21.03.09 - 28.04.09

Don Quixote 2009

Intro

  • / Ingen pause
  • / Hovedscenen / Ballett

Velkommen til premiere på en klassiker i ny drakt. Don Quixote er et av kjerneverkene i klassisk ballett. Alle de sagnomsuste kompaniene, som Kirov- og Bolsjoiballetten, har den i sitt repertoar. Sist gang Nasjonalballetten viste Don Quixote var i Folketeaterbygningen i 1995. Nå gjenoppstår den i Bjørvika med ny scenografi og nye kostymer signert den anerkjente scenografen og designeren Sandra Woodall.

Den skjønnlitterære skikkelsen Don Quixote har lest så mange bøker at han har mistet forstanden og rir så ut i verden for å utøve gode riddergjerninger. Omtrent slik starter Miguel Cervantes bok om Don Quixote, som gjentatte ganger har blitt kåret til tidenes beste roman. Som ballett var Petipas versjon fra 1869 var sikker suksess. Omtrent et hundreår etter skapte en av det tjuende århundrets største dansere, Rudolf Nurejev, sin versjon basert på Petipas mesterverk. Og det er denne balletten du får se. Foruten Don Quixotes ridderlige gjerninger, inneholder balletten den vakre kjærlighetshistorien mellom Basilio og Kitri, spanskinspirert, fyrig dans og herlig komikk.

  • Medvirkende Nasjonaballetten, Operaorkestret
  • Koreografi Rudolf Nureyev etter Marius Petipa
  • Musikk Ludwig Minkus, arr. av John Lanchberry
  • Scenografi og kostymer Sandra Woodall
  • Lysdesign Paul Vidar Sævarang
  • Ansvarlig for produksjonen Isabelle Guerín

    I rollene

    Handlingen

    1. Akt

    1. scene: Don Quixotes hjem i Barcelona.

    Den tapre, men eksentriske Don Quixote ser seg selv som arvtager etter middelalderens store riddere. Den gamle mannen har forlest seg og ligger syk, og i feberdrømmer ser han Donna Dulcinea, heltinnen fra alle bøkene han har lest, og sverger at han vil redde henne fra forfølgerne. Naboen Sancho Panza avbryter drømmene hans da han kommer, forfulgt av to tjenestepiker. Don Quixote sender jentene hjem, og legger av gårde med Sancho Panza som våpendrager, for å oppfylle sine drømmers ridderlige plikt.

    2. scene: Havnen i Barcelona

    Kitri leter etter sin elskede Basilio, en galant, ung barbér. Kitris far, vertshusholderen Lorenzo, misliker dette forholdet. Han vil at datteren skal gifte seg med den rike adelsmannen Gamache, noe Kitri nekter. Festen på torget blir avbrutt da Don Quixote og Sancho Panza gjør sitt inntog. Lorenzo tilbyr den gamle ridderen husrom, mens Sancho Panza ertes av folkemengden – inntil hans herre kommer ham til unnsetning. Don Quixote ser at Kitri og Basilio danser; han innbiller seg at hun er Dulcinea fra drømmene, og byr henne opp til dans. Gamache blir rasende, og i forvirringen som oppstår, flykter Kitri og Basilio for å gifte seg i hemmelighet. Lorenzo og Gamcahe tar opp forfølgelsen, fulgt av Don Quixote og hans våpendrager, som beslutter seg for å ordne opp i det hele.

    2. Akt

    1. scene: Montiels sletter

    Kitri og Basilio blir tatt til fange av sigøynere i det de søker ly ved en vindmølle. De forklarer at de ikke har noen ting som er verdt å stjele, men at de derimot er forfulgt av dem som vil forhindre deres kjærlighet. Da Lorenzo og Gamache kommer, blir de fanget og bestjålet. Don Quixote og Sancho Panza kommer etter, og sigøynerne prøver å sette Lorenzo og Gamache opp mot Don Quixote og hans tjener. Men Don Quixote tror at vindmøllene er et uhyre, og går til angrep – med dårlig resultat. Sigøynerne ler av hans mislykkede heltedåd, og de to elskende flykter videre, stadig med Lorenzo og Gamache i hælene.

    2. scene: Don Quixotes visjon

    Dryadenes hage. Halvt bevisstløs etter kampen mot vindmøllene drømmer Don Quixote at han møter Dulcinea. Hun fører ham til en vidunderlig hage som belønning for hans tapperhet. Dryadenes, eller skognymfenes dronning, danser for ham sammen med Amor og Dulcinea. Don Quixote erklærer ærbødigst Dulcinea sin kjærlighet. Da drømmen tar slutt, fortsetter han likevel sin søken etter kvinnen som han har sett for sitt indre.

    3. Akt

    En taverna utenfor byen

    Kitri og Basilio feirer gjenforeningen med sine venner. Lorenzo og Gamache oppdager dem, og like etter følger Don Quixote og Sancho Panza.Lorenzo insisterer stadig på at hans datter skal gifte seg med Gamache, og i sin nød ber Kitri og Basilio Don Quixote om hjelp. Basilio later som om han vil ta livet av seg, og i rettferdighetens navn tvinger Don Quixote Lorenzo til å velsignede unge før de skilles for alltid. Det unge paret blir forenet, og Basilio kvikner usedvanlig raskt til igjen. Den forsmådde Gamache utfordrer den gamle ridderen til duell, men blir beseiret. Don Quixote får igjen en visjon av Dulcinea, som oppmuntrer ham til å utføre flere gode handlinger og bekjempe det onde i verden, og på ny gir han seg i vei i hennes tjeneste.

