24.02.11 - 12.03.11

Don Quixote 2011

Intro

  • / 2 pauser
  • / Hovedscenen / Ballett

Don Quixote er et av kjerneverkene i klassisk ballett. Alle de sagnomsuste kompaniene, som Kirov- og Bolsjoiballetten, har den i sitt repertoar. Første gang Nasjonalballetten satte opp Don Quixote var i Folketeaterbygningen i 1981. Så gjenoppsto den med nye, storslagne scenebilder og kostymer i åpningssesongen i Bjørvika og ble møtt av begeistrede tilrop og fulle hus.

Som i romanen med samme navn, drar Don Quixote ut i verden for å gjøre gode riddergjerninger, men i ballettversjonen vikles han raskt inn i kjærlighetshistorien til Kitri og Basilio. Dette er for øvrig to av de teknisk mest krevende rollene som finnes i det klassiske repertoaret. Det var den legendariske danseren Rudolf Nurejev som skapte trinnene og dansen, men basert på Marius Petipas koreografi fra 1869. 

Foruten klassisk ballett av ypperste klasse, får du spanskinspirert dans og herlig komikk. Dermed flyr tiden, mente Vårt Land etter nypremieren i 2008: ”Slik blir tre timer i Operaens univers tiden vel verdt, takket være fart, farger og feiende flotte danseprestasjoner.”

  • Medvirkende Nasjonaballetten, Operaorkestret
  • Musikk Ludwig Minkus
  • Scenografi og kostymer Sandra Woodall
  • Lysdesign Paul Vidar Sævarang
  • Musikals ledelse Felix Krieger

    I rollene

    Handlingen

    1. Akt

    1. scene: Don Quixotes hjem i Barcelona.

    Den tapre, men eksentriske Don Quixote ser seg selv som arvtager etter middelalderens store riddere. Den gamle mannen har forlest seg og ligger syk, og i feberdrømmer ser han Donna Dulcinea, heltinnen fra alle bøkene han har lest, og sverger at han vil redde henne fra forfølgerne. Naboen Sancho Panza avbryter drømmene hans da han kommer, forfulgt av to tjenestepiker. Don Quixote sender jentene hjem, og legger av gårde med Sancho Panza som våpendrager, for å oppfylle sine drømmers ridderlige plikt.

    2. scene: Havnen i Barcelona

    Kitri leter etter sin elskede Basilio, en galant, ung barbér. Kitris far, vertshusholderen Lorenzo, misliker dette forholdet. Han vil at datteren skal gifte seg med den rike adelsmannen Gamache, noe Kitri nekter. Festen på torget blir avbrutt da Don Quixote og Sancho Panza gjør sitt inntog. Lorenzo tilbyr den gamle ridderen husrom, mens Sancho Panza ertes av folkemengden – inntil hans herre kommer ham til unnsetning. Don Quixote ser at Kitri og Basilio danser; han innbiller seg at hun er Dulcinea fra drømmene, og byr henne opp til dans. Gamache blir rasende, og i forvirringen som oppstår, flykter Kitri og Basilio for å gifte seg i hemmelighet. Lorenzo og Gamcahe tar opp forfølgelsen, fulgt av Don Quixote og hans våpendrager, som beslutter seg for å ordne opp i det hele.

    2. Akt

    1. scene: Montiels sletter

    Kitri og Basilio blir tatt til fange av sigøynere i det de søker ly ved en vindmølle. De forklarer at de ikke har noen ting som er verdt å stjele, men at de derimot er forfulgt av dem som vil forhindre deres kjærlighet. Da Lorenzo og Gamache kommer, blir de fanget og bestjålet. Don Quixote og Sancho Panza kommer etter, og sigøynerne prøver å sette Lorenzo og Gamache opp mot Don Quixote og hans tjener. Men Don Quixote tror at vindmøllene er et uhyre, og går til angrep – med dårlig resultat. Sigøynerne ler av hans mislykkede heltedåd, og de to elskende flykter videre, stadig med Lorenzo og Gamache i hælene.

    2. scene: Don Quixotes visjon

    Dryadenes hage. Halvt bevisstløs etter kampen mot vindmøllene drømmer Don Quixote at han møter Dulcinea. Hun fører ham til en vidunderlig hage som belønning for hans tapperhet. Dryadenes, eller skognymfenes dronning, danser for ham sammen med Amor og Dulcinea. Don Quixote erklærer ærbødigst Dulcinea sin kjærlighet. Da drømmen tar slutt, fortsetter han likevel sin søken etter kvinnen som han har sett for sitt indre.

