22.–27. februar

Ekstase! - Hindemith og Zemlinsky i konsertform

Sancta Susanna / En florentinsk tragedie - 2 korte operaer i konsertform

Ferdigspilt

Intro

For første gang fremføres disse to sanselige enakterne av Paul Hindemith (1895-1963) og Alexander von Zemlinsky (1871-1942) i Norge. Begge verkene kjennetegnes av ekstaser og erotiske oppvåkninger, som beskrives kraftfullt gjennom den ekspressive musikken. 

Verkene fremføres konsertant, dvs. i konsertform uten regi. Forestillingen vil bli tekstet på norsk.

Paul Hindemiths Sancta Susanna beskriver en ung nonnes første seksuelle oppvåkning. Librettoen er skrevet av den ekspresjonistiske poeten og dramatikeren August Stramm.

Vi møter Susanna i bønn foran alteret i klosteret. Gradvis overveldes hun av luktene og lydene som kommer inn av kapellvinduet, men også av synet av sin tjenestepike. Trass i advarsler gir Susanna seg hen: Hun kaster sløret av seg og river lendekledet av krusifikset, mens nonnene – som har samlet seg rundt henne – synger "Satana" til Hindemiths øredøvende akkordvekslinger.

I En florentinsk tragedie tas vi tilbake til høyrenessansen, til Firenze og huset til den rike kjøpmannen Simone. Han kommer hjem og finner sin kone Bianca i armene på en elegant fremmed – Guido. Dramaet er basert på et fragment etter Oscar Wilde, utgitt etter forfatterens død.

I mangel av en første akt beskriver Zemlinsky gjennom en heftig musikalsk innledning hva Bianca og Guido har foretatt seg mens Simone var på reise. Et intenst drama utspiller seg mellom de tre, så vel som i musikken. Det hele ender i et drap og en noe overraskende vending. Til den samme musikken som fulgte elskovsscenen med Guido snur Bianca seg mot sin sjalu ektemann og utbryter: "Ikke visste jeg at du var så vakker!"

På grunn av en midlertidig feil på våre nettsider har informasjon om Lise Davidsen og John Lundgren falt ut:

I rollen som Sancta Susanna er vi så heldige å ha fått den lyriske sopranen Lise Davidsen

John Lundgren gjør rollen som Simone i En florentinsk tragedie

Gratis introduksjon en time før forestilling, ved Sara Aimée Smiseth

  • Musikk Paul Hindemith / Alexander Zemlinsky
  • Libretto August Stramm / Max Meyerfeld etter Oscar Wilde
  • Musikalsk ledelse John Helmer Fiore

    Roller

    På grunn av en midlertidig feil på våre nettsider har informasjon om Lise Davidsen og John Lundgren falt ut:

    I rollen som Sancta Susanna er vi så heldige å ha fått den lyriske sopranen Lise Davidsen

    John Lundgren gjør rollen som Simone i En florentinsk tragedie

    Hovedroller

    Komponistene

    Paul Hindemith

    Paul Hindemith var en av mellomkrigstidens mest sentrale komponister, og blir også ansett som Tysklands fremste komponist i sin generasjon. Hindemith ble født i byen Hanau utenfor Frankfurt i 1895, og da han var syv år flyttet familien til Frankfurt, der gutten begynte å ta fiolinundervisning. Få år senere tok han fatt på studier på musikkonservatoriet, der hans lærer sørget for gratis undervisning ettersom familien hadde fått økonomiske problemer. I tillegg til fiolinstudier, fikk han også undervisning i komposisjon og musikkteori.

    Under første verdenskrig  hadde han et avbrekk på to år grunnet  militærtjeneste, og gikk etter dette over til å spille bratsj. Han var også en sterk drivkraft innenfor festivalene i Baden-Baden og Donauschlingen, der han sørget for å få oppført verk av flere samtidige komponister, som Schönberg og Webern. Han giftet seg med jødiske Gertrud Rosenberg, som var datteren til dirigenten av Frankfurt Operaorkester, hvor han selv hadde spilt. I tillegg til å være utøvende musiker, dirigent og komponist, hadde Hindemith stor interesse for pedagogikk og musikkteori, så i 1927 takket han ja til et tilbud om å bli professor i komposisjon ved Hochschule für Musik i Berlin.

    Da nazistene kom til makten, startet de en kampanje for å sverte Hindemith og hans musikk. Kampanjen resulterte i at musikken hans ble boikottet, og deretter fulgte en tid med konsertturneer utenlands. I samme periode bidro han i organiseringen av det tyrkiske musikklivet, i samarbeid med den tyrkiske regjeringen. I 1937 forlot han Tyskland for å bosette seg i Sveits, og bare tre år senere reiste han til USA, der han ble amerikansk statsborger i 1946. I USA hadde hans musikk vært populært siden 20-tallet, og her hadde han en aktiv periode som professor ved Yale University og som dirigent for orkestret Collegium Musicum. I 1951 forlot han imidlertid USA for å undervise i komposisjon i Zürich.

    Hindemith var en av de viktigste skaperne av modernismen og en av de store neoklassikerne på verdensbasis. Med sine grundige kunnskaper om tolvtoneteknikk, kontrapunkt og instrumentasjon, forlot han likevel aldri tonaliteten helt. Han anses som en av de få tyske komponistene som ikke ble influert av nazismen, og det medførte et markant antall fremførelser etter krigen. Han bodde ved Genfersjøen i Sveits noen år før han døde i Frankfurt i 1963.

