21.05.10 - 19.06.10

Jorden rundt på 80 dager

Urpremiere 21. mai kl. 19:00 Spilles også 26. og 29. mai, 7., 9., 11., 16., 17. og 19. juni

Intro

  • / 1 pause
  • Fremføres på norsk/ Tekstes på norsk og engelsk
  • / Hovedscenen / Opera

Sommersesongen i Operaen innledes med gratis folkefest på taket når Jorden rundt på 80 dager vises på storskjerm 19. juni. Det blir salg av mat og drikke på området. Operabutikken vil også ha en salgsstand ute med program, tepper, solbriller, sitteunderlag, t-skjorter og andre varer.

Nå er endelig alt pakket og klart, vi legger ut på Gisle Kverndokks og Øystein Wiiks Jorden rundt på 80 dager, basert på Jules Vernes velkjente roman. Phileas Fogg er et knusktørt petimeter av et menneske, som hele London stiller klokken etter. Etter en krangel med sin argeste rival, Stuart, inngår han et veddemål som kan bringe rikdom eller ruin; han skal reise jorden rundt på 80 dager! Umulig, tenkte alle i denne før-jetalderens tid. Og når Stuart i tillegg sender den kvinnelige detektiven Fionula ut for å hindre Phileas Fogg i å vinne, kan alt skje…Fogg og hans livsnyter av en tjener, Passepartout, reiser ikke bare jorden rundt, men også gjennom operahistorien. Her oppstår uventede hindringer, dramatikk, humor og kjærlighet. Jorden rundt på 80 dager er en sprelsk og spektakulær opera – med rykende fersk musikk! Moderne, ja vel, men også melodiøs som Puccini, lystig som Mozart og dramatisk som Verdi.

  • Musikk Gisle Kverndokk
  • Libretto Øystein Wiik etter Jules Verne
  • Dramaturg Bibbi Moslet
  • Musikalsk ledelse Christian Eggen
  • Regi Stein Winge og Tzara Tristana
  • Koreografi Lars Jacob Holm
  • Scenografi John-Kristian Alsaker
  • Kostymer Tine Schwab
  • Lysdesign Franck Evin

    I rollene

    Handlingen

    Akt 1

    Phileas Fogg og erkerivalen Stuart er begge medlemmer i en herreklubb i London.En kveld i ”Reformklubben” inngår Fogg og Stuart et veddemål om hvorvidt deter mulig å reise jorden rundt på 80 dager eller ikke. Begge er gentlemen, begge måvinne for ikke å bli ruinert. Fogg har alltid nervene under kontroll, og i løpet av korttid klarer han å finne en tjener, Passepartout, til å følge seg på ferden. Stuart ber sinniese Fionula om hjelp.

    Fionula, som har livnært seg som Londons dyktigste detektiv i flere år, er uvillig,hun vil begynne et liv uten alltid å skulle forstille seg og rydde opp i andres vanskeligheter.Men etter inntrengende bønner fra sin onkel gir hun etter og tar enda engang på seg et oppdrag; hun skal hindre Fogg i å gjennomføre sin reise.

    Foggs første stopp er Paris, hvor han havner på fest hos Violetta og blir utfordret til duell av en fremmed herre. I siste liten greier Passepartout å redde Fogg menskulene suser i luften. Den fremmede herren er ingen annen enn Fionula, og sidenhennes første forøk mislyktes, må hun nå følge Fogg på hans videre ferd.

    Fogg og Passepartout kommer seg til Roma. Der blir de innblandet i et gateteaterarrangert av Fionula, der Tosca tar sitt eget liv og Fogg blir anklaget for å værepolitimesterens morder. Han havner i fengsel, og Fionula føler seg sikker på athennes oppgave nå er løst. Men dengang ei! Passepartout får Fogg ut av fengsletog de drar videre til Suez. Fionula farer etter.

    Vakre haremspiker klarer å forføre Passepartout mens Fogg skaffer seg nyttpass, sidet det gamle ble stjålet i Roma. Passepartout nyter i sus og rus, og Foggventer forgjeves på ham ved båten som skal føre ham til India. Båten drar medFogg, som får selskap av en vakker, reisevant, men litt mystisk kvinne som ogsåreiser jorden rundt.

    I India stanser toget midt i jungelen og de fortsetter til fots. Den vakre kvinnen,som naturligvis er Fionula, gjør alt hun kan for å forsinke Fogg på ferden. Plutseligskjærer et hyl gjennom luften. En nydelig indisk tjenestepike skal tvinges til åbrennes på bålet sammen med sin døde herskerinne. Fogg viser seg som en sanngentleman og redder Mallika fra flammene. Fionula begynner mot sin vilje å like denne merkelige mannen, som hittil bare har sverget til sitt motto ”tall er alt og alter tall”. Med Mallika på slep klarer Fogg og Fionula å komme seg videre med toget,mens forfølgerne må gi tapt.

    I mellomtiden diskuterer ”Reformklubben”s medlemmer hvem som vil vinne,bookmakerne tjener penger, avisgutter roper ut sanne og usanne nyheter og Fionulasonkel Stuart svinger mellom håp og fortvilelse.På vei mot Kina forstår både Fionula og Fogg at reisen kan by på flere utfordringerenn antatt, begge kjenner en gryende forelskelse - som de ikke vil vedkjenne seg.

    Akt 2

    På mystisk vis har Passepartout kommet seg til Kina, og finner Fogg i prinsesse Turandotspalass. Hun kapper hodet av den ene frieren etter den andre, fordi de ikkekan svare på hennes spørsmål. Mens Mallika og Fionula er på shopping i Beijing,blir både Fogg og Passepartout dømt til døden fordi de svarer helt feil på Turandotsspørsmål. I siste liten reddes de to av oppfinnsomme Mallika og Fionula, somlager en drage sammen med dragemakeren Fung. På denne dragen flyr de over Stillehavet og lander på en båt.

    Om bord på båten vet både Fionula og Fogg at de er forelsket. Lojaliteten tilonkelen er likevel så sterk at Fionula ikke vil vise Fogg sine følelser, men hun gjørlite for å bremse ham på hans videre ferd.

    Da de fire ankommer New York etter en togreise fra San Francisco, har de blittet godt vennelag. De kommer for sent til dampskipet som skal føre dem tilbake tilLondon, og bestemmer seg for å ro istedenfor.

    Ute på det ville Atlanterhavet kommer Den Flyvende Hollender, som går medpå å frakte dem til England, mot at Fionula blir igjen hos ham. Fionula velger åredde Fogg fremfor å stoppe hans reise, og med Foggs vakre tre ord, ”jeg elskerdeg” i ørene, seiler hun videre med Hollenderen, mens de tre andre blir kastet iland i Dover.

    Et øyeblikk er de sikre på at Fogg har tapt, men så oppdager de at de har tjentet helt døgn på sin reise jorden rundt og at det ennå er tid. På en stjålet sykkelkommer de til London akkurat i tide. Onkel Stuart har tapt veddemålet og er nåen ruinert mann. London jubler. Fogg forteller at Fionula er blitt borte på havet, og Stuart fortviler. Fogg er like fortvilet over å ha mistet kvinnen han nå forstår hanelsker, og river i stykker gjeldsbrevet.

    I det øyeblikket kommer Fionula, som har gitt Hollenderen livet tilbake gjennomet kyss. Han har latt henne gå. Fogg ber om et lignende kyss, som han får - og alt er herlighet og glede.

    Anmeldelse

    Fargesprakende jordomseiling -  Det er praktfulle, fargesprakende scenebilder med mange meter høye elefanter og kameler, verdens underverker på rekke og rad og all verdens folkeslag. Det gjør dette til en forestilling som kan nytes på mange plan.

    Fakta om forestillingen

    • 550 Konstymer og  202 parykker.
    • Det har tatt ca 12 800 timer å sy kostymene, men ikke alle kostymene er sydd fra bunnen av 
    • 42 Ulike scenebilder og 70 tekniske skift Vi befinner oss blant annet i London, Paris, Roma, India, Kina, på stillehavet og atlanterhavet
    • 500 Rekvisitter er i bruk bant annet piper, kofferter, geværer, teservice, dolk iskrem leppestifter, parfymeflasker, aviser, pengesedler, italiensk Donaldblad, engelske flagg, parasoller fiskegarn for å nevne noe. 
    • 296 par sko er i bruk
    • 35 barn fra barnekoret mer i hver forestilling
    • 70 orkestermusikere
    • 24 Solister
    • 52 korister
    • Det er laget 50 dekorelementer deriblant kulisser som forestillinger Eiffeltårnet, Colosseum, en ca 5 meter høy kamel, flere elefanter og frihetsgudinnen
    • Over 250 mennesker er i sving på eller bak scenen
    • Hver forestilling (35 barn + 1 dirigent + 70 orkestermusikere + 24 solister + 52 Korister + 10 statister + 5 dansere 12-14 påkledere + 25 fra teknisk og lys + 2 Reksvisitører + 16 maskører + 3 inspisienter. 
    • I tillegg kommer bl.a. ansatte i billettluken og publikumsverter
    • I forberedelsene har nesten alle de over 50 ulike arbeidsgruppene i Operaen arbeidet med produksjonen: snekkere, malere, parykkmakere, modister, rekvisittmakere, operatører, sceneteknikere, repetitører, sufflører, sko-verkstedet, fargeri osv.

    Jules Verne

    Den franske forfatteren Jules Verne (1828-1905) var kanskje ikke science fiction-romanens opphavsmann, men videreutviklet genren som bl.a. Daniel Defoe og Edgar Allan Poe representerte, med sine fantastiske og fantasifulle reisehistorier. Han begynte å skrive librettoer for scenen og reiseskildringer allerede dahan studerte jus, og i denne perioden knyttet han tilseg forfattervenner som Alexander Dumas den eldre og Victor Hugo som begge skulle bli viktige rådgivere i hans litterære karriere. Han fikk i 1850 utgitt et teaterstykke, og året etter kom hans første novellesamlinger.

    I 1862 var han frustrert over at hans første romanvar blitt refusert flere ganger, og kastet manuskriptet i peisen. Hans kone fikk reddet det i siste liten, og varvel den som sørget for at forlagsmannen Jaques-Jules Hetzel fikk se det. Året etter utkom Fem uker i luftballong, som skulle bli hans store gjennombrudd. Etter dette inngikk Jules Verne en kontrakt om å utgi to bøker årlig. Flere av titlene er imaginære reiseskildringer, bl.a. Reise til Jordens indre, Reisen til månen, En verdensomseiling under havet og Jorden rundt på 80 dager, som utkom i 1872.

    Jules Verne reiste selv mye med sine seilskip, blant annet besøkte han Skandinavia og Norge i 1861. Denne reisen resulterte i boken Un billett de lotterie,le No 9672 som kom i 1881, senere oversatt undertittelen No 9672. Fortælling fra Norge (1888) og i nyoversettelse i 1971, Det store loddet.

    Allerede som ung hadde Verne satt seg som mål forsitt forfatterskap at han skulle dramatisere geografi like effektivt og godt som Alexander Dumas hadde dramatisert historie.

    I 1989 fant hans oldebarn et upublisert manus fra 1863, i en safe. Tittelen var Paris au XXe siècle, eller Paris i det 20. århundre, og verket beskrev skyskrapere av glass, høyhastighetstog, gassdrevne biler og verdensomspennende kommunikasjonsnettverk.

    Scenesamarbeid

    Av Maria Børja
    Med flyvescener, Colosseum og Eiffeltårnet i bevegelse, og bølger rundt Den flyvende hollender, har Torbjørn Christensen, scenemester på Jorden rundt på 80 dager, et stort ansvar.

    En scenemester må være med på en forestilling helt fra begynnelsen av. Fra de førsteproduksjonsmøtene, i den videre utviklingen sammen med regissør, scenografog kostymedesigner, gjennom premierekvelden, og til og med siste forestilling. Hanhar overoppsynet med sceneteknikken, og samarbeider om å lage forestilling medinspisient, påkleder, rekvisitører, scene- og lysteknikere, for å nevne noen.

    - Hvordan få alle til å kommunisere?-
    Det handler om å prate sammen – å få vite og forstå alles behov. Under forestillinger det veldig mange grupper på jobb samtidig. Da gjelder det å kunne samarbeide.

    God kjemi

    Han har jobbet i Operaen i over 40 år. Den erfaringen var han glad for da hanskulle lære det nye operahusets avanserte sceneteknikk sammen med resten avteknisk team.

    - Selv om vi har all teknikken, er yrket i bunn og grunn det samme, og da er teatererfaringog riggeerfaring viktig, sier han.

    - Gjør scenemaskineriet forestillingene bedre?-
    Absolutt, og det gjør også arbeidet lettere på mange områder. Da vi tidligerehadde tunge trekk, måtte vi sette folk på loddeloftet. Nå har vi et råfint system ogkan bare rope ”Ned med trekket.” Det er en helt annen hverdag, og vi koser oss nåsom scenemaskineriet begynner å virke. Jorden rundt på 80 dager består av 42 scenebilder og rundt 70 tekniske skift. Scenemesteren bør ha det meste i hodet.- Det er vel det høyeste antallet scenebilder jeg har vært med på, og alle er ulike. På Jorden rundt har vi måttet starte helt fra scratch. Scenografien, musikken – alt ernytt. Men vi har løst det, i godt fellesskap. Det har vært en god tone på scenen heleveien, og det er viktig:- Med god tone og god kjemi kan man klare det meste.ArnardoI forkant av premieren har det vært en lang rekke med prøver. ”Dyra må få øvd segpå å køyre” står det å lese i én prøverapport. ”Skoene til frierne i Kina må bli ferdigsnarest” står det i en annen.

    - Stopper du noen gang og tenker over de tilsynelatende absurde meldingene midt i all teknikken?

    Christensen ler.- Ja, det hender jeg føler meg som en liten Arnardo!

    Jeg sier til de som er fører avkamelen og elefantene at de må passe på at dyra får mat, altså strøm, og at de måstelle dyra. Det er denne magien som holder ham og de andre scene.

    Kostymedrama

    Av Maria Børja

    Når det skal reises rundt jorden på 80 dager, spiller kostymeneen viktig rolle. Og Jorden rundt på 80 dager inneholderhele 550 kostymer, alle designet av Tine Schwab.Om lag 12 800 arbeidstimer har gått med til å sy dem.

    - Vi jobbet med kostymene i et halvt år for to år siden, og har nå jobbet fullt siden januar i år, sier Janne Opsahl, produksjonsansvarlig på damesystua.

    De har hatt mange utfordringer – alt fra stoffvalg og søm til lagring av kostymene.

    - Det er så mange som er med – bare i koret er det 200 kostymer. Og når sceneprøvene begynner på Hovedscenen, ser alt med ett annerledes ut. Da kan vi plutselig vi få inn 30–40 kjoler som må tilpasses før premieren, og må bare hive oss rundt. Det er det som er både morsomt og spennendemed en urpremiere, mener Janne.

    Flest kostymer har Fionula, i mezzosopran Hege Høisæters skikkelse. I Gisle Kverndokk og ØysteinWiiks versjon av fortellingen, forfølger hun Phileas Fogg for å prøve å hindre ham i å nå framtil London i tide. Som en viktig del av det undergravende arbeidet har hun en lang rekke forkledninger:alt fra svart smoking med vest og sløyfe, til romantisk neglisjé og burka med solbriller.

    Hun bruker også en hvit dress som hun må ha to av: én før hun svømmer over Atlanterhavet, og éntil etterpå. Sistnevnte er såkalt patinert så den ser svømmeslitt og velbrukt ut.

    Garderoben til sopran Eli Kristin Hanssveen viser flere populærkulturelle impulser. I rollen som Månen bærer hun en svart, glinsende catsuit under en Madonna- og Jean Paul Gaultier-inspirertgulltopp. Ansiktet er svartmalt, og øverst troner en stivhåret svart parykk med rosa lamper i.

    - Det er skikkelig Grace Jones, gliser Hanssveen, som vanligvis er å se med langt blondt hår.

    Også Itziar Martínez Galdos gjennomgår en totalforandring i Tine Schwabs kostymescenario. Tilrollen som Tosca har Schwab designet en ”fatsuit,” en kroppspolstring som mangedobler kroppentil sopranen. I den skal Galdos gjøre sitt fatale hopp der hun holdes oppe av en sele mellomskuldrene.

    -De er så flinke på systua. Se, den har cellulitter og alt, ler sopranen og peker på lårene.