    3. Akt

    En taverna utenfor byen

    Kitri og Basilio feirer gjenforeningen med sine venner. Lorenzo og Gamache oppdager dem, og like etter følger Don Quixote og Sancho Panza.Lorenzo insisterer stadig på at hans datter skal gifte seg med Gamache, og i sin nød ber Kitri og Basilio Don Quixote om hjelp. Basilio later som om han vil ta livet av seg, og i rettferdighetens navn tvinger Don Quixote Lorenzo til å velsignede unge før de skilles for alltid. Det unge paret blir forenet, og Basilio kvikner usedvanlig raskt til igjen. Den forsmådde Gamache utfordrer den gamle ridderen til duell, men blir beseiret. Don Quixote får igjen en visjon av Dulcinea, som oppmuntrer ham til å utføre flere gode handlinger og bekjempe det onde i verden, og på ny gir han seg i vei i hennes tjeneste.

    2. scene: Havnen i Barcelona

    Alt er gjort klart til Kitri og Basilios bryllup. Gamache får Don Quixote til å tro at han ser Dulcinea igjen. Da Don Quixote oppdager at han har tatt feil, jager han Gamache ut av byen, mens alle de andre feirer sammen med de to unge elskende.

    Don Nurejev

    Don Nurejev

    Uten Don Quixote ville Rudolf Nurejev aldri blitt kjent som verdens største danser.

    Lillian Bikset

    Don Quixote var koreografien som fikk 21-årige Nurejev til Paris i 1961, på turneen som ga ham sjansen til å hoppe av og gjøre karriere i vest. Don Quixote var også koreografien som ble hans mest personlige signatur, både som danser og koreograf. Han lagde flere egne versjoner av den for flere forskjellige kompanier, også for Norge og Nasjonalballetten, som satte den opp første gang i 1981. Fem år senere danset han også Basilio i Oslo på en rekke forestillinger.

    At fattiggutten fra Ural skulle bli verdens mest berømte danser, var noe ingen kunne tro da han vokste opp. Livet hans var mer en «BillyElliot»-historie enn selve historien om Billy Elliot. Familien på seks hadde ikke råd til sko til Rudolf og de tre søstrene, og barna gikk ofte sultne fordi far Hamets soldatlønn ikke strakk til. Nyttårsaften 1945 tok mor Farida seg likevel råd til å ta med seg barna på festforestilling i hjembyen Ufa.

    Rudolf bestemte seg for å bli danser samme kveld. Faren var helt imot det, han mente dans var lite maskulint og ville at sønnen skulle bli lege eller ingeniør. Men Rudolf Nurejev var en naturlig rebell, og støttet av mora tok han dansetimer i smug. Mora hjalp ham også da han som femtenåring begynte å ta statistjobber i den lokale operaen, og da han rømte hjemmefra som 17-åring for å dra på audition på ballettskolen i Leningrad. Han kom inn, med beskjed om at«enten blir du en briljant danser eller en totalfiasko, og det mest sannsynlige er fiasko».

    Allerede som student utmerket Rudolf  Nurejev seg på to måter: Han var eksepsjonelt dyktig, og han hadde en sann forakt for autoriteter. Alle regler han oppfattet som dumme brøt han, nærmest som et prinsipp. Det fortsatte han med da han som ferdigutdannet ble tatt opp av Kirov-balletten, og det gjorde at han nesten ikke kom med da kompaniet skulle på Europa-turné i 1961. Det franske vertskapet måtte til og med trekke inn den russiske kulturministeren for at unge Rudolf skulle få dra.

    Kirovs motstand mot å ta ham med viste seg å være begrunnet. 21 år gamle Rudolf ventet ikke lenger enn til første stopp, Paris, før han på flyplassen ropte ut at «jeg vil være fri». Han hoppet av, og søkte asyl i Frankrike. Slik ble han den briljante danseren han hadde lengtet etter å være. Nurejevs «sprang til frihet», som både han selv og andre kalte det, gjorde ham verdensberømt og ga ham sjansen til å danse med verdens ledende kompanier. Det var en sjanse han benyttet seg av, og berømmelsen vokste. Nurejev var jo virkelig så talentfull som han selv skulle ha det til.

    De neste årene ble Nurejev kjent for sine lange sprang og høye svev. Teknisk var han uovertruffen, og han var den første danseren som opptrådte både med klassisk og moderne ballett. Men legendarisk ble han først og fremst på grunn av sin fantasi, sin lidenskap og sin gode hukommelse for dans. For ham holdt det å se en koreografi en gang før han selv kunne danse den. Det gjorde ham effektiv, og han kunne skifte mellom roller i langt raskere tempo enn andre dansere. Rudolf  Nurejev mente også at ballettens mannsroller måtte bli mer uttrykksfulle. Det kunne ikke være slik at kvinnene alene skulle vise følelser, mente han. Det var en mening han klarte å formidle i alle sine opptredener. Som dansekritikeren John Percival har sagt det: Slik endret han dansen mer enn noen andre har endret dansen, fordi han endret forventningene til dansen.

    Nurejev endret også Don Quixote. I Russland hadde han danset rollen som Basilio i Marius Petipas versjon av balletten. Det var denne rollen som skaffet ham invitasjonen til Europa-turneen i 1961, og allerede året etter tok han den opp igjen i New York. I 1966 lagde han sin første av flere egne versjoner av koreografien. Rudolf Nurejev forkortet Petipas koreografi, la til flere komiske elementer, og forsterket kjærlighetshistorien mellom Basilio og Kitri. Han klargjorde handlingen og gjorde hele oppsetningen mer fortellende. Dessuten la han til nye og mer ekspressive trinn. Suksessen var enorm, og Nurejev ble flere ganger bedt om å sette opp Don Quixote for nye kompanier. For hver gang gjorde han nye endringer, og koreografien ble mer og mer hans egen; en signaturoppsetning som fjetret publikum, kritikere og danserne som fikk delta. "Det virket som om han ba oss vise bevegelser han hadde drømt om natta før," sa stjernedanseren Manuel Legris. I 1981 var det Nasjonalballettens tur til å sette opp koreografien, og det er denne utgaven som danner grunnlaget for den oppsetningen vi nå får se i Bjørvika – med nye kostymer og ny scenografi ved Sandra Woodall.

    I Kitris sko

    Noen balletter glemmer man aldri, sier Sissel Westnes,ballettmester ved Nasjonalballetten. Og koreografien til Don Quixote sitter åpenbart som spikret i kroppen hennes, selv 28 år etter at hun for første gang dansetrollen som Kitri.

    Av Ingeborg Norshus

    Sissel begynte som danser i Nasjonalballetten i 1964, og var i mange år blant kompaniets fremtredende solodansere. Hun kan Don Quixote til fingerspissene, selv om hun sist danset Kitri i 1985. Denne rollen regnes blant de mest krevende innen de klassiske ballettene,både når det gjelder danseteknisk prestasjon og skuespillertalent. Rudolf  Nurejev sto for koreografien da Nasjonalballetten satte opp denne forestillingen i 1981. Kort tid før premieren ble Sissel skadet, legen sa at hun kunne gjørehva som helst frem til premieren bortsett fra å danse! Ikke engang på generalprøven våget hunå danse fullt ut – men på premieren satt det somet skudd likevel.

    Neste gang Don Quixote ble satt opp i Oslo var det Nurejev selv som skulle danse rollen Basilio. Sissel satt i salen og observerte ham under de første forestillingene med Leonie Leahy som Kitri, og fikk bare prøvedanset med ham samme dag som sin første forestilling. Hvis man anslår at de to hovedrollene opptrer omlag en time i løpet av denne oppsetningen, sier det seg selv at hun her måtte være svært lydhør og ha alle antenner ute for å tilpasse seg sin nye partner. På første forestilling med Nurejev, i begynnelsenav annen akt, hørte hun for eksempel at han sa bak henne: ”I’ll lift you high.” Dette betydde at han skulle løfte henne opp på strake armer, og ikke bare over skulderen som han hadde gjort tidligere. I løpet av et mikrosekund greide Sissels kropp å omstille seg til dette løftet. Tilbakemeldingene var strålende, de to danset særdeles godt sammen. Denne balletten krever så mye arbeid av solistene,at Sissel fortsatt husker hele koreografien. På de første prøvene er det hun som innstudereralle trinn og helheten i de fleste solistpartiene med dagens dansere. Hun ser som sin hovedoppgave å sørge for at alle detaljene i koreografien videreføres, og at danserne behersker dem slik at de kan utvikler sine egne tolkninger av rollene innenfor Nurejevs ramme. Til slutt kaster hun ydmykt ballen over til Isabelle Guérin, stjernedanseren fra Pariseroperaen som har danset flere av rollene i Don Quixote, og som nå er i Oslo for å lede danserne gjennom de siste ukene før premieren.

    Biografier

    Rudolf Nurejev, koreografi

    Rudolf Nurejev blir regnet som en av det 20. århundrets beste og mest virtuose mannlige danser. Som 17-åring kom Nurejev inn på Leningrads ballettskole, og ble ansatt i Kirov-balletten tre år senere. Han søkte politisk asyl i Frankrike i1961, etter en opptreden i Paris, og ble senere østerriksk statsborger. I flere år danset han som gjesteartist ved kompanier verden over, i mer enn 100 roller. Han ble kunstnerlig ansvarlig for ballettkompaniet ved Paris-operaen i 1983,etter at han i mange år var ansatt ved Royal Ballet i England. Nurejev var blant de aller første som behersket både klassisk ballett og moderne dans. Han gjorde mange av Marius Petipas balletter kjent i Vesten, ved å sette opp sine egne versjoner av dem, bl.a. La Bayadère, Raymonda,Svanesjøen, Don Quixote og Nøtteknekkeren. Blant hans nyskapte koreografer kan nevnes Romeo & Julie, Manfred, La Tempête og Askepott.Nurejev døde i 1993