    Sancta Susanna er et tidlig verk i hans produksjon, og bygger på August Stramms drama Sang i mainatten. Han hadde tidligere skrevet to en-aktere, begge med provoserende erotisk innhold, og Sancta Susanna ble den tredje i et erotisk tryptikon. De to første (Morder, kvinnenes håp og Nusch-Nuschi) ble fremført i Frankfurt i 1921, men uten den siste i trilogien, Sancta Susanna. På grunn av operaens religiøs-erotiske innhold, nektet nemlig dirigenten å dirigere den tredje delen av trilogien. Etter mye motstand fikk Sancta Susanna première i 1922 på scenen i Frankfurt. Den sjokkerte i så stor grad at det katolske kvinneforbundet gjennomførte en botsgudstjeneste og krevde at operaen ble trukket tilbake, mens det i intellektuelle og religiøse kretser ble mobilisert til moralsk dannelse. Da Hindemiths samtidige Alexander von Zemlinsky dirigerte Sancta Susanna året etter i Praha, gjentok skandalen seg. Ved en senere oppførelse i Hamburg ble publikum bedt om å skrive under på at de til ikke skulle lage furore under forestillingen, og også i vår tid har operaen vakt reaksjoner fra kristne miljøer. Noen år senere trakk Hindemith alle tre operaene tilbake. Dette var ikke av moralske grunner, men heller fordi han tok avstand fra sin tidligste kompositoriske stil. Imidlertid er Sancta Susanna ansett som Hindemiths første mesterverk. Som kritikeren Marion Scott skrev i 1930: "… selv om innholdet i hans tidlige operaer helt klart er forferdelig, er deres musikalske briljans like klar, og Sancta Susanna er den mest geniale av dem". 

    Alexander von Zemlinsky

    Alexander von Zemlinsky ble født i 1871 i Wien, der han også vokste opp. Han ble født inn i en polsk-østerriksk slekt med mangslungen etnisk og religiøs bakgrunn. Datidens Østerrike-Ungarn hadde stor geografisk utstrekning, fra Polen i nord til Balkan og Italia i sør. Hans jødiske bestefar giftet seg med en muslimsk kvinne fra Sarajevo, mens  Zemlinskys far var katolikk men konverterte til judaismen for å kunne gifte seg med jødiske Clara. Alexander ble oppdratt i den jødiske tro, men skulle senere i livet konvertere til protestantismen.

    Bare fire år gammel fikk Alexander Zemlinsky sine første pianotimer. Som gutt sang han i synagogens kor og han fikk også spille orgel der. Han fortsatte med musikkstudier ved musikkonservatoriet i Wien, hvor han vant en klaverkonkurranse og komponerte sin første pianosonate. Han etablerte amatørorkestret Polyhymnia, der han selv dirigerte den første konserten. En av musikerne i dette orkestret var den tre år yngre Arnold Schönberg, som Zemlinsky underviste i kontrapunkt. Schönberg giftet seg med Zemlinskys søster, og de to komponistene ble venner for livet.

    Zemlinsky er kanskje mer kjent for å ha vært Schönbergs lærer enn for sin egen komponistgjerning, men han komponerte mye uten at han fikk et større gjennombrudd. En av hans elever var Alma Schindler, som skulle bety mye for hans liv og kunst. De to innledet et forhold, men Alma brøt med ham da hun møtte Gustav Mahler, som hun snart giftet seg med. Dette gikk hardt innpå Zemlinsky, og det sies at sorgen og fornedrelsen etter bruddet preget mye av hans musikk, som for eksempel operaen Den florinske tragedie. Librettoen til Den florinske tragedie tar utgangspunkt i en ufullført roman av Oscar Wilde. Historien er en psykologisk studie i kynisk erotikk og morbid sjalusi: En aldrende handelsmann kommer tidlig hjem fra en forretningsreise og finner sin kone i armene til en adelsmanns sønn. Handelsmannen dreper sin rival, hans "mandige" handling vekker til live konas følelser for ham - og de gjenforenes. 

    Zemlinsky møtte Brahms i ung alder, og Brahms skulle bli en inspirasjon for Zemlinskys tidlige verk. Selv om han underviste Schönberg og andre tolvtonekomponister, forlot han selv aldri tonaliteten.

    Zemlinsky brukte mye av sin tid på operadireksjon, først ved forskjellige scener i Wien, ved Deutsches Landestheater i Praha og senere ved Kroll Oper i Berlin, der han også fikk en stilling på musikkakademiet. Han måtte imidlertid si opp sin offentlige stilling i Berlin da den tyske staten nektet ham å jobbe der på grunn av hans jødiske aner. Han returnerte derfor med sin kone Louise til Wien. Men heller ikke her ble det mulig å arbeide. Etter Hitlers invasjon i Wien flyktet han i 1938 som en nedbrutt mann til New York. Han følte seg lite verdsatt, men håpet at en dag ville hans tid komme. Han var syk mesteparten av tiden i New York, og døde i sitt hus i Larchmont i 1942.

    Hans musikk ble lite spilt i de første tiårene etter hans død, men på syttitallet fikk de sin vel fortjente oppblomstring. Zemlinskys musikk er i dag høyt verdsatt for sine kvaliteter i grenselandet mellom senromantikk, verisme og modernisme. Spesielt godt mottatt er hans Lyriske symfoni, opus 18. Arnold Schönberg sa om Zemlinskys musikk allerede i 1949: "Jeg har fullt og fast ment at han var en stor komponist, og jeg tror det fremdeles. Det er mulig at "hans tid" vil komme fortere enn vi aner".

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 395
    • /
      1 pause

    februar 2015

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt