11. desember 2010 - 29. januar 2011

Eugene Onegin

Intro

  • / Ingen pause
  • Fremføres på russisk/ Tekstes på norsk og engelsk
  • / Hovedscenen / Opera

Eugene Onegin er en moderne playboy, rik og uavhengig. Bestevennen Lenski er forlovet med Olga, og hennes søster Tatjana blir dypt betatt av Onegin. Men han er en fri fugl som ikke lar seg presse inn i ekteskapets bur. Mange år senere er rollene snudd. Onegin faller for den gifte Tatjana. Men for sent. 

Tsjajkovskij var en omstridt skikkelse i sitt hjemlige St. Petersburg. Det er blitt hevdet at nettopp det var en av grunnene til at han valgte å komponere en opera som tok utgangspunkt i Aleksandr Pusjkins dikt med samme navn – om outsideren Onegin.  Produksjonen er et samarbeid med Göteborgs Operan.

Eivind Gullberg Jensen er en stigende stjerne på den europeiske dirigenthimmelen. I forrige sesong dirigerte han Rusalka på Hovedscenen i Operaen. Nå er han tilbake i Nasjonaloperaen og denne gang står en av Russlands store operaer på plakaten.

  • Musikk Pjotr Tsjajkovskij
  • Libretto Konstantin Shilovsky/ Modest og Pjotr Tsjajkovskij
  • Musikalsk ledelse Eivind Gullberg Jensen
  • Regi Jakub Korčák
  • Koregrafi Toni Herlofson
  • Scenografi Igor Popov
  • Kostymer Zuzana Ježková
  • Lysdesign Hans-Åke Sjöquist
  • Medvirkende Operakoret og Operaorkestret
  • Kormester Raymond Hughes

    I rollene

    Handlingen

    Russland, 1820-årene

    Eugene Onegin, en ung levemann fra St.Petersburg, er på landsbygden der han har arvet et gods etter sin onkel. Her slutter han vennskap med sin nabo, en svermerisk dikter ved navn Lenskij.  En dag Lenskijs skal besøke sin kjæreste Olga, datter av godseierenken Larina, be rhan Onegin slå følge.

    Akt 1.

    1. bilde: Foran Larinas hus

    Søstrene Tatjana og Olga synger om kjærligheten slik de - særlig Tatjana - finner den i litteraturen. Pikenes sang vekker gamle minner hos Larina, og hun deler dem med sin trofaste tjener, ammen Filip jevna. Landarbeiderne er ferdige med innhøstingen og kommer for å feire begivenheten. Olga deltar i dansen, mens Tatjana som vanlig er sjenert og tilbaketrukket og prøver å søke tilflukt i den romantiske boken hun leser. Lenskij og Eugene Onegin ankommer.  De eldre går for å forberede et måltid og de unge overlates til seg selv. Lenskij gjør heftig kur til sin Olga, og Tatjana spaserer i hagen med Onegin. Denne ukjente ”mystiske” mannen vekker sterke følelser hos henne.

    2. bilde: Tatjanas soverom

    Filipjevna er som vanlig hos Tatjana ved leggetid. Hun undrer seg på om Tatjana er syk siden hun er så blek. Tatjana røper at hun er forelsket og ber om penn og papir. Hun har besluttet å skrive til Onegin. Hele natten går med til å åpne sitt hjerte i et brev som hun lar ammen besørge neste morgen.

    3. bilde: I Larinas have

    Gårdens jenter plukker kirsebær og synger om sine kjærester. Tatjana løper ut i hagen. Hun har sett Onegin nærme seg. Til hennes store fortvilelse forteller han at han nok har forståelse for hennes følelser, men at han ikke har kan tilby noe annet enn en brors kjærlighet og at han slett ikke har planer om å gifte seg. Han gir henne brevet tilbake og forlater gården.

    Akt 2.

    1. bilde: Noen måneder senere

    Onegin har latt seg overtale av Lenskij til å bli med på ball hos Larina i anledning Tatjanas navnedag. Han byr henne opp til dans, men etter noen få trinn river hun seg løs og løper fra ham. Onegin kjeder seg og merker at folk sladrer om ham. Han bestemmer seg for å gjøre Lenskij sjalu ved å flørte med Olga. Han lykkes med det i større grad enn han hadde forestilt seg. Lenskij blir rasende og utfordrer Onegin til duell.

    2. bilde: Tidlig neste morgen

    Lenskij venter på Onegin sammen med sin sekundant Zaretskij,og minnes lykkeligere dager. Onegin dukker omsider opp med sin tjener, Guillot, som sekundant. Ingen av dem ønsker egentlig dette, men det er ingen vei tilbake. Eugene Onegins skudd treffer Lenskij og han faller død om.

    Akt. 3

    1. bilde: Fyrst Gremins palass

    Etter noen års omflakking vender Onegin hjem til St. Petersburg.Han dukker opp på et ball hos sin bekjente, fyrst Gremin. Den eldre krigshelten har to år tidligere giftet seg med en ungkvinne, og da Onegin oppdager at den staselige fyrstinnen erTatjana, så annerledes enn den sjenerte piken fra landet, flammer følelsene opp.

    2. bilde: Neste morgen

    Onegin har skrevet til Tatjana i glødende ordelag og bedt om å få treffe henne. Han forsøker å få henne til å forlate sin mann. Hun innrømmer at hun fremdeles elsker ham, men står fast på at hun vil bli i sitt ekteskap. Hun ber ham aldri oppsøke henne igjen og forlater ham. Onegin står alene tilbake.

    Tsjajkovskij om Eugene Onegin

    Til broren Modest, mai 1877.

    Du vil ikke tro hvor lidenskapelig jeg er blittmed dette emnet. Hvor glad jeg er for å blikvitt etiopiske prinsesser, faraoer, forgiftninger,alle de konvensjonelle tingene. Så uendelig mye poesi det er i Onegin. Jeg tar ikke feil: jeg vet det vil bli lite aktivitet og få sceneeffekter i denne operaen.  Poesien, det enkle og humane i temaet, kombinert med en genial tekst, vil veie opp mer enn nok for disse manglene.

    Til Nadesja von Meck, 1877.

    Denne operaen blir … lite dramatisk i handlingen; på den annen side blir dens sosiale aspekter interessante; og så mye poesi det er i det hele! Jeg føler at Pusjkins tekst vil ha den mest inspirerende virkning på meg, hvis jeg bare kan finne den sinnsro som er nødvendig for å komponere …Nå som entusiasmens første henrykkelse er over, er jeg sikker på at min opera … vil bli misforstått av langt de fleste blant publikum. Innholdet er for ukunstlet, det er ingen teatralske effekter, musikken er verken briljant eller ”effektiv”. Bare de som leter etter musikalsk gjenskapning av følelser fjernt fra det tragiske og teatralske i en opera, bare de(håper jeg) kommer til å like min … den er skrevet med oppriktighet, og på denne oppriktighet bygger jeg alle mine håp.

    Til komponisten Tanejev, januar 1878.

    Jeg har alltid forsøkt å uttrykke så oppriktig og sannferdig jeg kunne i musikk det som fantes i teksten. Denne sannhet og oppriktighet kommer ikke fra intellektet, men springer ut fra indre følelser. For å gi disse følelsene liv og varme har jeg alltid prøvet å velge handlinger hvor personene er ekte,levende mennesker, med følelser som ligner mine egne

    …Du har kanskje rett når du sier at operaen ikke er ”scenisk” nok. Svaret er – til helvete med sceniske effekter. Det faktum at jeg ikke har sans for teater har vært kjent lenge, og jeg føler meg ikke spesielt tynget av det. Hvis du synes at verket ikke er ”teatralsk”, så la vær å sette det opp, la vær å synge det. Jeg skrev det fordi jeg en vakker dag fikk slik ufattelig lyst til å forvandle alt i Onegin som ber om det, til musikk.  Dette gjorde jeg så godt jeg kunne. Jeg arbeidet med ubeskrivelig oppslukthet og glede, uten å bekymre meg for mye omhandlingsgang, ”effektivitet” etc. Forbannede effekter … det jeg trenger er mennesker, ikkemarionetter … mennesker lik meg selv somhar erfart følelser jeg også har erfart, og som jeg forstår …

    Til Nikolaj Rubinstein, 1878.

    Koret må ikke være den saueflokken som opptrer på de keiserlige scener, de må være mennesker som deltar i operaens handling. Jeg tilba Tatjana, og var forferdelig opprørt over Onegin, som for meg synes å være en kald og hjerteløs dandy … til margen full av sine ekle konvensjonelle verdier. Onegin er en sosietetsløve som kjeder seg, og som på grunn av kjedsomhet, på grunn av triviell irritasjon, uten bevisst å ville det, som på grunn av skjebnessvangre omstendigheter dreper en ung mann som han i virkeligheten elsker.

    Peter Tsjajkovskij (1840-1893)

    Peter Tsjajkovskijs musikk er kjent og elsket for sin distinkte russiskekarakter, så vel som for sine rike harmonier og rørende melodier. Han blefødt 7. mai 1840 i Kamsko-Votkinsk. Hans far var ukrainsk gruveingeniør,moren var av fransk familie. Tsjajkovskij var musikalsk begavet og begyntemed pianotimer fem år gammel. Han studerte ved St. Petersburgkonservatoriet fra 1861 til 1865. Det påfølgende året ble han utnevnt til professor imusikkteori og harmoni ved det nyopprettede Moskva-konservatoriet, ogbeholdt stillingen til rundt 1878.

    Han var på høyden av sin skapende karriere da han begynte å komponereEugene Onegin i 1877. Året før hadde han skrevet musikken til ballettenSvanesjøen, og så fulgte hans Symfoni nr. 4 i f-moll. Denne symfonien var”tilegnet min venn”, den rike enken Nadesja von Meck, som han korresponderteflittig med frem til 1890, men aldri traff. Hun elsket Tsjajkovskijsmusikk, og understøttet ham årlig med 6000 rubler. Innimellom gahun ham også kompositoriske oppgaver, og bestilte musikkstykker. Senerebrøt hun med ham, trolig da hun ble gjort kjent med at han var homofil.1877 var også det året da Antonina Miljukova, en tidligere student avTsjajkovskij, begynte å skrive heftige kjærlighetsbrev til ham, der hunerklærte at hun var villig til å ofre livet for ham. De giftet seg i all hastden 18. juli 1877.

    Tsjajkovksij trodde på ekteskapet av to grunner: For detførste mente han at det ville skape orden i livet hans slik at han kunne få arbeidet bedre. For det andre valgte han denne løsningen for at folk ikke skulle avsløre hans seksuelle legning. Kort tid etter angret Tsjajkovskij på giftemålet, han forsøkte å begå selvmord, men mislyktes, og dro psykisk nedbrutt til St. Petersburg. Etter bare seks ukers ekteskap ble Tsjajkovskij og Miljukova separert.

    Peter Tsjajkovskij komponerte operaer, balletter, konserter og en rekkesymfoniske verk, kammermusikk og sanger. Bare fire dager etter uroppførelsen av hans sjette symfoni, Pathetique, 6. november 1893, døde han. Eksakt dødsårsak og omstendighetene er ukjente, men det er alment antatt at han begikk selvmord. Tsjajkovskij ble gravlagt i Tikhvin-gravplassen ved Aleksander Nevskij-klosteret i St. Petersburg.

    Biografier

    Eivind Gullberg Jensen, musikalsk ledelse

    startet denne sesongen ved å debutere som gjestedirigent med Berliner Philharmoniker med stor suksess. Sesongen inneholder videre debuter med Stockholm Filharmoniske Orkester og avslutter med Wiener Symphoniker med solisten Hélène Grimaud og gjester ved Bad Kissingen Festival juni 2011. Han har også gjestet orkestre som NDR Sinfonieorchester Hamburg, Danske nasjonale symfoniorkester,Rotterdam Philharmonic Orchestra,Netherlands Radio Philharmonic Orchestra,Frankfurt Radio Symphony Orchestra,London Philharmonic Orchestra, Tonhalle-Orchester Zürich, og SWR SinfonieorchesterBaden-Baden/Freiburg.

    Av operaproduksjoner kan nevnes Verdis Il Corsaro for ZürichOpera, Martinůs Greek Passion i Zürich,Janáček’s Jenůfa for English National Opera,Tosca ved Deutsches Symphonie Orchester Berlin og Fidelio med Mahler Chamber Orchestra,begge for Baden-Baden Festspielhaus. Eivind Gullberg Jensen gjestet Nasjonaloperaen første gang høsten 2010 under Rusalkai regi av Paul Curran. Fra sesongen 2009/10 har han vært sjefsdirigent ved NDR Radiophilharmonie i Hannover. Gullberg Jensen har sin bakgrunn fra fiolin-og musikkteoristudier i Trondheim, og deretter dirigentstudier med den legendariske Jorma Panula i Stockholm, videre med Leopold Hager i Wien. Han deltok på AspenMusic Festival, og tok mesterklasser med Kurt Masur i Polen og i New York.

    Jakub Korčák, regi

    Korčák (f. 1961 i Praha) studerte dramaregi ved Teaterfakultet ved Akademiet for utøvende kunst i Praha, og hadde deretter et studieopphold i Moskva. På slutten av 1980-tallet var han fast regissør og også kunstnerisk leder for Byteatret i Zlín, der han satte opp stykker som Molières Den gjerrige, Paul Zindels Effekten av gammastråler på gule margeritter,Strindberg: Frøken Julie Shakespeare: Romeo og Julie og Václav Havel: Fristelser. Han har siden virket som regissør ved en rekke teater både i Tsjekkia og andre europeiske land. Av produksjoner kan nevnes Katt på hett blikktak, Jean Paul Sartre: Kean,sin egen dramatisering av Salamanderkrigen av Karel Čapek, Hermann Broch: Historienom stuepiken Zerlina. Josef Topol: Adjø Sokrates;Milan Kundera: Jakob og hans herre,Shakespeare: Helligetrekongersaften.  Fra1993 til 1999 var Korčák fast regissør førstved Teateret i Vinohrady og så ved byteateret i Mladá Boleslav, og i denne perioden sattehan opp stykker av forfattere som EugeneO’Neill, Charlotte Keatley, Anton Tsjekhov ogCarlo Goldoni. Frem til 2005 jobbet han som frilansere for flere teatre, med produksjoner av bl.a. Shakespeare, Karel Čapek, LuigiPirandello, Moliére og Henrik Ibsen (Hedda Gabler).2005 – 2007 var han kunstnerisk leder for dramaensemblet ved Nasjonalteateret i Brno. Av de senere oppsetningene kan nevnes Shakespeare: Stormen, Peter Tsjajkovskij: Eugene Onegin (Göteborgsoperan 2008); OttoNicolai: De lystige koner i Windsor og MarinaCarr: Kvinne og Fugleskremsel .

    Toni Herlofson, koreografi

    Toni Herlofson er født i Oslo. Etter ballettutdannelse i Norge og England, ble hun fast ansatt ved Nasjonalballetten i Oslo i 1969, og danset der til 1988. Her vant hun stor anerkjennelse med sine rolletolkninger og fikki 1983 Kritikerprisen for danserollen Terpsichorei Händels Il Pastor Fido. I 1979 gjorde hun sin første koreografi for Nasjonalballetten. Siden har hun koreografert ca. 30 balletter .Hun har også vært svært mye brukt som koreograf i teater, musikal, opera og operetter. De siste tolv årene har hun samarbeidet nært med Ronald Rørvik som koreograf og regiassistent, bl.a. i: Jeppe, Flaggermusen,Carmen, Hoffmanns Eventyr, Olav Engelbrektsson, Historien om en soldat, Bajazzo,Elskovsdrikken og Olav Tryggvason. Toni Herlofson hadde koreografien til Eventyret om Svanesjøen for Nasjonalballetten våren 2004 og 2006, og for Nasjonalballettens innslag i den TV-overførte konserten ved Hundreårsjubileet i 2005. Toni Herlofson har også arbeidet som oversetter 
    innenfor opera,teater og musikkteater.