    Marius Petipa, koreografi

    Marius Petipa ble født i Frankrike i 1811, men bosatte seg i 1847 i Russland da han ble ansatt som danser ved Det keiserlige teatret i St. Petersburg.Virket som danser, lærer og koreograf,og blir av mange regnet som den mest innflytelsesrike ballettmester og koreograf som har levd. Han skapte et femtitalls koreografier, og revitaliserte også en rekke allerede eksisterende balletter – på samme måte som hans balletter i dag lever videre gjennom andre kunstneres korografier og nå utgjør det klassiske kjernerepertoaret ved mange balletthus. Flere av dansene fra hans helaftens balletter settes i dag opp som egne bravurnumre verden over, blant annet Don Quixotes Pas de deux,Grand Pas classique, Pas de trois og Mazurkades enfants fra Paquita, og La Fille Mal GardéePas de deux.

    Ludwig Minkus, Musikk

    Minkus startet sin karriere som fiolinist og dirigenti Paris i 1846. Han emigrerte senere til russland, og var i mange år første fiolinist og konsertmester ved Bolshoi-teatret i Moskva. Etterhvert kom han i kontakt med en av Europas mest anerkjente ballettmestere Saint-Léon,og begynte å komponere musikk til hans balletter,som ble satt opp både i Moskva og i Paris. I1869 begynte samarbeidet med Marius Petipa,da Don Quixote skulle settes opp. Han ble ansatt som fast ballettkomponist ved Det keiserligeteatret i St. Petersburg, og står bak musikken til de fleste av de store ballettene til Saint-Léon og Petipa.

    Sandra Woodall, scenografi og kostymedesign

    Sandra Woodall (USA) er utdannet ved San Francisco Art Institute. Hennes interesse for figurativ billedkunst og tekstiler har gjort henne til en av USAs mest profilerte scenografer og kostymedesignere. Hun har arbeidet med flere av verdens store ballettkompanier som San Francisco Ballet, Bolsjoj-balletten, Stuttgart Ballet, Royal Winnipeg Ballet, Singapore Dance Theatre,Hubbard Street Dance Theatre, Dance Theatre of Harlem, Pacific Northwest Ballet m.fl. Hun har hatt scenografi og kostymedesign på ballettene En midtsommernatts drøm (Sund),Dyrenes karneval (Ratmansky), Cinderella, Reflections(Possokhov), Bartok Divertimento, 7 for Eight, Chi-Lin, Concerto Grosso (Tomasson), A Cinderella Story, Death of a Moth, Lambarena,Slow, Ciao Marcello, Boink, Prawn Watching,JayBird Lounge, Bow Out (Caniparoli), FullGrown Man, High Lonesome, Blue Until June,Split, The Difference Between Naked and Nude(McIntyre), New Sleep (Forsythe), Who DressedYou Like a Foreigner (King), The AmericanNutcracker, Raimundo, The Firebird (Peterson),Ibsen’s House (Caniparoli), Fusion (Possokhov)og Midsummer Night’s Dream (Stowell, OregonBallet Theatre). Sandra Woodall har også gjort scenografi og kostymedesign for operascenen,moderne dans og teater. Hun har tillegg arbeidet med artister som Kronos-kvartetten, Jerry Garcia og Yoko Ono. Hennes kunst og design har vært vist på utallige utstillinger verden over. Hun har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid. Sandra Woodall har tidligere gjestet Nasjonalballetten som scenograf og kostymedesigner for En midtsommernatts drøm og Tornerose.

    Paul Vidar Sævarang, lysdesign

    Paul Vidar Sævarang ble ansatt i lys-avdelingen ved Den Norske Opera i 1984. I dag er han lysdesigner og avdelingens leder. I 1996 og 1997 arbeidet han som lysmester for Carte Blanche. Han har også jobbet med lysdesign for Anderz Døving, Victoria Productions og Georgian National Ballet. Ved sistnevnte designet han lyset til Giselle og Svanesjøen. Ved Nasjonalballetten har han blant annet hatt ansvar for Eventyret om Svanesjøen, Mini-Tryll, Septemberdans 2005 og 2006, den tredelte ballett-forestillingen Moves, På kammerset med Elo og Boyadjiev og Septemberdans 2010. I tillegg har han også hatt ansvaret for lysdesign på Tosca og Carmen for Oscarsborg-operaen.