Lørdag 7. mai 2011 kl. 19:00

Fiores Rheinfahrt

Wagners Ringen på en kveld

Intro

  • / 1 pause
  • / Hovedscenen / Konsert

Wagners Ringen i miniutgave; en storslagen orgie i lyd i musikksjef John Helmer Fiores egen bearbeidelse. Fiore var kun 11 år da han spilte klaveruttoget til hele Wagners Ringen første gang og 14 år da han innstuderte verket i et teater! Og for ham personlig er Ringen det mest sentrale musikkverk av alle.

Program:

Richard Wagner: Fiores Rheinfahrt (Der Ring ohne Worte) John Helmer Fiore, dirigent, Operaorkestret

“Jeg simpelthen elsker musikken i Ringen og fryder meg når jeg får dirigere den i enorkestergrav eller på konserter. I konsertversjoner av Ringen er det ofte de samme seks stykkene som spilles. Jeg ønsket imidlertid å ha med noen orkesterpassasjer som ikke høres så ofte på konserter; derfor laget jeg like godt min egen versjon. Dette har jeg gjort medtanke på at hver akt i Ringen skal flyte kontinuerlig som en elv av musikk, med overganger som fungerer godt harmonisk uten å forandre på noter og rekkefølge. Jeg har også forsøkt å beholde den strukturelle basisen i hver av de fire operaene. Hver akt begynner med de første tonene i akten og slutter med de siste. Du vil altså høre Das Rheingold som ett stykke og de andre tre operaene som stykker i tre satser.Jeg gløder av begeistring over å kunne få dele min versjon av Ringens høydepunkter med publikum i Oslo.”

John Helmer Fiore

    Richard Wagner

    Richard Wagner (1813-1883) ble født i Leipzig og ble en av operahistoriensmest innflytelsesrike og omstridte personligheter. Født i overgangen mellomwienerklassisismen og romantikken og med Beethoven som musikalsk ideal,ble han en banebrytende komponist og tekstforfatter innenfor den tyske nasjonalromantikken.Med taleteater som utgangspunkt for sin skapende virksomhet,samt stor interesse for historie, filosofi og germansk mytologi, la han førstvekt på det dramatiske innholdet i sine operaer og kalte dem derfor drama,og til forskjell fra de fleste andre komponister skrev han også alle sine libretti(operatekster) selv. Men etter å ha møtt filosofen Schopenhauer, som mente atmusikken var overordnet teksten og alle kunstarter overlegen, endret Wagnersyn og utviklet ideen om å la alle kunstarter samles til en ny helhet, der drama,og til forskjell fra de fleste andre komponister skrev han også alle sine libretti(operatekster) selv. Men etter å ha møtt filosofen Schopenhauer, som mente atmusikken var overordnet teksten og alle kunstarter overlegen, endret Wagnersyn og utviklet ideen om å la alle kunstarter samles til en ny helhet, der drama,musikk, poesi og visuelle effekter smeltes sammen til et ”Gesamtkunstwerk”.For å gi denne ideen et fysisk spillerom, ville han bygge et teater med scene, optimalakustikk og et amfi med mulighet til å mørklegge salen. Dette teatret blereist i Bayreuth i Tyskland, og først etter at ”Festspielhaus” ble ferdigstilt medfinansiell hjelp av kong Ludwig II i 1876, ble Ringen fremført i sin helhet.Wagner skrev i hovedsak operaer, men har også skrevet verk for piano,orkester og sangstemme; bl.a. er hans sangsyklus Wesendonck-Lieder ofte åhøre. Han var også en meget habil dirigent og skribent. Hans forfatterskap omulike temaer (direksjon, nasjonal identitet, biografi, jødedom, politikk, filosofi,dyrevern, musikkteori, korrespondanse) var meget omfattende.Han hadde tilhengere og motstandere såvel faglig som personlig, hans kjærlighetslivvar komplisert, økonomien var vanskelig, og hans politiske engasjementi mai-opprøret i Dresden i 1849 førte ham til et liv i eksil i flere år. Menhans kunst var uovertruffen: Han brøt grenser for tonalitet, harmonisering ogorkestrering, og har etterlatt seg udødelige verk som Der fliegende Holländer,Tannhäuser, Lohengrin, Der Ring des Nibelungen, Tristan und Isolde, Die Meistersinger von Nürnberg og Parsifal.Wagner døde i Venezia i 1883, og ble gravlagt på Villa Wahnfried i Bayreuth.

    Der Ring des Nibelungen/Ringen

    Der Ring des Nibelungen/Ringen er et av operalitteraturens mest ruvende og sentrale verk. Den består av en syklus på fire operaer fra tysk romantikk, der såvel libretto som musikk er skrevet av Richard Wagner. Det tok 30 år fra han startet på verket til syklusen ble uroppført i sin helhet i det spesialbygde Bayreuther Festspielhaus,under Wagners musikalske ledelse i 1876. De fire delene er Das Rheingold(Rhingullet, 1854), Die Walküre (Valkyrien, 1856), Siegfried (1871) og Götterdämmerung(Ragnarokk, 1874).

    Innholdet er inspirert av germansk og norrøn mytologi, spesielt av det tyske heltediktet ”Nibelungenlied” fra ca 1200, men er også influert av de norske Eddadiktene. Guder, halvguder, kjemper, dverger og mytiske vesener har makten i en verden der menneskene forsøker å frigjøre seg. Tematikken kan svært forenklet sammenfattes slik:

    Das Rheingold: Dvergen Alberich smir en ring av stjålet gull fra elven Rhinens dyp.I avkall på kjærligheten får ringens eier all makt i hele verden, men ringen er samtidigforbannet og bringer død og ulykke. Guder, dverger og kjemper kappes om å eieringen, før den ender den opp i en hule der den voktes av en farlig drage.

    Die Walküre: Gudenes konge Wotan har satt tvillingparet Siegmund og Sieglindetil verden som ledd i en plan for å vinne ringen. Wotans datter Brünnhilde, en avvalkyriene som bringer døde krigere til Valhall, helper ham i planen - men hunbryter farens påbud, og straffes med å legges sovende på en klippe omgitt av flammer.

    Siegfried: Siegmund og Sieglinde har fått sønnen Siegfried, som vokser opp foreldreløshos en dverg i skogen. Siegfried er alltid fryktløs, og vinner ringen ved å drepe dragen med et magisk sverd. Deretter vekker han Brünnhilde fra søvnen på klippen,og de forelsker seg i hverandre.

    Götterdämmerung: Siegfried forlater Brünnhilde og ledes inn i en felle ved Gibichungeneshoff. Den onde Hagen dreper Siegfried for å vinne ringen, men Brünnhildetar ringen i besittelse. Hun lar seg brenne på bålet sammen med den døde Siegfried - og når Rhinen stiger over sine bredder og veller inn over bålet, kommergullringen omsider tilbake til elven.

    Ringen er et mørkt verk preget av divergerende driv etter makt, rikdom og frihet, avWagners interesse for filosofen Schopenhauers pessimistiske menneskesyn og ikkeminst av oppbruddsstemningen i den tyske føderasjonen rundt midten av 1800-tallet.Wagner kom imidlertid frem til en idé om at kunsten skal kunne redde mennesket. Dette anes i ”frelsesmotivet” mot slutten av Götterdämmerung.

    Ledemotiv er en vesentlig teknikk som Wagner gjør stor bruk av, ikke minst i Ringen. En person, gjenstand, arena, stemning eller idé får sin egen melodiskesignatur. Dette gir sammenheng og gjenkjennelse av rollefigurer og handling –og lytterne ledes bevisst eller ubevisst inn i de emosjonelle landskap som Wagnerhar tilsiktet.

    Den totale spilletid for disse operaene er mellom 14 og 16 timer og fremføres over fire kvelder. Å fremføre Ringens fire deler fortløpende innenfor få dager er et ressursmessig kjempeløft for selv de største operahus. Den Norske Opera fremførte hele syklusen i 1993-96 og ble deretter invitert med den til Theatre Norwich iEngland, med stor suksess. De vokale prestasjonskravene i Ringen er enorme både hva gjelder volum, teknikk og utholdenhet, så rollene må besettes av de aller fremsteWagner-tolkerne. Musikerne har et stort press på seg til presisjon og utholdenhet,og det gedigne orkestret besettes med helt spesielle instrumenter for å oppnå en massiv og mytisk klang. På podiet i kveld sitter 103 musikere. I instrumentarietbenyttes bl.a. Wagner-tuba (en krysning av fransk horn og tuba, som ble oppfunnet og spesialbestilt av Wagner til urpremieren av Ringen), basstrompet (med enhardere og mer metallisk klang enn en trombone), kontrabass-trombone (som gåren kvart dypere enn en bass-trombone) – og fire – 4! – harper.

    Wagner skrev også utdrag fra Ringen som rene orkesterutdrag. Det er kommetflere etter ham; eksempelvis laget dirigenten Lorin Maazel en orkesterversjon i 1988 (Der Ring ohne Worte), fremført som åpningskonsert her med Maazel somdirigent i 2008, og vår egen John Helmer Fiore har altså laget sitt personlige utvalg i en versjon som han kaller Fiores Rheinfahrt.

    Da den amerikanske filmkomponisten Max Steiner ble fortalt at han var oppfinneren av moderne filmmusikk, svarte han: ”Tull! Ideen kom med Richard Wagner.... Hvis Wagner hadde levd i dette århundret, ville han ha vært filmkomponist nr. 1!”

    Kari Eikli/Dag Ulseth

    Biografier

    John Helmer Fiore, dirigent

    Newyorkeren John Helmer Fiore regnes for å være en av Europas ledende operadirigenter, med Wagner som spesialitet. Han har vært sjefdirigent ved en av Tysklands viktigste musikkinstitusjoner, Deutsche Oper am Rhein, og fram til sommeren 2008 var han også sjef for Düsseldorfer Symphoniker. I tillegg gjester han jevnlig anerkjente scener som Bayerische Staatsoper, Metropolitan Opera, Chicago Lyric Opera, San Francisco Opera,Genève Opera og Semperoper Dresden. I 2008 dirigerte han for første gang Operaorkestret i en konsert med Wagners Götterdämmerung. Debuten i Oslo ga mersmak, og han er nå musikksjef i Den Norske Opera & Ballett. Sesongen 2010/2011 åpnet han med en utekonsert på taket, der smakebiter fra inneværende sesong ble fremført. Av denne sesongens produksjoner har han vært å finne bak dirigentpulten i Tosca, L’Enfant et les Sortilèges og Oedipus Rex, Lulu, ballettproduksjonen Wild Flowers, i Nyttårskonserten i Oslo og på turné, og ikke minst i hans egen orkesterversjon av Wagners Der Ring. Gjenstående oppgaver i vår eroperaen Peter Grimes og en kammerkonsert med Brahms og Britten, der han er henholdsvis klaversolist og musikalsk leder. I tillegg til sine oppgaver i Operaen har han i inneværende sesong også gjeste- dirigert med Parsifal i Praha og Genève, og Aida i München.

    Operaorkestret

    Det er nærliggende å tenke seg at Operaorkestret er like gammelt som Den Norske Opera, altså fra 1958, da Den Norske Opera ble etablert. Følger vi imidlertid tråden bakover, så bestod Operaorkestrets medlemmer ved åpningen i stor grad av medlemmer fra Nationaltheatrets orkester, som hadde arvet sine musikerne fra Christiania Theater, som igjen var en videreføring av orkestret i Norges første offentlige teater, Strømbergs Teater. Operaorkesteret kan derfor se på seg selv som etablert i 1827, etableringsåret til Strømbergs Teater. Marcus Thrane var den første betydelige kapasitet på orkesterdrift i Norge og ledet dette første orkestret. Da Nationaltheatret åpnet i 1899, var det med Johan Halvorsen som kapellmester, en stilling han beholdt i ca 20 år.Operaorkestret har i Bjørvika funnet et stabilt hjem i et hus som er spesiallaget for opera, ballett og konserter. Her får orkestret spille fra en hovedscene som er utstyrt med en akustikk som kan konkurrere med de fleste avde beste i internasjonal målestokk. En egen orkesterprøvesal tilrettelegger for kvalitetsmessig utvikling og har banet vei for en serie konserter med gjestedirigenter i verdensklasse (f. eks. Lorin Maazel, Zubin Mehta, Neeme Järvi og Alexander Lazarev). Operaorkestret har stor stilmessig spennvidde. Eksempelvis har Rinaldo Alessandrini løftet orkestret frem som et ypperlig barokkorkester. Han dirigerte også Operaorkestret i en innspilling med Mozart-ouvertyrer på Naïve i 2009, en CD som fikk glimrende kritikker i internasjonal musikkpresse. Operaorkestret utfolder seg nå i repertoar fra mange stilarter og konstellasjoner, og i tillegg til opera- og ballettforestillingerer de å høre i kammermusikalske ensembler såvel som i oratorier og grandiose symfonikonserter.