15. mars

Maria de Buenos Aires

Per Arne Glorvigen leder orkester med toppsolister og dansere fra Buenos Aires i Astor Piazzollas eneste opera

Intro

Maria de Buenos Aires, Astor Piazzollas tango-operette med diktene av Horacio Ferrer, er kanskje best kjent gjennom noen få utdrag (”Fuga y Misterio,” ”Tangata del alba” og ”Yo Soy María”). Den har vært fremført utallige ganger rundt om i verden, med ulike aktører, og har mottatt strålende kritikk.

Som ved de fleste surrealistiske historier, egner operettens tekst seg ikke godt til en lineær oppsummering. Men her er en liten prolog: 

Den forteller om en kvinne fra en landsby i utkanten av Buenos Aires, María, som ble ”født på en dag da Gud var beruset … med en forbannelse i stemmen hennes” og som legemliggjør byen Buenos Aires. Hun synger; ”Jeg er min by! María tango, María slum, María kveld, María dødelig lidenskap, María av kjærlighet, av Buenos Aires, det er meg.”

Hennes historie er fortalt av El Duende (Goblin) og en gutt i nabolaget som heter Porteño Gorrión con Sueño som skildrer med sin sang hvordan Maria, som hypnotisert av underlige krefter, forlater ham og hjembyen hennes. Hun våger seg ut i byens mørke side, befolket av røvere og prostituerte. Symbolisert ved bandoneonet, som er det uunnværlige og primære instrument for tangomusikken.

I andre del, etter sin død, vandrer hennes spøkelse rundt i byen. Hun skriver et brev til andre i nabolaget (”Brev til trærne og skorsteiner”), og møter et herlig kor av psykoanalytikere i ”Psykoanalytikeres Arie” som forsøker å implantere falske minner i hodet hennes.Endelig blir hun forløst av kjærligheten til El Duende, og innbyggerne i en magisk bar kommer til henne og forklarer hemmeligheten bak unnfangelsen. Kristen, katolsk, symbolikk skinner flere ganger igjennom, ”Tangata del alba” er her relatert som en Via Crucis av Marías sjel. Og til slutt føder spøkelset María  i 30. etasje av en skyskraper. Hun har her ikke unnfanget en sønn, men en annen María…

Velkommen til den magiske tangoverdenen!

Det er dessverre ingen introduksjon før forestillingen, men til gjengjeld blir det milonga med DJ El Oso Polare i foajeen umiddelbart etter konserten, hvor vårt publikum da kan danse tango til smektende musikk! Husk å ta med dansesko!

 

Musikere

Per Arne Glorvigen, bandoneon og musikalsk ledelse
Sverre Indris Joner, klaver
Steinar Haugerud, bass
Oskar Sletfjerding, fløyte
Miki Campins, slagverk  
Harald Kvasnes, gitar  
Ai-Ling Chiu, fiolin
Ove Kvangarsnes, fiolin
Linda Bønes, bratsj
Samuel Skrede, cello

  • Tekst Horatio Ferrer
  • Musikk Astor Piazzolla
  • Solister Julia Zenko og Daniel Amaro
  • Dansere Pablo Inza og Sofia Saborido
  • Forteller Carlos Alberici

    Handling

    Første del:

    Scene 1: Alevare
    Natt i Buenos Aires.  Ånda som elskar Maria, manar fram gjennom ein sprekk i gateasfalten det avgløymde biletet av Maria frå Buenos Aires: ”No som tida er inne. Grå røyk og mørkfiolett gras.  Fjørpynt av skoddeeim og røysta di – maria-aktig, lita og heil – vil no koma attende hit saman med minnet ditt.”
     

    Scene 2: Maria-temaet (instrumentalnummer)
    Maria dukkar opp med tangotemaet, tangoen er språket hennar.

    Scene 3: Ein steghalt ballade for ein gal lirekasse
    Akkompagnert av røysta til ein payador (stevjar) og røystene til dei som kom att frå mysteriet, tek Ånda til å fortelja soga om Maria: ”Den vesle jenta vart fødd ein dag Gud var full: av den grunn var det smerte av vridde spikrar i røysta hennar.  Ho vart fødd med hån i røysta!”  Med evna ho hadde til å tiltrekkja seg kjærleik og hat, var ho på ei og same tid ”Gudinne og hore og ho heldt seg både på horehus og i usle hytter i forstadane i Buenos Aires.  Ånda og Payadoren ber fram bøn for den triste Maria frå Buenos Aires, som ikkje er velsigna som den heilage Guds Mor, men snarare blir rekna for å vera ”gløymd mellom kvinner”.

    Scene 4: Eg er Maria
    Maria står sjølv fram: ”Eg er Maria….tango-Maria, Maria frå forstaden, Natte-Maria, Maria fatal elsk, Maria som Buenos Aires har kjær, det er eg!”

    Scene 5: Carriego-milonga til ungjenta Maria
    Ein drøymande sporv frå hamnebyen fortel om Maria og opphavet hennar:  ”Gata tildelte henne merkte spåkort av hat: mora fletta trådar av maktesløyse, faren hausta nederlag.”  Sporven er den fyrste mannen som Maria elskar.  Men Maria, bergteken som ho er av underlege makter som blandar i hop tiltrekning og avsky, avviser han: ”Eg er rosa til ein som ikkje har deg kjær, du skal ikkje lenger nå i meg.”  Den fortvila sporven spår henne at han vil reisa bort frå byen, men han varslar henne om at ”røysta mi skal du kjenna att i alle røyster”.

    Scene 6:  Flukt og mysterium  (instrumental)
    Maria reiser frå forstaden og kjem til sentrum av Buenos Aires. Heilt tagal og full av fascinasjon går ho byen på kryss og tvers.

    Scene 7: Dikt i valseform
    Maria godtek at livet går sin skeive gang og let seg forføra av bandoneonen og tangoen.  Ho kjenner eit førebod om at ho snart skal døy: ”Frå bandoneonen, som luktar av skuggen til hallikar, høyrer eg erkeengelen frå horehuset frasera sin kjeltring-akkord for sju røyster som lyder som sju og alltid er – for alltid – mi. Og eg blir til ein rest av tango-oske. Og bandoneonen ber ei revolverkule i pusten for å skrika ut døden min til lyden av eit einaste skot…”

    Scene 8: Skurke-toccata
    Åndefiguren er brått del av soga som han held på å fortelja. Han skuldar bandoneonen for å ha forført, øydelagd og skadd Maria: ”Eg veit at i dine løynde og tvetydige røyster er det djevelen som formar tunga di…Og der i vondskapens bakkammer blør røysta til Maria i knastanes uklåre marmor – med heile kysset blottlagt.”  Ånda kløyver bandoneonen ”frå ende til annan for at du skal døy trist, skrikande ut det tapte i fastlåst posisjon i ein slags tango-kvalme”.

    Scene 9: Miserere canyengue for dei gamle rennesteins-skurkane
    I mellomtida har Maria gått ned i underverda i byen.  Dei gamle kjeltringane og horemadamene ventar på henne og held ei grotesk messe. Kroppen til Maria vert dømd til døden, men skuggen hennar skal måtta venda attende til gatene i Buenos Aires og verta pint og plaga av solljoset: ”Frå i dag og for alltid fordømer eg skuggen din for at han i smerte - og for alltid frårøva Guds hand - skal venda attende til asfalten.  Einsam og tragisk skal han slepa syndeskulda di, som kvinne og skugge blodreidd av sju solknivar!…Han har i seg alt det vonde i verda, i blømande blom, heilt og ope til siste slutt, og likevel har hjarta nekta å verta verre!”

    PAUSE

    Andre del

    Scene 10: Contramilonga til gravferda for Marias fyrste død
    Ånda fortel om det groteske ritualet då dei gravla Maria: Og på hjørna der småmødrene framleis strikkar, leie av livet, får ho læra av to dogg-Malenaer – som hadde døydd mange gonger – korleis det er å døy…Ved fabrikkane la ungjentene som bruka natta på å veva, eit blometeppe av polyamid og ein linnetsorkidé over Maria.  To tiggarkvinner gravla henne i det drikkeskillingen dreia rundt i kaffigruten i ein espressokopp.  Maria frå Buenos Aires græt for fyrste gong.”

    Scene 11:  Tangata ved morgongry (instrumental)
    Dei har gravlagt kroppen til Maria, men Skuggen hennar – som ikkje veit kven han ein gong tilhøyrde – går på måfå gjennom byen.

     
    Scene 12: Brev til trea og skorsteinane
    Skuggen som manglar minne om fortida og identitet, skriv, desperat, eit brev til trea og skorsteinane som vernar han mot solstrålane.  I brevet spår han at dei vil høyra tangoen  hans ”fyrste og siste gong at ein vind – asma frå sør, smak av amen, macho i eksil – kjem for å grøfta tangoen endå ein gong i Buenos Aires!.  Han bed dei om ikkje å gje etter for sorg og naud og underskriv brevet med Skuggen til Maria på eit tidspunkt då ein minnegneiste set preg på tankane.

    Scene 13:  Analytikaranes arie
    Skuggen til Maria møter på sin veg ein tåkefyrste-sirkel av analytikarar: ”Kom berre inn!  Kunstene til ein vakker anger som gjer sin tragiske freistnad med sju umake librium!”  Men ingen er i stand til å uttyda dei intrtikate bileta i fortidsminnet til Skuggen.  Diagnosen er difor som fylgjer: ”Eit null ser på deg innanfrå”.  Til sist greier Skuggen til Maria jamvel å hugsa eit mysterium: Av den talrike gråskodda frå i går hugsar eg einast det vonde mysteriet som skreik: Bli fødd! Og då eg steig inn for å leva, smilte det…Og til slutt då det såg meg slik, så ferdig og så heilt opp meg sjølv, beit det seg og skreik: Døy!”…”

    Scene 14: Romanse for ei poetisk og fordrukken ånd
    Åndefiguren står full i den magiske talisman-baren.  Dei tre marionettane, som er fulle av ulike saker, står mot bardisken og kommenterer Ånda si babling, som er eit uttrykk for smerta ved å ha mist Maria. ”Ånda, som i det vesle operastykket dreiv på og fortalde historien, har mist ein skugge og snydens full driv han og ropar på han”. Han ynskjer å få tak i Maria på nytt og sender ein bodskap til Skuggen, der han annonserer at han vil venda attende til livet. ”Frå meg og til der du er, vil eg setja ei heil forsamling av godslege småtussar som vrir og vrengjer på skoddehamen din, og eit vertshusrykte av fengsla nazarearar vil bera fram Varselet om deg i omvend tale.”

    Scene 15: Allegro tangabile (instrumental)
    Dei tre marionettane som er fulle av ulike saker, legg i veg for å leita i gatene i Buenos Aires etter Skuggen til Maria, for å fortelja han på ordre frå Ånda om Varsels-mirakelet.

    Scene 16: Milonga om Varselet
    Skapningane frå den magiske baren har funne Skuggen til Maria.  Skuggen fortel korleis han vart tilførd moderskapens symbol: i kroppen kom det ein flik av fennikelblom og sisalplante, i brystet ei lita sol av mjølk og i strupen har eg ein Jesus som plaskar, i røysta ein lat liten negerdans. Skuggen proklamerer at han skal føda, og dersom ingen vil bli fødd av meg, skal eg næra i armane mine ein liten støvel.

    Scene 17: Tangus Dei
    Ånda og Ei røyst frå hin søndagen tek til å skildra ein rolig søndag i Buenos Aires.  Men den hin søndagen var ulik alle andre søndagar.  Kvinnene som lagar pasta står med skjelvande hender i deigen, aperitifens olivenfrukter blir til små stjerner av gull, og Ånda kjem med dette utbrotet: ”For eit merkeleg såkorn denne søndagen gav, for der på toppen av trettiande etasje, einsam i den einslege kalken på eit stillas, fødande av ni skræmsler, står ein skugge og kokar: Laurbær med kvinne!”  

    Og alle oppdagar i same stund Skuggen av Maria i trettiande etasje på ein skyskrapar under oppføring. Ånda skildrar fødselen over alle fødslar: ”Det var som om ho endåtil gjekk gravid med namnet!” For ei skjelving som går gjennom innvolane hennar, som om ho skulle setja til verda sytti ufødde jesusbarn og reiv laus frå beina i mors liv sytti spikrar. Men Skuggen føder ikkje eit jesusbarn, men ei lita jente, og alle spør seg kven denne jenta er. Er det Maria som har blitt fødd på ny? Eller er det ei ny Maria Kva tidsalder lever me i?  

    Røystene åt tilskodarane spør: ”For Guds skuld, me som er tilskodarar vil også gjerne vita om denne tangoen alt har eksistert eller er i ferd med å verta til.”  Ingen, ikkje ein gong Ånda kan gje svar på dette spørsmålet. Det er berre ei røyst frå denne søndagen som svarar:  ”I augo til denne jenta er det tid som har blitt tilrana, i går og i morgon har dei døypt henne Maria.”

    Synopsis ved Andrea Hechtenberg

    Medvirkende

    Per Arne Glorvigen, bandoneon og musikalsk ledelse, er en av de fremste bandonister i dag. Han begynte sin karriere som første bandoneonspiller fra Skandinavia midt på 1980-tallet og har siden 1987 vært bosatt i Paris. I tillegg til tango, har Glorvigen utvidet repertoaret på sitt instrument fra barokk, klezmer, pop og ikke minst samtidsmusikk. Willem Jeths, Bernd Franke, Henrik Hellstenius og Luis Naon er noen av desom har skrevet konserter for Per Arne. Han har de siste årene også videreutdannet seg i Paris innen komponering med EricTanguy, og orkestrering med Guillaume Conesson.

    Blant Glorvigens musikalske samarbeidspartnere er Alban Berg - og Leipziger strykekvartetter, Giora Feidman (klarinett), Göran Söllscher (klassisk gitar), Deutsche Kammerphilharmonie i Bremen, the BBC Symphony Orchestra, Orchestra Guiseppe Verdi Milano, Danish Radio Symphony Orchestra,  Gothenburg Filharmoniker, Russian National Orchestra,  Soloists of the Orchestre de Paris, og Oslo Philharmonien. Han har gjort innspillinger for bl.a. Sony Classical, Teldec, EMI Classics og Deutsche Grammophon.Hans viktigste samarbeidspartner har likevel vært den legendariske fiolinisten Gidon Kremer som han har gjort 4 CD innspillinger og spillt et hundretalls konserter over hele verden med. Her hjemme i Norge er muligens hans rolle i “Tango for 3” mest kjent.Per Arne Glorvigen jobber også som entertainer og komiker med språksketsjer som spesialitet! 

    Julia Zenko, mezzosopran, er en av Argentinas mest populære sangere, og en av verdens fremste tangosangere. Hun har  en stor og prisbelønt plateproduksjon, foruten en rekke låter i film- musikk og roller i TV-serier. Hun har vunnet bl.a. ACE awards, Festibugo awards, Prensario awards og Konex Price. Julia Zenko har turnert og samarbeidet med bl.a. Yo-Yo Ma, og vært på omfattende turneer i Asia og Europa med Gidoen Kremer i tittel- rollen i «Maria de Buenos Aires». I innspilling av tango-operaen har hun vært  nominert til Grammy prisen, og hennes unike stemme er blitt toneangivende for «Maria»- rollen i dette verket.

    Daniel Amaro, tenor, er bosatt i Bergen men opprinnelig fra Montevideo, Uruguay. Han er foruten sanger også tekstforfatter, komponist og gitarist. Han har en rekke plateutgivelser som strekker seg helt tilbake til 1978. Hans egne komposisjoner er ofte en blanding av tango og brasiliansk musikk. Som sanger har han bl.a. turnert med Per Arne Glorvigen og Rikskonsertene.

    Carlos Alberici, vokste opp i sentrum av Buenos Aires og  startet sin karriere som slagverker allerede som 14 åring.  Carlos kom til Norge i 1972, og var lenge turnerende frilanser  med base i Oslo inntil han i 1986 slo seg ned i Ålesund og var  der byens slagverkpedagog frem til 2009. En av hans største  inspirasjonskilder har vært nettopp Astor Piazzolla og hans  “nuevo tango” og miljøet rundt ham på 1960-tallet. 

    Sofia Saborido (Buenos Aires) har en omfattende opplæring i teater, ballett, moderne og jazz, men som barnebarn av Enrique Saborido (danser, musiker og låtskriver med svært kjente tangoer som La Morocha og Felicia) var det tangoen som tidlig ble hennes lidenskap.  Sofia er blitt omtalt som en juvel i den nye generasjonen dansere med stor bevegelseskvalitet og musikalsk intensitet. Siden 2006 har hun pendlet mye mellom Europa og Argentina, vært deltaker i det franske showet  "Tango Argentique", og hatt en omfattende  kursvirksomhet i bl.a. Frankrike, Italia, Tyskland, Sveits, Spania, Hellas, Sverige og Storbritannia. 


    Pablo Inza (Buenos Aires) er i dag en referanseartist i tangoverdenen med sin syntese av tradisjonelle og moderne stiler. Med bakgrunn i moderne dans, teater, skuespill og regi er Pablo Inza spesiellt kjent for sin kreativitet, hvor han stadig prøver å presse grensene for tango. Hans sterke analytiske ferdigheter og forholdet det etablerer mellom bevegelse og musikk gjør ham også til en utmerket koreograf og instruktør. Pablo har siden siden 1999 vært på omfattende turneer over hele verden som koreograf, danser og tango lærer og han er en hyppig gjest på store europeiske og nordamerikanske festivaler. Eksempelvis gjestet han i 2002 Festspillene i Bergen som regissør for forestillingen «Radio Cabulero». 2004-2009 var han direktør og kunstnerisk leder for «Cambalacha» (festival for tango, teater og samtidsdans). Pablo er ellers en meget anerkjent tangoinstruktør, og er en av grunnleggerne av det velrennomerte tangostudioet Practica X i Buenos Aires.

    Siden Sofia og Pablo slo seg sammen i 2013, med sin bakgrunn som tangodansere, koreografer, skuespillere og instruktører, er de blitt beskrevet som et av de fremste argentinske tangopar i verden i dag. 

    Sverre Indris Joner, pianist, komponist og arrangør er etter utallige studieopphold i Argentina, Peru, Brasil og på Cuba en av  Norges fremste eksperter på Latinamerikansk musikk. Han har stiftet en rekke orkestre og band som Hovedøen Social Club, Electrocutango, La Descarga og Tango for 3. Som utøver har han vært solist med prestisjetunge orkestre som BBC Symphony Orchestra, Munchner Rundfunk Orchester, Deutche KammerPhilharmonie, Dresden Symphony Orchestra og Komiche Oper Berlin. Sverre har komponert/arrangertgo produsert en rekke prisbelønnte CDer både med egne band, for andre artister og orkestre. Ellers har han komponert mye for orkester og kammerensembler, for teater, dans og film, samt komponert musikk for en rekke teaterstykker og danseforestillinger.

    Han har mottatt utmerkelsen ”Academica Correspondiente” og er opptatt i det argentinske nasjonale tango-akademi. 

    Steinar Haugerud, kontrabass, har siden han tok eksamen ved Norges Musikkhøgskole spillt med de fleste norske symfoniorkestrene i tillegg til Det Norske Kammerorkester, Den Norske Opera & Ballett, Bodø Sinfonietta, Tromsø Kammerorkester, Noso og Oslo Camerata. Han har også spilt med en rekke kammerensembler i andre nordiske land, gitt konserter og deltatt på festivaler i Europa og Argentina. Med Tango for 3 har han vært solist med Oslofilharmonien, BBC Symphony, Deutsche Kammerfilharmonie, Junge Philharmonie Salzburg og Dresden Philharmonische. Han har også veiledet masterstudenter i Trondheim i utøvende tango.

    Harald Kvasnes, gitar, har sin mastergrad i klassisk gitar fra Griegakademiet i Bergen med Stein Erik Olsen som lærer. Han har også studert i Barcelona ved Escola Luthier d´arts Musicals hos gitaristen Ricardo Gallén. Harald spiller jevnlig konserter både som solist og kammermusiker og jobber i dag som frilansmusiker med base i Oslo. I gitarduoen, Fredheim/Kvasnes duo, har han vunnet flere internasjonale priser. Blant annet 1. pris i ”VI International Guitar Concurs” i Olsztyn Polen 2009 og 2. pris i ” Concorso E. Mercatali” i Italia. De vant også gitarkonkurransen under ”Festival Internazionale della Chitarra, Siracusa/Sicilia – Italia” i september 2009.

    Oskar Sletfjerding, fløyte, har studert ved Bergen musikkonservatorium, nå Griegakademiet i Bergen, med Gro Sandvik og Ingela Øien som lærere. Fra 1992- 1994 var han i Utrecht, Nederland og tok utøvende diplomeksamen fløyte med Nine Sligter og Emile Biessen som lærere. Har jobbet som musiker i Forsvarets musikk i Bergen og Harstad, Den Nationale Scene i Bergen, Bergen Filharmoniske Orkester, samt vært distriktsmusiker i Nord- Norge. Oskar er tilknyttet Ålesund kulturskole som fløytepedagog, og er mye nyttet som frilans musiker, instruktør og dirigent i regionen.


    Miki Campins, slagverk, er født i Mallorca (Spania) i 1979. Han startet sin musikkutdannelse i moderne og klassisk gitar, før han gikk over til trommesett og melodisk slagverk.Han har studert i "Conservatori de música y dansa de les Illes Balears" med Paco Vicedo som hovedlærer, men også fått undervisning fra Armando Lorente, Susana Pacheco og Juan Carlos Murgui. Han har deltatt i mange mesterklasser og kurs, med Rebecca Kite, David Moersch, Philippe Spiesser m.fl. klassisk slagverk, og bl.a. Trilok Gurtu, Alex Acuña, Salvador Niebla, Keyvan Chemirani og i trommesettet og etnisk perkusjon.Miki har Bachelor og Master i slagverk ved "Högskolan för scen och musik" i Gøteborg (Sverige), med professor Einar Nielsen, Daniel Norberg og Daniel Berg. 

    Ålesund Strykekvartett ble opprettet av Ålesund kommune i 1985, og er en profesjonell strykekvartett med musikere ansatt i faste stillinger. I tillegg til kvartettoppgavene, er de gruppeledere i Ålesund Symfoniorkester og underviser i Ålesund Kulturskole og ved Musikklinjen på Fagerlia Vgs. Ålesund Strykekvartett består av:

    Ai-Ling Chiu, fiolin, er fra Taiwan, og har sin utdannelse fra National Taiwan Academy of Arts, mastergrad fra University of Kansas i U.S.A., og har sist gjort en Solist Diplom utdannelse ved Høgskolan for Musik och Drama, Universitetet i Gøteborg. Hennes viktigste lærere har vært Jung-Ping Hsieh, Ben Sayevich, Eric Rosenblith, og Per Enoksson. Hun har vært solist med National Academy of Arts Symphony Orchestra i Taipei, Universitetetsorkesteret i Bergen, Ålesund Symfoniorkester, og med Gøteborgs Symfoniker (Sveriges Nationalorkester). Ai-Ling var i 2009 hovedmottaker i Sparebanken Møres Gnist stipend. Ved siden av sitt virke som fiolinist i Ålesund Strykekvartett siden 2004, har hun holdt en rekke kammer og solo konserter, og var i 2010 som kunstnerisk leder med på å starte Ålesund Kammersolister og Ålesund Kammermusikkfestival. 

    Ove Kvangarsnes, fiolin var med på etableringen av Ålesund Strykekvartett allerede i 1985! Han har sin utdannelse fra Norges Musikkhøyskole og har vært med på det meste i kvartettens historie, men har også variert med enkeltår eksempelvis som fiolinist i Den Norske Opera.

    Linda Bønes, bratsj, i Ålesund Strykekvartett siden 2010. Hun er fra Bergen og har sin utdannelse fra Griegakademiet, med erfaring bl a fra  Bergen Filharmoniske Orkester. 

    Samuel Skrede, cello, har etter utdannelse fra Griegakademiet i Bergen og Guildhall School of Music and Drama i London vært strykekvartettens cellist siden 2003. Han er en aktiv utøver i regionen, har vært solist med både orkester og korps og er produsent for Ålesund Kammermusikkfestival.




    VIDEO

    Julia Zenko med Gidon Kremer og Per Arne Glorvigen
    Sofía Saborido + Pablo Inza - Cuartito Azul 2014 - Vals (4/4)

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 395
    • /
      1 pause

    mars 2015

    Ferdigspilt