15.10.2010 - 15.11..2010

Figaros bryllup 2010

Intro

  • / 1 pause
  • Fremføres på italiensk/ Tekstes på norsk og engelsk
  • / Hovedscenen / Opera

”Dette underholder i 200 minutter uten et eneste kjedelige øyeblikk,” skrev en anmelder etter premieren på Thaddeus Strassbergers oppsetning av Figaros bryllup i januar 2009. Mozart-operaen ble en av Nasjonaloperaens store suksesser i forrige sesong. Nå er produksjonen tilbake, med et spennende lag av unge, lovende, norske sangere i alle fem hovedroller. Dette inkluderer Yngve A. Søberg i tittelrollen, som fikk sitt gjennombrudd som Figaro i premiereoppsetningen. Handlingen tar utgangspunkt i at tjenerne Figaro og Susanna skal gifte seg, og grev Almaviva vil kreve adelsmannens rett til å tilbringe bryllupsnatten med bruden. Men Susanna og grevinnen legger listige planer for å motarbeide greven. En lang rekke intriger og dobbeltspill settes i gang.

  • Musikk Wolfgang Amadeus Mozart
  • Libretto Lorenzo Da Ponte
  • Musikalsk ledelse Jonathan Darlington /John Helmer Fiore
  • Regi Thaddeus Strassberger
  • Scenografi/ kostymer Kevin Knight
  • Lysdesign Bruno Poet
  • Kormester Raymond Hughes
  • Medvirkende Operaorkestret og Operakoret

    I rollene

    Handlingen

    Akt 1

    Figaro, velkjent i hele regionen som Barbereren i Sevilla, og hans unge brud, Susanna, skal gifte seg i dag. Han er nå grev Almavivas personlige kammertjener, mens hun er kammerpike for hans kone, grevinna Rosina. Susanna forteller Figaro at greven har prøvd å forføre henne. Figaro blir sint og såret, og bestemmer seg for å gi greven en lærepenge. Dr. Bartolo kommer sammen med sin tidligere hushjelp, Marcellina, som nå er duenna (guvernante) for Almaviva-barna. Hun er fast bestemt på å få tilbakebetalt et lån hun en gang ga Figaro, og ifølge kontrakten må han enten betale eller gifte seg med henne. Den unge pasjen Cherubino avbryter Susannas gjøremål. Han vil at hun skal gå i forbønn for ham hos grevinnen. Han er nemlig falt i unåde og blitt forvist, etter at greven fant ham med gartnerensdatter, Barbarina. De hører greven komme, og Cherubino gjemmer seg. Greven prøver å avtale et stevnemøte med Susanna, men gjemmer seg i sin tur da Don Basilio, musikklæreren på Aguas Frescas, ankommer. Mens Basilio sladrer med Susanna om Cherubinos forelskelse i grevinnen, dukker den sjalu greven frem fra gjemmestedet. Figaro har samlet alle bøndene på godset for å hylle grevens beslutning om å avskaffe den gamle føydale retten til å de florere kvinnelige tjenere på bryllupsnatten deres. Han kommer inn og bønnfaller greven om straks å vie ham og Susanna. For å unngå bryllupp å stedet bruker greven Cherubino for å avlede oppmerksomheten, og gir den unge pasjen ordre tilå slutte seg til hans personlige regiment. Deretter sender han bøndene på dør. 

    Akt 2

    Grevinnen er dypt fortvilet over ektemannens gjentatte utroskap. Mens Susanna hjelper henne med klærne, kommer Figaro for å legge frem planen sin. Han har sendt greven en anonym beskjed om at grevinnen venter en elsker mens han er utepå jakt. Han ber Susanna om å avtale stevnemøte med greven i hagen senere samme kveld. Planen erat Cherubino, utkledd som kvinne, skal ta hennes plass. Greven vil da bli ydmyket og tvunget på bedre tanker. Rosina og Susanna begynner å kle ut Cherubino,og Susanna forlater rommet et øyeblikk.Greven ankommer, rasende og sjalu etter å ha lest den anonyme beskjeden. Han banker på soveværelse døren og oppdager at den er låst. Den vettskremte Cherubino låser seg inne i kleskottet, mens grevinnen forfjamset åpner for greven. Susanna kommer ubemerket tilbake. Grevinnen nekter å låse opp kottet. Greven tar henne med seg for å hente verktøy til å bryte opp låsen med. Susanna hjelper pasjen å unnslippe gjennom vinduet, og tar hans plass i kottet. Både greven og grevinnen får seg en overraskelse da de finner henne der. Figaro kommer og prøver å få alle med på bryllupsfestlighetene. Da gartneren Antonio kommer og påstår at noen har hoppet ut av vinduet, tar Figaro på seg skylden. Marcellina stormer inn sammen med notaren Don Curzio, Bartolo og Basilio og krever å få legge frem sin sak mot Figaro.

