17.01.13 - 03.02.13

Don Pasquale

Ung kvinne søkes

Intro

  • / 1 pause
  • Fremføres på italiensk/ Tekstes på norsk og engelsk
  • / Hovedscenen / Opera

Etter premieren på Don Pasquale i 1843 ble Donizetti berømmet for sin evne til å fange essensen i opera buffa-sjangeren, og dermed gikk operaen sin seiersgang rundt i Europa. Fremdeles regnes dette som hans mest raffinerte og populære verk.

Da Don Pasquale ikke lykkes med å overbevise sin nevø og arving Ernesto om å gifte seg til penger og ikke av kjærlighet til sin Norina, bestemmer han seg for selv å finne en brud og skaffe en arving, hvilket vil gjøre nevøen arveløs. Ernestos venn, Doktor Malatesta, klekker ut en plan som vil hindre den gamle herren i å finne seg en kone. Det gir situasjonskomikk på sitt mest elegante, i Donizettis briljante partitur.

«Å ta med en ungdom på forestillingen i Operaen vil kunne gi et minne for livet. Bedre blir ikke komisk opera», mente Aftenpostens anmelder etter å ha sett forestillingen i 2009.

  • Musikk Gaetano Donizetti
  • Libretto Giovanni Ruffini og Gaetano Donizetti
  • Musikalsk ledelse Patrick Fournillier
  • Regi François de Carpentries
  • Ansvarlig for gjenoppsetningen Heidi Bruun Nedregaard
  • Scenografi Emmanuel Clolus
  • Kostymer Jorge Jara
  • Lysdesign Gretar Sveinbjørnsson
  • Dramaturgi Karine Van Hercke

    I rollene

    Handlingen

    Første akt

    Den eldre, rike ungkaren Don Pasquale har forgjeves forsøkt å overtale sin enearving, nevøen Ernesto, til å gifte seg med den kvinnen Pasquale har valgt ut til ham. Ernesto elsker en annen – Norina – som Pasquale ikke anser for å være et passende parti. For å hevne seg harPasquale besluttet selv å gifte seg, og dermed frata Ernesto arveretten.

    For å fremme ekteskapsplanene sine har Pasquale alliert seg med huslegen Malatesta (en nær venn av Ernesto), og bedt ham finne en passende og fremfor alt veloppdragen kone. Malatesta ankommer, og kan fortelle at oppdraget er utført. Pasquale er overlykkelig, særlig over opplysningen om at kandidaten er Malatestas egen søster, som hittil har tilbragt livet i et nonnekloster.

    Pasquale gir Ernesto en siste sjans for å etterkomme sine ønsker,og da Ernesto igjen nekter å adlyde, avslører Pasquale sine ekteskapsplaner og hiver nevøen på dør. Ernesto, som nå er arveløs, innser at han umulig kan tilby Norina et liv i fattigdom, og skriver et avskjedsbrev til sin elskede. Forbitret over vennen Malatestas tilsynelatende forræderi, belager han seg på å forlate byen, landet og – for den saksskyld – verden.

    Malatesta oppsøker Norina og forklarer sin hemmelige plan: Norina skal spille rollen som Malatestas søster Sofronia, og med Malatestas fetter Carlotto i rollen som notar, inngå et jukse-ekteskap med Pasquale. Norina er opprørt over Ernestos avskjedsbrev, men Malatesta beroliger henne med at den skisserte planen er utformet nettopp for å hjelpe både henne og hennes elskede Ernesto. Norina går med på å delta i komplottet.

    Andre Akt

    Pasquale er fortryllet av sin ydmyke og selvutslettende tilkommende,og i all hast utferdiges og underskrives «ekteskapskontrakten», hvor Pasquale raust gir «Sofronia» del i sin manns formue og eiendeler.«Notaren» Carlotto holder nesten på å ødelegge spillet, da han for egen regning krever enda et vitnes underskrift på kontrakten. Svært beleilig dukker den intetanende Ernesto opp for å ta et siste farvel. Pasquale rekrutterer ham straks som vitne, og noe forvirret skriver Ernesto under.

    I samme øyeblikk som underskriften er satt, forvandler «Sofronia»seg fra ydmyk nonne til hunndjevel. Ernesto forstår nå plutselig hvilket herlig komplott onkelen er offer for. Pasquales «kone» de klarerer a thun ønsker å nyinnrede hele huset, og for øvrig sukre livet med all den luksus og underholdning som Pasquales penger kan kjøpe

    Tredje Akt

    Fortvilet går Pasquale gjennom stabelen av regninger, som strømmer inn i kjølvannet av hans nye kone. Hun dukker opp, kledd til fest. Da han forlanger at hun skal bli hjemme, erklærer hun at hun vil gjøre akkurat som det passer henne – og det som passer henne nå, er å gå påteater. Da han insisterer, gir hun ham en ørefik og går, men sørger for å«miste» et brev på veien ut. Pasquale leser brevet – en invitasjon til et nattlig stevnemøte med en elsker.

    Pasquale oppsøker Malatesta for å overbevise ham om at hans søster har forvandlet seg til et monster. Pasquale foreslår at de to i skjul iakttar og avbryter det planlagte stevnemøtet for å skaffe seg avgjørende bevis. Han har til hensikt å trekke sin kone for retten, men Malatesta foreslår en mer raffinert hevn, som vil gjøre det mulig å unngå offentlig skandale. Pasquale begynner nesten å ønske at han hadde latt Ernesto gifte seg med Norina, et poeng Malatesta merker seg.

    De to spionene finner «Sofronia», men kan ikke identifisere den mystiske elskeren som synger serenader til hennes pris. De foreholder henne kjensgjerningene – brevet, møtet med den ukjente – men hun nekter alt. Malatesta advarer henne om at huset snart vil få enny beboer – Ernestos kone Norina. «Sofronia» spiller opprørt overdette anslaget mot hennes posisjon som husets førstedame, og sverger at hun vil forlate huset på flekken, hvis noe sånt skjer. Men hun vil likevel gjerne se denne Norina først. Pasquale kan ikke vente med å beErnesto, som beleilig har kommet til, om å hente Norina. Og Ernesto behøver ikke gå langt …

    Biografier

    Patrick Fournillier, Musikalsk ledelse

    Patrick Fournillier er høyt ansett som spesialist på det franske repertoaret, og gjester jevnlig de viktigste operahusene i Europa og USA. Hans tallrike produksjoner inkluderer Lucia di Lammermoor,Semiramide og Carmen ved Deutsche Oper Berlin; Karmelittsøstrene og Carmen i Oslo; Aida i Amsterdam; Cyrano de Bergerac ved Teatroalla Scala i Milano og San Francisco Opera; Manon Lescaut ved BerlinStaatsoper og Opera de Nice; Faust ved Opernhaus Zurich; Chérubinved Opéra de Montecarlo, og Les Contes d’Hoffmann ved Metropolitan Opera i New York. Blant hans senere oppdrag kan nevnes: Werther ved Bayerische Staatsoper; La Damnation de Faust ved Dresden Semperoper;Iphigénie en Tauride og Thaïs i Valencia; I Pagliacci og Adriana Lecouvreur i Firenze; Cyrano i Paris og Valencia; Turandot, Lucia diLammermoor, Carmen, La Traviata og Manon ved Staatstheater in Stuttgart; Le Nozze di Figaro ved Washington Opera; Rigoletto og LaTraviata i Torino; Turandot og Manon i Warsawa. På kalenderen fremover står blant annet Carmen og Les Pecheures des perles ved Opernhaus Zurich, og Les contes d'Hoffmann i San Francisco.

    François De Carpentries, Regissør

    François De Carpentries har sin bakgrunn innen musikkdramatikk og teater fra Brussel. Han har komponert musikk og skrevet en rekke skuespill. Fra 1990 til 2005 var han tilknyttet La Monnaie-operaen i Brussel som regiassistent. Han har også vært ansvarig for en rekke gjenoppsetninger ved Covent Garden, Liceu i Barcelona, Teatro Reali Madrid, Chatelet de Paris og Teatro Reggio Torino. Som regissørarbeider han jevnlig ved operahusene i Brussel, Lyon, Strasbourg,Nancy, Metz, Reims, Rouen, Montpellier, Antwerpen, Toronto ogOslo. Han har spesialisert seg på opera buffa-sjangeren med verkersom Rossinis La Cenerentola, Barberen i Sevilla, Donizettis Don Pasqualeog Mozarts Cosi fan tutte. De senere årene har han konsentrert seg mer og mer om de dramatiske operaverkene som Lucia di Lammermoor,hvor han også ble tildelt pris i 2007 og 2008 for beste regi i Tyskland, La Bohéme, Madama Butterfly, Lakmé, Carmen, Idomeneo,Don Carlo og Aïda. De siste fem årene har han, i tillegg til å regissere,også lysdesignet sine egne sceneproduksjoner, skrevet nye dialoger til flere oppsetninger og iscenesatt en forestilling om og med Mozartkalt Requiem pour une Nuit. Han har også regissert en produksjonav Verdis Rigoletto, Händels Rinaldo, musikalen Hairspray, Madama Pompadour, og skal også gjøre Boris Vians samtidsopera The Empire Builders. Han har tidligere gjestet Nasjonaloperaen om regissør foroppsetningen Barberen i Sevilla.

    Karine Van Hercke,Scenografi og kostymedesign

    Karine Van Hercke er dramaturg og musikkviter, og fra 1995 til 2003 ledet hun Opera-studioet ved La Monnaie-operaen i Brussel. I dager hun kunstnerisk rådgiver og dramaturg ved Nouveau Studio del'Opéra i Lyon, og direktør for Cifas – det internasjonale utdannelsessentret for kunst. Parallelt lager hun egne produksjoner, ofte i samarbeid med regissøren François De Carpentries. Hun arbeider for tiden også med sin neste bokutgivelse under tittelen Western Myths in Opera. Karine Van Hercke og François De Carpentries arbeidersom et fast team og har sammen skapt oppsiktsvekkende produksjonerav blant annet Così fan tutte, Tryllefløyten, Lo Frate’nnamoratoog Don Pasquale ved flere europeiske operahus. De seneste årene har hun scenografert og vært kostymedesigner for Madama Butterfly,Tryllefløyten, Aïda og Carmen ved Belgian Open Air Opera Festival,La Bohéme, Lucia de Lammermoor, Die Verkaufte Braut og Don Carloved opera-husene i Krefeld og Mönchengladbach, samt Idomeneo ved Opéra National du Rhin og Canadian Opera Company. Hun har vært scenograf og kostymedesigner for Viva la Mamma ved Rouen Opera,Rigoletto i Limoges og Reims og musikalen Hairspray og Madama Pompadour for operahuset i Coburg. Hun hadde ansvaret for kostymer ogscenografi i Nasjonaloperaens siste oppsetning Barberen i Sevilla.

    Emmanuel Clolus,Scenograf

    Emmanuel Clolus har lang erfaring innen både teater og opera, blant annet i samarbeid med Stanislas Norday i stykker av Pier Paolo Pasolini.Innen operagenren har han i Avignon designet scenografien til Schönbergs Pierrot Lunaire og til Stravinskys Nattergalen i Nordayoppsetningermed Pierre Boulez som dirigent. Videre har han hatt scenografien til Tre søstre av Peter Eötvös for operaen i Utrecht, LeBalcon av Peter Eötvos i Aix-en-Provence og Don Pasquale og Così fantutte i Brussel med Francois De Carpentries og Karine Van Hercke. For National Reisopera (Nederland) designet han Ligetis Le grandmacabre. I forbindelse med Ruhr-triennalen 2003 hadde han scenografientil Honeggers Jeanne d’Arc på bålet.

    Jorge Jara, Kostymedesign

    Jorge Jara er født i Santiago de Chile der han fullførte sine arkitektstudier. Etter 1975 har han arbeidet som kostymedesigner i film, teaterog musikkteater. Ved Salzburg-festivalen har han skapt kostymer til Claus Peymanns Leonce og Lena, Thomas Bernhardts Teatermakeren,George Taboris Othello, Andrea Breths Nattasylet, samt Spillet om en hver. Jorge Jara er internasjonalt etterspurt innen operaverdenen,og han har bl.a. gjestet Amsterdam, Brussel, Wien, Leipzig, Dresden,Berlin, Bayreuth, Stuttgart, Zürich, Lyon, Barcelona, Tokyo og Sydney.Han har designet kostymer til produksjoner av Luc Bondy, Nikolaus Lehnhoff, Peter Mussbach, Guy Joosten, Pierre Audi. For DeutscheStaatsoper Berlin har han samarbeidet med Nicolas Brieger, og med Philippe Sireuil i Lyon og Brussel. For Den Norske Opera & Ballett har han tidligere laget kostymene til Barabbas og Fidelio. Nylig har han laget kostymer til Romeo et Juliette ved Metropolitan Opera i NewYork, tre operaer i Genève og La Bohème i Zürich.

    Emmanuel Clolus,Scenograf

    Emmanuel Clolus har lang erfaring innen både teater og opera, blant annet i samarbeid med Stanislas Norday i stykker av Pier Paolo Pasolini.Innen operagenren har han i Avignon designet scenografien til Schönbergs Pierrot Lunaire og til Stravinskys Nattergalen i Nordayoppsetningermed Pierre Boulez som dirigent. Videre har han hatt scenografien til Tre søstre av Peter Eötvös for operaen i Utrecht, LeBalcon av Peter Eötvos i Aix-en-Provence og Don Pasquale og Così fantutte i Brussel med Francois De Carpentries og Karine Van Hercke. For National Reisopera (Nederland) designet han Ligetis Le grandmacabre. I forbindelse med Ruhr-triennalen 2003 hadde han scenografientil Honeggers Jeanne d’Arc på bålet.

    Gretar Sveinbjørnsson, Lysdesign

    Gretar Sveinbjørnsson har vært fast ansatt ved Den Norske Opera & Ballett siden 1974, de siste årene som lysmester og lysdesigner. Han har også jobbet for Operaen i Kristiansund og Ringsakeroperaen, Oslo Sommeropera, Statens Operahøgskole, Maihaugen på Lillehammer ogden islandske operaen. Han har gjort lysdesignet på store oppsetninger for DNO&B, bl.a. Carmen, Rigoletto, Tiggerstudenten, Jeppe, Bárgiduvvon Bálgá, Flaggermusen, Don Pasquale, Julius Cæsar, Rebekka,Pollicino og Forhekset – med tryllestav i Operaen.