    2. scene: Havnen i Barcelona

    Alt er gjort klart til Kitri og Basilios bryllup. Gamache får Don Quixote til å tro at han ser Dulcinea igjen. Da Don Quixote oppdager at han har tatt feil, jager han Gamache ut av byen, mens alle de andre feirer sammen med de to unge elskende.

    Don Nurejev

    Don Nurejev

    Uten Don Quixote ville Rudolf Nurejev aldri blitt kjent som verdens største danser.

    Lillian Bikset

    Don Quixote var koreografien som fikk 21-årige Nurejev til Paris i 1961, på turneen som ga ham sjansen til å hoppe av og gjøre karriere i vest. Don Quixote var også koreografien som ble hans mest personlige signatur, både som danser og koreograf. Han lagde flere egne versjoner av den for flere forskjellige kompanier, også for Norge og Nasjonalballetten, som satte den opp første gang i 1981. Fem år senere danset han også Basilio i Oslo på en rekke forestillinger.

    At fattiggutten fra Ural skulle bli verdens mest berømte danser, var noe ingen kunne tro da han vokste opp. Livet hans var mer en «BillyElliot»-historie enn selve historien om Billy Elliot. Familien på seks hadde ikke råd til sko til Rudolf og de tre søstrene, og barna gikk ofte sultne fordi far Hamets soldatlønn ikke strakk til. Nyttårsaften 1945 tok mor Farida seg likevel råd til å ta med seg barna på festforestilling i hjembyen Ufa.

    Rudolf bestemte seg for å bli danser samme kveld. Faren var helt imot det, han mente dans var lite maskulint og ville at sønnen skulle bli lege eller ingeniør. Men Rudolf Nurejev var en naturlig rebell, og støttet av mora tok han dansetimer i smug. Mora hjalp ham også da han som femtenåring begynte å ta statistjobber i den lokale operaen, og da han rømte hjemmefra som 17-åring for å dra på audition på ballettskolen i Leningrad. Han kom inn, med beskjed om at«enten blir du en briljant danser eller en totalfiasko, og det mest sannsynlige er fiasko».

    Allerede som student utmerket Rudolf  Nurejev seg på to måter: Han var eksepsjonelt dyktig, og han hadde en sann forakt for autoriteter. Alle regler han oppfattet som dumme brøt han, nærmest som et prinsipp. Det fortsatte han med da han som ferdigutdannet ble tatt opp av Kirov-balletten, og det gjorde at han nesten ikke kom med da kompaniet skulle på Europa-turné i 1961. Det franske vertskapet måtte til og med trekke inn den russiske kulturministeren for at unge Rudolf skulle få dra.

    Kirovs motstand mot å ta ham med viste seg å være begrunnet. 21 år gamle Rudolf ventet ikke lenger enn til første stopp, Paris, før han på flyplassen ropte ut at «jeg vil være fri». Han hoppet av, og søkte asyl i Frankrike. Slik ble han den briljante danseren han hadde lengtet etter å være. Nurejevs «sprang til frihet», som både han selv og andre kalte det, gjorde ham verdensberømt og ga ham sjansen til å danse med verdens ledende kompanier. Det var en sjanse han benyttet seg av, og berømmelsen vokste. Nurejev var jo virkelig så talentfull som han selv skulle ha det til.

    De neste årene ble Nurejev kjent for sine lange sprang og høye svev. Teknisk var han uovertruffen, og han var den første danseren som opptrådte både med klassisk og moderne ballett. Men legendarisk ble han først og fremst på grunn av sin fantasi, sin lidenskap og sin gode hukommelse for dans. For ham holdt det å se en koreografi en gang før han selv kunne danse den. Det gjorde ham effektiv, og han kunne skifte mellom roller i langt raskere tempo enn andre dansere. Rudolf  Nurejev mente også at ballettens mannsroller måtte bli mer uttrykksfulle. Det kunne ikke være slik at kvinnene alene skulle vise følelser, mente han. Det var en mening han klarte å formidle i alle sine opptredener. Som dansekritikeren John Percival har sagt det: Slik endret han dansen mer enn noen andre har endret dansen, fordi han endret forventningene til dansen.

    Nurejev endret også Don Quixote. I Russland hadde han danset rollen som Basilio i Marius Petipas versjon av balletten. Det var denne rollen som skaffet ham invitasjonen til Europa-turneen i 1961, og allerede året etter tok han den opp igjen i New York. I 1966 lagde han sin første av flere egne versjoner av koreografien. Rudolf Nurejev forkortet Petipas koreografi, la til flere komiske elementer, og forsterket kjærlighetshistorien mellom Basilio og Kitri. Han klargjorde handlingen og gjorde hele oppsetningen mer fortellende. Dessuten la han til nye og mer ekspressive trinn. Suksessen var enorm, og Nurejev ble flere ganger bedt om å sette opp Don Quixote for nye kompanier. For hver gang gjorde han nye endringer, og koreografien ble mer og mer hans egen; en signaturoppsetning som fjetret publikum, kritikere og danserne som fikk delta. "Det virket som om han ba oss vise bevegelser han hadde drømt om natta før," sa stjernedanseren Manuel Legris. I 1981 var det Nasjonalballettens tur til å sette opp koreografien, og det er denne utgaven som danner grunnlaget for den oppsetningen vi nå får se i Bjørvika – med nye kostymer og ny scenografi ved Sandra Woodall.