17.03.12 -20.04.12

Mesteraften Lightfoot og León

Tre inn i Lightfoot og Leóns forunderlige og vidunderlige verden. Her er besnærende og overraskende dans, lys og mørke, humor og alvor.

Intro

  • / 1 pause
  • / Hovedscenen / Ballett

 Koreografduoen Paul Lightfoot og Sol León har stått bak noen av Nasjonalballettens største suksesser, og endelig kan vi by på en ny helaften med dem.

To av kveldens balletter er aldri før blitt vist i Norge. I Same Difference møter vi sju finurlige karakterer i en surrealistisk og mørk verden tonesatt av Philip Glass’ insisterende og samtidig vakre musikk. Til den lekre og langt lysere Safe as Houses fikk koreografene inspirasjonen fra et norsk vinterlandskap mens de arbeidet med Nasjonalballetten her i Oslo. Her danses det til Bach mens en stor roterende vegg danner stadig skiftende scener og situasjoner.

Et gledelig gjensyn blir det med kveldens siste verk Shoot the Moon. Også her består bakteppet av stadig skiftende bilder, som gir korte glimt inn i rom og relasjoner. Etter norgespremieren vinteren 2010 trillet VG en sekser på terningen og skrev: ”Shoot the Moon er nok et fantastisk verk av Paul Lightfoot og Sol León.”

    Om verkene

    SAFE as HOUSES (2001):

    Inspirasjonen kom fra norske vinterlandskap. Paul Lightfoot og Sol León var i Oslo for å samarbeide med Nasjonalballetten. De bodde i en leilighet med utsikt over fjorden og den snødekte byen. Istedenfor å holde seg innendørs og trekke seg unna snøværet,tråkket folk opp sine veier gjennom snøen, svarte spor.Det var ikke lenge etter 11. september, det var mye som endret seg i Lightfoot og Leónsliv, ingenting kjentes trygt og sikkert. Musikken er av Bach, mens en stor hvit vegg forflytter seg – som en svingdør – slik at den visuelle bakgrunnen stadig blir ny.

    Same difference 2007):

    Sju dansere forsøker å navigere gjennom en surrealistisk, mørk verden med militære elementer. Fargetonene er hvite, svarte,grålige. De musikalske tonene tilhører Philip Glass, men som en del av lydbildet hører man også danserne uttale ord på ulike språk - og noen ord som ikke stammer fra noen språk, de er bare valgt for sin klang eller rytme. Da denne balletten ble til, sto Sol og Paul oppi store emosjonelle omveltninger, følelsesmessig støy, som Sol har kalt det. Derfor følte de behov for å ta mer avdet teatrale språket i bruk, og skapte en ballett med absurde elementer og underlige egoer på scenen.

    SHOOT THE MOON (2006):

    Den eneste av kveldens koreografier som tidligere har vært framført i Oslo. Også denne er tonesatt av Philip Glass.Temaet er anstrengt samliv. Innestengt i tre adskilte interiører spiller danserne ut sine dramaer. Også her er de ulike seksjonene skilt av bevegelige vegger, som flytter seg ettersvingdørprinsippet, slik at tilskueren får innsyn i de forskjellige virkelighetene etter tur. Vinduer i veggene skaper nysgjerrighet og kontakt mellom de ulike rommene. Samtidiger vi vitne til det som til enhver tid befinner seg på baksiden av veggene, ved hjelp av direkte videooverføring.

    Et mestermøte

    Når koreografduoen Paul Lightfoot og Sol León koreograferer,er det som en samtale som aldri tar slutt.

    Tekst / Lillian Bikset

    De to har en stil der leken, livlig løssluppenhet blandes med en streng, nesten striks,teknisk kontroll. Ofte blir ballettene deres beskrevet som humoristiske, absurde, surrealistiske og oppfinnsomme.

    Lightfoot og Leon vil at tilskuerne selv skalskape sine egne historier rundt det de ser.Dansere de har arbeidet med, karakteriserer koreografiene deres som krevende og fulle av informasjon. Detaljene er mange, nyansene er fine, timingen presis.

    I løpet av de snart 25 årene de har koreografert sammen er ballettene deres blitt stadig mer teatralske. Ofte finner de inspirasjoni film, gjerne stumfilm, der historiene jo også fortelles gjennom kroppsbruk.

    Begge har arbeidet for Nederlands Dans Theater helt siden de ble uteksaminert fra hver sin balletthøyskole, han i 1985, hun i1987.

    Det var ingen selvfølge at noen av dem skulle bli dansere. Han vokste opp på den britiske landsbygda og begynte å danse somen hobby da han var ti. Hun rakk å bli 20 før hun fikk opplæring av profesjonelle, men hun hadde danset og dirigert andre dansere helt siden hun var lita jente.

    Sol León er født i Córdoba i Spania og ble utdannet danser ved det nasjonale ballettakademiet i Madrid. Til Nederland kom hun i 1987, først som danser for NDT2, før hun to år etter rykket opp til hovedkompaniet NDT1.

    Paul Lightfoot er fra Kingsley i Cheshire,Storbritannia, og han tok sin danseutdannelse ved Royal Ballet School. I 1985 ble han danser i NDT2, i 1987 danser i NDT1, og allerede i 1988 begynte han å koreografere, som del av en verkstedsamling i kompaniet.

    I 1989 lagde han sin første egne ballett, The Bard of Avon. I ettertid har han kalt den «en katastrofe». Men Jiří Kylián, som da ledet NDT, mistet ikke troen på ham av den grunn. «Prøv igjen», sa han, og det gjorde Lightfoot, i stadig tettere samarbeid med Sol León.

    De første årene bidro hun dels som kostymedesigner,dels som scenograf, dels som danser. Etter hvert ble hennes ideer stadig viktigere for sluttresultatet, og fra 1991 har dekoreografert som duo.

    Sammen har de skapt mer enn 40 koreografier. Med noen få unntak har alle titlersom starter på S. S for Sol, som en slagsprivat liten hilsen fra årene som gikk før Paul Lightfoot og Sol León fikk like stor plass på forestillingsplakatene.

    I 2002 ble de utnevnt til huskoreografer for Nederlands Dans Theater. De fleste av koreografiene deres har vært lagd for danserne i Haag, men de har ofte tilpasset dem for danserne i Nasjonalballetten i ettertid. Da Softly, as I leave you ble øvd inn, lagde de to flere nye sekvenser spesielt for de norske danserne. Det var aller første gang de skapte ny dans for et annet kompani enn sitt eget;et bevis på hvor nært forholdet til de norske danserne etter hvert har vokst seg.

    Koreografduoen beskriver sitt forhold til Nasjonalballetten som «et vakkert forhold»og «et forhold som har utviklet seg over tid». De har sagt seg fornøyd med koreografiversjonene som tidligere er gjort i Oslo:

    Step Lightly, SH-BOOM, Softly, as I leave you,Shutters Shut, Shangri-La, Subject to Change,Start to Finish, Skew-Whiff, Shoot the Moon.

    «Nasjonalballetten er et godt kompani med gode dansere, og deres tolkninger av våre arbeider har vært flotte», har Paul Lightfoot sagt. «De har fått alt til å fungere. Vi har et veldig positivt inntrykk av ensemblet og vi har fått en god følelse for det», er måten Sol León beskriver det. Paret roser også de mange prøvelederne og iscenesetterne, både fra Nasjonalballetten og gjester utenfra,som har bidratt under en intens og krevende prøvetid. Samtidig vil de gjerne fremheve én– Anders Hellstrøm, ikke bare for hans arbeid med prosjektet, men også for hans støtte og råd og vennskap.

    Med 25 år i samarbeid i Nederlands Dans Theater har den spanske kvinnen og den britiske mannen både hvert sitt språk, hversin kultur og hver sin bakgrunn – og en fellesbakgrunn, et felles språk og en felles kultur.Alt det de har lært i NDT kaller de sitt felles dansevokabular, og når de snakker, avløser deofte hverandre setning for setning.

    Slik kan det også være når de skaper og instruerer. Lightfoot og León opplever arbeidet som instinktivt, og sier at de retter seg mer etter magefølelsen enn etter analyser og planlegging. Samarbeidet seg imellom sammenligner de med en idéutveksling eller en evig fortsettende diskusjon. I et tidligere intervju med undertegnede beskrev de det slik:

    «Vi er enige om målet. Det er vi alltid enige om. Men vi er aldri enige om hvordan vi skal komme dit. Derfor avbryter vi alltid hverandre.Har jeg en idé, blir den videreutviklet av Paul. Så utvikler jeg det han har gjort. Vi strekker hverandre», forklarte Sol León.

