Alfred Janson. Han studerte også med John Coriglian oog David Diamond ved The Juilliard School i New York. Kverndokk har vunnet internasjonale priser for flere av sine orkesterverk. Han har skrevet for alle de store orkestrene i Norge, og i sesongen 1999–2000 var han årets komponist ved Trondheim Symfoniorkester. Hans opera Falketårnet ble uroppført i 1990 ved Norgesmusikkhøgskole, og barneoperaen Georgs magiske medisin ble første gang satt opp ved Operaen i Kristiansund i 1995. Den vant Årets Verk i Norsk Komponistforening samme år. Kverndokk har samarbeidet med librettist Øystein Wiik i mange år, og deres musikaler har vært spilt ved utallige teatre i Norge,Tyskland, Østerrike, Sveits og USA; Sofiesverden (1998), Vincent (2001), Farlige forbindelser(2002) og Frendelaus (2003). Deres musikal Martin L, uroppført ved TheaterErfurt i 2008, ble nominert til Nordisk Rådsmusikkpris i 2008. Deres opera Jorden rundt på 80 dager ble bestilt til åpningen av operahuset i Bjørvika, og urframført der i mai 2010.Barneoperaen Max and Moritz hadde urpremiere i Washington DC i oktober 2010, bestilt av The New York Opera Society. Sammen medlibrettist Ivar Tindberg skrev han radio-operaen Bokken Lasson – sensibel suksess, som vant 1. pris ved Prix Italia, Bologna, 2000. Operaen Den fjerde nattevakt hadde premiere ved Den Norske Opera i november 2005, og vant Edvardprisen i 2006. Kverndokk samarbeider nå med librettist Aksel-Otto Bull omen opera basert på Strindbergs Påske, bestilt av Den Nye Opera i Bergen.Gisle Kverndokks verkliste omfatter vokalverk,kammermusikk, kirkemusikk og musikkfor film, teater og ballett. Han har også vært dirigent for en rekke musikkteater-produksjoner i Norge, Tyskland, USA og Canada.

    Ivar Tindberg, Tekst og regi

    Ivar Tindberg, født 1965, teaterregissør og dramaturg. Han har arbeidet med mange av våre fremste skuespillere, sangere og komikere og hatt regi-oppgaver bl.a. ved Den Nationale Scene, Trøndelag Teater, Det Norske Teatret,Oslo Nye Teater, Rogaland Teater, Hålogaland Teater, Riksteatret og Den Norske Opera og Ballett. Ivar Tindberg har bakgrunn som skuespiller og musiker og har sin utdannelse fra Universitetet i Oslo (Musikk/Teater/Litteratur)og Statens Teaterhøgskole. Tindberg har skrevet for scene, TV og radio, og vant førstepris i Prix Italia for radio-operaen Bokken Lasson - Sensibel Suksess, som han utviklet sammen med komponisten Gisle Kverndokk.Tindberg hadde sitt gjennombrudd med revyen Tusen år og like blid på Det Norske Teatret,og har senere hatt regien for tallrike forestillinger,bl.a Klassisk hærverk med Ingrid Bjørnov,(Beste Forestilling, Komiprisen 2004), Denfjerde nattevakt” (Den Norske Opera, librettoog regi), Den Stundesløse (Den Nationale Scene),Til Elise? (Ingrid Bjørnov, Beste Forestilling,Komiprisen 2008), Peer! (Hålogaland Teater),Let it Rock! (Riksteatret), En komikers oppvekst(Teatret Vårt) og Postkort fra Lillebjørn (OsloNye Teater). Tindberg har undervist ved Institutt for Musikkvitenskap, Institutt forTeatervitenskap og ved Bårdar Akademiet og vært tilknyttet Trøndelag Teater og Nationaltheatret som dramaturg.

    Tine Schwab, Scenografi og kostymer

    Tine Schwab er fast ansatt scenograf og kostymedesigner på Nationaltheatret i Oslo og har et hundretalls produksjoner bak seg. Hun har også gjort mange oppsetninger på andre teatre både i Norge og i utlandet. I det siste har hun designet en moderne versjon av Carmen for Nørrebro teater i København. Hennes produksjoner for Den Norske Opera & Ballett inkluderer Macbeth, Otello, La Traviata, Den fjerde nattevakt, Dead Beat Escapement, Jorden rundt på 80 dager og KristianStøvinds balletter Salt kyss, syrlig smil og søtmusikk og Is-slottet. Hun har gjort designet på Don Giovanni på Stockholms Operan,og Livet med en idiot i Malmø og Operaen i København. Macbeth ble også oppført på Deutsche Opera am Rhein, hvor hun ogs åhar gjort kostymer til Den Slue Lille Reven og Maskeballet. Filmproduksjoner inkluderer Telegrafisten og Ballen i Øyet. I det siste har hun gjort både scenografi og kostymer til operaen Alice in Wonderland på Grand Theatrede Geneve, en moderne versjon av Carmenpå Nørrebroteater i København og kostymenetil West Side Story i det nye Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand. Hun er nå i gang med scenografi og kostymer til Bibelen på det Norske Teater.

    Kristin Bredal, Lysdesign

    Kristin Bredal er scenograf og lysdesigner. Hun tok Master of Fine Arts i teaterdesign ved Yale University i 1994. Kristin Bredal er scenograf og lysdesigner. Hennes arbeider omfatter mer enn 80 produksjoner på scener i Europa. Kristin Bredal mottok Hedda-prisen i 1998 for lysdesignet på Tabu og Babels barn, Nasjonalballetten. Hun var Festspillkunstner ved Festspillene i Nord-Norge i 2001. Her designet og produserte hun danseforestillingen Right after Midnight og gjorde lysinstallasjonen Nighthearing for the coulor deaf.Kristin Bredal eier og driver lysdesignkontoret ZENISK as som arbeider med lyskonsepter for urbane rom, utstillingsdesign og arkitekturbelysning. For den Norske Operai Bjørvika har Kristin blant annet designet lys for Dead Beat Escapement og balletten Tornerose. Hennes siste arbeider inkluderer lysdesign for Jeanne D´Arc ved Nationaltheatret,Alice in Wonderland og Entführung ausdem Sera i ved Geneve Opera. For tiden designer Kristin Bredal både scenografi og lys for Chess ved Göteborgsoperan, premiere 8. september.

    Bibbi Moslet, Dramaturgi

    Bibbi Moslet har sin utdannelse fra Norge,USA og Sverige med hovedvekt på litteratur,drama og film. Hun har undervist ved universiteterog høyskoler i alle tre land, og brukesofte som foredragsholder i profesjonelle film og teater sammenhenger. Hun har frilanset som dramaturg ved diverse teatre i Sverige ogNorge, og har vart fast ansatt som dramaturg ved Göteborg Stadsteater i flere år. Hun har også arbeidet ved Norsk Film A/s som prosjektutvikler i 12 år. Bibbi Moslet har frilanset ved flere teatre i Norge, bearbeidet flere Ibsen-dramaer i samarbeid med Stein Winge og laget oppstyr i 2007 med en ny versjon av Spelet om Heilag Olav på Stiklestad. Fra 2003 var hun hovedansvarlig for utviklingen av nye norske operaer ved Den Norske Opera & Ballett, bl.a. var hun dramaturg og librettist på Cecilie Ores opera Dead Beat Escapementhosten 2008, og dramaturgisk ansvarlig for forestillingene 385, Salt kyss, syrlig smil ogsøt musikk, Jorden rundt , ballettene Woyzeckog Is-slottet. Hun har også nylig samarbeidet med Stein Winge på Eugene O'Neills Langdags ferd mot natt, Bertolt Brechts Galileo, og Hedda Gabler for Nordland teater.

    Sigrid Edvardsson, Koreografi

    Sigrid Edvardsson er koreograf og danser.Hun er utdannet ved Statens Balletthøgskole,danselinjen, og videreutdannet ved Peridancecenter,New York City.Sigrid jobber som frilanser med base i Oslo,og mest kjent for sitt arbeid er kanskje som danser i Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, Dans Design (blant annet Åpnings og Avslutningssermonien under Lillehammer OL -94). Hun har dessuten deltatt i ulike forestillinger på Nasjonalteateret, Det Norske Teateret ogOperaen i Bjørvika.Hun er tildelt Statens 3-årig arbeidsstipend i to omganger, og fikk Kritikerprisen som danser i IBPs forestilling Sleeping Beauty. Sigrid Edvardsson hadde koreografi i musikalen Snø og Ild, for Musikk i Finnmark, samt manus med Arne Berggren, og hadde koreografi og regi med Arne Berggren i Riksteaterets forestilling Dråpen. I tv-serien Hvaler (TV2), spilte Sigrid rollen Tara. Hun jobbet første gangen med Audny Chris Holsen våren 2009 på Dramatikerfestivalen på Det Norske Teateret, medstykket Slipp meg, jeg elsker deg av Marius Leknes Snekkevåg. Videre hadde Sigrid koreografien på Linus og sirkusfuglene på Akershusteater 2010, hvor Holsen hadde regi. Rabinowitz, som ble nominert av Heddakomiteen til Årets forestilling, hadde premiere på Haugesund teater mars 2011, (manus: Snekkevåg,regi: Holsen, korografi: Edvardsson).1. juni 2011 hadde barneforestillingen Maria og Josè premiere på Østfold teater, der hadde hun både regi og koreografi.

    Video

    Den fjerde nattvakt