03.11.12 - 18.11.12

Mesteraften 2012

Det beste av de beste

Intro

  • / 1 pause
  • / Hovedscenen / Ballett

Mesteraften  2012 byr på tre av danseverdenens bautaer, og en reise i inntrykk og bevegelser. «Koreografisk perle», «estetisk», «briljant» er ord som går igjen i beskrivelsen av George Balanchines Symfoni i C.

Ofte på tåspiss og alltid med lange linjer og ren og vakker dans. Kontrasten er stor til Jiří Kyliáns 27´52’’ – rå, energisk og lidenskapelig til elektronisk musikk signert Dirk Haubrich.

Etter norgespremieren i 2008, der dette var et av flere verk i vår helaften Worlds Beyond, beskrev Dagbladets anmelder 27´52’’ som en kamparena, og forestillingen som en triumf. Kvelden avsluttes med dansernes maraton: Glen Tetleys Vårofferet er en styrkeprøve, men mest av alt kraftfull og mektig dans til Stravinskys store verk. Det tegner til å bli en sterk finale på dansemesternes kveld i Operaen.

    SYMFONI I C

    George Balanchine moderniserte den klassiske balletten, og videreutviklet tåspissdansen til det nesten ekstreme. Han gikk etter hvert bortfra den fortellende litterære balletten, og skapte mer ren, abstrakt dans.

    Ifølge Balanchine ville han aldri ha blitt koreograf hvis han ikke som elleveåring hadde setttre ballerinaer som trente tåspiss. «I like women. Man is to serve», var en av hans teser, og i defleste av hans balletter er den mannlige danseren støttespiller for den kvinnelige danseren. Da denne balletten opprinnelig ble koreografert for Paris Opera Ballet i 1947, ble den kalt Le Palais de cristal, og hvert parti tilsvarte en edelsten som ble reflektert i tutu-fargene: rødfor rubiner, svart for svarte diamanter, grønn for smaragder, og hvit for perler, et konsept som Mr. B. tok opp igjen flere tiår senere, i Jewels. I 1948 satte Balanchine opp denne balletten på nytt for New York City Ballet. Han ga den et nytt navn, gjorde scenedekoren om til svart/hvitt, og fikk laget nye kostymer.Colleen Neary, som har samarbeidet med Balanchine siden 1960-tallet, har hatt ansvaret for innstuderingen med Nasjonalballettens dansere.

    George Balanchine (1904–1983)

    amerikansk koreograf av georgisk opprinnelse, flyktet fra Russland etter revolusjonen. Regnes som en av grunnleggerne av amerikansk ballett, og var en brobygger mellom klassisk og moderne ballett. Han startet opp New YorkCity Ballet i 1948. Balanchine etterlot seg en enorm produksjon på 425 koreografiske verk, 10 av dem satt opp med Nasjonalballetten.

    Georges Bizet (1838–1875)

    ransk komponist og pianist fra romantikken. Antageligvis mest kjent for operaene Carmen og Perlefiskerne, men skrev også både orkestermusikk og klaververk. Hans førstesymfoni, Symfoni i C-dur, ble angivelig skrevet somen studentoppgave da han var 17 år, men den ble ikke gjenoppdaget før 80 år senere.

    Mikael Melbye

    er en dansk sanger, sceneinstruktør,scenograf og portrettmaler. Han har sunget bl.a. ved Covent Garden, Metropolitan Opera og Teatro alla Scala i Milano, og satt opp verker av Mozart, Puccini og Verdi. Melbye laget kostymene til denne oppsetningen av Symfoni i C.

    Gretar Sveinbjørnsson

    har vært fast ansatt ved Den Norske Opera & Ballett siden 1974, de siste årenesom lysmester og lysdesigner. Her har han gjort lysdesignet på oppsetninger som Carmen, Rigoletto,Tiggerstudenten, Jeppe, Flaggermusen, Don Pasquale,Julius Cæsar, Rebekka og Tannhäuser. Han har også jobbet for andre norske operaer.

    27'52"

    27'52" var en av ballettene i forestillingen Worlds Beyond, Nasjonalballettens første oppsetning i Bjørvika våren 2008 – en forestilling der man som publikummer også ble ført både bak og under scenen. Dette var hva som skulle til for å skape forestillingen i 2008:

    • 1687,0 timer med prøver med individuelle dansere
    • 182,5 timer med koreografens assistent i studio
    • 629,0 timer til å lage musikken
    • 46,0 timer til å forberede og lage vokal-innspillingene
    • 229,0 timer til forproduksjon (møter, dekor, verksteder)
    • 15,0 timer til utforsking av musikken
    • 436,0 timer til forberedelse av og til å lage kostymer
    • 20,0 timer til lyssetting på scenen
    • 12,0 timer til fotografering
    • 39,0 timer med fysioterapi
    • 900,0 timer til koreografens arbeid
    • 46,0 timer til forberedende klassiske klasser
    • 51,0 timer til organisering av den nye produksjonen (administrasjon)
    • 35,0 timer til å lage program
    • 20,75 timer til å lage plakat
    • 14,5 timer til studiofotos

    4362,75 timer til å lage denne produksjonen. Dette verket blir fremført og kan sees på syvogtyve minutter og toogfemti sekunder.

    Jiří Kylián (1947–)

    tsjekkisk danser og koreograf. Utdannet i Praha og ved Royal Ballet School, London.Regnes som en av de ledende koreografer i Europa. Han ble tilknyttet Stuttgart Ballet under John Cranko, og begynte etter hvert å lage koreografier for kompaniet. I 1973 skapte Kylián sin første koreografi for Nederlands Dans Theater (NDT). Siden er det blitt over 100 balletter, hvorav et 70-talls av dem for Nederlands Dans Theater. Fra 1975 til 1999 var han kunstnerisk leder for NDT, som i hans tid ble utviklet til tre forskjellige kompanier med forskjellig profil.

    Dirk P. Haubrich (1966–)

    fattet interesse for dansmens han jobbet for Frankfurt Ballet og Billy Forsythei Eidos-Telos. Han har jobbet tett med koreografene Krisztina de Châtel, Bruno Listopad og Jiří Kylián. På samme måte som Kyliáns koreografi omfatter også musikken ulike stilarter, med inspirasjon fra bl.a.Gustav Mahler og lyden av en rekke ulike språk.

    Joke Visser

    ble ansatt som kostymedesigner ved Nederlands Dans Theater i 1987, og to år senere som sjef for kostymeavdelingen. Fra da av har hun laget kostymene til 21 av Jiří Kyliáns balletter. Joke Visser assistererog overvåker oppsetninger av Kyliáns verk overalt iverden, og samarbeider også med andre koreografer.

    Kees Tjebbes

    har i mange år gjort lysdesignet for en rekke nederlandske danse- og teatergrupper. I 2000 ba Jiří Kylián ham om å skape lysdesignen til Click-Pause-Silence, og siden har han samarbeidet med Kylián på alle hans produksjoner.

    Vårofferet

    Siden 1913, da Njinskij koreograferte den første balletten til Stravinskys Vårofferet, har over 50 andre dansediktere diktet sitt Våroffer. Glen Tetleys versjon hadde sin urpremiere i 1974 ved Bayerische Staatsopers Ballett og er blitt lovprist som den mest kraftfulle dans til Stravinskys musikk noensinne.

    Musikksjef ved Den Norske Opera & Ballett, John Helmer Fiore, dirigerer kveldens fremføring,og har dette å si om verket:

    – Vårofferet er et av de viktigste mesterstykkene fra det 20. århundret. Nesten 100 år etterat det ble urfremført, virker stykket fortsatt friskt og nyskapende, med sin briljante bruk avpolytonalitet og odde taktarter. Jeg har elsket dette mektige verket siden jeg var tenåring, dajeg først spilte det i en firhendig piano-versjon. Siden har jeg også dirigert Vårofferet, og jeg ersvært stolt over at vi nå fremfører dette store verket med den opprinnelige, fulle orkestreringen –for første gang i Den Norske Opera & Ballett.

    I motsetning til mange andre har Glen Tetley valgt en mann som offeret. Vårofferet var en av de første ballettene han skapte for et relativt stort ensemble, med et corps de ballet på 20 dansere og 5 solister. Stravinskys musikk er inspirert av et hedensk russisk offerritual, der et stammefolk ofrer en ung jomfru til jorden, og vårens gud. Men mer enn til det hedenske Russland synes amerikaneren Tetley å vende seg mot indianske kulturer som har hatt tilsvarende begreper om hva våren betyr for liv og grøde. For Tetleys Vårofferet følger livets syklus, oppvåkning, fysiskog åndelig utvikling, ofring, død og gjenfødelse. «Jeg ble straks klar over at jeg ikke skulle koreografere en fortellende ballett, Stravinskys partitur er indre musikk, og jeg ønsket at min ballett skulle henvende seg til den individuelle underbevissthet, mer enn til deres ytre forestillinger. Hele arbeidet med Vårofferet var som å være på vei til en forløsning av noe inne i meg selv. Det førte til at jeg uttrykte meg med et helt nytt forråd av trinn og bevegelser. Det ble virkelig som å vekke noe, både hos meg selv og hos danserne. Og endelig hos publikum.»

    Glen Tetley (1926–2007)

    amerikansk danser og koreograf, som blandet klassisk og moderne dans.Danset i kompanier som Joffrey Ballet, American Ballet Theatre og i Martha Graham Dance Company. Han ble kunstnerisk leder for Nederlands Dans Theater i1969, og i 1973 overtok han ledelsen for Stuttgart Ballettetter sin venn John Cranko. Hans eneste helaftens ballett, Stormen, ble Nasjonalballettens signaturballettetter at den først ble satt opp her i 1980.

    Igor Stravinsky (1882–1971)

    er ikke bare ansett som en av det tyvende århundres største komponister,han er også en av de fremste skaperne og reformatorene av musikk til dans. Han hadde en imponerende verkproduksjon, bl.a. med filmmusikk, og skrev også en rekke ballettpartiturer, fra Ildfuglen i 1910 til TheFlood i 1963. Etter flere år i Europa flyttet han til USA i 1940, der han bodde til han døde i 1971.

    Nadine Baylis

    er særlig kjent for sitt nyskapende arbeid med kostymedesign og scenografi innen moderne ballett, og også for opera og teater. Samarbeidet med Glen Tetley begynte i 1966, og hun har siden jobbet med mer enn 20 av hans balletter, blant dem Strender (laget for NNB) og Stormen.

    John B. Read

    har bred erfaring som lysdesigner innen ballett/dans, opera, teater og musikk. Read har ihøy grad vært medvirkende til å innføre lysdesign som en nødvendig og integrert del av danseforestillinger,og har jobbet med mange av de største koreografene,som Sir Frederick Ashton, Anthony Tudor, Glen Tetley og Rudolf Nurejev.

    Anmeldelser

    «Mesteraften er en vid vifte, en overbevisende utstilling over hva ballett er og kan være.» 

    «Trippel nytelse.»