27.03.12 - 17.04.12

Is-slottet

Vesaas på Scene 2

Intro

  • / Ingen pause
  • / Scene 2 / Ballett

Is-slottet av Tarjei Vesaas er fortellingen om Siss og Unn, to jenter som i overgangen mellom barn og voksen finner hverandre i et nærmest uforklarlig vennskap. Men da de åpner seg for hverandre og slipper ut alle sine hemmeligheter, åpnes også dørene for opplevelser som får uante og livstruende konsekvenser. Den ene vandrer inn i isslottet, den andre leter fortvilet etter henne. Det som var lyst og herlig, blir mørkt og farlig. Livet og døden går hånd i hånd.

Nå skal fortellingen danses. Koreograf og danser Kristan Støvind har også tidligere skapt dans for og om unge. Hans Salt kyss, syrlig smil, søt musikk ble i 2010 nominert til Kritikerprisen. Igjen vil Støvind leke seg frem til nye trinn på Scene 2.

Kristian Støvind om Is-slottet:

Hvis man først skal våge seg på å gjøre litteratur om til ballett, er Is-slottet av Terjei Vesaas et veldig takknemlig utgangspunkt. Tine Schwabs opp-ned-vendte skog, Øyvind Wangensteens illudering av isslottet med hjelp av led-pærer og lysshow, og Terje Isungsets naturinspirerte/elektroniske musikk, gjør meg mer enn inspirert til å gi danserne form og bevegelse.

Tidligere har jeg alltid hatt en overvekt av menn i ballettene mine. Denne gangen blir besetningen 10 damer og 2 menn, så det skal bli interessant å se om jeg mestrer oppgaven uten å gi damene store lår og bicepser. Jeg ønsker å skape moderne jenter i uttrykk og følelser, og fjerne meg fra de vakre piruettene og vektløse sommerfuglene jenter ofte må representere. Dette skal være jenter som kan gå fort på ski og vise både kraft og varme følelser samtidig.

Ikke minst er jeg glad for å kunne formidle den hyllest til livet som Vesaas beskriver så vakkert. Uansett hva som skjer, må man leve videre og finne en vei og en grunn å stå på.

  • Koreografi Kristian Støvind
  • Musikk bestillingsverk av Terje Isungset
  • Musikk I tillegg utdrag fra Biosphere, Boards of Canada, George&Caplin, Ryoji Ikeda, Akiko Kiyama og The Detroit Escalator
  • Scenografi og kostymer Tine Schwab
  • Lys og videodesigner Øyvind Wangensteen
  • Dramaturg Bibbi Moslet
  • Medvirkende Nasjonalballetten

    Handlingen

    Det er vinter, skogen står og venter på snøen som skal komme og ielven har vannet frosset til store skulpturer som ligner et isslott. Påskolen venter elevene spent på den nye jenta, Unn, som skal komme,og mest spent er Siss, klassens populæreste jente. Unn kommer og er litt vanskelig å få kontakt med, kanskje er hun sjenert, eller kanskje har hun hemmeligheter som hun ikke vil røpe. Men begge bestemmer seg for at de vil fifi nne ut mer om hverandre og avtaler å møtes hos Unn, som bor hjemme hos sin moster, også en innflytter i bygda. Med en uforklarlig sitrende spenning i kroppen springer Siss gjennom skogen for å møte Unn. Hjemme hos Unn er moster glad for at Unn så fort har fått en ny venninne, men Unn vil ikke dele denne gleden medmoster og drar Siss med seg inn på rommet sitt. Usikre, men lekne og nysgjerrige leter de hos hverandre etter felles møtepunkter og etablerer et vennskap som blir varmt og utforskende på samme tid.

    Dagen etter på skolen sitter Siss spent og venter, men til hennes store skuffelse kommer ikke den nye venninnen. I stedet for å gå til skolen,trekkes Unn mot det frosne slottet i elven, fi nner en inngang og vandrer inn i en verden av is, farger, lyder og lokkende atmosfære. Tilå begynne med er det et spennende sted, men ettersom labyrinten blir tettere og hun ikke fifi nner veien ut, blir det skremmende og til slutt dødelig farlig.

    Da Unn ikke dukker opp på skolen og heller ikke er hjemme, blir hele isflfl fi bygda mobilisert i letingen etter den forsvunne jenta. Men snøen somalle ventet på har endelig kommet og dekker nå alle spor etter Unn.

    Siss blir fortvilet, sa eller gjorde hun noe kvelden før som fikk Unn til å forsvinne, hvorfor blir Unn borte nå, akkurat som de har funnet hverandre og allerede har delt så mange følelser og tanker? Siss blir syk, og i feberfantasier møter hun Unn igjen og de er sammen i lek og glede. Men i virkeligheten er Unn sporløst forsvunnet, ingen leter mer,og etter hvert går livet igjen sin vante gang i bygda. Bare ikke for Siss.

    Hun lukker seg inne, vil ikke lenger være med de andre og vokter som en hauk over Unns tomme plass i klasserommet, hun kan ikke akseptere at Unn er borte for alltid. Klassen forsøker å få Siss til å bli den gamle og glade, men hun tviholder på sin sorg og sitt savn. Den eneste hun får kontakt med er den kloke og varme tanten som kan dele hennes sorg over at Unn er borte og som lover å bli i bygda så lenge de ikke vet hva som er skjedd med Unn.

    En lys senvinter dag drar klassen på skoleskitur, og etter overtalelser og press greier de å få Siss til å følge med. Klassen er som nysleppte kalver på våren, de vil oppover fj ellet og kjenne på friheten i det vakre været. Men idet de passerer det blinkende isslottet, kjenner Siss en uimotståelig dragning. Hun forlater kameratene og begir seg ut påden blanke, glatte vakre isfl aten, sklir og ler, det er jo ikke det minstefarlig, men så, der – inne i isen – ser hun Unn. Et øyeblikk av glede også uendelig sorg. Unn finnes, men fi nnes ikke likevel.

    Siss forstår i det øyeblikket at livet er uendelig vakkert, men også uendelig sårbart. Unn er borte for alltid, men kan fi nnes videre i henne selv som et godt minne, og det gir henne motet og kraften til å ville leve, til å møte motgang og medgang med en glede hun ikke hadde før. Mens isslottet gir opp overfor den varme vårsola og bryter seg løsi ville kaskader og forsvinner nedover i vannmassene, løsner sorgen i Siss og hun kan begynne livet med en erfaring som gir henne lyst til ål eve.

    Video

    Is-slottet av Tarjei Vesaas er fortellingen om Siss og Unn, to jenter som i overgangen mellom barn og voksen finner hverandre i et nærmest uforklarlig vennskap. Men da de åpner seg for hverandre og slipper ut alle sine hemmeligheter, åpnes også dørene for opplevelser som får uante og livstruende konsekvenser

    Tarjei Vesaas (1897-1970)

    Tarjei Vesaas (1897-1970)

    Telemarksforfatteren Tarjei Vesaas debutertei 1923 med romanen Menneskebonn. Han var en særdeles produktiv forfatter, og romanene,novellesamlingene og skuespillene rant nærmest årlig ut fra hans hånd. De tidligste bøkene beskrev bygdelivet, mens senere i forfatterskapet gikk romanene hans mer i retning av det symbolske og alle goriske. I 1946 kom hans første diktsamling. Året etter fikk han Statens kunstnerlønn, ognoen år senere også Gyldendals æresgasje. Hans internasjonale gjennombrudd kom med den prisbelønte novellesamlingen Vindane i 1953. Blant Vesaas’ hovedverk regnes Fuglane fra 1957,den gripende skildringen av den enkle, men svært sårbare skikkelsen Mattis, eller Tusten. Dette verket ble filmatisert i 1968. For ungdomsskildringen Is-slottet vant VesaasNordisk råds litteraturpris i 1964. Han opprettetet legat for prispengene, og avkastningen fra dette legatet utgjør Tarjei Vesaas’ debutantpris,som hvert år deles ut til årets beste, unge skjønnlitterære forfatter

    Draum om nedsnødde bruer

    Med vi står fell snøen tettare.
    Kåpearmen din blir kvit.
    Kåpearmen min blir kvit.
    Dei går mellom oss som
    nedsnødde bruer.

    Men nedsnødde bruer er frosne.
    Inni her er det levande varmt.
    Varm under snøen er armen din ei
    sæl vekt på min.

    Det snør og snør
    på stille bruer.
    Bruer ingen veit om.

    (Fra Tarjei Vesaas: Is-slottet)

    Om å finne elefanten i isblokken

    I Vesaas´ tekst foregår mye av handlingen på det indreplan, det er mye som ligger der usagt. Men for Kristian erdette stoff et takknemlig å jobbe med visuelt.

    EN SAMTALE MED KRISTIAN STØVIND OG BIBBI MOSLET
    Av Ingeborg Norshus

    Kristian:
    Jeg synes det er lett å finne bilder på psykologien hosVesaas. Han beskriver situasjoner, og i disse situasjonene skjønner du hvordan menneskene tenker, føler og agerer i forhold til hverandre,og dette er noe jeg kan bruke på scenen. Det er vanskeligere med dialogbasert tekst. Jeg har blitt mer og mer glad i historien, og også alle mulighetene jeg opplever at jeg får gjennom den. Vesaas skrev enkelt og jordnært, men også poetisk og universelt.

    Bibbi:
    Historien er svært gjenkjennelig til tross for det lokale miljøet den utspiller seg i. Det er nesten arketypiske følelser som Vesaas beskriver, en allmenngyldig psykologi som gjelder like mye deg og meg som karakterene i boken. Dette har vi snakket mye om, og til slutt erdet Kristians oppgave å gjenskape dem gjennom sitt fi lter.

    Kristian:
    En av grunnene til å velge denne historien var at jeg ville tautgangspunkt i noe utenfor meg selv, det er lett å bli navlebeskuendesom kunstner ... Men for at det skulle bli interessant, måtte jeg fi nnemine egne innfallsvinkler til stoff et. Skape en annen forestilling.Kristian hadde trodd at det skulle oppleves som mer distansert åforholde seg til stoff som allerede var der, fremfor å skulle skape altselv – men når man jobber intenst med et prosjekt, blir man nærmestsymbiotisk i forhold til det.Jo lenger man går inn i den kunstneriske prosessen, jo mer smelterman sammen med prosjektet, skyter Bibbi inn.

    Tidligere har Kristian tatt utgangspunkt i musikken når han skulle skape en koreografi , det var den eneste inngangen til stoff et – noesom etter hvert begynte å irritere ham. Han ønsket å fi nne andre innfallsvinkler til verkene sine, men denne prosessen måtte komme gradvis. Både i hans forrige ballett, Salt kyss, syrlig smil og søt musikkog nå med Is-slottet, var det historien som dannet rammene. Etter hvert falt også musikken på plass. Kristian hørte blant annet mye på verkene til perkusjonisten Terje Isungset – som også er kjent for å utvikle og bruke is-instrumenter. Musikken han laget til Is-slottet er ganske flytende og abstrakt, og lager nesten et slags nøytralt lydbilde,forteller Kristian. Derfor har det vært viktig – og nødvendig – å skape en egen dynamikk når han har jobbet med danserne, slik at ikke uttrykket skulle bli for monotont. For at ikke alt skulle flyte sammen har enkelte sekvenser fått et kontrasterende tempo i forhold til musikken. Men Kristian og Terje snakket mye sammen i forkant, om detaljerte scener og hva Kristian ønsket å få frem.

    I Vesaas´ fortelling får vi tidlig vite at ”det er noe med Unn”, men vifår aldri vite hva denne hemmeligheten består av. Brukes dette som et bakteppe i balletten?

    Kristian:
    Mesteparten av fortellingen dreier rundt Siss og hvordanhun kommer seg gjennom den dypt eksistensielle krisen, men Unn erfaktisk mer til stede i forestillingen enn i boka. I møtet mellom de tojentene på rommet er det åpenbart at Unn bærer på noe mystisk ogvondt, det er noe som ligger der som et rusk i øyet.

    Bibbi:
    Jeg synes ikke man bør defi nere denne gåten, en konkretiseringvil ødelegge nettopp det åpne rommet.

    Kristian:
    Det har vært viktig for meg nettopp ikke å gi noe svar her.Idet man gjør det, innsnevrer man stoff et slik at det interessererfærre mennesker. Alle har sine hemmeligheter, ulike ting som ervanskelig å dele med andre, og det er det som gjør dette interessant oggjenkjennelig.

    Bibbi:
    Vesaas’ symbolunivers er så sjenerøst, det lar deg gå inn imenneskesjelen uten å skulle ha tydelige forklaringer; mennesket er noe, uten at vi helt vet hvorfor.Det som gjør dette spennende er at det finnes ikke svar, noen bunn. Mennesker møtes, og er på sett og vis kompatible med hverandre, menså er det noe som butter, er nettopp som et rusk i øyet, som Kristian sa. Det er først og fremst en eksistensiell situasjon. Du velger ofte en fortellende ramme rundt dine balletter, mens andreopplever det som en begrensning.

    Kristian:
    Det er kanskje et forsøk på å være litt konkret oppi alt det abstrakte. For meg er det mer fremmed bare å skulle forholde meg til, eller skape ren form, jeg ønsker å uttrykke mer enn form. For meg er intensjonen i bevegelsen viktigere enn formen og det estetiske uttrykket. Det er morsomt å skape en slags abstrakt logikk. Koreografen Jiří Kylián er mester i en slik type logikk – han brukerfor eksempel tyngdekraften for å få noen til å dytte til en arm somigjen fører til noe annet som igjen fører til en ny bevegelse.

    Bibbi:
    Denne pendelen svinger jo stadig, fra ren realisme til renestetisme. Dans som uttrykksform lener seg oftere mot estetikken,i motsetning til teater. Men uansett uttrykksform – når det bunneri noe du ikke kan definere helt, begynner det for meg å nærme segkunst.

    Kristian:
    For meg er det mest interessante i boka hvordan man forholder seg til død og tap, hvordan man kan komme ut på den andresiden av tragiske hendelser. Vesaas beskriver et ekstremt livsmot i sin fortelling, som jeg synes det er spennende å prøve å formidle i dansen.

    Bibbi:
    De fleste blir på en eller annen måte utsatt for ekstreme og forferdelige hendelser i livet,og må komme oss gjennom dem, men dette danner et erfaringsgrunnlag som gjør oss bedre rustet til å leve videre. Det er viktig ikke å definere seg som et offer for livet, somutsetter oss for grusomme ting. Her har kunsten en viktig oppgave i å gi menneskene anledning til å lete etter mulighetene snarere enn svaret. Is-slottet gir deg en følelse av håpet i mennesket. Koreografen og dramaturgen har hatt mange dialoger omtekstutvalget som skulle danne kjernen i balletten, det gjaldt å finneen rød tråd i det Kristian ønsket å uttrykke.

    Kristian:
    Jeg hadde ikke våget å gå inn i et slikt litterære verk alene,uten Bibbi som diskusjonspartner, med sin litterære ballast.

    Bibbi:
    En dramaturgs oppgave er å stille spørsmål for å finne ut hvaden andre vil. Innen dramaturgien bruker man et bilde av en stor granittblokk, og så skal du skape for eksempel en elefant ut av den.Underveis ser man kanskje at det er feil snabel, eller at bena blir forlange. Kanskje kommer det bare en bitte liten elefant ut til slutt – men den samsvarer med den opprinnelige ideen. Her har vi forsøkt å finne elefanten i isblokken!

    Biografier

    Kristian Støvind

    Kristian Støvind er født i Fetsund, og er utdannet ved Den Norske Operas Ballettskole og Ballettzentrum i Hamburg. Han var aspirant ved Nasjonalballetten i 1997–1999 og har vært fast ansatt siden. Han mottok Esso-prisen i 1999.Kristian Støvind har danset Danceny i Grand-Maitres Farlige Forbindelser,Mercutio og Benvolio i Corders Romeo ogJulie, Gremio i Crankos Troll kan temmes,og Caliban i Tetleys Stormen. Han har bl.a.også danset Tor i Alvebergs Volven, 2. kavaleri Mats Eks Tornerose, Bottom i Sunds En Midtsommernattsdrøm, Arthur i Gableog Pinks DRACULA, Abel i Jobs Kain ogAbel, en av stesøstrene i Stevensons. Hanhar danset fremtredende soloparti i bl.a.Holmes Svanesjøen, Lightfoot og LeónsShangri-La, Sh-Boom og Start To Finish,Tetleys Våroff eret og Arena, Duatos PorVos Mueroog Arcangelo, Kyliáns StampingGround og Forgotten Land, Grand-MaitresExilium, Forsythes Workwithinwork,Lubovitchs Othello, Lees Fractured Wake,Yorks Celts, Bjørnsgaards Billeder Med EtSkær Af Skrøbelighed og Standard Arabesque,Bournonvilles Blomsterfesten i Genzano,Bjørns Nøtteknekkeren, Strømgrens Suite,Goeckes Fur og i Heises Nucleus.Støvind har også koreografert ballettene. Mens jeg så en annen vei og tenkte på noe annet, Partita for ham og henne og Romeo & Julie - en moderne kjærlighetshistorie,sistnevnte sammen med Cina Espejord, for Nasjonalballetten. Han laget også en ballett til Åpningsgallaen i 2008, og forestillingen Salt kyss, syrlig smil og søt musikk i 2010. Sistnevnte ble nominert til Kritikerprisen.

    Terje Isungset, Komponist

    Terje Isungset (f. 1964) er en norsk musiker og komponist, kjent for å kombinere originale lydkilder som bukkehorn, tre, is,munnharpe, stein – og søppel. Han regnes som en pionér innen is-instrumenter og har siden 1999 holdt konserter verden over. Is-instrumentene består av både slagverk og blåsere. Kvaliteten på isen og temperaturen når det fryser er avgjørende for instrumentenes klang, og både Jostedalsbreen og Svartisen har forsynt instrumentmakeren med materiale. Isungset jobber mest internasjonalt både som soloartist og i samarbeid med andre musikere, han har medvirket på over 70 CD innspillinger,og har gitt ut 9 solo-albumer,6 av disse med ismusikk. I tillegg har han komponert over 40 bestillingsverk. I februar og mars i år har hon holdt flere iskonserter på Os, Meløy og i Finland.Terje Isungset er i boka Percussion Profiles rangert som en av verdens mest kreativeperkusjonister. “Interviews-articles anddiscographies of 25 of the worlds most creative percussionists.”For mer informasjon: www.isung.net ogwww.icemusic.no.

    Tine Schwab, scenograf og Kostyme Designer

    Tine Schwab er fast ansatt scenograf og kostymedesigner på Nationaltheatret i Osloog har et hundretalls produksjoner bak seg. Hun har også gjort mange oppsetninger på andre teatre både i Norge og i utlandet. I det siste har hun designet en moderne versjon av Carmen for Nørrebro teater i København. Hennes produksjoner for Den Norske Opera & Ballett inkluderer Macbeth, Otello, La Traviata, Den fjerde nattevakt, Dead Beat Escapement, Jorden rundt på 80 dager og Kristian Støvinds ballett Salt kyss, syrlig smil og søt musikk. Hun har gjort designet på Don Giovanni på Stockholms Operan, og Livet med en idiot i Malmø og Operaen i København. Macbeth ble også oppført på Deutsche Operaam Rhein, hvor hun også har gjort kostymertil Den Slue Lille Reven og Maskeballet .Filmproduksjoner inkluderer Telegrafisten og Ballen i Øyet. I det siste har hun gjort både scenografi og kostymer til operaen Alice in Wonderland på Grand Theatre de Geneve, en moderne versjon av Carmen på Nørrebroteater i København, kostymene til West Side Storyi det nye Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand.

    Øyvind Wangensteen, lys,Video Designer

    Øyvind Wangensteen har vært lysdesigner for over sytti produksjoner, og er fortiden ansatt som Nationaltheatrets faste lysdesigner. Der har han hatt lysdesignet på forestillinger som Fanny & Aleksander,Hustyrannen, Brødrene Karamasov, Gjengangere,Peer Gynt, Til Damaskus, og Flaggermusen. Han har hatt lysdesign vedde fleste teatre i Norge, bl.a: Gjengangere på Den Nationale Scene, Hvem er redd for Virginia Woolf ved Oslo Nye Teaterog Eg elskar deg, du er heilt perfekt ved Det Norske Teatret. Høsten 2008 var han lysdesigner for Stavanger Kulturhovedstads storsatsing Desse Auga på Jæren i regi av Rogaland Teater. Han har i mange år samarbeidet tett med Indra Lorentzen med danseproduksjoner i Norge og på Grønland, og var også lysdesigner på Støvinds ballett Salt kyss, syrlig smil og søt musikk fra 2010. I 2011 fikk han Heddaprisen for sin medvirkning til det visuelle designet i forestillingen Ti liv! – Komilab nr. 3 påTorshovteatret.

    Bibbi Moslet, Dramaturg

    Bibbi Moslet har sin utdannelse fra Norge,USA og Sverige med hovedvekt på litteratur,drama og fi lm. Hun har undervist ved universiteter og høyskoler i alle tre land,og brukes ofte som foredragsholder i profesjonelle fi lm og teatersammenhenger. Hun har frilanset som dramaturg ved diverse teatre i Sverige og Norge, og har vært fast ansatt som dramaturg ved Göteborg Stadsteater i flere år. Hun har også arbeidet ved Norsk Film A/s som prosjektutvikler i 12 år. Bibbi Moslet har frilanset ved flere teatrei Norge, bearbeidet flere Ibsen-dramaer i samarbeid med Stein Winge og lagetoppstyr i 2007 med en ny versjon av Spelet om Heilag Olav på Stiklestad. Fra 2003 var hun hovedansvarlig for utviklingen av nye norske operaer ved Den Norske Opera & Ballett, bl.a. var hun dramaturg og librettist på Cecilie Ores opera Dead Beat Escapement høsten 2008, og dramaturgisk ansvarlig for forestillingene 385, Salt kyss, syrlig smil og søt musikk, Jorden rundt i 2010, og Christian Spucks ballett Woyzeck i 2011. Hun har også nylig samarbeidet med Stein Winge på Eugene O'Neills Lang dags ferd mot natt, og Bertolt Brechts Galileo, og jobber for tiden med Hedda Gabler for Nordland teater.

    Anmeldelser

    LEKENDE IS-SLOTT

    Å visualisere Vesaas frodige språk i dans er en tøff oppgave. Støvind forteller historien på en utmerket måte og den er til å forstå selv uten å ha inngående kjennskap til boken.

    Komponisten Terje Isungset har spilt inn et teppe av musikalske lyder på sine instrumenter laget av is. Det girsterke fine øyeblikk som illuderer og hjelper handlingen på veien.

    ILD I ISEN
    Forestillingen på Operaens Scene 2 byr også på et velkomponert og vakkert sceneuttrykk: I et speilblankt scenelandskap signert Tine Schwab…

    Og Kristian Støvinds koreografi fanger det vàre og søkende ungdommelige hos de to jentene og klassevenninnene deres…

    Musikken, scenografien, rørslene – alt stemmer når Is-slottet dansar fram på Scene 2. Gripande. Lat det vere sagt straks: Denne framsyninga er både frisk og gripande. Det er imponerande korleis desse røynde dansarane frå Nasjonalballetten greier å framstille jentungar med så stort truverd.