11. august

Laurie Anderson - Dirtday!

Oslo Jazzfestival og Den Norske Opera & Ballettpresenterer

Intro

Laurie Anderson er en av USAs mest anerkjente - og dristige - kreative pionerer. Hun er best kjent for sine multimediapresentasjoner og innovativ bruk av teknologi. Som skribent, regissør, visuell artist og vokalist, har hun skapt banebrytende verk innen både kunst, teater og eksperimentell musikk.

Hennes platekarriere, lansert med ”O Superman” i 1981, inkluderer filmmusikken til filmene ”Home of the Brave” og ”Life on a String” (2001). Andersons liveopptredener spenner fra enkle opplesninger til omfattende multimediapresentasjoner som  “Songs and Stories for Moby Dick” (1999). Anderson har gitt ut syv bøker, og hennes visuelle verk har blitt presentert i store museer rundt omkring i verden.

I 2002 ble Anderson valgt som NASAs første artist-in-residence som kulminerte i hennes soloturné i 2004 med stykket ”The End of the Moon”. Nyere prosjekter inkluderer en serie med audiovisuelle installasjoner og HD-filmen ”Hidden Inside Mountains” spilt inn for World Expo 2005 i Aichi, Japan. I 2007 mottok hun den prestisjetunge Dorothy and Lillan Gish Prize for fremragende bidrag til kultur. I 2008 fullførte hun en to år lang verdensomspennende turné med performacestykket ”Homeland” som var hennes debutalbum på Nonesuch Records i juni 2010. Andersons soloverk, ”Delusion”, hadde urpremiere under OL i Vancouver i februar 2010. I oktober 2010 åpnet en retrospektiv av hennes visuelle verk og installasjoner i Sao Paulo, Brazil. Denne ble senere sendt videre til Rio de Janeiro. I 2011 åpnet hun en utstilling med nye visuelle arbeider under tittelen “Forty-Nine Days In the Bardo” i Philadelphia og sin første utstilling med malerier som hadde premiere ved Vito Schnabel Gallery i New York. Hun er nylig blitt tildelt et treårig stipendiat både ved EMPAC, ved multimediasenteret ved RPI i Troy, New York og ved PAC ved UCLA. Anderson bor i New York.

  • Musikk, tekst og visuell design Laurie Anderson
  • Lysdesign Brian Scott

    Laurie Anderson forteller

    Da jeg begynte å skrive Dirtday!, hadde jeg til hensikt å lage en serie med stykker for elektronisk fiolin med veldig få ord. Jeg har jobbet mye med programvarebehandling for fiolin som forvandler instrumentet til flere akkorder, dissonant ringing, orkestrale deler og så videre, og jeg så frem til å gjøre en ekte konsert ispedd ord som tilfeldige tanker som flyter rundt i bakhodet. Men i virkeligheten ender jeg nesten aldri opp med å følge planen. Jeg har for eksempel begynt a jobbe med en opera som endte opp som et potettrykk. Ikke et problem for meg. Jeg er vant til å endre form. Men det kan ha vært et problem for de som bestilte operaen og fikk (Hva er dette?!) et potettrykk. For meg er billedkunst, musikk, skriving skapt på samme måte og består av rytme, bevegelse og lengten etter mening.

    Jeg elsker utropstegn! Mine e-poster er fulle av dem. Så da ordene begynte å invadere musikken og til slutt forvandlet Dirtday! til en uendelig lang fortelling (min favoritt!) og musikken kom mer i bakgrunnen, var jeg glad for at de flokete temaene - evolusjon, politikk, teorier og drømmer - hadde forvandlet verket til musikalsk arrangerte ord som snakket ut! Det ble søskenbarnet til to tidligere ordglade verk ”Happiness” og ”The End of the Moon” og fullførte tilfeldigvis snakketriologien jeg så for meg for mange år siden. Snakk om planer! I all hemmelighet er ordguden min Nabokov, og mitt livs mål er å lage en nabokoviansk snakkende symfoni. Dirtday! er ikke dette, men er mitt beste forsøk, og uoppnåelige mål holder meg i livet!

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      370 - 570 NOK
    • /
      Ingen pause

    august 2013

    Ferdigspilt