16.02.11 - 25.03.11

Lulu

Intro

  • / Ingen pause
  • Fremføres på tysk/ Tekstes på norsk og engelsk
  • / Hovedscenen / Opera

Med Lulu er regissør Stefan Herheim tilbake i Nasjonaloperaen, etter tidligere triumfer med Julius Cæsar i 2005 og Tannhäuser våren 2010. Om opera hadde hatt aldersgrense, ville Alban Bergs Lulu muligens vært i det øverste sjiktet. Både menn og kvinner er dypt tiltrukket av den gåtefulle Lulu, som forfører omgivelsene med en grenseløs seksuell appetitt. Død og fordervelse følger i hennes fotspor, og hun er blitt omtalt som den farligste av alle operaens kvinneskikkelser. Men er hun en frigjort kvinne som bruker seksualiteten for å manipulere – eller er hun et uskyldig offer i en rå og brutal verden? 

Vi følger henne gjennom alle stadier i livet, der Alban Berg tegner et bilde av en kvinne som speiler lengselen til mennene og kvinnene hun møter. Alle har sin egen drøm om Lulu.

Lulu forelå i to akter og som uferdig opera da Alban Berg døde i 1935. Det var først etter enken Helenes død i 1975 at verket kunne fullføres. Komponisten Friedrich Cerha gjorde ferdig den tredje akten på bakgrunn av Bergs skisser, og den komplette Lulu fikk endelig sin verdenspremiere ved Opéra Garnier i Paris i 1979. Denne versjonen var gjeldende frem til Eberhard Kloke leverte sin fortolkning av tredje akt i 2010, og det er denne vi viser her.

Dette er en co-produksjon med Det Kongelige Teater i København.

  • Musikk Alban Berg
  • Libretto Alban Berg
  • Musikalsk ledelse John Helmer Fiore
  • Regi Stefan Herheim
  • Scenografi Heike Scheele
  • Kostymer Gesine Völlm
  • Lyssetting Stefan Herheim/Anders Poll
  • Dramaturg Alexander Meier-Dörzenbach

    I rollene

    Handlingen

    Prolog

    1. Akt

    Første scene

    Maleren Walter Schwarz portretterer Lulu i sitt atelier. Avisredaktøren Dr. Schön holder oppsyn med sin poserende elskerinne. Han har selv arrangert Lulus ekteskap med den aldrende medisinalråden Dr. Goll, pga. sitt eget godenavn og rykte. Dr. Schöns sønn, komponisten Alwa, kommer for å hente faren til generalprøven på sitt siste verk. Alene med Lulu overveldes maleren av begjær. De blir overrasket av medisinalråden, som straks får et slaganfall og dør. «Nå er jeg rik,» konstaterer Lulu.

    Annen scene

    Lulu har giftet seg med maleren. Karrieren hans blomstrer, men Lulu kjeder seg og misliker nyheten om at Dr. Schön har forlovet seg. Lulu får besøk av Schigolch, en tvilsom, astmatisk person hun har et besynderlig fortrolig forhold til. Han får pengene han ber henne om og trekker seg raskt tilbake da Dr. Schön kommer. For ikke å risikere forholdet til sin adelige forlovede, vil Dr. Schön bryte med Lulu. Hun gjennomskuer hans dobbeltmoral og minner om at det er han selv som har gjort henne til det hun er. Krangelen tilspisser seg og maleren styrter inn. Dr. Schön oppfordrer ham til å holde bedre øye med sin ustyrlige hustru: Lulu er et kjært barn med mange navn, som åpenlyst bedrar ham. Sønderknust begår maleren selvmord. Dr. Schön leter fortvilet etter noe som kan forhindre en skandale. Lulu kommenterer: «De gifter Dem med meg til slutt uansett.»

    Tredje scene

    For å finne en ny ektefelle til Lulu har Dr.Schön bragt henne som danser til teateret Alwa skriver musikk for. Lulu blir oppvartet av en rik prins, som vil ta henne med til Afrika. Alwa,som selv elsker Lulu i det skjulte, bestemmer seg for å skrive en opera om henne. Mens hun danser ser Lulu Dr. Schön blant publikum,sammen med sin forlovede. Hun later som om hun besvimer og forestillingen avbrytes. Lulu lokker den rasende Dr. Schön til å skrive et brev til sin forlovede, der han tilstår at han er besatt av en annen kvinne, og hever forlovelsen. Dr.Schön innser at «nå kommer henrettelsen».

    2. Akt

    3. Akt

    Første scene

    I Paris investerer Alwa alt han eier i de ettertraktede jomfruaksjene som stadig stiger i verdi. Samtidig blir Lulu offer for utpresning: Atleten har forfulgt henne og truer med å utlevere henne til politiet hvis hun ikke betaler. Det samme gjør en marki som driver kvinnehandel og som vil selge henne til et egyptisk bordell. Geschwitz bebreider Lulu for hennes utakknemlighet,etter alt hun har gjort for henne. Schigolch ber atter Lulu om penger, som hun ikke lenger har. Likevel lover hun å betale ham for å ta atleten av dage, og overtaler Geschwitz til å lokke ham i Schigolchs felle. Nyheten om at kursen på jomfruaksjene har falt utløseret kaos. Dette benytter Lulu seg av da politiet kommer for å arrestere henne. Alwa er ruinert og følger Lulu «for himmelens skyld!» på hennes videre flukt.

    Annen scene

    For å kunne livnære seg i London sender Alwaog Schigolch Lulu på gaten. Hennes første kunde er en professor, som viser seg å være Dr.Golls gjenganger. Geschwitz er forferdet over tilstanden hun finner Lulu i. Selv eier hun ikke annet enn Lulus gamle, ødelagte portrett og blir atter en gang avvist. Lulus neste kunde er en inkarnasjon av Walter Schwarz, som utgir seg for å være neger. Han slår Alwa i hjel. Schigolch trekker seg tilbake, Geschwitz prøver å ta livet av seg men makter det ikke. Hun blir vitne til Lulus merkelige dragning til sin neste kunde,som er Dr. Schöns motstykke, Jack the Ripper. Han pruter prisen ned til ingenting, dreper henne og gir deretter Geschwitz nådestøtet. Døende påkaller hun «Lulu, min engel! Jeg blir hos deg i evighet!»

    Alban Berg og Benjamin Wedekind

    Alban Berg (1885-1935)

    Østerrikeren Alban Berg (1885-1935) hadde lite formell musikalsk skolering da han som 19-åring begynte som elev hos Arnold Schönberg. Schönberg var blant de første komponistene som eksperimenterte med atonal musikk og sprechgesang, og ikke minst tolvtoneteknikken, som nettopp Alban Berg og Anton Webern videreutviklet. En av Schönbergs teser var at helheten i en komposisjon avhenger av alle aspektene som er utledetfra én grunnidé.

    I 1913 ble to av Bergs Five Songs on Picture Postcard Texts by Peter Altenberg oppført i Wien, med Schöenberg som dirigent. Forestillingen utløste nærmest opptøyer, og måtte stoppes. Berg trakk da dette verket tilbake, og det ble ikke oppført igjen i sin helhet før i 1952, da man anerkjente det som et av de mest særegne og innovative orkesterverkene i litteraturen.

    Da operaen Wozzeck hadde sin urpremiere i Berlin i 1925, ble det Alban Bergs første store suksess. Mange regner det også som forrige århundres viktigste musikkverk. Han skrev videre kammermusikk, orkesterverk og flere vokale komposisjoner.

    Berg var i gang med orkestreringen av operaen Lulu da han ble bedt om å skrive en fiolinkonsert for den russisk-amerikanske fiolinisten Louis Krasner. Denne fiolinkonserten, som skulle bli hans mest kjente verk, var den siste komposisjonen Berg fullførte. Ikke minst var dette oppdraget av stor økonomisk betydning for den svært fattige familien.  Da han ble syk av en infisert byll, foretok hans kone Helene en slags operasjon hjemme ved hjelp av en saks – sannsynligvis for å spare penger. Ganske snart ble brakt til sykehus, der han døde av blodforgiftning julaften 1935.

    Benjamin Franklin Wedekind, 1864-1918

    Frank Wedekind (Benjamin Franklin Wedekind, 1864-1918), var en tysk forfatter og skuespiller. Han var med på å grunnlegge det satiriske tidsskriftet Simplicissimus, og noen av hans tekster her førte ham i fengsel for majestetsforbrytelse.Wedekinds første store teaterstykke, Fruhlings Erwachen (SpringAwakening, 1891), tar for seg seksualitet og pubertet blant noen tyske studenter, og dette forårsaket stor skandale – med sin behandling av homoseksualitet, gruppemasturbering blant menn, sadomasochisme,voldtekt og selvmord.

    Mange av Wedekinds verk hadde stor innvirkningpå utviklingen av det episke teatret, og Bertolt Brecht regnet ham som en av sine store forbilder. Skuespillene Erdgeist (1895) og Die Büchse der Pandora (1904) regnes blant hans viktigste og mest kjente verk. Disse dannet senere grunnlaget for både G.W. Pabsts suksessrike stumfilm Pandora’s Box fra1929, med Louise Brooks i hovedrollen, og Alban Bergs berømte opera Lulu. Opprinnelig var historien om Lulu skrevet som ett teaterstykkei fem akter.Senere splittet Wedekind verket opp i to deler, der vi følgerhistorien om en seksuelt forførende danser som kommer seg oppover i det tyske borgerskapet gjennom sitt forhold til mektige menn – men som ender opp i fattigdom og prostitusjon. Den åpenhjertige skildringen av seksualitet og vold, som blant annet innbefattet lesbiske forhold og et møte med Jack the Ripper, var kraftig kost i forhold til hva som var akseptabelt å vise på scenen på den tiden. Da Erdgeist først ble satt opp, spilte Wedekind selv rollen som Dr. Schön, mens han i den delvis sensurerte Pandora’s Box-premieren i Wien i 1905 gjorde rollen som Jack the Ripper. Tilly Newes, som spilte Lulu her, ble senere Wedekinds kone.

    Biografier

    John Helmer Fiore, musikalsk ledelse

    John Helmer Fiore kom til Den Norske Opera & Ballett som musikksjef i 2009. Newyorkeren Fiore regnes for å være en av Europas ledende operadirigenter og har Wagner som spesialitet. Han har vært musikksjef ved en av Tysklands viktigste musikkinstitusjoner, Deutsche Oper am Rhein, og frem til sommeren 2008 var han også sjef for Düsseldorfer Symphoniker. I tillegg gjester han jevnlig anerkjente scener som Bayerische Staatsoper,Metropolitan Opera, Chigago Lyric Opera, San Francisco Opera, Nasjonaloperaen i Praha og Semperoper i Dresden. I 2008 dirigerte han for førstegang Operaorkestret i en konsert med Wagners Götterdämmerung. De siste årene har han også jevnlig tolket og blitt kjent for sitt arbeid med den tsjekkiske komponisten Leos Janácek. Han er ogsåen eminent pianist og spiller jevnlig konserter og resitaler. Våren 2011 kan han oppleves i Operaen når han dirigerer Lulu, Peter Grimes, Kyliánsballett Wild Flowers (Stravinskij: Symphony of Psalms) og Fiores Rheinfahrt (kortversjon av Wagners Ringen), og som pianist i Brahms klaverkvintett på en av Operaorkestrets kammerkonserter.

    Stefan Herheim, regissør

    er fra Oslo, studerte operareg i hos den legendariske regissøren Götz Friederich i Hamburg 1994-99 og har siden vært bosatt i Berlin. Han regisserte to uroppførelser ved Biennalen for samtidmusikk i München, Falstaff og Tryllefløyten i Oldenburg,Cosi fan tutte på Folkoperan i Stockholm, Puritanerne i Aalto-Teateret i Essen og hadde sitt internasjonale gjennombrudd i 2003 med en oppsetning av Mozarts Bortførelsen fra Seraillet under Festspillene i Salzburg. I Wien debuterte han med Madama Butterfly i 2004, året etter med Skjebnens Makt på Deutsche Staatsoper Berlin og i Oslo med Julius Cæsar. I 2006 gjorde han Wagners Rhingullet for den Lettiske Najonaloperaen i Riga i samarbeidmed Festspillene i Bergen.  Hans oppsetninger av Carmen i Graz, Don Giovanni i Essen, Rusalka i Brüssel, Lohengrin i Berlin og Der Rosenkavalier i Stuttgart ble hyllet av publikum og presse, likeså høydepunktet i hans karriere, Parsifal, ved festspillenei Bayreuth i 2008. Både i 2007, 2009 og2010 ble Herheim kåret til ”årets regissør“ av det internasjonale operamagasinet Opernwelt. Herheim underviser ved flere høyskoler og akademierog har fremtidige regi oppdrag i, Amsterdam, Salzburg,Berlin, Dresden, Wien, London og Zürich.Neste år setter han opp La Bohème på Den NorskeOpera og Ballett.

    Heike Scheele, scenograf

    Heike Scheele studerte scenografi og kostymedesign med Erich Wonder, og ble tildelt Kolo Moserprisen da hun var ferdig med studiene i 1985. Hun jobbet i flere år som assistent ved ulike teater- og operahus i Berlin, før hun startet sin frilanskarriere i 1989 – noe som har ført henne til Tyskland,Sverige, Østerrike, Sveits og Norge.Hun har gjort designet for operaer, teaterstykker og musikaler som bl.a. Hamlet og Tartuffe, friluftsforestillingen Titanic i Magdeburg, og den tyskepremieren på Tan Duns opera Tea. Hun jobbet første gang med Stefan Herheim på hans oppsetningav Tryllefløyten i Oldenburg i 1999, og deretter har de samarbeidet på Falstaff, Così fan tutte¸ Don Carlo i Linz, Julius Cæsar og Tannhaüser i Oslo,Parsifal ved festspillene i Bayreuth, Rheingold i Riga og Bergen, Carmen i Graz, Rusalka i Brüsselog Graz, og Lohengrin i Berlin. Heike Scheele mottok prisen ”årets scenograf” 2009 av magasinet Opernwelt. Fremtidige prosjekter med Stefan Herheim inkluderer Strauss’ Salome i Salzburg og Puccinis La Bohème for Den Norske Opera og Ballett.

    Gesine Völlm, kostymedesigner

    Gesine Völlm har studert scenografi og kostymedesign hos Jürgen Rose på Staatlichen Akademieder bildenden Künste i Stuttgart. Hun påbegynte sin profesjonelle karriere som frilans-designer, og ble deretter designassistent ved Hamburg Schauspielhaus. Siden har hun jobbet med scenografi og kostymedesign for instruktører som Joachim Shclömer, Jossi Wieler, Anselm Weber, Barbara Frey, Karin Baier, Philipp Himmelmann, innen skuespill, danseteater og operaproduksjoner en rekke tyske teaterhus. Fra 2001 til 2003 var hun tilknyttet Staatstheater Hannover som scenograf og kostymedesigner. Hun begynte det tette samarbeidet med Stefan Herheim og Heike Scheeleved i scenesettelsen av Wagners Parsifal ved festspillene i Bayreuth i 2008. De har sammen satt opp Rusalka i Brüssel, Lohengrin i Berlin og Rosenkavaleren i Stuttgart. Av kommende prosjekter kan nevnes Strauss’ Salome i Salzburg og Tsjajkovksijs Eugene Onegin i Amsterdam.Gesine völlm ble i 2010 kåret til ”årets kostymedesigner”av Opernwelt.

    Alexander Meier-Dörzenbach, dramaturg

    er født 1971 i Hamburg, studerte amerikanistikk, germanistikk, pedagogikk og kunsthistorie,og avsluttet med en avhandling om Gertrude Stein, Sherwood Andersen og det modernes kunst, ved Universitetet i Hamburg. Etter flere studieopphold ved Cornell, Yale og Berkeley, ble han i 2008 ansatt som juniorprofessor i amerikanistikk ved Universitetet i Hamburg. Siden Stefan Herheims regidiplom arbeid Tryllefløyten har han jobbet med ham på flere oppsetninger, I Puritani i Essen, Madama Butterfly i Wien, Giulio Cesare i Oslo, La forza del destino i Berlin, Das Rheingold i Riga og Bergen, Carmen i Graz, Don Giovanni i Essen, Parsifal vedBayreuther Festspielen 2008 og nylig Lohengrin ved Berliner Staatsoper. Meier-Dörzenbach har også jobbet med regissøren Karoline Gruber (Ariadne auf Naxos i Leipzig og Elegie für junge Liebende in Essen), og underviser i dramaturgi for kostymedesign og musikkteater i Hamburg. Hans neste prosjekt sammen med Stefan Herheim vil være Salome ved Salzburger Osterfestspielen og Eugene Onegin i Amsterdam.

    Anmeldelser

    ”Årets operahøydepunkt gir publikum noe virkelig saftig og heftig å bite i.” 

    Les anmeldelsen om Lulu i Aftenposten

    ”Stefan Herheims Lulu er ekstremt lekende og virtuos.”

    Les anmeldelsen på NRK.NO