31.10.09. - 16.11.09

Mesteraften 2009

Intro

  • / Ingen pause
  • / Hovedscenen / Ballett

Denne høstens Mesteraften er viet Nacho Duato og hans spanske koreografiske kraft. Han har rett og slett en helt egen evne til å fengsle sitt publikum. Hans stil er en fusjon av den klassiske balletteknikken, den frie moderne dansen og spansk lidenskap. I denne forestillingens tre verk maler han sine store, flytende bevegelser til stemningsfull spansk og italiensk musikk fra 1500- og 1600-tallet, et gammelt spansk dikt og sterk musikk av Karl Jenkins. 
Dessuten kan vi love scenebilder som kan få deg til å miste pusten eller lure fram en tåre. Det har iallfall skjedd før.

    Arcangelo

    Arcangelo Corelli (1653-1713)

    var en italiensk komponist og fiolinist. Allerede som 19-åring gjorde han seg bemerket som fiolinist i Europa, og var også tilknyttet kongehuset i Bayern. I 1685 vendte han tilbake til Roma, der han ble kammermusiker for tidligere dronning Christina av Sverige. Etter at hun abdiserte i 1654, tilbrakte hun mye av livet i Roma. Hun og Corelli hadde truffet hverandre tidlig i hans karriere, og hun ble en viktig person for hans kunstneriske utvikling, ikke minst fungerte hun som hans mesen. Corelli dediserte sine 12 triosonatas da chiesa op.1 fra 1681 til henne.

    Corelli befattet seg for det meste med kunstmusikk, og var blant de første komponistene som ble berømt utelukkende for sin instrumentalmusikk. Hans seks opus, som omfattet 49 triosonater, 12 concerti grossi og en sinfonia, ble svært populære allerede i Corellis samtid, og skulle vise seg å ha stor betydning for barokkmusikken. Senere komponister som Vivaldi, Telemann, Bach og Rachmaninov trakk i flere av sine egne verker veksler på Corellis ideer.

    Alessandro Scarlatti (1660-1725)

    Den italienske komponisten Alessandro Scarlatti (1660-1725) skrev over 600 solokantater, 100 operaer, oratorier og messer. Han regnes som en av grunnleggerne av ”den napolitanske skole”, en gruppe komponister som var virksomme i Napoli fra ca 1650 til ca 1750. Musikken deres fikk stor betydning for operaens videre utvikling. Scarlatti skrev svært livlig og sangbar musikk, og gjorde tidlig suksess som operakomponist i Roma. Også han var tilknyttet tidligere dronning Christina av Sverige, som ga både økonomisk og kunstnerisk støtte. Senere ble han ansatt ved hoffet i Napoli, der han fortsatte å skrive operaer som høstet stor suksess. På grunn av politiske uroligheter forlot han Napoli i 1700, og dro til Firenze og prins Ferdinando av Medici. I de påfølgende årene skrev han det han selv regnet som sine beste operaer, Lucio Manlio og Il Gran Tamerlano, som senere har gått tapt. Senere vendte han tilbake til Roma, og ble der som en av få musikere utnevnt til medlem av det litterære akademiet Accademia Arcadiana. Nå fikk han muligheten til å utvikle sitt arbeid med kantater og serenader, og det er kanskje særlig i kantatene hans at det musikalske talentet får utfolde seg.

    Por vos Muero

    Musikken til Por vos muero

    Til  Por vos muero har Nacho Duato valgt musikk fra den spanske gullalderen, med flere av 1500- og 1600-tallets mest kjente komponister, som Venegasde Henestrosa, Pedro Guerrero, Diego Ortiz, Pedro Ruimonte, Antonio Martín y Coll, Juan Vásquez, Cristóbal Morales og Mateo Flecha.