    Akt 3

    Mens greven prøver å klare tankene før han hører Marcellinas sak, forandrer grevinnen på Figaros planer: Susanna skal be greven om å møte henne i hagen om kvelden, men det er grevinnen som skal ta hennes plass. Greven går ivrig med på å møte Susanna, men hører henne så si til Figaro at de allerede har «vunnet saken», og blir mistenksom igjen. Barbarina tar Cherubino under sine vinger for å prøve å skjule ham for greven noen timer til. Notaren Don Curzio har bestemt at Figaro enten må betale sin gjeld eller gifte seg med Marcellina. Figaro hevder at han er sønn av aristokrater og ikke kan gifte seg uten foreldrenes samtykke. Men etter som han var et hitte barn, tror han ikke han klarer å finne dem. Da Marcellina hører hvordan han ble bortført som barn, forstår hun at hun er Figarosmor, og avslører at faren er dr. Bartolo. Susanna dukker uventet opp i rett tid, med penger grevinnen har gitt henne for å betale Figaros gjeld. Hun blir rasende da hun ser Figaro omfavne Marcellina,men roer seg da situasjonen går opp for henne. Det blir gjort i stand til dobbeltbryllup, slik at Marcellina og Bartolo kan legalisere både sitt forhold og sin sønn.

    Nok en gang ødelegger gartneren planene. Han forteller greven at Cherubino fremdeles oppholder seg på Aguas Frescas, stikk i strid med grevens ordre. Grevinnen dikterer en beskjed Susanna skal gi til greven, om hvor de skal treffes til sitt såkalte stevnemøte i hagen senere på kvelden.Under bryllupsfestlighetene stikker Susanna beskjeden til greven. Han skal gi tilbake nålen den er forseglet med for å bekrefte at han kommer. Han gir nålen til Barbarina og ber henne gi den til Susanna.

    Akt 4

    Barbarina leter både etter Cherubino og etter nålen greven ga henne. Hun forteller Figaro hva som har skjedd, og han tror at Susanna har tenkt å bedraham. Knust av sorg gjemmer han seg i hagen og planlegger hevn. Susanna oppdager ham og synger om sin kjærlighet til «greven», mens grevinnen forkler seg som Susanna. De blir avbrutt i sine foranstaltninger av Cherubino. Figaro forstår til slutt hva som foregår og tar sitt monn igjen ved å legge an på den grevinne forkledde Susanna. Greven tror det er grevinnen og prøver å «avsløre» henne, men da den virkelige grevinnen dukker opp, er det greven som må be om tilgivelse.

    Biografier

    Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791)

    Den østerrikske komponisten Wolfgang Amadeus Mozart (egentlig Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart) regnes som wienerklassisismens fremste representant – sammen med Joseph Haydn og Ludwig van Beethoven. Han komponerte over seks hundre verk i de fleste genrer, deriblant symfonier,solokonserter for forskjellige instrumenter, piano- og kammermusikk, operaer, syngespill og kirkemusikk. Figaros bryllup (Le nozze di Figaro) fra 1786 er den første av Mozarts tre store operaer som han skrev sammen med Lorenzo da Ponte.

    Lorenzo da Ponte (1749–1838)

    var en venetiansk operalibrettist og poet. Figaros bryllup var den første operaen han skrev sammen med Mozart,senere samarbeidet de om Don Giovanni og Cosí fan tutte. Librettoen til Figaros bryllup var basert på Pierre Beaumarchais’ teaterstykke Le Mariage de Figaro, som ble regnet som så kontroversielt at det ble sensurert i Frankrike.

