27. oktober–13. november

Klassisk mesteraften: Balanchine

Rett og slett vakker dans til stor musikk

Intro

Lurer du på hvorfor han kalles mesternes mester?

Så gi deg selv en ballettaften med den neoklassiske dansens far, George Balanchine. I Klassisk mesteraften får du tre ulike balletter, fra det romantiske til det atletiske, til musikk av Tsjajkovskij og Stravinsky.

Balanchines dans er musikk. Det er ingen handling, her smelter musikken og bevegelsene sammen til ett.

Serenade er et av Balanchines hovedverk og en signaturballett for New York City Ballet. Det er så vakkert, så vakkert, med elegante linjer, dansere i chiffon og Tsjajkovskijs serenade for strykere i C-dur.

Agon er gresk for styrkeprøve eller konkurranse, og her er det presisjon, dynamikk og vitalitet som gjelder, til komplekse toner skapt spesielt for denne balletten av Stravinsky.

Kvelden avsluttes på storslått vis til Tsjajkovskijs orkestersuite nr. 3, med Theme and Variations, som gir assosiasjoner til Balanchines keiserlige Russland.

Før Balanchine og Nasjonalballetten tar deg med på en musisk reise på tåspissene, vises Erle Kyllingmarks nyskapte videoinstallasjon (There is no beginning. There is no end.) i foajeen. Starter 25 minutter før forestilling.

  • Gratis introduksjon en time før forestilling
  • Koreografi George Balanchine ©The George Balanchine Trust
  • Musikk Serenade og Theme and Variations Peter Tsjajkovskij
  • Musikk Agon Igor Stravinsky
  • Kostymer Theme & Variation Mikael Melby/Holly Hynes
  • Lys Perry Silvey / Original Lysdesign: Ronald Bates
  • Musikalsk ledelse Andrea Quinn
  • Medvirkende Nasjonalballetten, Operaorkestret

    Roller

    Hovedroller

    • Agon

      Dirk Weyershausen
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Douwe Dekkers
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Emma Lloyd
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Garrett Smith
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Julie Gardette
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Leyna Magbutay
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Maiko Nishino
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Martin Dauchez
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Miharu Maki
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Philip Currell
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Riccardo Ambrogi
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Sebastian Goffin
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Sonia Vinograd
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Whitney Jensen
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Yoel Carreño
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Yolanda Correa
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
    • Serenade

      Dirk Weyershausen
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Georgie Rose
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Julie Gardette
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Maiko Nishino
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Mark Wax
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 29.10.2016
      • 31.10.2016
      • 04.11.2016
      • 05.11.2016
      • 09.11.2016
      • 12.11.2016
      • 13.11.2016
      Melissa Hough
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Philip Currell
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Samantha Lynch
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Sonia Vinograd
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
    • Theme and Variations

      Douwe Dekkers
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Melissa Hough
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 05.11.2016
      • 12.11.2016
      Whitney Jensen
      Spiller følgende dager
      • 29.10.2016
      • 04.11.2016
      • 09.11.2016
      • 13.11.2016
      Yoel Carreño
      Spiller følgende dager
      • 27.10.2016
      • 31.10.2016
      • 12.11.2016

    Trailer

    Serenade, Agon, Theme and Variations
    Maiko Nishino om å danse Balanchines verk.
    Fra prøvene på Klassisk mesteraften: Balanchine

    Podcast/Introduksjon

    Introduksjonsforedrag Klassisk mesteraften: Balanchine ved Lene Skalleberg

    Balanchines iscenesettere

    HOLDER BALANCHINES BALLETTER LEVENDE

    Når Nasjonalballetten vier en hel kveld til Balanchines balletter, er det med velsignelsen og instruksjonene fra tre av dem som kjente ham best.

    Tekst: Siri Lindstad 


    De har selv alle tre danset under Balanchines ledelse – Patricia Neary, Colleen Neary og Sandra Jennings. Nå gir de videre det han ga dem.

    – Mannen min sier han er overveldet over at det er så mange av oss – kvinner og menn – som dedikerer livene våre til Balanchine. Han kan knapt tro at noen er så elsket, mer enn tretti år etter sin død. Og ja, hele jobblivet mitt har handlet om Balanchine, om å videreformidle det jeg lærte av ham. Han var et geni, men også en mann som fortjente vår kjærlighet, sier Sandra Jennings.

    Sammen med søstrene Neary har hun innstudert de tre verkene som fyller Klassisk mesteraften: Balanchine denne gangen. Hver av dem har hatt ansvaret for hvert sitt stykke, som til samme utgjør det beste av det beste.

    – Balanchine sa alltid at du må komponere programmet til en forestilling som en meny. Kveldens stykker, appetittvekkeren Serenade, den krevende hovedretten Agon og den utsøkte desserten Theme and Variations er blant hans ti beste verk, og til sammen viser de ham på hans aller beste, sier Patricia Neary.

    Hun har ansvaret for å innstudere Theme and Variations, som avslutter kvelden. Det er en av de mest klassiske av alle Balanchines balletter. «Se musikken, hør dansen», skal mesteren selv ha sagt.

    Theme and Variations sies å være Balanchines hyllest til Marius Petipa, den russiske ballettens far. Teknisk sett er det et svært vanskelig stykke, men det er likevel elsket av veldig mange kompanier fordi det er så utrolig vakkert. Han skapte det for American Ballet Theatre i 1947, med ikonene Alicia Alonso og Igor Youskevitch i de fremste solistrollene, forteller Patricia Neary.

    Hun er instruktørtrioens dronning og den som har gitt flest år til Balanchines balletter. Hun kom til kompaniet hans New York City Ballet i 1960, 18 år gammel. Siden 1988 har hun jobbet for stiftelsen
    som forvalter Balanchines arbeider, reist verden over og instruert en utall kompanier i hans verker. På premierekvelden fyller hun 74 år, men kommer til å fortsette å instruere så lenge hun kan.

    – Jeg kan fortsatt kjenne nærværet hans, sier hun og smiler.

    Slik kvelden slutter med musikk av Tsjajkovskij, slik åpnes den også med musikk av ham. Serenade er det første verket Balanchine koreograferte etter at han flyttet til USA i 1933. Patricia Nearys ti år
    yngre søster, Colleen, har ansvaret for innstuderingen med Nasjonalballetten.

    Serenade er den første balletten han laget i USA og rommer alt som senere skulle særmerke Balanchines verk: frihet, fremragende kvinnelige dansere, stil og tempo, sier Colleen Nearey.

    – Da han koreograferte dette stykket, tok han utgangspunkt i det antallet mennesker han til enhver tid hadde i rommet. Den første dagen hadde han 17 kvinnelige dansere, og koreograferte den første delen av verket ut fra dem. Neste dag hadde han fem dansere til stede, og koreograferte for dem. Dagen etter var det 15 dansere til stede...

    En mann kom gående inn i salen og ble koreografert inn. En kvinnelig danser kom for sent til prøven, og en kvinne som kommer sent inn på scenen, ble skrevet inn i stykket. En kvinnelig danser som besvimte og falt i gulvet, ble omdannet til en danser som faller mot gulvet. Også da Neary selv danset i Serenade på 1973, gjorde Balanchine noen endringer.

    – Vi holdt på i prøvesalen da hårtoppen til en av jentene løsnet, slik at håret hennes falt ned. Dermed ville han at alle vi tre solistene i akkurat denne delen skulle la håret falle på samme måte.

    Mellom de to Tsjajkovskij-stykkene, som begge er så vakre, så vakre, kommer Agon av Igor Stravinsky

    – En del folk har nok problemer med stykket fordi de synes Stravinskys musikk er krevende. Men Stravinsky selv sa at Balanchine viste ham hans egen musikk gjennom dansen han skapte til den, forteller Sandra Jennings.

    Agon hadde urpremiere i 1957, men oppleves likevel som noe av det mest moderne du kan se, sier hun.

    – Danserne elsker den. Den er utfordrende for de av dem som ikke er vant til å telle, for her må du virkelig telle for å holde takten og ikke komme på etterskudd.

    Sandra Jennings kom inn i New York City Ballet i 1974 og danset under Balanchine i ni år. I 1985 begynte hun å undervise og innstudere stykkene hans for andre kompanier.

    Balanchine begynte å jobbe med Agon i 1956. Samme året ble kona hans, ballettdanseren Tanaquil Le Clercq, syk. De var på turne og var akkurat da i København, hvor det ble konstatert at hun hadde fått polio. Etter hvert fikk hun tilbake det meste av førligheten i overkroppen, men forble lam i underkroppen og måtte tilbringe resten av livet i rullestol.

    – Hun var i slutten av tjueårene, og var en fantastisk danser. Balanchine ga henne mye omsorg den første tiden, og jobbet med henne og kroppen hennes slik at hun skulle få tilbake noe av førligheten. Og når jeg ser på Agon, tenker jeg at han brukte noen av disse erfaringene i stykket. Se på noen av pas de deuxene, hvordan den mannlige danseren forsiktig tar kvinnens fot og setter den på gulvet.

    Se på alle de små detaljene i kroppsspråket mellom dem, som ikke nødvendigvis er seksuelle, men snarere fulle av omsorg. Jeg tror de er erfaringer Balanchine selv hadde gjort, og som han brakte med seg inn i verket, sier Sandra Jennings.

    Colleen Neary har jobbet med Nasjonalballetten flere ganger tidligere, sist i 2013 da hun innstuderte Balanchines Tchaikovsky Piano Concerto No. 2. Neary understreket i et intervju den gangen hvor viktig det er at danserne forstår at de ikke bare skal mestre bevegelsene, men at de også må mestre musikaliteten, at de må forstå og klare å formidle det poetiske og emosjonelle i balletten. «Det er ikke noe vi kan legge til mot slutten av arbeidet, det må være der fra start, og for noen dansere kommer det naturlig, mens andre må lære det», sa Colleen Neary da.

    I 2012 instruerte hun Symphony in C, til musikk av Georges Bizet. Det samme stykket innstuderte søsteren Patricia med Nasjonalballetten ti år tidligere, i 2002. Solist den gangen var nåværende ballettsjef Ingrid Lorentzen.

    – Da var vi i den mørke, gamle bygningen på Youngstorget, og hadde prøver på et lager. Å komme tilbake til dette nye operahuset er helt fantastisk. Selv prøvesalene er en opplevelse, med den flotte
    utsikten, sier hun.

    Når Patricia Neary jobber med danserne, spør hun seg alltid: Hva ville han, Balanchine, ha sagt til dem? Hva ville han ha utfordret dem på?

    – Jeg er heldig som begynte å undervise mens han ennå selv levde. Han kom stadig vekk innom og så på det jeg gjorde, og kom med nyttige kommentarer og korrigeringer. Når du instruerer stykkene hans, bør du også vite hvordan han ville ha ønsket å ha dem. Du må få det til å virke som om han fortsatt er i live, at det ennå er han som jobber med danserne, sier Neary. Og ja, han var en krevende koreograf.

    – Hos ham holdt det ikke å markere trinn og bevegelser, for å spare på kreftene. Om du så skulle rett fra timelange prøver og videre til forestilling, måtte du danse ut, gi alt, hele tiden. Nå er det niesen Helena, Colleens datter, som får bryne seg på Balanchine. Hun danser for tiden i Nasjonalballetten og blir å se både i Serenade og Theme and Variations.

    – Det er mannen min og jeg som har undervist henne gjennom årene, forteller Colleen Neary. Hun er gift med den danske danseren og koreografen Aage Thordahl–Christensen. Sammen driver de Los Angeles Ballet, hvor datteren nå tas opp.
    –Denne tiden med Nasjonalballetten her i Oslo er imidlertid alt hun har kunnet drømme om, og hun sier at hun føler seg så velkommen her! Det meste av innstuderingen er i skrivende stund unnagjort, og nå er det terpingen som gjelder.

    – Jeg synes folk bør komme til hver eneste forestilling, sier Sandra Jennings og ler.
    – Da tror jeg man vil oppleve hvordan stykkene vokser foran én, og man vil oppdage noe nytt hver gang. Folk bør i alle fall se begge settene med dansere. Trinnene er jo de samme, men hver danser har likevel sitt særpreg som de bringer inn i dansen, og det er så flott å se.

    Anmeldelser

    Balanchine er fortsatt mesternes mester

    28. oktober 2016
    Aftenpostens anmeldelse
    Les mer

    Briljant med Balanchine

    31. oktober 2016
    Dagsavisens anmeldelse
    Les mer

    Videoinstallasjon

    Se videoinstallasjonen There is no beginning. There is no end. av Erle Kyllingmark i foajeen i forkant av Klassisk mesteraften: Balanchine.

    Installasjonen starter 25 minutter før forestillingsstart. I foajeen er det to store skjermer som reflekterer bevegelse til Fratres av Arvo Pärt. Camilla Kjøll, Catharina Chen og Yoko Toda har for anledningen laget en fantastisk nyinnspilling til dette verket. Gå ikke glipp av denne vakre opplevelsen med Eugenie Skilnand, Douwe Dekkers og Garrett Smith 

    REGI OG KLIPP: Erle Kyllingmark
    FOTO: Anders Dahl, Unni Sanne
    LYS: Rene Midttun, Amund Breivik
    TEKNISK KONSULENT: Knut A. Helgeland (d’tox)
    ASSISTENT: Johnny V. Nordskog, Rino Stiglic Sontum
    KOSTYME: Iselin Engan
    HÅR/SMINKE: Therese Roald, Katharina Gemeinhardt

    MUSIKK: Fratres av Arvo Pärt
    FIOLIN: Camilla Kjøll, Catharina Chen
    PIANO: Yoko Toda
    DANSERE: Eugenie Skilnad, Douwe Dekkers, Garrett Smith
    MUSIKKPRODUSENT: Jørn Pedersen
    LYDANSVARLIG: Gerhard Hertzberg

     

    There is no beginning. There is no end.

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 595 NOK
    • /
      2 pauser

    oktober 2016

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    november 2016

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt