10.–29. mai

Khairos

- en nyskrevet norsk on & offshore-opera

Intro

Komponisten Knut Vaage og librettist Torgeir Rebolledo Pedersens nyskrevne opera Khairos er en moderne on & offshore-opera om en mann med en overfølsomhet for lyder. Da lyden av en løvblåser i Khairos Park driver ham til vanvidd, dreper han maskinisten. Straffen må han sone på en oljeplattform. Her oppdages hans eminente hørsel, noe som gjør seismiske instrumenter i oljeboring overflødig. Fra nå av kan det allerede velstående samfunnet Khairos skaffe seg nye lønnsomme oljebrønner.

«Vi lar Khairos være navnet på en sivilisasjon, et sted i samtiden, et sted som profiterer både på fortidige og framtidige ressurser. Og som kanskje nettopp derfor går til grunne», sier librettist Torgeir Rebolledo Pedersen. Han samarbeidet sist med Knut Vaage om operaen Veslefrikk, som i 2010 fikk stor oppmerksomhet etter urpremieren ved Den Nye Opera i Bergen.

Fra den erfarne teaterregissøren Kjersti Horn forventer vi et spennende regigrep når hun og Nasjonaloperaens solister inntar Scene 2 med Knut Vaages nyskrevne apokalypse av en opera. 

Khairos er et bestillingsverk fra Den Norske Opera & Ballett, og er støttet av BEK.

Les mer i Dagsavisen 10. mai 2013.

  • Musikk Knut Vaage
  • Libretto Torgeir Rebolledo Pedersen
  • Musikalsk ledelse Pierre-Andre Valade
  • Regi Kjersti Horn
  • Scenografi/Kostymer Erika Magnusson
  • Lysdesign/Videoprojeksjoner Sutoda
  • Lyddesign Thorolf Thuestad v/BEK

    I rollene

    Hovedroller

    • Bo Berg

      Håvard Stensvold
      Spiller følgende dager
      • 10.05.2013
      • 13.05.2013
      • 21.05.2013
      • 24.05.2013
      • 27.05.2013
      • 29.05.2013
    • Alun O. All

      Tone Kummervold
      Spiller følgende dager
      • 10.05.2013
      • 13.05.2013
      • 21.05.2013
      • 24.05.2013
      • 27.05.2013
      • 29.05.2013
    • Bea

      Elisabeth Teige
      Spiller følgende dager
      • 10.05.2013
      • 13.05.2013
      • 21.05.2013
      • 24.05.2013
      • 27.05.2013
      • 29.05.2013
    • Godpa/ Commonsensus

      Nils Harald Sødal
      Spiller følgende dager
      • 10.05.2013
      • 13.05.2013
      • 21.05.2013
      • 24.05.2013
      • 27.05.2013
      • 29.05.2013
    • Atlantis

      Ketil Hugaas
      Spiller følgende dager
      • 10.05.2013
      • 13.05.2013
      • 21.05.2013
      • 24.05.2013
      • 27.05.2013
      • 29.05.2013

    Andre roller

    Handling

    Akt I / Onshore

    Khairos´ majestet og gudfar Godpa lander med sitt helikopter i et festkledt Khairos Storting, der han hylles. Her er også vår antihelt Bo Berg tilstede som taffelpianist, og her møter han Alun O. All, lobbyist, petro-psykolog og leverandør av borekroner. Bo opponerer mot hyllesten og drikker tett.

    Bo spør Godpa hvor lenge han tror Khairos storting vil snakke han etter munnen. Dette har også Godpa spurt seg om lenge; og kvitterer med et: Fred være med deg. Men blir Bo for full og for plagsom, og kastes på dør. Godpa bestemmer seg så for Aluns firma som leverandør av borekroner, og lar seg villig krone. Deretter kaster han Khairos Storting på dør, og Alun tilbyr Godpa seg selv som takk for at han har valgt å benytte seg av hennes tjenester.

    Morgenen etter, før Bo drar til Alun for å stemme hennes piano, ringes han opp av sin eks Nanna, som nekter han samvær med deres felles sønn Lillebo. På vei hjem fra Alun møter Bo to innpåslitne brannvarslertilbydere, som demonstrerer brannvarslere. Så dukker også Nanna opp og roper at hun skal ha skatollet, ikke stumtjeneren, det var ikke slik de bestemte seg for å dele boet. Alt topper seg for Bo dahan krysser Khairos Park og overmannes av to bråkete og eksos-spyende løvblåsere. Disse irriterer han i den grad at han uforvarende forårsaker den enes død.

    Khairos Konsensusråd idømmer Bo åtte år offshore. For etter en konsultasjon hos petro-psykologen Alun. O. All bekreftes det at Bo ikke bare har absolutt gehør, han har også seismiske evner som gjør han skikket til å stille sin følsomhet i lønnsomhetens tjeneste. To mystiske skikkelser dukker stadig vekk opp både i første og annen akt; den ene er Lillebo, Bos sønn som han ikke får se, den andre er gjenferdet av Atlantis, en død dykker.

    Akt II / Offshore

    Åtte år er snart gått. Bo har stort sett tilbragt tiden med å sitte nederst i plattformens lyttebein, der han har lyttet seg fram åtte drivverdige oljebrønner. En måneklar kveld han er oppe på dekk for å luftes, treffer han Bea; nylig ansatt som C02-fanger. Bea bærer også på en stor sorg, hun har for en tid tilbake mistet sin far Atlantis under et dykk her ute, da også under Godpas ledelse.

    For å forberede åpningen av den niende brønnen; Melpomene, arrangeres det nadverd på plattformen, der Bos arbeid (som han snart skal befris fra) og petrokratiet Khairos hylles. Etter nitid lytting fraråder imidlertid Bo å ta hull på Melpomene, og han støttes av Bea. Men Godpa, Alun, og Aluns nestkommanderende og øverste leder for roughneckerne på plattformen; Pietro Drilling, utelukker ikke å ta høyere og høyere risiko idet etterspørselen etter olje og gass igjen stiger (etter et midlertidig lavmål), og med den også oljeprisen og aksjekursen i deres involverte selskaper.

    De bestemmer seg, på tross av Bos innsigelser og på tross av at Bo og Bea også rent fysisk prøver å stoppe åpningen av brønnen, å stikke hull på trykkhelvetet Melpomene. Hvilket fører alle til Ragnarok, der Beas døde far, dykkeren Atlantis (den av Bea dypt savnede) går igjen med sitt gjentagende mantra om å bli beordret for dypt for fort, og for fort for dypt, for helt til slutt å høre Lillebo (den av Bo dypt savnede) sin lyse stemme sette navn på alt som ikke lenger er.

    Video

    Rebolledo Pedersen om opera og olje

    TANKER (ON & OFFSHORE) OM BEGJÆR I PETROKRATATIETS TID av Torgeir Rebolledo Pedersen

    Opera og olje er begge sjangre det er lett å skli i, og dermed også lett å gå på rattata av. Hvilket ofte fører til svære fakter, skrik og skrål, begjær og svik. Mange vil også mene at både opera og olje er anakronismer, da de som energikilder er både bakstreverske og gammeldagse; oljen er alt for forurensende og operaen er alt for dyr.

    Nok om likhetene; i seg selv er jo oljen mer enn Metusalemgammel, men som operativ sjanger er operaen eldre enn oljen, den er ca. like gammel som Monteverdi.  Opera er overdrivelse og melodrama. Horace Engdahl skriver om bl.a. Richard Wagner (fritt sitert): Det som får hans verk til å leve, er samtidig det som utgjør en kronisk skandale for fornuften, nemlig at vi åpenbart er mottagelige for noe virkeligheten nekter oss. Dette var jo gudsbevis en gang (…) men hvorfor kan ikke vi ikke nøye oss med SELV å være det beviset?

    Metastasio; den mest populære librettisten på 1700- tallet, gikk mot datidens forsøk på å innføre mer realisme i operaen. Men dem som ellers tok undringen og overdrivelsene i forsvar, ble ofte mistenkt og anklaget for rojalisme. Dette var kimen til fordommene mot operalibrettoen. Voltaire, den store opplysningstidsfilosofen, skriver: Det som er for dumt å si, det synger man. Og for fortsatt å være litt spøkefull: Veien fra Voltaire til Wittgensteins ”Hva man ikke kan snakke om, må man tie om”, er sannelig ikke lang.

    Men det er ikke alltid fiksjonen klarer å overskride virkeligheten, for virkeligheten kan være vel så spektakulær som fiksjonen, på godt og ondt. Khairos er et diktet sted i tiden, men kan lett identifiseres som et sted i samtiden. Khairos er historien om to mennesker som møtes og vil ha hverandre, men ikke rekker å forenes. Ikke en gang deres munner rekker å møtes. Begge bærer de på en personlig sorg, som får dem til å stille spørsmål både ved sivilisasjonen Khairos og den konsensus som der råder.

    Med operaen Khairos ønsker vi også å slå nok et nytteløst slag (a preemptive strike, som det heter på godt NATO- norsk) mot den idé at det ikke finnes andre idéer enn den Thatcherske There is no alternative, og at den gjelder både for energifeltet så vel som for økonomifeltet. Som statsministeren i Luxembourg, Jean Claude Junker har påpekt: We all know what to do, but we just do not know how to get reelected after we have done it. En fortsatt hemningsløs avbrenning av ikke-fornybare ressurser, iscenesatt av en like hemningsløs kapitalisme. En forsert oljeproduksjon, med derav følgende lave priser og lave eksportinntekter, gjør oss like sårbare som folk i Khairos, og den gjør oss altfor næringspolitisk asymmetriske.

    Petrokratiet er et sort hull i vår egen økonomi, det har en tyngdekraft som suger alt for mye talent og begavelse til seg. Dette gjelder også Khairos protagonist Bo Berg, som (ufrivillig i sitt tilfelle) må gå offshore for å omsette sin følsomhet i lønnsomhet.

    Khairos tar sjansen på at dette eventyret ender i et mareritt. For det kortsiktige begjæret har erobret Khairos' borgere. Begjæret borer sorte hull også i deres hjerter. Mellommenneskelig ivaretagelse er erobret av instrumentell utnytting, i Khairos er det karikert ved forholdet mellom Bo Berg og hans forhenværende Nanna, og ved petro-psykologen Alun O. Alls forhold til både Bo og Khairos' gudfar Godpa.

    Khairos stiller kanskje også i det stille spørsmålet om verden i det hele tatt vil eller kan reddes av sine nåværende eliter, når metaforer som for eksempel honnørordet bærekraft tas fra økologifeltet og brukes for alt det er verdt på økonomifeltet. Slik at det nå også er mulig å snakke om kortsiktige individuelle begjær som bærekraftige. Verden vil bedras, igjen og igjen. Mitt håp er derfor også at den ennå vil betas av en og annen opera om et og annet relevant tema. Som for eksempel Khairos; vårt fiktive sted i tiden. For jeg har tro på opera som sjanger. At opera vil overleve olje er jeg ganske sikker på. Hvis vi overlever da.

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Scene 2
    • Pris
      :
      100 - 450 NOK
    • /
      1 pause

    mai 2013

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt