22. mars–4. mai

Don Giovanni vår 2014

Operaenes opera

Intro

Don Giovanni er tiltrekkende og frastøtende på samme tid, en personlighet som med sin skruppelløse ærlighet hensynsløst lever ut sine drifter og tilfredsstiller sitt begjær. De som møter ham, blir satt i et uunngåelig dilemma: man kan ikke leve med Giovanni, men heller ikke uten ham.

Mozart og Da Pontes opera spiller ut konflikten mellom fornuft og lidenskap, samfunnets lover og individets frihet. Her er både barokkoperaens store arier og uttrykksfulle resitativer, levende personkarakteristikker og banebrytende orkestrering som peker frem mot det 20. århundre.

Don Giovanni har inspirert tenkere fra Lord Byron til Kierkegaard og regnes som det mest innflytelsesrike musikkdramaet før Wagner.

Regissør Thaddeus Strassberger er tilbake etter strålende anmeldelser for sine oppsetninger av Figaros bryllup og The Rape of Lucretia. I tittelrollen møter vi tyske Michael Nagy,som etter at han sang Wolfram i Nasjonaloperaens oppsetning av Tannhäuser, ble invitert til å synge samme parti under Festspillene i Bayreuth. 

Velkommen til gratis introduksjonsforedrag én time før forestillingen. Foredraget holdes i Formidlingssenteret til høyre for trappen i foajeen.

 

Anmeldelser

- Nesten forført av Don Giovanni i neonlys, skriver Aftenposten.
- En solid oppsetning og en stor opplevelse, mener Kulturspeilet.

 

"Hør Don Juan, det vil sige, kan du ikke ved at høre Don Juan få en forestilling om ham, så kan du det aldrig. Hør hans livs begynnelse; som lynet vikler sig ud av tordenskyens mørke, således bryder han frem af alvorens dyb, hurtigere enn lynets fart, ustadigere end denne og dog lige så taktfast; hør hvor han styrter sig ned i livets mangfoldighed, hvor han bryder sig mod dets faste dæmning, hør disse lette, dansende violintoner, hør glædens vink, hør lystens jubel, hør nydelsens festlige salighed; hør hans vilde flugt, sig selv iler han forbi, stedse hurtigere, stedse ustandseligere, hør lidenskabens tøjlesløse begæring, hør elskovens susen, hør fristelsens hvisken, hør forførelsens hvirvel, hør øjeblikkets stilhed – hør, hør, hør Mozarts Don Juan."Søren Kierkegaard i Enten-Eller

  • Musikk Wolfgang Amadeus Mozart
  • Libretto Lorenzo Da Ponte
  • Musikalsk ledelse Patrik Ringborg
  • Regi Thaddeus Strassberger
  • Scenografi Kevin Knight
  • Kostymer Mattie Ullrich
  • Lysdesign Bruno Poet

    Roller

    Hovedroller

    • Don Giovanni

      Michael Nagy
      Spiller følgende dager
      • 22.03.2014
      • 24.03.2014
      • 29.03.2014
      • 31.03.2014
      • 02.04.2014
      • 04.04.2014
      • 07.04.2014
      • 12.04.2014
    • Leporello

      Davide Luciano
      Spiller følgende dager
      • 22.03.2014
      • 24.03.2014
      • 29.03.2014
      • 31.03.2014
      • 02.04.2014
      • 04.04.2014
      • 07.04.2014
      • 12.04.2014
    • Donna Elvira

      Marita Sølberg
      Spiller følgende dager
      • 28.03.2014
      • 31.03.2014
      • 05.04.2014
      • 07.04.2014
      • 08.04.2014
      • 11.04.2014
      • 27.04.2014
      • 30.04.2014
      • 04.05.2014
    • Don Ottavio

      Marius Roth Christensen
      Spiller følgende dager
      • 22.03.2014
      • 24.03.2014
      • 29.03.2014
      • 31.03.2014
      • 02.04.2014
      • 04.04.2014
      • 07.04.2014
      • 12.04.2014
      Simon Bode
      Spiller følgende dager
      • 28.03.2014
      • 01.04.2014
      • 05.04.2014
      • 08.04.2014
      • 11.04.2014
      • 27.04.2014
      • 30.04.2014
      • 04.05.2014
    • Zerlina

      Ingeborg Gillebo
      Spiller følgende dager
      • 22.03.2014
      • 24.03.2014
      • 29.03.2014
      • 31.03.2014
      • 02.04.2014
      • 04.04.2014
      • 07.04.2014
      • 12.04.2014
      Silvia Moi
      Spiller følgende dager
      • 28.03.2014
      • 01.04.2014
      • 05.04.2014
      • 08.04.2014
      • 11.04.2014
      • 27.04.2014
      • 30.04.2014
      • 04.05.2014
    • Masetto

      Jens-Erik Aasbø
      Spiller følgende dager
      • 28.03.2014
      • 01.04.2014
      • 05.04.2014
      • 08.04.2014
      • 11.04.2014
      • 27.04.2014
      • 30.04.2014
      • 04.05.2014

    Andre roller

    Trailer og introduksjon

    Trailer Don Giovanni
    Premieresamtale Don Giovanni, med operasjef Per Boye Hansen, regissør Thaddeus Strassberger

    Handlingen

    Første akt

    Leporello, Don Giovannis tjener, klager over sin skjebne. Han holder vakt utenfor kommandantens hjem, mens Don Giovanni har tatt seg inn for å ha sex med kommandantens datter Donna Anna. Mens Leporello er utsatt for vind og vær ute, har Don Giovannis eskapader utartet til å bli voldelige. Kommandanten kommer til, utfordrer Don Giovanni, men blir selv drept. Giovanni og Leporello flykter. Anna ber sin forlovede, Don Ottavio, om å hevne farens død. 

    Neste morgen støter Giovanni og Leporello på en av Giovannis tidligere erobringer, Donna Elvira, som er sønderknust over hans svik. Leporello forteller henne at hun verken er den første eller siste kvinnen som har blitt offer for Giovannis forførelseskunster, og han ramser opp alle Don Giovannis erobringer over hele Europa. 

    Masetto og Zerlina feirer bryllup. Giovanni flørter med bruden, og overbeviser henne om at hun fortjener et bedre liv. Han prøver å kvitte seg med den sjalu Masetto ved å tilby dem å ha bryllupsfesten i palasset sitt. Giovanni starter sin forførelseskunst, men avbrytes av Elvira, som ber Zerlina om å holde seg langt unna beileren. Hun advarer også Anna, som fortsatt ikke kjenner identiteten til farens morder og som har bedt Giovanni om hjelp til å finne ham. Giovanni på sin side påstår at Elvira er sinnsforvirret, og Anna og Ottavio vet ikke helt hva de skal tro.

    Idet Giovanni forlater stedet, gjenkjenner Anna ham som drapsmannen. Sønderknust, men besluttsom ber hun på nytt Ottavio om å hevne farens død. Han reflekterer over hvordan han kan gjenopprette hennes sinnsro. 

    Don Giovanni ber Leporello om å organisere en fest for bryllupsgjestene i palasset, og ser frem til en kveld med drikke, dans og elskov.

    I mellomtiden prøver Zerlina å berolige Masetto. Giovanni dukker opp og fører dem begge til festen. Anna, Elvira og Ottavio ankommer forkledd og inviteres inn av Leporello. I ballsalen danser Giovanni med Zerlina, og prøver så å dra henne med seg inn i et tilstøtende rom. Da hun gjør anskrik, skylder Giovanni på Leporello. Anna, Elvira og Ottavio tar av seg forkledningene, og sammen med Zerlina og Masetto anklager de Giovanni, som et øyeblikk blir overrumplet, men så greier å komme seg unna.

    Andre akt

    Leporello har byttet klær med Giovanni og tar med seg Elvira på en kveldspromenade, slik at hans herre står fritt til å kurtisere Elviras søster med en vakker serenade. Masetto dukker opp sammen med vennene sine på jakt etter Giovanni, og den forkledte Giovanni banker opp Masetto. Zerlina finner sin forslåtte forlovede og trøster ham.

    Senere samme kveld blir Leporello – som Elvira fortsatt tror er Giovanni – overrasket av Anna, Ottavio, Zerlina og Masetto, som alle peker ut den angivelige Don. I frykt for sitt liv avslører Leporello sin sanne identitet før han flykter. Ottavio erklærer at han vil ta hevn over Giovanni og ber de andre om å passe på Anna. Elvira tenker på Giovanni, som hun fortsatt elsker tross  alt som har hendt. 

    På kirkegården møter Giovanni og Leporello kommandantens gjenferd, som advarer Giovanni om at latteren hans vil stilne innen dagen gryr. Giovanni tvinger den skrekkslagne Leporello til å invitere kommandanten til middag. Denne aksepterer innbydelsen. 
    Enda en gang ber Ottavio Anna om å gifte seg med ham, men hun svarer at hun ikke vil det før farens død er hevnet. 

    Elvira ankommer Giovannis palass og gjør et siste, desperat forsøk på å overtale ham til å endre livet sitt, men han bare ler av henne.

    Kommandanten(s gjenferd) kommer inn i rommet og ber Giovanni angre. Da han fryktløst nekter, blir han fortært av helvetets flammer. Elvira, Anna, Ottavio, Zerlina, Masetto og Leporello gjør sin entré og kontemplerer over fremtiden og skjebnen til ugjerningsmannen.

    Intervju med regissør og dirigent

    En øyeblikkets ærlige forfører?

    Regissør Thaddeus Strassberger og musikalsk leder Patrik Ringborg i samtale med Terje Mosnes


    Historien vil ha det til at Mozart fikk på plass de siste notene til Don Giovanni først dagen før urpremieren 29. oktober 1787, eller enda verre: På selve premieredagen. Det er grunn til å anta at selv den feirede komponisten må ha kjent deadlinekloa krafse før begivenheten i Praha.

    Spol fram til Bjørvika, mars 2014. Tolv dager før premieren i Oslo er det ingen deadlinestress å spore hos regissør Thaddeus Strassberger og dirigent Patrik Ringborg. En lang prøvedag er nettopp over, og sammen med sangere, kor og et betydelig antall representanter for annen operafaglig spisskompetanse har de to føyd enda noen brikker på plass i det komplekse samspillet av lyd, lys og bevegelse som gjør en opera til en operaforestilling. Ikke alle utfordringer er ferdig taklet, bevares, men fortsatt er det mange prøvetimer igjen, og både dirigent- og regissørskuldre er beroligende lave der de to nøkkelmennene inntar det nøkterne møterommet «Tornerose» og villig vekk reflekterer over hvilken Don Giovanni de ønsker at publikum skal ta med seg ut i kvelden etter endt forestilling. 

    Don Giovanni som en øyeblikkets mann


    For legendefiguren Don Giovanni, eller Don Juan, er åpen for tolkning. Er han en uimotståelig sjarmerende kvinnebetvinger og adelig frifant som vi kan like, kanskje misunne litt og i all hemmelighet beundre? Eller skal vi diagnostisere ham som en voldelig, sexavhengig rundbrenner uten evne til å elske, en avstumpet overklasseramp som bare fortjener vår forakt, eventuelt medynk hvis vi definerer ham som syk?

    Strassberger vet hva han synes.

    – Don Giovanni er én, eller kanskje noe, som publikum bør gjenkjenne, både hos seg selv og som noe som eksisterer utenfor dem selv, begynner han og er ikke med på at den mytiske figuren utelukkende er drevet av sykelig erobringstrang. 

    – Nei, jeg tror Don Giovanni er en mann som elsker ideen om å leve ubeskjemmet i øyeblikket, uten å dra på en fortid eller bekymre seg om en fremtid, fortsetter han. – Alle de andre rollefigurene lever i fortiden eller snakker om det som skal skje, men Don Giovanni lever helt og holdent i nuet, uten refleksjon, metaforer eller poesi omkring gjerningene sine. Han er svært ærlig, og jeg tror han elsker hvert sekund av det han holder på med. 

    – Ser du ham som en opprører mot en knugende samfunnsmoral og hyklerske regler for sømmelig adferd?

    – Don Giovanni er ikke mot noe som eksisterer, han er for en ny måte å leve på, løst fra fortidens verdier, svarer Strassberger og trekker en original sammenlikning:
    – Han er som en Messias, en som skaper en ny måte å leve på. Slik vi snakker om verden før og etter Kristi fødsel, kan vi snakke om verden før og etter Don Giovanni.

    – Hva med Don Giovannis forhold til moral og moralske ansvar for egne handlinger?

    – Jeg tror han mener at moral bare eksisterer hvis du tror på hele den rådende, altomfattende samfunnsstrukturen. Lever du utenfor dette samfunnet, bryter du heller ikke dets regler. Du anerkjenner rett og slett ikke at disse reglene finnes.

    Patrik Ringborg nikker: – Å spørre om Don Giovannis moral, innebærer at vi må måle den mot noe som ikke er hans verden eller virkelighet, sier han. – Don Giovanni er sånn sett ikke umoralsk, men kanskje amoralsk.

    – Ifølge legenden hadde han ligget med om lag 1000 forskjellige kvinner rundt om i Europa og rundt 1000 til i Spania alene …– 2064 ved forestillingens begynnelse, presiserer Ringborg, – og det kan ha blitt enda flere i løpet av den. Jeg regnet på det, og kom til at det skulle en ny kvinne hver tredje dag i 20 år …

    – ... og fordi de fleste operaskikkelser lyver for hverandre og seg selv hele tiden, mens Don Giovanni er ganske ærlig, heller jeg i retning av å tro på ham, fullfører Strassberger.   

    Balansen mellom liv og død

    Oppsetningen av Mozarts mest dramatiske opera er Thaddeus Strassberger og Patrik Ringborgs første samarbeid. Fundamentet la de da de møttes i London i fjor for å diskutere hvilken versjon av operaen de skulle velge, og Ringborg forteller at det var viktig for ham å beholde den «lange» slutten fra Wien-versjonen, i motsetning til Praha-versjonen som slutter brått med Don Giovannis voldsomme død.

    – Og jeg la også vekt på at vi måtte finne en god balanse mellom det morsomme og det alvorlige i dette verket, som jo er mer spekket med drama, liv og død enn noen annen Mozart-opera, sier han.

    – Mozart legger inn flere musikalske sitater i «Don Giovanni», både fra Figaros bryllup og fra et par av sine samtidige komponistkollegaer?

     – Ja, det var vanlig å gjøre det på den tiden. Det han siterer, var kjente slagere, melodier som alle kjente, og det at han siterer seg selv, gjør det hele litt ekstra morsomt.

    – En skikk vi ikke er like vant til i dagens musikkteater?

    – Njaa … I tillegg til å dirigere, kommer jeg til å spille hammerklaver under forestillingen, og den som hører etter hva jeg spiller, kan nok komme til å oppdage ganske mange andre sitater også, sier Ringborg med et lurt glimt i øyet.

    Mytologisk samtid

    Legenden om adelsmannen/forføreren/libertineren Don Giovanni/Don Juan er atskillig eldre enn Mozarts opera, og har gitt støtet til flere fortellinger lagt til ulike tidsperioder. I Strassbergers valg av tid og sted inngår så vel tradisjonelt spansk hverdagsliv som moderne teknologi (mobiltelefoner) sammen med kvinnemoter som minner om Jackie Kennedy på 1960-tallet.

    – Jeg tror vi har laget vår egen tidsepoke, sier han, – kall det en slags «mytologisk» samtid. 

    – Si litt om hvordan dere samarbeider. Kom dere hit med resultatet av London-møtet som en streng oppskrift, eller skjer det store forandringer underveis i prøveprosessen? 

    Strassberger: – Jeg kom hit med en plan og ganske klart utformede scener, og etter at jeg ble kjent med besetningen, er fortsatt det meste intakt. Men noe av det mest spennende ved dette huset er jo at en regissør og en dirigent som jobber sammen har mulighet til å prøve ut en million muligheter. Så vi kaster ball hele tida: «Hvis du gjør det sånn der, åpner det for at jeg kan gjøre det på en annen måte her …», sånn holder vi på hele tiden.

    Ringborg: – Jeg hadde jo forberedt notene for orkesteret – dynamikk, artikulasjon, strøk – før jeg kom hit, og selv om det alltid er rom for nye ideer fra for eksempel sangerne, er det ikke sånn at jeg lager meg en oppfatning av hvordan jeg vil ha musikken først etter å ha truffet dem.Utfordringen for meg er først og fremst å få de klangene og fraseringene jeg ønsker. Det er så fort gjort å havne i en slags mainstream, men vi vet mye om hvordan denne musikken ble spilt på Mozarts tid og hvilke rammer vi kan bevege oss innenfor.

    – Her dere sitter nå, snaut to uker før premieren: Ser dere det ferdige resultatet for dere? Eller kan det fortsatt komme overraskelser?

    Strassberger: – Klart det fortsatt kan komme overraskelser. Men jeg føler at vi har grep om de fleste elementene, bortsett fra det aller siste: Publikumsreaksjonene på premieren. Kommer de til å le der vi tror? Kommer de til å like grepene våre? Publikumsreaksjoner er viktige elementer i enhver forestilling.Men ja, jeg kan se for meg det ferdige resultatet. Det som vi – regissør og dirigent – forsøker gjennom hele prøveperioden, er å samle og konsentrere all energien inn mot ett punkt. Tenk deg forestillingen som en laserstråle som til å begynne med sender ut masse lys i alle retninger, og som vi, prøve for prøve, samler og konsentrerer inntil den, på selve premierekvelden, står der som en helstøpt stilistisk og estetisk visjon.

     – Og så, når Don Giovanni står der og dirrer, ferdig justert, setter dere kursen mot nye oppgaver?

    – For meg er det Die Frau ohne Schatten, Daphne og Rosenkavaleren i Kassel og Göteborg i løpet av fem måneder, sier Ringborg, som også har to svenske uroppføringer av operaer på programmet for sesongen 2015/2016.

    – Jeg skal til Jekaterinburg i Russland med Philip Glass’ Satyagraha og deretter til London og Royal Opera House Covent Garden for å sette opp I due Foscari med Placido Domingo.  Jeg bor i London nå, men det blir første gang i hele min karriere at jeg skal jobbe i samme by som jeg bor i. Det gleder jeg meg til, slutter Strassberger.

     

     

    Don Juan i DNO&B

    Hjerteknuseren

    Don Giovanni forfører og forderver, både kvinnene han jakter på, og sangerne som gestalter ham.
    Av Siri Lindstad

    – Dette er en ikonisk, men dødstung rolle som krever mye erfaring, sier Audun Iversen. Han var ferdig med utdannelsen sin ved Opera Akademiet ved Det Kongelige Teater i København i 2008. Bare to år senere, høsten 2010, turnerte han England i rollen som Don Giovanni, i en oppsetning ved Glyndebourne on Tour.

    – Jeg tenkte underveis i prøveforløpet at når produksjonen var ferdig, skulle jeg legge vekk rollen i mange år, og det har jeg da også gjort. Jeg har rett og slett takket nei til å gjøre den igjen når jeg har blitt spurt. Jeg trengte å la rollen modnes, men nå begynner det kanskje å bli på tide å grave den fram igjen.

    I England opplevde Iversen til sin store skrekk å bli buet på etter generalprøven.– Jeg trodde jeg hadde gjort tidenes dårligste rolletolkning og at karrieren nå var over. Men så lærte jeg til min lettelse at hvis man spiller en skurkerolle i England så hender det ofte at den rollen blir buet ut i applausen, i alle fall om han har vært slem nok. Så etter hvert lærte jeg meg å ta det som en kompliment.

    Tar for seg

    Don Giovanni tar og tar. Han tar plass på scenen, og han tar for seg av menneskene rundt seg. 
    – Man må prøve å framstille ham sympatisk innimellom, slik at publikum ser hva det er damene faller for. Men egentlig er han ikke sympatisk i det hele tatt. Det gjør det til en krevende, men også morsom rolle, sier veteranen Knut Skram. Han har gestaltet forføreren en rekke ganger, i Italia, Canada og Tyskland, og to ganger ved Den Norske Opera.
    En gang sang han så lidenskapelig at han ikke merket at han slo beinet i scenegulvet. Det måtte operasjoner til for å reparere skadene som oppstod.

    – I Barthold Halles oppsetning i 1971 sang vi på norsk, husker jeg. Seksten år senere, i 1987, hadde jeg igjen rollen, denne gangen i regi av Göran Järvefelt. Det var en fantastisk oppsetning med en rekke nye grep.

    Järvefelts valgte å framstille Don Giovanni som en tidløs outsider. I løpet av forestillingen beveger figuren seg inn i vår tid ved hjelp av nesten umerkelige endringer i klesdrakten. På slutten ender han opp som pønker.

    – Jeg tror jeg hadde seks-sju kostymeskift og skiftet parykk fire ganger i løpet av den forestillingen, og det er egentlig krevende nok bare å synge rollen. På samme tid var jeg med i en veldig tradisjonell oppsetning av stykket i Tyskland. Der hadde jeg bare to kostymeskift og én parykk, så det var rene ferien i forhold, forteller Skram.

    En bortskjemt Hollywoodstjerne

    Da Järvefelts produksjon ble satt opp på ny av Den Norske Opera i 2006, var det med Johannes Weisser som Don Giovanni. Han har gjort rollen flere ganger i Tyskland, Østerrike og Danmark, og har også gjort en innspilling av verket med Rene Jacobs som dirigent, til stor applaus, sin ennå unge alder til tross. Ifølge tidsskriftet Gramophone var det egentlige den renommerte britiske barytonen Simon Keenlyside som var tiltenkt rolle. Weisser var bare engasjert til de sceniske oppførelsene. Men dirigent Jacobs ble så begeistret for hva han fikk høre at han valgte den norske barytonen da innspillingen tok til for alvor.

    – Dette er en av de morsomste og mest utfordrende rollene man kan få prøvd seg på.  Man må få frem karakterens både sjarmerende og dypt usympatiske sider. Galskapen og dramaet som utspiller seg, spesielt i andre akt, er fantastisk spennende å få spille. Det er jo veldig mange måter å gjøre denne karakteren på, og jeg har vært med på ulike oppsetninger. Ofte gjøres Don Giovanni til en veldig diabolsk figur, men jeg tenker at han også kan minne om en bortskjemt Hollywoodstjerne, en egoist som bruker folk rundt seg, og er vant til å få alt han peker på.

    Verdens midtpunkt

    Don Giovanni inneholder mange resitativer, med ensemblesang der hovedrolleinnehaverens barytonstemme gjerne ligger under som en kontrasterende stemme.

    – Det er få lange linjer og lite yndig musikk å synge for tittelrollen, bortsett fra i den lille serenaden og litt i Don Giovannis aller siste scene. Samtidig skal du være på scenen det meste av tiden som verdens midtpunkt og virkelig føle at alt har deg som sitt gravitasjonssenter. Det krever en sterk scenisk tilstedeværelse og stamina, og du er nødt til å være veldig fokusert om du skal lykkes, sier Audun Iversen.– Veldig mye av karakteren formes i resitativene. Også musikalsk er det noe kameleon-aktig over Don Giovanni, synes jeg. Han stjeler andre karakterers musikalske temaer og bruker dem skamløst selv, sier Weisser.

    Tidligere oppsetninger av Don Giovanni ved Den norske opera:

    Premiere 02.02.62: Regi: Josef Witt
    Musikalsk ledelse: Arvid Fladmoe
    Scenografi og kostymer: Janos Horvarths skisser ved Marianne Horvath 
    I rollen som Don Giovanni: Ingvar Wixell / Carl-Axel Hallgren.

    Premiere 15.12.71: Regi: Barthold Halle
    Musikalsk ledelse: Arvid Fladmoe
    Scenografi: Arne Walentin
    I rollen som Don Giovanni: Knut Skram (1971, 1974, 1977, 1982), Claudio Nicolai (1974), Jerker Arvidson (1974), Oddbjørn Tennfjord (1982).

    Premiere 04.04.87: Regi: Göran Järvefelt
    Musikalsk ledelse: Heinz Fricke
    Scenografi og kostymer: Kathrine Hysing.
    I rollen som Don Giovanni: Knut Skram (1987,1988,1991,1993), Terje Stensvold (1987, 1993, 1995, 1997), Trond Halstein Moe (1995), James Martin (2001), Peter Mattei (2004), Johannes Weisser (2006).

     

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 695
    • /
      1 pause

    mars 2014

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    april 2014

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    mai 2014

    Ferdigspilt