21.11.09 - 16.12.09

La Fanciulla del West

Intro

  • / 1 pause
  • Fremføres på italiensk/ Tekstes på norsk
  • / Hovedscenen / Opera

Av de 20 000 operaer som er skrevet de siste 400 år er det ikke mange som lukter kruttrøyk. Giacomo Puccinis La Fanciulla del West er unntaket.Da Puccini skulle skrive et nytt verk for Metropolitan-operaen i 1910 tok han utgangspunkt i den ur-amerikanske myten om det ville Vesten. Handlingen er lagt til en gullgraverby i California, tidfestet rundt 1850, og den eneste kvinnen i det sterkt mannsdominerte samfunnet er salooneieren Minnie.

Det er en av de mest etterspurte regissører i vår tid, Robert Carsen, som har satt i scene denne operaen – der han har latt seg inspirere av westernfilmer fra 40-tallet. I to av forestillingene på Hovedscenen kan du oppleve en av verdens fremste tenorer, José Cura, i en av sine favorittroller som Dick Johnson/Ramerrez. Dette er en produksjon fra Vlaamse Opera Belgia.

  • Musikk Giacomo Puccini
  • Libretto Guelfo Civinini og Carlo Zangarini
  • Musikalsk ledelse Joseph Colaneri
  • Regi Robert Carsen
  • Scenografi/ kostymer Paul Steinberg
  • Lysdesign Robert Carsen og Peter van Praet
  • Medvirkende Operaorkestret

    I rollene

    Handlingen

    Akt 1, i The Polka Saloon

    Det er kveld, og gullgraverne er samlet i saloonen The Polka for å drikke og spille kort. Etter tur forteller bartenderen Nick til Trin og Sonora at de er salooneieren Minnies favoritter, og begeistret bestiller begge whisky og sigarer til alle. I kortspillet blir Sid tatt i juks, og gullgraverne er nære ved å lynsje ham når sheriff Jack Rance kaster ham ut. Når Jack Wallace kommer inn, syngende på en nostalgisk cowboysang, bryter Larkens sammen. De andre mennene samler inn penger for å sende ham hjem.

    Wells Fargos representant Ashby kommer inn og forteller Rance at han er på sporet av banditten Ramerrez, som sammen med gjengen sin har terrorisert området i månedsvis. Rance og Sonora begynner å krangle om hvem av dem som skal bli Minnies framtidige ektemann. Minnie kommer til, skiller dem og skjeller dem ut for måten de oppfører seg på. Etter at noen av mennene gir henne gaver, begynner hun å lese Salme 51 fra Bibelen for dem. Men hun blir avbrutt av at postbudet kommer med brev og nyheter om de kriminelle bandene. Gullgraverne leser brevene sine og går. Nå er Rance alene med Minnie, og han erklærer igjen sin kjærlighet. Hun avviser ham: Hun har sett ekte kjærlighet i sine foreldres ekteskap, og hun vil ikke slå seg til ro med mindre.

    Dick Johnson kommer inn i saloonen. Han og Minnie kjenner hverandre igjen og begynner å mimre om sitt første treff. Det gjør Rance irritert, sjalu og mistenksom. Han vil rope inn mennene fra dansehallen, men Minnie sier at hun kjenner den fremmede. Johnson leder Minnie inn i dansehallen når en gruppe gullgravere kommer dragende med Castro fra Ramerrez’ gjeng. Han kjenner igjen salen på Johnsons hest, lyver og forteller Rance at han hater Ramerrez og vil hjelpe sheriffen å fange ham. Rance og de øvrige mennene drar med seg Castro ut, og etterlater Minnie ubevoktet med pengene.

    Minnie forteller Johnson om livet og drømmene sine i det han hører en fløyte han kjenner igjen som bandittenes signal. Minnie forteller ham at hun vil passe på pengene om det så skal koste henne livet. Johnson gjør seg klar til å gå, og Minnie inviterer ham til å komme på besøk til hytten hun bor i litt senere. Hun har en engels ansikt, sier han til henne, og etter at han har gått, gjentar hun ordene for seg selv.

    Akt 2, i Minnies hytte

    En snøstorm nærmer seg. Indianerkvinnen Wowkle synger en vuggesang til babyen sin, mens barnefaren Billy Jackrabbit snakker om planene han har lagt for bryllupet deres. Minnie kommer inn og ber Wowkle tilberede middag for to. Etterpå skifter hun til sine fineste klær for å møte Johnson. Han kommer litt før tiden og overrasker henne, men sakte blir hun sjarmert og sjenansen forsvinner. Til slutt lar hun ham få lov til å kysse henne, og de forteller hverandre at de er forelsket i hverandre.
    Minnie vil ikke la Johnson dra under snøstormen, og insisterer på at han tar sengen hennes. Selv vil hun sove ved ilden. Men ikke før har de lagt seg, før de hører stemmer. Johnson gjemmer seg, og Rance og Ashby kommer inn med Sonora og Nick. De forteller Minnie at hennes elskede Johnson i virkeligheten er banditten Ramerrez, og de advarer henne om at han er sett nær hytten hennes. Hun nekter å tro dem, men de har bevis: Et fotografi av Ramerrez sammen med prostituerte Nina Micheltorena.Etter at de andre har gått, beskylder Minnie Johnson for å være en tyv og en løgner. Han tilstår at han er Ramerrez, men han forteller henne også at det å møte henne har fått ham til å ville forandre livet sitt. Minnie nekter å tilgi ham, og han skal til å gå, men like utenfor blir han skutt. Minnies stolthet bryter sammen. Hun drar ham inn og gjemmer ham på loftet, mens hun forsikrer ham om at hun fortsatt elsker ham.Rance kommer tilbake. Han har fulgt sporene etter Johnson, og forlanger at Minnie forteller hvor han er. Hun benekter at han er hos henne, men samtidig begynner blod å dryppe fra taket og ned på Rances hånd. Rance tvinger Johnson til å komme fram, og det gjør han, men han besvimer.

    Desperat tilbyr Minnie seg selv som gevinst i et pokerspill med Rance. Hvis han vinner, skal hun la Johnson dø og hun skal akseptere å gifte seg med Rance. Hvis hun vinner, er Johnson hennes.Etter at hun har vunnet den første runden og tapt den andre, later hun som om hun føler seg svimmel, og Rance skynder seg for å hente noe å drikke til henne. I mellomtiden jukser hun til seg nye kort, og når Rance kommer tilbake, vinner hun spillet. Rasende går han sin vei, mens Minnie ler triumferende.

    Akt 3, i gata utenfor The Polka Saloon

    Rance forbanner seg for at han ikke drepte Johnson. Med Nick diskuterer han Minnies kjærlighet til banditten. Samtidig hører de hvordan gullgraverne jakter på ham. Etter at Sonora erklærer at han er fanget, blir han brakt inn, og Rance og de andre mennene anklager ham for ran og mord. Johnson sier seg villig til å ta straffen sin, men tigger om at Minnie ikke skal få vite hvordan han døde.

    Mennene forbereder seg på å henge Johnson i det Minnie kommer for å forsvare ham. Hun går fra gullgraver til gullgraver og ber for livet hans, og når mennene ser motet og kjærligheten hun viser, gir de etter for henne, en etter en. Minnie og Johnson sier adjø til den ville vesten og reiser for å begynne et nytt liv sammen.

    Synopsis av Ian Burton, oversatt av Lillian Bikset.

    Giacomo Puccini - La Fanciulla del West

    Giacomo Antonio Domenico MicheleSecondo Maria Puccini (1858-1924)

    ble født i Toscana i Italia. Medsine mest berømte operaer La bohème,Tosca og Madama Butterfly regnes han som Giuseppe Verdis etterfølger. Disse og flere andre av hans operaer nøt stor suksessi sin samtid.

    Madama Butterfly hadde sin premiere i 1904,og ble i begynnelsen møtt med latterliggjøring og fiendtlighet. Etter at Puccini foretok flere endringer i operaen, vendte derimot stemningen. Likevel gjorde denne opplevelsen sitt til at komponisten brukte flere år før han skrev nye verk. Han var sterkt selvkritisk, og mente at publikum var lei avhans ”sukrede musikk”. Likevel fortsatte han å jakte på forelegg for en ny opera.

    I 1907 så han teaterstykket The Girl of the Golden West av dramatikeren David Belasco i New York. Butterfly var for øvrig også basert på Belascos teaterstykke med samme navn. Puccini likte westernmiljøet, men var lenge i tvil om dette stoffet egnet seg som opera.

    Handlingen her var lagt til California rundt 1849,da gullfeberen tok til. Men det var ikke bare gullet som førte lykkejegerne dit: Delstaten var først årettidligere innlemmet i USA, og bar preg av indre stridigheterog lovløshet. Belasco skildret miljøet med stor realisme: mennene som var langt hjemmefra,utmattelsen etter lange uker i gruvene, og baren der de søkte trøst i whisky og kortspill.

    Kanskje var det nettopp denne naturalismen som vekket Puccinis interesse, og han allierte seg med amerikanskfødte Carlo Zangarini som librettist. Dette samarbeidet skulle vise seg å ende i uvennskap,ettersom Zangarinis arbeid med librettoen angivelig gikk svært sakte. Etter sigende ble Guelfo Civinini hyret inn for å få den siste akten ferdig. Rollebesetningen i La Fanciulla del West er relativt uvanlig i operalitteraturen:  Her er det nesten utelukkende menn som står på scenen, bortsett fra Minnie og hennes indianertjenerinne, og slik vardet jo også i gullgraverområdene. Dermed endres også muligheten for å skape kontraster mellomde ulike stemmene i operaen. Og i motsetning til mange andre operaer, dør ikke heltinnen; tvertimot redder hun sin elskede fra å bli lynsjet.

    La Fanciulla del West ble uroppført i New York idesember 1910. Puccini hadde etter sigende hatt Enrico Caruso i tankene da han skrev Dick Johnson-rollen, og det var Caruso som sammen med Emmy Destinn og Pasquale Amato sto på scenen i den første oppsetningen. Allerede om morgenen premieredagen ble fortauene utenfor Metropolitan fylt av mennesker, og billetter ble solgt på svartebørsen. Etter hvert måtte politiet rykke ut for å roened forsamlingen.

    Publikum var over seg av begeistring, og sangerneble klappet ut hele førtitre ganger. Mytologiseringen av gullfeberen, nybyggerlivet og lovløsheten var i full gang, og amerikanerne opplevde kanskje denneoperaen som en slags ”nasjonalopera”. I løpet avnoen år hadde de fleste europeiske operahus av betydning hatt La fanciulla på plakaten, men mottakelsen her var noe mer dempet. I Norge ble den satt opp på Opera Comique i 1921, med Kirsten Flagstad som Minnie.

    Video Introduksjon

    Video - La fanciulla del west

    Anmeldelse

    Puccini som cowboy-film,  Stemmeprakt, svulmende musikk og filmatisk lek gjør ”Piken fra Det gylne Vesten” til en frodig operaforestilling.

    NRK.NO