    Musikken ble komponert i en tid da dans var en naturlig del av hverdagen. Kong Ferdinand og dronning Isabella omga seg med et kunstinteressert hoff, som med grundig kunnskap til musikkstilene i Nederland, Frankrike og Italia, bidro til å utvikle en spesifikk spansk musikkstil. Ved hoffet ble musikken samlet i store manuskripter kalt ”cancioneros”, og musikken vi hører her er hentet fra Cançons dela Catalunya millenària, Canciones y Danzas de España og España, Antologia de la Música Española. For det meste dreier det seg om folkelige melodier, noen i en komplisert rytme, i tretakt og med motrytmer. Samlingene inneholder både verdslige og sakrale sanger av mange forskjellige komponister, hvorav en god del er ukjente.

    White Darknes

    Karl Jenkins

    Komponisten og musikeren Karl Jenkins ble født i Wales i 1944, med walisisk mor og svensk far. Han begynte å spille klaver da han var seks år gammel, men gikk senere over til obo, og deretter til saksofon ved the Royal Academy of Music. Han mottok priser for sitt obospill innen jazz og som multiinstrumentalist, og var i 1970-årene medlem av gruppen Soft Machine, som opererte i et bredt spekter av stilarter (jazz, klassisk, rock, og til og med minimalisme).

    I april 1995 utga Jenkins Adiemus – Songs of Sanctuary, et stort anlagt verk for stemme, slagverk og strykere. Det oppnådde en helt uvanlig suksess i Europa og Japan, og innkasserte blant annet 17 platina- og gullplater. Dette verket er det musikalske grunnlag for Nacho Duatos ballett White Darkness.

    Jenkins har oppnådd stor popularitet i mange genrer. Hans Quirk, bestilt av London Symphony Orchestra, dirigert av Sir Colin Davies, ble uroppført i februar 2005 som en del av orkesterets 100-årsfeiring. Sommeren 2005 skrev han musikk til filmen River Queen med Kiefer Sutherland og Samantha Morton, alt mens Requiem lå som nr. 1 på de klassiske listene i Storbritannia. I tillegg til en rekke andre æresbevisninger og ærestitler, fikk han en OBE (Order of the British Empire) av dronning Elizabeth i 2005, og 2006 ble han professor i musikk ved University of Wales

    Mester Duato

    Lillian Bikset

    Nacho Duato (52) vil at dansen skal speile livet og musikken.

    • Spansk koreograf og danser, født i Valencia 8.januar 1957. Kunstnerisk leder for den spanske nasjonalballetten Compañia Nacional de Danza i Madrid
    • Utdannet ved Rambert School (London ), Maurice Béjarts Mudra School (Brussel) og  Alvin Ailey American Dance Center (New Yourk).
    • Har vært ansatt som danser ved Cullberg-balletten(Stockholm) samt danser og koreograf ved Nederlands Dans Theater (Den Haag).

    - Jeg vil at kroppen skal uttrykke følelsen i musikken. Min dans er inspirert av menneskelige forhold og av hverdagslivet, har den spanske koreografen sagt.

    Nacho Duato vil at publikum skal kjenne igjen elementer fra eget liv i hans dans. Samtidig liker han å skape mysterier rundt sine egne balletter. Han forklarer ofte hvordan dansen skal framføres, men sjelden hvorfor det skal være akkurat slik. Selv ikke hans nærmeste medarbeidere kjenner hele bakgrunnen for hans forestillinger.

    - Jeg er alltid nysgjerrig på hva han har tenkt. Men han pleier ikke å fortelle det. Vi kan få hint, men resten må vi finne ut av selv. Tolkningen er åpen, sier Thomas Klein.

    Musikkens språk

    Klein er fast koreografiassistent for Duato og mannen som har øvd inn koreografiene med de norske danserne før Mesteraften 2009. Han har danset for Duato siden 1994, og vært hans assistent de siste fem årene. Men også han kan altså undre seg på hva Duatos bevegelsesmosaikk vil fortelle oss. Det er en undring han liker.- Jeg tenker at man ikke trenger å forstå alt. Man trenger ikke alltid forklaring eller fasit, man må også kunne åpne seg for at man føler det man føler når man ser det man ser, sier Klein.

    - Hvordan opplever du stilen?
    - Nacho Duato maler musikken i rommet. Det er følelsen jeg får. Han tar utgangspunkt i en stemning i et musikkstykke, og han gir det liv og bevegelse. Eller kanskje er det omvendt. Han velger et musikkstykke fordi det uttrykker den stemningen han vil gi liv og bevegelse, sier Klein. Han tenker seg om et øyeblikk, finner ikke svaret, rister det av seg og fortsetter:

    - Uansett følger han musikken, slag for slag, bevegelse for bevegelse. Hans balletter er musikalske,og han har et enormt vokabular. Jeg blir fremdeles imponert over hvor bredt hans register er og hvor variert han kan koreografere. Han er en mester i å skape pas-de-deux-scener, men han kan også skape masse scener med mange dansere i aktivitet, sier Klein.

    Lang karriere

    Nacho Duato var 18 da han i 1975 forlot sitt barndomsValencia for å lære å danse i London. Det ga ham en sen start som danser, men til gjengjeld kom han raskt i gang som koreograf. Etter utdanning i London, Brussel og New York og ett år i Cullbergballetten i Stockholm ble han hyret inn av Nederlands Dans Theater, og allerede etter to år som danser i Den Haag, gjorde han sin første koreografi. Året var 1983, og Jardi Tancat, de katalanske ordene for «Den stengte hagen», ga ham første pris under det internasjonale koreografiverkstedet i Køln. Fra da av jobbet spanjolen både som koreograf og danser. Han ble forfremmet til huskoreograf for NDT og arbeidet tett med Jiří Kylián, til han i 1990 ble hentet hjem til Spania og sjefsstillingen for den spanske nasjonalballetten i Madrid. Nå har Duato ledet Compañia Nacional de Danzai snart 20 år, og alle de tre ballettene som vises i Mesteraften 2009 ble opprinnelig lagd for dette kompaniet. Por vos Muero og White Darkness har tidligere vært vist av Nasjonalballetten, mens Arcangelo er ny her til lands.

    Gullalderen

    De tre ballettene viser Duatos bredde. Programmet åpner med den eldste av dem, Por vos Muero fra 1996. Den var den første av Duatos balletter som ble vist i Norge, med premiere i Norge i 2003. Tittelen kommer fra sluttlinjene i et dikt av Garcilaso de la Vega og betyr «Jeg dør for deg». Diktet leses underveis, på spansk. Koreografien er inspirert av spansk folkedans og tonelagt med spansk folkemusikk fra 1500- og 1600-tallet, perioden som blir kalt for gullalderen i Spanias kulturhistorie. - Både i musikk, masker og kostymer peker Porvos mot tradisjonen. Noen av bevegelsene minner også om spansk dansetradisjon, men samtidig ikke, det er Duatos tolkning av tradisjonen vi ser, en blanding av folkedansens trinn og moderne trinn. Igjen maler han musikken i rommet, og noen ganger er det som om danserne framstiller hvert sitt instrument. Du kan høre hvordan ett bestemt instrument står sentralt i ett bestemt parti i musikken, og samtidig ser du bevegelser du kan knytte til det spesielle instrumentet. Så byttes instrument,og danseren speiler det nye instrumentet i sine bevegelser, beskriver Klein.

    Liv og død

    Kveldens ballett nummer to, Arcangelo fra 2000, er ny i Norge. Navnet betyr «Erkeengelen», og balletten er en refleksjon over himmel og helvete, liv og død. Thomas Klein oppfatter den som stemningsfull,og mener at ord som «frihet» og «søken» beskriver stemningen i den. - Personene, eller kanskje jeg skal si personlighetene, flyter i et åpent rom, et tom rom uten tid eller stedsangivelse. Jeg liker å tenke at de føler seg frie i sin bevegelse mot paradiset, men andre vil kunne tolke det annerledes. Dette er en nokså naken koreografi, abstrakt og åpen og med sparsomme virkemidler. Samtidig har også denne en nyanse rikdom som er typisk for Duato. Det ligger mange detaljer skjult i tilsynelatende rolige partier, forklarer Klein. Mesteraften 2009 avsluttes med White Darkness(2001), som hadde norsk premiere i 2006. Utgangspunktet er narkotikamisbruk, eller, slik Duato selv beskrev det da balletten hadde Norgespremiere, «å miste seg selv og å miste sitt liv». Hans egen søster døde i en overdose, og i koreografien tar han for seg veien gjennom misbruket. Tittelen betyr «Hvitt mørke», og balletten er fortellende.- Sannsynligvis er dette den av alle Duatos koreografier som er lettest å lese. Det ligger en sterk historie bak den, en historie om rusbruk. Dette er et personlig tema for Duato, og den er tydelig i både formen og handlingen. Noen vil oppfatte den som brutal, andre vil mene den er gripende. Jeg vil si at den er følelsesladd, sier Klein.

    Variasjonsrikdom

    - Etter ditt syn, hva skiller de tre? Hvor ligger de største forskjellene?- For meg, som selv har danset alle de tre, er det vanskelig å si. For den som står utenfor er det sikkert lettere å se stilforandringer fra verk til verk, men for meg er det snarere slik at det samme språket blir brukt i forskjellige samtaler. Det som forandrer seg, er tematikken, sier Klein, mens danserne i Nasjonalballetten karakteriserer ballettene som rikholdige, vakre og varierte:- Stilen er dynamisk og bevisst. De tre ballettene vi danser er veldig forskjellige, men alle tre er særdeles gjennomtenkte. Det ligger en bevisst tanke bak hvert eneste steg og det er alltid en grunn til at man skal bevege seg akkurat slik. Hver bevegelse har sin plass i handlingen, sier Alexandra Santana.- Nacho Duato har en organisk stil, et av og til nærmest utemmet språk, men samtidig kan ballettene hans ha en stilisert og streng form. Det høres ut som en motsetning, og hos mange koreografer ville det vært det, men hos ham er det som to sider av samme sak.  Jeg opplever Duato som en vital koreograf, sier Ingrid Lorentzen.- Duato koreograferer på en voldsomt musikalsk måte, i en stil som krever stor smidighet fra danserne. Her er så mye informasjon. Fra det ene øyeblikket til det neste kan vi gå fra stille, rolige partier til partier som er mettet av detaljer. Det eren kombinasjon som krever at man kan omstille seg raskt, men det gjør det også morsomt å danse, sier Christine Thomassen.

    Poetisk abstraksjon.

    Selv bruker Duato ord som «poetisk» og «abstrakt»om sin stil. Han mener den største variasjonen mellom hans forskjellige arbeider er graden av abstrakt og graden av poetisk.- Jeg har alltid ment at det er lettere å snakke gjennom dansen enn å snakke med ord. Det er bedre å uttrykke seg gjennom kroppen, sa Duato da han i 2006 besøkte Norge. Han vil at publikum skal skape egne bilder av hva hver enkelt koreografi betyr, og at de skal finne paralleller til egne liv. I et intervju med Dance Magazine beskrev han det slik: - Når folk kommer for å se oss danse, skal de se et speilbilde av seg selv på scenen. Jeg vil at de skal finne en måte å forbinde vår dans med sitt daglige liv, til klærne de har på, til musikken de lytter til. Jeg prøver å finne en balanse mellom det som skjer på scenen og det som skjer utenfor teatret. Jeg kan gjøre en historisk inspirert forestilling, som Por vos Muero, med sin 15- og1600-tallsmusikk. Men når du ser det, er det samtidsdans, fordi jeg har lyttet til musikken med mine ører av i dag. Vi forsøker å forklare musikken ut fra våre følelser i det 21. århundret, sa Nacho Duato.

    Biografier

    Nacho Duato - Koregrafi

    Nacho Duato er født i Valencia, Spania. Som attenåring flyttet han til London og begynte å danse ved The Rambert School. Han fortsatte sine studier ved Maurice Béjarts Mudra School i Brussel og fullførte sin ballettutdannelse ved The Alvin Ailey American Dance Centre i New York. I 1980 signerte Duato sin første profesjonelle kontrakt med Cullbergballetten, og et år senere hentet Jiří Kylián ham til Nederlands Dans Theater, hvor han raskt gjorde seg bemerket. For sin innsats som danser ble han i 1987 hedret med VSCD Gouden Dansprijs. I 1983 gjorde Nacho Duato sin første koreografi, Jardí Tancat, en umiddelbar suksess som førte ham til seier i The International Choreographic Workshop i Köln.

    I 1988 ble han utnevnt til huskoreograf ved Nederlands Dans Theater, en tittel han delte med Jiří Kylián og Hans Van Manen. Nacho Duato ble etter hvert svært etterspurt som koreograf, og hans balletter finnes nå i repertoaret ved blant andre Cullbergballetten, Nederlands Dans Theater, Les Grands Ballets Canadiens, Deutsche Oper Ballet,Australian Ballet, Stuttgart Ballet, Ballet Gulbenkian,Finlands Nasjonalballett) og American Ballet Theatre. Siden 1990 har Nacho Duato bygget opp og vært sjef for Den Spanske Nasjonalballetten.

    I 1998 skapte han sin første helaftens forestilling, Romeo og Julie, til Prokofievs musikk. I 2006 laget han Alas, basert på tekstmaterialet til Wim Wenders film Himmel über Berlin. Kompaniet har følgende av hans verk på repertoaret: Alone, for a Second, Arcangelo, Arenal, Castrati, Cautiva, Cero sobre Cero, Coming Together, Concierto Madrigal, CorPerdut, Diecisiete, Duende, Ecos, Empty, Herrumbre, Jardí Tancat, Kaburias, Lamento, L' Amoroso, L'Homme, Mediterrania, Multiplicidad, Formas deVacío y Silencio, Na Floresta, Ofrenda de Sombras,Por Vos Muero. Raptus, Rassemblement, Remansos, Romeo y Julieta, Self Nacho Duato er Sinfonía India, Sinaphai, Tabulae, Txalaparta, White Darknes og Without Words. Nacho Duato har mottatt en rekkepriser både som danser og koreograf, i Spania og i internasjonale sammenhenger. Nasjonalballetten danset hans Por Vos Muero i 2003, og White Darkness i 2006.

    Nicolas Fischtel - Lysdesign (PVM)

    Chilenske Nicolas Fischtel studerte lys- og lyddesign ved Academy of Dramatic Art i London, og fortsatte sin utdannelse ved Yale University. Han har lyssatt forestillinger som Amongst Barbarians (GBS Theatre, London), Company (VanbrughTheatre, London), Castles in the Air (S. Pol Theatre,Madrid), Lisistrata (J. Pedro Aguilar Co.) og La Noche Toledana (National Classic Theatre). For Compañía Nacional de Danza har han jobbet med Jardi Tancat, Mediterranea, Coming together, Duende, Rassemblement, Cautiva, Na Floresta, Tabulae, Alone for a second, Cero sobre cero, Por vos muero, Remansos, Romeo y Julieta, Txalaparta og L’amoroso. Han har også lyssatt musikaler som When Harry met Sally, Singin' in the rain og Mortadeloy Filemon.

    Brad Fields - Lysdesign (A)

    Amerikanske Brad Fields har de siste 20 årene reist verden rundt som lysdesigner for ballett- og moderne dansekompanier. Han ble tilknyttet American Ballet Theatre som lysmester i 1995, og har lyssatt en rekke store balletter der: Coppélia, La Fille mal gardée, Workwithinwork og Within You Without You: A Tribute to George Harrison. Han har jevnlig jobbet med Nacho Duato for Compañía Nacional de Danza, på verker som Arcangelo, Bach - Multiplicity, Castrati, Diecisite, Dreams of Ether, Herrumbre, Ofrenda de Sombras, Remanso og Without Words. Blant andre balletter kan nevnes George Balanchines Don Quixote, Nicolo Fontes RE: Tchaikovsky og Follia for GöteborgsOperan, RobertHills Danzon for Ballet de Monterrey, Natalia Makarovas La Bayadère for The Australian Ballet og Bella Lewitzky’s Meta 4 for Lewitzky DanceCompany. Han har også jobbet for kompanier som Ballet Argentina, Ballet Basel, Boston Ballet, San Francisco Ballet, The Royal Ballet, Lyon Opera Ballet, Houston Ballet, Nederlands Dans Theater, LesGrands Ballets Canadiens, Los Angeles Chamber Ballet, North Carolina Black Repertory Company og North Carolina Dance Theater.

    Lourdes Frías - Kostymedesign (WD)

    Lourdes Frìas er fra Madrid, der hun studerte interiørdesign før hun bestemte seg for å bli motedesigner. I 1986 flyttet hun til London for å studere ved Central Saint Martins College of Art and Design. I England arbeidet hun med flere kjente designere, etablerte sitt eget studio og deltok på utstillinger. I 1995 vendte hun tilbake til Spania for å samarbeide med motedesigneren Adolfo Dominguez. To år senere kom Lourdes Frías i kontakt med koreografen Nacho Duato, og det resulterte i at hun tegnet kostymene til Duatos ballett Romeo y Julieta. White Darkness er den andre av Duatos balletter hun har designet kostymene til. I  tillegg har hun blant annet tegnet kostymene til Nicolo Fontes helaftensballett Re: Tsjajkovskij.

    Jaffar Chalabi - Scenografi (WD)

    Jaffar Chalabi er fra Irak, men utdannet seg til arkitekt i Wien. Senere tok han doktorgraden på en avhandling om arkitektur og bevegelse. Siden 1977 har han forelest ved Wiens tekniske høyskole, og i dag er han også gjesteprofessor ved Arkitekthøyskolen i Versailles. I 1993 startet han arkitektfirmaet Chalabi Associates sammen med Talik Chalabi. Jaffar Chalabi har fått flere utmerkelser og priser, blant andre fikk han Prix Benois de la Danse for scenografien på noen av Nacho Duatos balletter. Chalabi og Duato har siden 1999 samarbeidet på en rekke produksjoner: Multiplicity, Ofrenda de Sombras, Txalaparta, White Darkness, Castrati og Herrumbre.

    Joop Caboort - Lysdesign (WD)

    I 1965 begynte Joop Caboort som lystekniker for Nederlands Dans Theater. Fra 1970 var han teknisk sjef for kompaniet, inntil han i 1995 begynte som frilanser. For NDT har han designet over 200 produksjoner for Hans van Manen, Jennifer Mullen,Louis Falco, Glen Tetley, Nacho Duato og mest av alle for Jiří Kylián. Caboort har arbeidet nært med scenografer som Jean-Paul Vroom, William Katz,Walter Nobbe, Nadine Baylis og John MacFarlane. Han har designet helaftensballetten Krigsdanser for Birgit Cullberg (1979), og arbeidet for mange av de mest prestisjetunge utenlandske kompaniene. I tillegg til ballett, arbeider han med teater og opera, og han underviser ved Den nederlandske skole for teatertekniske fag (SOTT).

    Anmeldelser

    Mesteraften forsvarer sin tittel

    Årets utgave viser et ensemble i storform