    Pierre-Augustin Caron de Beaumarchais (1732–1799)

    var klokkemaker,oppfinner, musiker, diplomat, flyktning, spion, forlegger,våpenhandler og revolusjonær, men ble mest kjent for sine teaterstykker, særlig de tre Figarostykkene (Le Barbier de Séville, La Folle journée ou Le Mariage de Figaro og La Mère coupable). 

    Personer

    Grev Almaviva

    Overhode for et stort føydalt gods, Aguas Frescas. Han «må spilles med stor noblesse, men er også sjarmerende og uformell. Hans fullstendige mangel på moral gjør ham ikke til noen mindre ‘perfect gentleman’ hva gjelder manerer. I de onde gamle dager var det på ingen måte uvanlig at våre (sosiale) ’overmenn’ var ytterst uansvarlige når det gjaldt eventyr med unge kvinner. Denne rollen er kanskje vanskeligere å spille i dag, da han må utføre handlinger publikum aldri vil kunne identifisere seg med».*

    Grevinne Almaviva

    Hans kone. Velkjent fra teaterstykket og operaen Il Barbiere di Siviglia, under navnet Rosina. Den muntre ungpiken har måttet vike for en fortvilet kvinne i et kjærlighetsløst ekteskap. «Som offer for motstridende følelser må hun være tilbakeholden med å vise dem, og holde sitt sinne under kontroll: Det er hennes sjarm og uskyld som først og fremstmå komme klart frem for publikum. Det er uten tvilen av de vanskeligste rollene i stykket.»*

    Figaro

    Grevens trofaste tjener, og når det kommer til stykket også hans konkurrent. I sin tidligere rolle som den berømte Barberen, var han ikke avhengig av noen, men er nå utelukkende i grevens tjeneste. Grevens hjerteløse kurtise av Susanna krever at Figaro må sammensverge seg mot sin herre. «Man kan ikke understreke nok hvor viktig det er at alle som spiller denne rollen går fullstendig opp i skikkelsen. Hvis han skulle se noe annet i den enn sunn fornuft, gjennomsyret av humor, vett og kvikkhet,eller enda verre, la seg friste til å overspille pånoen som helst måte, ville han grovt forsimple en rolle som har vært beskrevet som en utfordring for en hver skuespiller som er i stand til å fatte dens mange fasetter og fylle de generelle krav som stilles til den.» *

    Susanna

    Grevinnens kammerpike. Hun er en «kvikk og morsom ung kvinne, full av latter, men uten uforskammetheten til den tradisjonelle frekke kammerpiken i franske komedier».*

    Marcellina

    Som medlem av tjenerstaben utførte hun tidligere Susannas oppgaver, men er blitt «degradert» til rollen som guvernante for greveparets tvillingdøtre. Hun «er en intelligent kvinne, emosjonell av natur, men dempet ned av erfaring og tidligere feiltrinn».*

    Dr. Bartolo

    Advokat fra Sevilla, som en gang var forelsket i Rosina, den nåværende grevinne Almaviva. Han er fremdeles sint over å ha mistet sin unge elskede, og hjelper Marcellina, sin tidligere elskerinne, med å prøve å få Figaro til å gifte seg med henne. Skandalen blir avslørt og de finner ut at Figaro er deres sønn.

    Cherubino

    Pasje hos greven. Han er tenåring, begynner å kjenne at det klør seksuelt og er småforelsket i mange av kvinnene på godset, blant andre i grevinnen, Susanna, Barbarina og til og med i Marcellina.

    Basilio

    Grevens musikklærer. Han er en bereist mann, men i sin rolle i denne tette husholdningen har han nær tilgang til mange mennesker og fungerer som en slags hoffsladrebøtte.

    Antonio

    Susannas onkel og far til Barbarina. «Han skal bare være lettere beruset, og mot slutten bør det bare være så vidt vi merker det.»*

    Don Curzio

    Distriktsnotaren. I denne rollen er han imidlertid stort sett ineffektiv, og forstår verken sakene han får i fanget eller noe av det som har foregått eller foregår den dagen.

    Barbarina

    Antonios yngste datter, knapt nok tenåring. Men til tross for sin unge alder er hun allerede fanget i nettet til mennene omkring seg, og er flink til å sno seg rundt og mellom dem til sin fordel.

    Godsets tjenere

    Denne store husholdningen krever mange tjenere til å fylle familiens behov. Stallkarer, jegere, vaskepiker,kammerpiker, husholdersker, kokker, kjøkkenpersonale, musikere, artister, lakeier og pasjer arbeider utrettelig for Almavivaenes fornøyelse og velvære.

    Bønder

    Et enda større antall treller arbeider på markene, høster druer, lager vin, driver all slags jordbruk og tar seg av buskap, både til familiens bruk og for salg til fordel for Alamaviva selv.

    * Beskrivelse fra Beaumarchais’ egne notater om rolleskikkelsene i stykket.

    Teatrets magi

    Et lite skritt tilbake fra hverdagen

    Samtale mellom regissør Thaddeus Strassberger og Ingeborg Norshus

    I prøvesalen sitter Thaddeus Strassberger med all sin konsentrasjon rettet mot sangerne, som beveger seg inn og ut av kulissemarkeringer. De har sikkert prøvd på akkurat denne scenen en time allerede,men Thaddeus ser ut som om han ser den for første gang; han ler begeistret før ansiktet ser alvorlig og forskrekket ut. Sangerne ler også mye, når det er noe de ikke helt får til og Thaddeus løper ut på scenegulvet for å vise hva han mener.

    – Jeg har hørt at Le Nozze di Figaro var den første operaen du så som barn – og nå er du tilbake til denne operaen. Har bildene fra den oppsetningen fulgt deg inn i denne, på en eller annen måte?

    – Jeg var heldig som så operaen da jeg var så ung,for jeg hadde ingen anelse om at det var et «mesterverk». I stedet så og hørte jeg med helt friske øyne og ører, og var fullstendig fascinert av hele opplevelsen. De visuelle minnene jeg har fra den kvelden er ikke så mye om selve scenografien, men om den generelle magien ved å være i teatret og omgitt av publikum og musikk. Mange av mine produksjoner lovpriser teatrets lille skritt tilbake fra hverdagen.

    Strassberger er kjent for å bruke hele spekteret,fra det klassiske, tradisjonelle til det helt moderne i sine oppsetninger. For et par år siden deltok han i en operakonkurranse der han leverte en kontroversiell versjon av Figaros bryllup, med handlingen lagt til det krigsherjede Irak. Med denne «klassiske» produksjonen for Den Norske Opera & Ballett har han tilsynelatende beveget seg helt i motsatt retning. Jeg lurer på hva slags betraktninger han gjør seg før han bestemmer seg for hvordan han vil sette opp et stykke?

    – Den produksjonen du nevner ble skapt til en konkurranse i  Østerrike, forteller Strassberger. – Den var inspirert av en artikkel jeg leste om en bryllupsfest på den irakiske landsbygda som gikk forferdelig galt: på grunn av feilkommunikasjon og misforståelser kulturer imellom, ble en festlig anledning forvandlet til en dødsfelle. Ved å vende spillet og alliere Figaro og Susanna med dem som «fremmer demokrati» i ustabile politiske omgivelser, fattet jeg ny sympati for Almaviva-familiens stilling.

    Han tar en liten pause: – Jeg foretrekker alltid å prøve å lete etter noe inne i stykket, noe jeg ennå ikke har oppdaget, heller enn bare å illustrere det jeg allerede vet om operaen, sier han etter en stund.

    I vår tid regnes Le Nozze di Figaro som en morsom og underholdende opera med alle sine intriger og forviklinger. På Mozarts tid hadde denne operaen derimot et langt mer kritisk budskap, rettet mot styresmaktene og samfunnsinstitusjonene. Hvor ligger kjernen i stykket sett med moderne øyne?

    – Hadde folk lært av historien, ville vi ha sett det nå!, sier Strassberger ivrig. – Kritikken i stykket har kanskje skiftet litt fokus og form siden 1700-tallet,men tyranni og urettferdighet i verden er langt fra utryddet. Jeg tror at operaens kjerne i denne produksjonener noe mindre brennbar og utfordrende enn det kan virke på overflaten, men den legger for dagen mer viten om og til og med medlidenhet med våre menneskelige svakheter. Troen på at historien driver oss mot en opplyst idealstat skaper kanskje bare skuffelse, siden vi alltid synes å komme til kort. Det å godta vår menneskelighet med en smule humor kan til syvende og sist være mer tilfredsstillende.

    – Mange yngre mennesker mener at opera er «gammeldags», og uten paralleller til vår moderne tid.Opera blir selvfølgelig ikke tidsriktig bare ved å bli plassert i moderne omgivelser, men synes du at opera som kunstart har behov for fornyelse?

    – Jeg er ikke så sikker på at yngre mennesker i det hele tatt tenker på opera, for ikke å snakke omå bry seg om det er «gammeldags» eller ei. Operaer per definisjon i konstant fornyelse: Produksjonene eksisterer ikke engang før de settes på scenen, og når de først er der, varer de bare noen få timer. Man kan komme tilbake neste kveld og se samme besetning, samme scenografi og samme kostymer, og hvis alt fungerer som det skal, vil man oppleve en totalt forskjellig forestilling.

    – Her trengs en utdyping; hva mener du med dette?

    – Publikum og energien som oppstår ved en forestilling, har vært viktig for oss i tusener av år. Dette påvirker selvfølgelig utøverne og hvordan de presterer, forklarer Strassberger.

    Så fortsetter han med noe han åpenbart er svært opptatt av: – I vår tid finnes det mange andre alternativer til opera, så etter min mening har teatre har et stort ansvar når det gjelder å vise hva de gjør til så mange som mulig, ved å sørge for mange forestillinger og rimelige billettpriser for et yngre publikum. Jeg tror at det som skjer på scenen har mindre behov for fornyelse enn markedskampanjer og programvalg. Ved første øyekast er det selvfølgelig flott med utsolgte hus, men på den andre siden betyr det at det er mange som gjerne vil se operaen, men ikke får mulighet.

    Thaddeus Strassberger har også hatt ansvaret for scenografien i mange av sine produksjoner, og lyssettingen spiller alltid en helt spesiell rolle.– Kan du si noe om den kreative prosessen underveis i arbeidet med Figaros bryllup – mellom deg og scenograf og kostymedesigner Kevin Knight?

    – Jeg har egentlig aldri sett noen særlig forskjell på arbeidet til en scenograf og en regissør, så jeg synes det er spennende å jobbe sammen med Kevin, som også er en erfaren regissør. Vi ser begge produksjonen som en generell verden vi skaper sammen. Han er også alltid til stede under prøver, med et kritisk blikk på hvordan scenografi og kostymer fungerer med sangerne og omvendt.

    – Og hva med lysdesigneren Bruno Poets rolle, hvordan bidrar han til å skape den riktige atmosfæren?

    – Musikk og lyssetting har mange av de samme kvalitetene – man kan verken ta på dem eller gripe dem, og de eksisterer bare i tiden som forgjengelige sanseopplevelser, som fungerer i sammenheng med det som kommer før og etter.

    Brunos arbeid forener alle elementer i produksjonen, ikke bare de fysiske, forklarer Strassberger. – Lyssetting opplyser ikke bare scenen, den former faktisk vår oppfatning av tid og bilder, i det den strategisk avslører og tilslører. I likhet med det dirigenten gjør fra dirigentpulten med orkester og sangere, forsterker lyssettingen den dramatiske buen og klargjør fokus i handlingen.

    Regissøren snakker raskt og effektivt, slik det ser ut som han jobber på scenen. Det er alltid begrenset med prøvetid, det er mye som skal på plass før premieren,både for sangerne, det kunstneriske teamet og for alle som har ansvaret for den avanserte sceneteknikken. Det gjelder å bruke den tiden man har til rådighet godt – hvis man vil lykkes med å rykke publikum ut av hverdagen noen timer.