    Igor Popov, scenografi

    Igor Popov ( f. 1937) ble uteksaminert fra Statens arkitekturakademi i Novosibirsk i 1962. Han er for tiden scenograf ved Moskva teateret Dramakunstskolen. Som scenograf har han hatt et langvarig samarbeid med den russiske teaterregissøren Anatolij Vasiljev. Dette samarbeid omfatter også den unike arkitektoniske utformingen av den nye teaterbygningen til Dramakunstskolen i Sretenkagaten i Moskva.Popov har skapt scenografien til mer enn 100 forestillinger i Russland, Frankrike, Italia,Tyskland, Sverige og andre land. Blant hans mest kjente arbeider i samarbeidet med Vasiljev på Dramakunstskolen kan nevnes Cerceau av Viktor Slavkin, Seks personer søker en forfatter av Luigi Pirandello, Don Juan eller “Steingjesten” og andre dikt, av AleksandrPusjkin, Mozart og Salieri (Pusjkin) Requiem(Vladimir Martynov-2000). I utlandet har de to samarbeidet bl.a. med Maskerad av Lermontov på Comédie-Française, og Spardame av Tsjajkovskij på Det nasjonale tyske teater og Weimar statskapell. I 1999 fikk Igor Popovog Anatolij Vasiljev Den russiske stats pris innen litteratur og kunst for grunnleggelsen av Dramakunstskolen.

    Zuzana Ježková, kostymedesign

    Tsjekkiske Zuzana Ježková (f. 1974) har mastergrad i teaterscenografi fra Akademiet for utøvende kunst i Praha, og har jobbet med design for teater og film, i tillegg til grafisk design i andre medier. Siden 2006 har hun jobbet med fysiske og virtuelle 3D-modeller i et teatervitenskapelig prosjekt som rekonstruerer scenografien fra viktige bøhmiske teateroppsetninger i det 20. århundret. Zuzana Ježková har designet scenografi og kostymer for mer enn 40 teater-, opera- og danseoppsetninger, i tillegg til tv- og filmproduksjoner. Blant hennes operaarbeider kan nevnes Nicolais De lystige koner i Windsor(2010, regi Jakub Korčák), Tsjajkovskijs Eugene Onegin (2008, Göteborgsoperan, regi Jakub Korčák), Dvořáks Rusalka (2001, regi Ladislav Štros), Karel Weiss’ Den polske jøden (2001, Statsoperaen in Praha, regi Jiří Nekvasil). Hun gjorde scenografi og kostymer for Benjamin Brittens The turn of the screw(2000, Statsoperaen i Praha, regi Jiří Nekvasil),som siden ble satt opp på den Latviske nasjonaloperaen i Riga og Birgitta festivalen i Tallin. Zuzana Ježková har også designet kostymer for flere stykker satt opp på sommer-Shakespearefestivalen på Prahas festning. Hun hadde kostymedesignet på urpremieren til Václav Havels stykke Avskjed, og også i spillefilmen med samme navn (Václav Havels debut som filmregissør, premiere april 2011).

    Hans-Åke Sjöquist, lysdesign

    Hans-Åke Sjöquist har sin utdannelse fra Yale University, School of Drama, USA. Han ble ansatt som lyssjef ved Kungliga Operan i Stockholm på begynnelsen av 1980-tallet,og har gjennom årene lyssatt rundt 60 produksjoner. I 1985 har han jobbet freelance,og har med jevne mellomrom oppdrag som lysdesigner i hele Skandinavia, i tillegg for operahusene i Aten, Brüssel, Genève, London,Paris, Berlin, Milano, Zürich og Amsterdam. For Den Norske Opera & Ballett (DNO&B) har han tidligere jobbet med Falstaff, Olav Tryggvason, Trittico og Den Glade Enke, Nabucco på Oslo Spectrum,samt Maskeballet for Riksoperaen. I 2010 har han gjort lyset på bl.a. Elixir of Love for The English National Opera i London, Läderlappen og Andrea Chénier for Kungliga Operan i Stockholm, Hantverkaren for Dramaten i Stockholm, Nelly Sachs for Judiska Teatern i Stockholm, Ett drömspel for Hålogaland Teater,Donna Bacalao for Operaen i Kristiansund. I nærmeste fremtid skal han jobbe med produksjoner som Hemligheter, en nyskrevet opera for Malmöoperan, Operafestuken 2011i Kristiansund, Carmen som utendørsopera på Fredrikstens festning i Halden og også på Stockholmsoperan høsten 2011.