    Hvem bestemmer når de er uenige? Ifølge ham er det hun som har det siste ordet. Men begge roser den andres styrke. «Hun har overblikket. Jeg blir lett opptatt av alle delene hver for seg. Hun ser sammenhengene», har han sagt.«Paul har det største vokabularet. Han har de fleste trinnene. Jeg er opptatt av hvordan trinnene settes sammen og hva de forteller.Hvis verkene våre hadde vært bøker, hadde ordene vært hans og setningene mine. Historien hadde nok vært min», har hun sagt. De kjenner hverandre bedre enn de kjenner noen andre. Tidligere var de et par også privat. De er nå separert, men de er enige om å fortsette å samarbeide profesjonelt.

    Andre forandringer har også skjedd siden de forrige gang arbeidet for Nasjonalballetten: Det siste halvåret har Paul Lightfoot vært kunstnerisk leder for Nederlands Dans Theater,en jobb som for de fleste ville betydd mindre tid til selv å skape. De to koreografene har imidlertid fortsatt å lage balletter sammen.

    Biografier

    Paul Lightfoot & Sol León / koreografer, Scenografi, kostymer

    Koreografduoen Paul Lightfoot og Sol León står bak en av Nasjonalballettens største suksesser, forestillingen 4 x Paul Lightfoot &Sol León, med premiere i 2005.Engelske Lightfoot og spanske León møttes i 1987, da begge var dansere i det anerkjente kompaniet Nederlands Dans Theater. Begge har danset i mange originalverk av koreografer som Jiří Kylían, Hans van Manen, MatsEk, Ohad Naharin og Nacho Duato. På begynnelsenav 90-tallet begynte de å koreografere dans, noe som hittil har ført til over tretti verk. Et av kjennemerkene deres er at nesten alle ballettene har navn som starter med S, sånn som Skew-Whiff som ble danset på Åpningsgallaen i Bjørvika. Et annet kjennemerke er at Lightfoot og León er restriktive med hvilke kompanier som får lov til å danse deres verk. I 2000 var Nasjonalballetten det første kompaniet etter Nederlands DansTheater som danset en ballett av dem, og nå har Nasjonalballetten hele elleve av deres balletter. Lightfoot og León ble utnevnt til huskoreografer ved Nederlands DansTheater (NDT) ved begynnelsen av sesongen 2002-2003. I september 2011 ble Paul Lightfootkunstnerisk leder for NDT.Koreografduoen har fått en rekke internasjonale priser, blant annet Benois de la Dansefor balletten Signing Off fra 2005 og HeraldArchangel, Edinburgh International Festival 2006. Duoen har koreografert The Bard ofAvon (1989), Spilt Milk (1990), Step Lightly(1991), Satchinananda (1992), Seconds (1992),Sigue (1993), Solitaire (1994), Susto (1994),SH-Boom (1994), So Sorry (1994), Softly,as I Leave You (1994), Syllabus (1995), Skewwhiff(1996), Start to Finish (1996), Shangri-La (1997), Stilleven (1997), Sad Case (1998),Singing Apes (1998), Small Moves (1999),Speak For Yourself (1999), Squeaky Wheel(2000), Said and Done (2001), Safe as Houses(2001), Subject to Change (2003), ShuttersShut (2003), Signing Off (2003), Source ofInspiration (2004), drawn onward (2004),Postscript (2005), Silent Screen (2005), Shootthe Moon (2006), Sleight of hand (2007), Sooneror Later (2007), Same Difference (2007),Passe-Partout (2009), Sehnsucht (2009),Limbo (2009), Studio 2 (2009), Swan Song(2010), Schmetterling (2010) og Skipping overdamaged area (2011).

    Tom Bevoort, lysdesigner

    Tom Bevoort var i mange år direktør for teknisk avdeling og lysdesigner ved Nederlands Dans Theater, der han begynte som lysmester i 1978. Bevoort har laget en lang rekke lysdesign til koreografier av Jirí Kylián, MatsEk, Ohad Naharin, Lightfoot León, Johan Inger og andre.