9. september–3. november

Mesteraften med Jiří Kylián

Tre av Kyliáns mest kjente verk: Bella Figura, Gods and Dogs og Symphony of Psalms

Intro

«Om det finnes en mesternes mester, så er det Jiří Kylián», sier ballettsjef Ingrid Lorentzen om koreografen som i tiår etter tiår har fornyet dansen. Nasjonalballetten har blitt en sentral fanebærer av hans uttrykk, og da Théâtre des Champs Elysées skulle sette opp en Kylián-helaften, inviterte de nettopp Nasjonalballetten, som reiser til Paris med tre av hans mest kjente balletter. Men først står premieren i Oslo.

Kveldens første blikkfang er den uttrykksfulle Bella Figura, der ni dansere med både elegante og famlende bevegelser søker fra og mot hverandre. «Satt til melodiøs 1600-tallsmusikk, mot glidende scenetepper og åpne flammer, er Bella Figura akkurat det tittelen lover: Noe sjeldent vakkert å hvile blikket på», skrev Dagbladet da Bella Figura sist ble vist i Oslo. 

Den får følge av den storslåtte Symphony of Psalms, danset til Stravinskys mektige musikk, og den nyeste av ballettene, Gods and Dogs fra 2008:  Foran et enormt sølvteppe i bevegelse danses den skjøre linjen mellom normalitet og galskap ut til Beethovens strykekvartett nr. 1 – avbrutt av brå, kraftige perkusjonsslag. «Det er besynderlig vakkert», mente Vårt Land etter norgespremieren i 2013. «Scenografi, musikk og dans smelter sammen og lever.»

Kylián på to scener!
Mens tre av Jiří Kyliáns mest berømte verk danses på Hovedscenen, vises en helt annen side av koreografens kunstnerskap i 
Kammer-Kylián – Last Touch First på Scene 2. 
Last Touch First er en annen inngang til Kylián – tid og rom opphører når tre kvinner og tre menn inntar scenen i store rokokkoinspirerte kostymer. Maiko Nishino, Christine Thomassen og Eugenie Skilnand er blant danserne som i slow motion, og med enorm kroppskontroll, gir verket liv.

  • Medvirkende Nasjonalballetten

    Film og foredrag

    Høydepunkt fra Christine Thomassens karriere i Nasjonalballetten
    Mesteraften med Jiří Kylián
    Introduksjonsforedrag Mesteraften med Jiří Kylián, Maria af Klinteberg Herresthal

    Bella Figura

    Jiří Kylián

    Bella Figura er en reise i tid, lys og rom, som henvender seg til estetikkens flertydighet, fremførelser og drømmer. Finne skjønnhet i en grimase, i en knute på sinnet, eller i en fysisk forvridd tilstand. Det er som å forsøke å gå på line på navlestrengen. Når begynner forestillingen? Idet vi blir født, eller når teppet går opp? Er alt slutt idet vi går ut av scenen, eller er forestillingen uten ende? Hva er en maskerade? Klærne vi bærer på gaten eller scenekostymene? Mellom såkalt kunst og det kunstige – mellom livets virkelighet eller fantasi – denne skumringstiden skaper en spenning som interesserer meg. Det er som å stå på kanten av en drøm. Stå i mørket og stirre inn i det skarpe lyset med lukkede øyne, tvile fullt og helt på vår såkalte virkelighet. Det øyeblikket da drømmen trenger inn i våre liv og livet inn i drømmene – på det punktet pirres min nysgjerrighet. Ganske enkelt: følelsen av å falle ned ien drøm og å våkne med et brukket ribben.

    Bella Figura er et italiensk uttrykk som betyr omtrent ”late som ingenting” eller ”ikke la seg merke med noe”. Dansere stilles ofte overfor dette – publikum må ikke se at det gjøres feil eller at danseren er skadet og har store smerter. Men i sine programmer nevner Kylián også de uventede øyeblikk når drøm og virkelighet smelter betingelsesløst sammen. Nettopp dette øyeblikket har koreografen lykkes med å gripe i Bella Figura: han har skapt bilder og stemninger gjennom bevegelser som er så bisarre at ditt sinn sier ”dette er ikke mulig, dette er ikke logisk”, mens din følelsesmessige reaksjon samtidig sier ”dette er riktig, akkurat sånn skal det være”. De skjelvende bena, skrittene som slepes over scenen, lemmene som vrir seg, disse korte robotlignende støtene i torsoen, de uvanlige rykkene i kroppen, de fryktsomt pilende føttene – de er som flyktige fantasier som sammen forteller den vakreste, grusomste, mest spennende og hjerteskjærende av livets historier. Fantasien vekkes av den nesten nakne kvinnen som holdes fanget i foldene i det svarte teppet av to kvinner – i et stadig mindre rom – blygt og ømt klarer å la være å berøre hverandre, men som setter hverandre i bevegelse; av rekken av uvanlig vakre, knivskarpe, pussige duetter som på samme tid er fylt av åndeløs skjønnhet; av motsetningsfylte, raskt alternerende stemninger; av figurene som syne så oppløses i rommet, et rom som stadig blir mindre, som et kamera som zoomer inn på en detalj, før det avslører et gapende hull eller strålende omgivelser. Ikke bare formene, men bruken av farge og lys vekkerinteresse; de knallrøde krinolinene under de nakne overkroppene antyder eksotiske ritualer, mennenes kjøttfargede og svarte benklær gjør dem både sårbare og sterke, og kvinnenes bordeaux-røde, mykt glinsende korseletter og gjennomsiktige svarte leggvarmere maner frem et bilde av fornem eleganse.

    Oversatt fra engelsk av Mona Levin

    Dansere

    • Danser følgende dager
      • 16.10.2014
      • 21.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014

    Gods and Dogs

    Kylián om guder og hunder

    Om klær, kostymer og bandasjer
    Vi blir født nakne og må møte livet uten beskyttelse. Bleier er de første klærne vi får oppleve (hvis vi er heldige).

    Senere blir vi kledd i alt mulig – ting som blir gitt oss eller tvunget på oss, ting vi har arvet fra eldre søsken.

    De beskytter oss mot sol og kulde og dekker vår nakenhet.

    Senere trygler og skriker vi for å prøve å påvirke måten kroppen vår dekkes på, for å overbevise foreldrene eller fosterforeldrene våre om å gi oss klær som kan styrke selvfølelsen eller i det minste få oss til å se noenlunde verdige ut, så vi kan oppnå litt respekt hos den svært kritiske og ofte nådeløse kretsen av barn som omgir oss.

    Senere, når vi er i stand til å betale for klærne våre selv, konfronteres vi med nye problemer. Vi blir nødt til å treffe egne valg, og vi begynner å forstå at ved å dekke kroppen på ulike måter kan vi forbedre eller til og med endre vår egen personlighet, og dermed også endre vår posisjon i samfunnet vi lever i.

    Uheldigvis er vi ikke godt nok rustet til å møte disse utfordringene. Det hele blir et spennende, men ofte bedragersk foretakende.

    Vi har lett for å bli forført av trender og mote, vi påvirkes av venner, kjærester og familie, eller vi tvinges til å overholde regler knyttet til religion, livssyn, seksuell orientering og overbevisninger av andre slag.

    Senere i livet konfronteres vi med sykdom (mental eller fysisk) når vi må dekke sårene livet gir oss (mentale eller fysiske). Og når kroppen (fysisk eller åndelig) ikke kan opprettholde de daglige rutinene våre, trenger vi klær som setter oss i stand til å gjøre det.

    Klærne (alskens støttebandasjer og andre bandasjer, inkontinensbleier osv.) som vi tar på oss når vi er syke, skadde eller uføre, viser for alle at vi er sårbare, at vi faktisk er et enkelt bytte, lett å utnytte, lett å peke ut som mål og lett å angripe. Denne sårbarhetstilstanden kan også gi opphav til mer uvanlige omstendigheter der et plagg representerer en type ”stigma” eller en slags ”symbolsk” verdi som hever oss opp til høyere åndelige sfærer (Jesu lendeklede, Gandhis dhoti eller klærne pilegrimer har på seg på sin reise).

    Dansere elsker å kle seg i filler. Tøyet de bruker til daglig, har stor psykologisk betydning og er nært knyttet til den enkelte dansers forestillinger og overtro. Uansett hvor tilfeldige antrekkene kan se ut, er de aldri vilkårlig valgt. De skjuler eller viser kroppen i den grad danserens mentale, fysiske eller følelsesmessige tilstand tillater i øyeblikket.

    I kunstnernes verden er det alltid danserne som ser ut til å være i best form – fysisk og mentalt. Men det er det motsatte som er tilfellet. Dansere er mer utsatt for skader – mentale, fysiske eller følelsesmessige – enn noen av sine andre kunstneriske kolleger, fordi de er nødt til å vise fram sin egen kropp som et kunstverk.

    Jeg røper ikke den helt store hemmeligheten når jeg sier at ingen av oss var perfekte da vi ble født. Vi arver fysisk styrke og utholdenhet, men også svakhet og en mental kapasitet med utallige smutthull. Det er ikke til å unngå at vår følelsesmessige rustning viser seg å ha sprekker. Vi må alle leve med vår arv fra øyeblikket vi utstøter vårt første skrik, og fram til stillheten.

    I løpet av livet opplever vi psykiske viderverdigheter og får følge av sykdommer vi har pådratt oss eller arvet. Og så, plutselig – etter å ha pustet så mye liv, etter å ha blitt inspirert av så mange eventyr, etter å ha blitt beruset av bare å være til – plutselig blir vi erklært syke, sinnsforvirrede eller dysfunksjonelle.

    Det er denne grensen – mellom ”det normale” og ”galskapen”, mellom ”helse” og ”sykdom” – samt alle normene som avgjør hvor vi havner, som fascinerer meg.

    Diagnosen kan komme når som helst. Men nøyaktig hvor er det, øyeblikket som endelig vil dytte oss over den usynlige grensen og inn i en mørk verden av galskap og sykdom, og hva blir den avgjørende faktoren?

    Jeg er klar over at jeg ikke er den første eller den siste som stiller disse spørsmålene, og jeg synes hver nye generasjon bør undersøke og definere galskapens og sykdommens grenser og grenseland på nytt.

    Men uavhengig av grensene som utgjør rammen rundt menneskenes kår, er jeg overbevist om at vi aldri kan få til noen positiv utvikling uten en sunn porsjon galskap.

    Jiří Kylián

    Dansere

    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 10.10.2014
      • 21.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 10.10.2014
      • 21.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 10.10.2014
      • 21.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 10.10.2014
      • 21.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
      • 01.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 10.10.2014
      • 21.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 12.09.2014
      • 13.10.2014
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 12.09.2014
      • 13.10.2014
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014

    Symphony of Psalms

    Jiří Kylián

    Det er underlig å gå tilbake til Symphony of Psalms etter så lang tid, og likevel har den alltid vært med meg. Balletten har vært oppført så ofte at den har blitt et slags varemerke for NDT og meg. Symphony of Psalms var med på å gjøre meg til den koreografen jeg er.

    Alt jeg har lagd har nok i seg spor fra denne, da jeg lagde den, var jeg helt fersk, det var en av de første koreografiene mine. Kompaniet hang ikke sammen på den tiden. Det besto av forskjellige personligheter, forskjellige stilarter. Danserne kjente ennå ikke meg, og jeg kjente ikke dem. Det kunne ha blitt en dragkamp. Jeg husker at jeg bestemte meg for å lage et stort verk der alle danserne kunne bidra med sine karaktertrekk og sine stilarter og sine særpreg; der de kunne være individualister, men likevel samordnes. Jeg husker at jeg brukte et vevd teppe som bilde da jeg forklarte dem hva jeg ville. Du vet, et teppe veves med mange farger i mange mønstre. Men i veven blir de en helhet, og når det er ferdig er helheten det første du ser. Du legger merke til mønstrene, men først etterpå ser du det røde, det blå, det gule. Denne tanken var starten på mitt arbeid i NDT, og på mange måter ble det også starten på en filosofi jeg har arbeidet etter siden, forklarer koreografen.

     

    Dansere

    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 16.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 13.10.2014
      • 16.10.2014
      • 21.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 16.10.2014
      • 21.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 09.09.2014
      • 12.09.2014
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 21.10.2014
    • Danser følgende dager
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 10.10.2014
      • 13.10.2014
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 10.10.2014
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 10.10.2014
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014
    • Danser følgende dager
      • 16.10.2014
      • 24.10.2014
      • 01.11.2014
      • 03.11.2014

    INTERVJU MED DANSERE

    Dans av fløyel

    Av Siri Lindstad

    – Det er som om kroppen min synger når jeg danser noe av Jiří Kylián, sier Christine Thomassen.

    Hun kommer rett fra terpingen på en pas de deux, en duett med Garret Smith vi får se i stykket Gods and Dogs. Nasjonalballettens solist Christine Thomassen sier at det å danse et verk av Kylián er både ubeskrivelige og veldig beskrivelig på én gang. 

    – Han gjør bruk av et for meg veldig naturlig bevegelsesmønster. Man danser ikke til musikken, man danser med. Når jeg gjør noe av ham, kjenner jeg hvorfor jeg faktisk har blitt danser. Kroppen min synger. Det betyr ikke at det ikke er veldig utfordrende, det å komme inn i hans verden, hvor tankene og følelsene går så dypt. Og så er det et veldig krevende og komplekst partnerarbeid. Det er så vanskelig å få det til å bli fløyel, til å gå så smooth som man har lyst til. Jeg vil ikke være en gammel, hakkete kjøkkenskuff, men en sånn ny Ikea–skuff som bare glir inn... Hos Kylián er det ikke et trinn og så enda et trinn og så en overgang og deretter en nytt trinn. Alt henger sammen, alt er dans.

    Thomassen har danset mange verk av Mesteraftenens koreograf. Sist så vi i henne i Bella Figura, men denne gangen er det altså to andre verk – Symphony of Psalms og
    nevnte Gods and Dogs – hun medvirker i.

    – Første gang jeg danset Kylián? Det var i 1998, da jeg var reserve i stykket Forgotten Land. Han kom og var her bare en kort stund før premieren, og vi som var reserver, bare satt og så på gjennomgangen. Jeg husker jeg tenkte: Hvem er denne mannen her? Jeg hadde aldri opplevd maken. Han viser en så stor respekt for alle, det være seg musikere, sceneteknikere, dansere, de på systua. Han er den eneste koreografen jeg kjenner som under prøver sier «dancers, we have som suggestions for you»Han kaller det ikke «corrections», slik alle andre gjør. Bare den tilliten og ansvaret som ligger i det, er uhyre spesiell.

    Verkene som nå øves inn til Mesteraften, er de samme som skal vises i Paris 22.-24. september.

    – Vi er så utrolig privilegerte, vi i Nasjonalballetten, som har denne relasjonen med Kylián. Jeg håper inderlig at de danserne som nå kommer inn til alt dette fantastiske, virkelig kan kjenne på hele det forløpet som har vært for å bygge opp denne relasjonen. Hvilke dansere i verden er det som kan si at de sitter og spiser lunsj med Jiří Kylián i kantina? Han er en del av Nasjonalballetten nå, og vi er tydeligvis en del av ham, i og med at han lar oss få representere verkene
    sine i Paris.

    Kunsten å blunke sakte

    Av Siri Lindstad

    – Vi er så heldige!
    Maiko Nishino og resten av Nasjonalballetten er midt oppi prøvene på fire ulike tre verk av Jiří Kylián. Nishino danser i tre av dem.

    – Kylián er mesteren av moderne koreografi, samtidig som han er så vanlig, så menneskelig. Det er mange koreografer som framstår nærmest som filmstjerner, fjerne og utilgjengelige. Men Kylián snakker til oss som helt vanlige personer.
    Og det han sier, inspirer danserne ytterligere:

    – I utgangspunktet har han en tanke bak hvert eneste trinn han har skapt. Men samtidig skaper han en koreografi som er veldig personlig for danseren, der han ser nettopp deg. Kanskje du kunne gjøre det slik, sier han, og viser hvordan han ser hvordan nettopp du og dansen passer best sammen.

    I Bella Figura skal hun være nettopp det: en vakker skikkelse. Kylián vet å gjøre henne vakker på scenen, forteller Nishino.

    – Han vet hvordan han skal få dansere til å danse, og hvordan han kan skape en pas de deux slik at den kvinnelige danseren skinner av skjønnhet. Det er som å danse iført kashmir-ull, så mykt og silkeaktig.

    Nishino har danset stykkene hans i over ti år, flere av dem mer enn én gang. Likevel er det som å gjøre dem på nytt, igjen og igjen. Både Bella Figura og Symphony of Psalms, som hun skal danse på Mesteraften, har hun gjort før.

    –«Jeg vil se Maiko», sier Kylián til meg. «Jeg vil ikke at du skal late som». Det er så godt å høre, for i mye av det vi danser ellers, danser vi en rolle, det være seg Tornerose, Julie, svanen. Hos Kylián kan man være bare seg selv.

    For under ett år siden ble Nishino mamma for første gang. Dermed har hun helt nye erfaringer å bringe med seg inn i dansen, kanskje først og fremst i Last Touch First, som hun skal danse i Kammer-Kylián.

    – Jeg danser den eldste søsteren, en karakter som aldri fikk det hun ønsket seg og har blitt bitter. Hun smiler ikke en eneste gang. Hele verket danses i et veldig slow motion-tempo, som er utrolig krevende. Vi må til og med blunke sakte! Men jeg forsøker å hente opp den fysiske styrken jeg kjente i kroppen da jeg fødte.

    I september tar Nasjonalballetten med seg hele Mesteraften og drar til Paris for å danse stykkene der.

    – Det blir spennende å danse for et annet publikum enn det norske, og spesielt for et parisisk, som nok er ganske kritiske. For meg er Paris kunsten og dansens by, men også romantikkens, ettersom jeg forlovet meg der for ti år siden, forteller Maiko Nishino.

    Norges egen Kylián

    Norges egen Kylián

    TSJEKKEREN SOM bygde sitt navn og sin karriere i Nederland harfunnet enda et hjem i enda et hjemland: Norge og Nasjonalballetten.
    Jiří Kylián er ikke lenger tilknyttet Nederlands Dans Theater, kompaniethan ledet i 24 år og var koreograf for i 36, men hans tilknytning til Den Norske Opera & Ballett vokser seg stadig sterkere.

    DENNE HØSTEN VISES Kylián på både Hovedscenen og Scene 2. I Mesteraften med Jiří Kylián framføres Bella Figura, Symphonyof Psalms og Gods and Dogs, mens Kammer-Kylián - Last TouchFirst er en nær timelang ballett som aldri før har vært vist i Norge. Nasjonalballetten besøker også Théâtre des Champs-Elysées i Paris med Mesteraften-programmet. Dermed er Nasjonalballetten det kompani i verden som viser mest Kylián i høst.
    Samarbeidet mellom kunstner og kompani går tre tiår tilbake i tid. Første gang Nasjonalballetten danset et verk av Jiří Kylián var på midten av 80-tallet, Symfoni i D. Siden har forholdet utviklet seg, gradvis, men tett. Av de rundt hundre koreografiene Kylián har skapt for scenen, har Nasjonalballetten framført omlag en femtedel.
    I tillegg har han fungert som døråpner for andre koreografer med bakgrunn fra eller tilknytning til NDT, blant dem sterke samtidskoreografersom Paul Lightfoot og Sol León, Marco Goecke, Nacho Duato, Alexander Ekman, Medhi Walerski, Jorma Elo og Johan Inger. For dem alle har Kylián vært en læremester.

    KYLIÁN omtales hyppig som en brobygger mellom klassisk og moderne ballett. Han tenker på dans som det opprinnelige kunstuttrykk,«alle kunstarters mor». Men når moderne dans og abstrakt kunst sammenlignes, protesterer han. Han ser ingenting abstrakt i levende mennesker. Jiří Kylián arbeider etter eget utsagn ofte intuitivt. Han starter vanligvis med et vell av ideer. Så fjerner han en etter en inntil en kjerne gjenstår. Underveis og etterpå analyserer han det han har skapt. Han er opptatt av å forene det poetiske og det atletiske i sitt uttrykk.– Lyrikk og fysikk må alltid balanseres mot hverandre, sa han da Bella Figura første gang ble vist i Norge og undertegnede første gangintervjuet ham, i 2004. Han har rost Nasjonalballettens dansere for at de lykkes i å kombinereavanserte tekniske ferdigheter med forståelse for hans kunstneriske uttrykk.

    DET SIES OFTE om Kylián at han har fornyet og vitalisert dansen.Så er han også opptatt av å vitalisere og fornye seg selv. Utvikling er viktig for ham, og han mener det er sunt for ham selv, danserne han arbeider med og publikum at han forsker i nye muligheter.
    – Altfor mange mennesker gjør det samme om igjen og om igjen. Jeg liker å åpne forskjellige dører og å se hva som har gjemt seg bak dem, sa han en gang.
    Fornyelsen kan også skje ved at han oppsøker sin egen fortid. Han går gjerne tilbake til egne verk med et nytt blikk etter noen år.– Det føles friskt, så lenge jeg fortsatt ser noe nytt i det. Hvis en ballett betyr det samme for meg hver eneste gang jeg gjør den, er den ikke god, har han sagt.
    Høstens koreografier stammer fra ulike epoker i hans karriere. Gods and Dogs skapte han i 2008, Bella Figura i 1995, mens Symphony of Psalms er fra 1978. Last Touch First begynte sin eksistens som Last Touch i 2003, og ble utvidet og omskapt i samarbeid med Michael Schumacher i 2008. Denne siste koreografien er helt ny for et norsk publikum, og den viser en langsommere, dvelende og mer meditativ Kylián. Her granskes hverdagsbevegelser som i sakte film. Tidsoppfatningen forstyrres.Kanskje kan det framkalle spenninger og løfte ut ny undertekst.

    KYLIÁN FINNER IDEER overalt. I hverdagens arbeid og privatliv. I kunst, særlig musikk og billedkunst. Symphony of Psalms og Bella Figura er begge inspirert av hans arbeid som koreograf og observasjonerav danseres roller på scenen og i livet. I ett og alt leter han etter forandringer; i naturen, døgnet, lyset, i samfunnet, i sitt eget liv, sin kropp og andres kropper, sine og andres tanker og følelser. Han sier at han fascineres av overganger, og i alt han har gjort kan man se skifter mellom tilstander, roller eller følelser. Av og til brått, av og til glidende. Det hender at endringene knyttes til de aller største temaene.– Alt springer ut fra kjærlighet og død. Ideene jeg arbeider med har alltid bygd på motsetningen mellom disse to: kjærligheten og døden. Jeg har alltid visst det, men jeg har aldri tort å si det. Det høres så altfor enkelt ut, sa Jiří Kylián til undertegnede i 2011.– Og likevel er det slik det er, de sterkeste kreftene i livet springer ut fra kjærlighet og død, og nå er jeg gammel nok til at jeg tør si det høyt. Jeg bryr meg ikke om det dersom noen får lyst til å latterliggjøre meg. Kjærlighet og død er det sanne grunnlaget for all skapelse. De er de mest evige, de mest ordinære og de sterkeste krefter som finnes.

    HANS OVERGANGER kan også henge sammen med hverdagsvalg – som, for Kylián, gjerne har noe overordnet, filosofisk eller symbolsk i seg. For ham er livets fakta aldri ubestridelige, de er alltid åpne for tolkning og justering, fantasier og fabulering. Ett eksempel på dette finnes i Gods and Dogs, der han knytter sammen tanker og betraktninger om kropp, sunnhet, sykdom og førlighet. I Last TouchFirst bygger han på ideer om tid, ensomhet, kjedsomhet og uro, dels inspirert av Tsjekhov.
    Jiří Kylián har sagt at han liker å utforske bevegelsens ytterkanter. Han har sans for følelsen av at danseren strekker seg. Alltid litt til, men også alltid med respekt for danseren. Selv det som virker underlig skal føles naturlig, aldri hemmende.
    – Jeg har alltid vært glad i de engelske ordene «motion» og «emotion». Bare e-en skiller bevegelsen og følelsen. Man kan bevege seg og man kan bli beveget av bevegelsen, filosoferer han, som ser poesien både i eget utsagn og i den fysiske manifestasjonen av det.
    – Det er poetisk, mener jeg. Bevegelse gjennom bevegelse. Motion and emotion.

    Tekst: Lillian Bikset

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 595
    • /
      2 pauser

    september 2014

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    oktober 2014

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    november 2014

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt