31.10.12 - 12.11.12

Musikantene kommer til byen

Hurra for musikken!

Intro

  • / Ingen pause
  • Fremføres på norsk
  • / Scene 2 / Opera

Det er 100 år siden Thorbjørn Egner ble født. Det ønsker Barnekoret ved Den Norske Opera & Ballett å feire ved å sette opp hans festlige forestilling Musikantene kommer til byen. I riktig Thorbjørn Egner-ånd besettes samtlige roller med sangere fra Barnekoret, og musikken fremføres av et barne og ungdomsorkester. Er det noen som kan formidle Egners idealistiske og positive budskap om at musikk kan skape en lysere og mer harmonisk framtid, så er det barn og unge.

Passer for barn fra 3 år 

  • Musikk Thorbjørn Egner og Bjarne Amdahl
  • Tekst Thorbjørn Egner
  • Musikals ledelse Julia Strelchenko
  • Regi Gudrun E. Glette
  • Koreografi Nina Braathen
  • Scenografi og kostymer Thorbjørn Egner
  • Lysdesign Harald Lie
  • Barnekorleder Edle Stray Pedersen
  • Orkestret består av elever fra Oslo musikk- og kulturskole Julie H. Davidsen (fløyte), Thora Westbye (fløyte), Ingvild Ness (fløyte), Malene Flataker (trompet), Eline Nilsen (trompet), Jonas Krossli (trompet), Tuva Brekke (tuba), Alexander Sundland (tuba)
  • Orkestret består av elever fra Oslo musikk- og kulturskole - forts. Karl Peder Mork (banjo) og Jacob Langmoen (slagverk), Ludvig Fischer Aasheim (slagverk)

    I rollene

    Handlingen og sangtekster

    En vakker sommerdag sitter gårdsgutten Syver på en stubbe oppe i bjørkelia og spiller fløyte. Bonden han jobber hos er nemlig ikke detminste glad i musikk og fløytespill. Derfor gjemmer han seg oppe i skogen hver gang han vil øve seg litt. Da kommer det plutselig en merkelig fyr gående. Han heter Andersen.

    – Du spiller fint, sier han til Syver, skal vi spille en liten stubb sammen,du og jeg?
    – Spiller du også fløyte? spør Syver.
    – Ikke fløyte, akkurat, sier Andersen, og haler en diger tuba opp av sekken. Sett i gang, sier han, og så spiller de den lille melodien Syver øvde seg på – sammen.
    – Det låt fint, sier Andersen, men vi skulle kanskje hatt noe midt imellom?
    – Vi skulle hatt med Kari, søstera mi, sier Syver. Hun spiller banjo.– Det er akkurat nettopp det vi trenger! sier Andersen. Hun arbeider på samme gården som jeg – hun er budeie og jeg er gårdsgutt,forteller Syver.Og så går de sammen ned til gården for å treffe Kari. Men, nede på gården er husbonden forferdelig sint – han buldrer og skjenner:

    BONDENS SINTE VISE

    Denne fille-fillegutten han er bare lat,
    han gjør ingenting, bare flyr omkring!
    Men allikevel så skal han ha en masse mat,
    nei det likner ingen verdens ting!
    Han skulle hyppet poteter, han skulle hogget ved,
    han skulle hentet posten på butikken klokka tre!
    Han skulle skaffet høy og vann og foret hesten litt,
    men, han bare løper rundt med dette fløytespillet sitt!

    Denne fille-fillesøstern hans er nesten like lat,
    det blir bare sang hele dagen lang.
    Og se, grisene får nesten ikke grisemat
    for de danser rundt i hopp og sprang.Og alltid kommer kuene for tidlig hjem til kveld;
    det er fordi hun lokker dem med visesang og spell.
    Men riktignok har alle melket ganske godt i vår,
    men, det er'ke godt å vite hvordan det blir neste år!

    I fjøset sitter Kari og spiller og synger for kuene sine. De er blitt så glade i sang og musikk – ja selv den sinte oksen Napoleoner blitt mye fredeligere etter at Kari kom og oppdro ham med musikk og visesang:

    KARIS VISE

    Her sitter Kari og spiller for dere.
    For litt musikk det må kuene ha,
    og jeg har hørt at ei ku mjølker mer,
    når hun er munter og lystig og glad.
    Derfor jeg spiller så ofte jeg kan,
    og melk blir det nok av i bøtter og spann.
    Kuene trives, men husbond han brummer,
    han er en fryktelig sørgelig mann - er han.

    Oksen Napoleon som står der ved døra,
    han var så sinna og vrien og vrang.
    Nå bare smiler'n og vifter med øra
    bare jeg spiller og synger en sang.
    Alle blir snille av toner og trall,
    og det blir så muntert i fjøs og i stall.
    Dyrene trives, men husbond han brummer
    han er en fryktelig sørgelig mann - er han.

    Kari blir glad over å ha fått besøk, og hun synes Andersen ser både snill og hyggelig ut. Så spiller de Karis melodi sammen alle tre, og nå låter det som et helt lite orkester. Men husbonden kommer farende oger rasende for at de kaster bort tida med visesang og musikk i stedet for å hyppe potetene og melke kuene.
    – Kari og Syver kan dra sin vei på dagen, skriker han,jeg vil ikke se dere mer!
    Men da Kari og Syver forteller ham at de egentlighar mest lyst til å reise ut i verden med Andersen for åbli berømte musikere, angrer han på det han har sagt.Han klarer ikke å ta seg av gården alene. Men, nå erdet for sent. Kari sier farvel til kuene sine, og så drarde tre musikantene syngende av sted:

    MUNTRE MUSIKANTER

    Vi er muntre musikanter, og vi vandrer glad av sted,
    uten niste og kontanter, men humøret har vi med.
    Nå skal vi dra rundt og spille, ja det skal vi jammen det,
    så de sinte skal bli snille, og de sureste må le med.

    Er det tomt i magesekken, tar vi oss en liten trall,
    eller drikker vann i bekken, så blir magen som den skal.
    Blir vi trette midt på dagen, og vi trenger til en seng,
    legger vi oss rett på magen i en deilig blomstereng.

    Og når vi så skal av gårde, blir vi vekt av fuglesang,
    og vi putter blomst i håret, da blir veien ikke lang.
    Når vi kommer fram til steder, hvor vi aldri før har vært,
    stiller vi oss opp og gleder alle med en flott konsert!

    Etter en stund kommer de forbi en soldatleir hvor de finner en trompetermann som sitter og sover med trompeten i fanget.
    – En trompet er akkurat hva vi trenger til orkesteret vårt, sier Andersen, kanskje han vil bli med oss?
    De vekker trompetermannen, som svarer at han gjerne blir med dem ut i verden. Han forteller også at han ikke bare kan spille trompet, men til og med synge:

    TROMPETER-VISE

    Jeg er trompeter Jens Johan, du har nok sett meg før,
    en munter, glad trompetermann med smil og godt humør.
    Jeg holder vakt ved teltene i nattens mørke gru
    og vekker opp soldatene hver morgen klokka sju.

    Stå opp soldat - stå opp soldat, nå har du sovet nok!

    Og kokken vår er tykk og lat og veldig glad i mat,
    han koker kjøtt og poteter i kjempestore fat.
    Når han har laget middagsmat med salt og pepper på,
    jeg blåser på trompeten at: Nå er det mat å få!

    Nå er det mat å få - nå er det mat å få.
    Ta med deg skje, kniv og gaffel!

    Trompeten er min beste venn - min beste venn på jord.
    Musikk gjør mer nytte den, enn hundre tusen ord.
    Sersjanten er en skrikerhals med skrik og skrål og skjenn,
    men spiller jeg en liten vals, så blir han blid igjen!

    Etter at musikantene har gått enda et stykke, kommer de til et gjestgiveri hvor både verten og kona hans er forferdelig triste.
    De har så få gjester for tiden, sier de. Før var alt så mye bedre ...Det kan jo hende at dere ikke får så mange gjester fordi dere selv erså triste, sier musikantene. Kanskje vi skal muntre dere opp med enliten sang?
    – Nei, nei, roper verten og kona hans i kor – det må dere ikke! Dere vekker de to eneste gjestene vi har!
    Men, det er for sent. Musikantene er allerede i full gang med å synge:

    MORGENVISE

    Når natten er over og sola skinner klar,
    da våkner den første og det er hanefar.
    Han går bort i bakken og rister på frakken
    og strekker på nakken og galer mot sky:
    Stå opp alle sammen, nå er det dag på ny.
    Tralarelalle - ralarera - tralarelalle - ralarera,
    tralarelalle - ralarera - traleraleralera!

    Og grisen som sover i grisehuset sitt,
    han gløtter på øyet og strekker på seg litt.
    Han uffer og øffer og grynter og nøffer
    og snuser og snøffer i gryter og fat.
    For nå er det morgen, og snart skal han få mat:
    Tralarelalle osv.

    Og jenta i huset hun lukker øyet opp
    og ser litt på klokka, og gjør et lite hopp.
    Hun tar på seg kjolen som ligger på stolen,
    hun titter mot solen som varmer så bra.
    Hun danser av gårde, og er så morgengla!
    Tralarelalle osv.

    Og litt etter litt våkner flere og flere og flere.
    Den siste som våkner, det er nok vesle Per.
    Han får på seg lua, og flyr gjennom stua
    til hesten og kua - han synger og ler:
    Go'morn alle sammen, her kommer vesle Per.
    Tralarelalle osv.

    Bravo musikanter! roper en av gjestene i gjestgiveriet.
    – Her høres det da hyggelig ut, sier en annen.
    – Det er faktisk fødselsdagen min i dag, roper en av dem. Jeg fyller 50 år!
    Og ikke før har han sagt det, før musikantene stemmer i:

    VI HAR DEN ÆRE

    Vi har den ære å gratulere
    vår kjære venn som fyller femti år.
    Og neste år blir du enda mer,
    ja det er svært så fort som tiden går.
    At du er klok det ser vi alle sammen,
    og godt humør, det har du også, jammen.
    Vi har den ære å gratulere -
    gid du må leve minst i hundre år - hurra, hurra!

    Så går alle lykkelige og glade til sengs i gode senger.
    Men så, da natten nesten er over, kommer en merkelig fyr
    vandrende bortover landeveien:

    TROMMESLAGERVISE

    Her kommer jeg - en riktig trommeslager,
    og på min vei, jeg trommer, trommer alle dager.
    Ram - tam - ta - ram, prinsessen hun er fager!
    Ram - tam - ta - ram!

    Høyt i sitt slott, hun venter meg i sommer,
    hilser så flott, og vinker til meg når jeg kommer.
    Ram - tam - ra - ram!
    Jeg frir til neste sommer!
    Ram - tam - ta - ram!

    Det er en lys levende trommeslager!
    – Hei trommeslager, hvor skal du hen? Roper Andersen.
    Jeg skal ut i verden og bli berømt! svarer trommeslageren.
    – Det passer fint, sier Andersen, for det skal vi også - og hvis
    du vil bli berømt, så kan du bli det sammen med oss!

    Dette synes trommeslageren er en god ide, og så har orkesteret også fått egen trommeslager!
    Selv gjestgiveriverten blir så glad at han må synge en sang:

    VERTENS VISE

    Vær så god, vær så god her er deilig mat,
    her er brød og egg, her er god salat.
    Her er hvetebrød og vørterbrød og akkurat,
    hva du ønsker, hva du trenger til din morgenmat.

    Her er sild, her er dill, her er eplemost,
    her er syltetøy, her er sveitserost.
    Her er stikkelsbær og mikkelsbær og fruktdessert,
    her er dyrestek og nyrestek og grisetær.

    Her er egg og tomat, her er servelat,
    her er fiskemat, her er pølsefat.
    Her er edikker og redikker og akkurat,
    hva du ønsker, hva du trenger til din morgenmat.

    Som takk for seg holder musikantene en avskjedskonsert for gjestgiverieieren og kona hans, før de fortsetter mot byen Brumlebekk for å bli berømte.

    HØNSEMUSIKK

    Det var en gang en høne og en høne til,
    som øvde seg og prøvde seg med sang og spill.
    Den ene spilte fløyte og den andre på fagott
    og når de spilte sammen var det veldig flott:
    Tra-ra-ra- ram tam tei - tra-ra-ra omp omp omp
    tra-ra-ra omp omp omp - tra-ra-ra ram tam tei

    Og da de hadde spilt en times tid omtrent,
    så kom det nok en høne med et instrument.
    «Jeg spiller klarinett, kan jeg få lov å være med?»
    De andre sa at det var bra; så blir vi tre!
    Tra-ra-ra ram tam tei - tra-ra-ra - tut omp hei
    tra-ra-ra tut omp hei - traa-ra-ra ram tam tei.

    Og hanen kom forbi, og hanen sa som så:
    Det der synes jeg var meget pent å høre på.
    Jeg selv kan slå på tromme, får jeg lov til det?
    En tromme er så fin å holde takten med.
    Tra-ra-ra ram tam tei - tra-ra-ra bim bam bom
    tra-ra-ra klokk klokk klokk - tra-ra-ra bim bam bom.

    Etter konserten fortsetter musikantene mot Brumlebekk.
    Men da de endelig kommer fram, får de seg litt av en
    overraskelse. Alle menneskene i byen er så triste, så
    triste, og alle har det så forferdelig travelt!
    – Ja her skal vi få nok å gjøre - jeg tror vi får sette i
    gang med en gang og prøve å muntre folk med en liten vise, sier Kari.

    VISEN OM DE TRISTE OG DE GLADE

    Byfolkene:
    Nei, vi må være triste, ja det er sant og visst,for nettopp i det siste, er allting blitt så trist.
    Musikantene:
    Det er dumt å være sur og sta, smil litt og vær Iittgla', allting går bedre da, ja!
    Bydame:
    Nei, jeg kan ikke smile, jeg er så trist og lei,den gutten jeg er glad i, er ikke glad i meg
    Musikantene:
    Bare syng og le og alt blir bra.Gutten vil sikkert ha en som er blid og gla', ja!
    Bymann:
    Nei, jeg kan ikke smile, det går nok ikke an,for jeg er byens dikter, og en alvorlig mann.
    Musikantene:
    Bare smil og le og vær litt gla',folk vil så gjerne ha bøker som ender bra, ja!
    Bymann:
    Nei, jeg må ikke smile, for jeg er lærer Engh,hvis barna skal bli sinte, så må jeg være streng.
    Musikantene:
    Bare syng og le og alt blir bra!Barna vil gjerne ha en som er blid og gla', ja!

    Men nå dukker det opp en veldig sint mann. Det er selveste politimester Bø som kommer for å arrestere musikantene for gateuorden.
    Av sted til politiarresten! roper han.

    POLITIMARSJ

    Politimester Bø:
    Av sted til politiarresten, ett - to - ett - to,så klarer politiet resten, ett - to - ett - to.
    Musikantene:
    Men vi har ikke gjort det grann!
    Trompeteren:
    Jeg er en ærlig spillemann!
    Musikantene:
    Vi er berømt i by og land - ja nesten.
    Politimester Bø:
    Jeg liker ro og orden nemlig, ett - to - ett - to!
    Kari:
    Vi syn's De er litt sur og vem'lig, ett - to - ett - to!
    Politimester Bø:
    Vår byer en alvorlig by, som ikke må få dårlig ry,så derfor må jeg holde orden, nemlig!
    Musikantene:
    Neil prøv og vær litt blid og gla',musikk og sang vil alle ha. Alt blir så mye bedre da, Herr Bømann! Og vi har bare sagt som sant er, ett - to - ett - to,at vi er muntre musikanter, ett - to - ett - to!V i har da ikke gjort no' galt,vi muntrer mennesker overalt!
    Politimester bø:
    Nei dere er noen frekke bråkefanter!

    Og så blir musikantene arrestert og låst inne i arresten som ligger i kjelleren på Rådhuset i Brumlebekk.
    Samme dag har bystyret i Brumlebekk møte i Bystyresalen,som ligger i samme hus som arresten. Plutselig blir bystyremøtet forstyrret av musikk som kommer nettopp derfra. Det er musikantene som spiller for å holde humøret oppe. Ordfører Bart blir irritert fordi møtet blir forstyrret, mens noen av de andre bystyremedlemmene synes det er ganske fint å høre på. Det hele ender med at musikantene blir hentet opp i bystyresalen, hvor de får lov til å holde en liten konsert. Alle blir så begeistret at det ender med at musikantene blir ansatt som Brumlebekks bymusikanter! Dette synes musikantene er en flott tanke, og de lover å holde konserter på bytorvet både titt og ofte – og den første konserten starter de for sikkerhetsskyld med en gang!

    MUNTRE MUSIKANTER

    Vi er muntre musikanter, og vi vandrer glad av sted,
    uten niste og kontanter, men humøret har vi med.
    Nå skal vi dra rundt og spille, ja, det skal vi jammen det,
    så de sinte kan bli snille og de sureste må le!

    Er det tomt i magesekken tar vi oss en liten trall,
    eller drikker vann i bekken, så blir magen som den skal.
    Blir vi trette midt på dagen, og vi trenger til en seng,
    legger vi oss rett på magen i en deilig blomstereng.

    Og når vi så skal av gårde, blir vi vek't av fuglesang,
    og vi putter blomst i håret, så blir veien ikke lang.
    Når vi kommer fram til steder hvor vi aldri før har vært,
    stiller vi oss opp og gleder alle med en flott konsert.

    Trenger vi losji for natten eller litt til mat og klær,
    går vi bare rundt med hatten og så blir det litt til hver.
    Da er alle folk blitt blide, og har riktig hjertelag,
    og vi legger litt til side, så vi har til neste dag!

    Thorbjørn Egner - En tusenkunstner

    Thorbjørn Egner ble født den 12.12.1912 klokken 12. Det siste påsto i alle fall hans foreldre "Så da er det nok sant" skriver Thorbjørn Egner selv, med sin lune humor, senere kunne han føye enda et magisk tolvtall til rekken: Han fikk 12 barnebarn! Ikke rart Thorbjørn Egner regnet 12-tallet som sitt lykketall

    Thorbjørn var den yngste av de 3 barna til Anna og Magnus Egner som drev kolonialhandel i Normannsgata 5 på Kampen i Oslo. Det var mye musikk i familien. Faren Magnus og storebroren Eilert spilte fiolin, og hans eldre søster Margit spilte piano. Thorbjørn tok selv noen timer i pianospill, men likte aller best å spille vilt! Som 17-åring komponerte han en liten vals, «Aftenvind», som han sendte inn til en slagerkonkurranse. Den gangen ble det dessverre ikke noen pris. Men priser skulle det bli mange av senere. Thorbjørn Egner har blant annet fått Spellemannsprisen hele 3 ganger!

    Thorbjørn Egner vokste opp i Normannsgata 5, en bygård som den gang hadde en spennende bakgård med stall, hester, bakeri og et tomt vognskjul. Dette tomme vognskjulet ble den første «scenen» der tusenkunstneren Thorbjørn Egner som smågutt oppførte sine førstesirkus- og «teater»-forestillinger sammen med sine lekekamerater. Istallen sto hestene Truls og Blakka. Hestene ble spent for bakervognen til bakermester Foss, og bakverk ble kjørt ut til butikker rundtom i byen. Hestene Truls og Blakka møter vi igjen i fortellingene om Petter og Kari og Ola-Ola – en viktig del av Egners lesebøker for småskolen. Thorbjørn dannet også et eget gårdsorkester med fløyte,trommer og horn. Selv spilte han banjo. Lite ante vel den glade amatørskuespilleren den gangen at hans teaterstykker og sanger en gang skulle fremføres både på Nationaltheatret og ved Den Norske Opera! Ja, til og med i byer som Madrid, Singapore, Beijing, Moskva og en mengde andre steder over hele verden! I november i år skal min søster Marit og jeg med våre to døtre dra til Essaouire i Marokko, forå se Folk og røvere i Kardemomme by på arabisk. De har samarbeidet med Nordic Black Theater i Oslo. (Essaouire het Mogador da helefamilien vår var der i 1964, og da tok vi en tur vest for Mogador somdet står i «Sjørøvervisa».)

    Som gutt var Thorbjørn Egner meget glad i godterier, og han var en hyppig gjest i foreldrenes kolonialbutikk (som var i 1. etasje der debodde), især den delen der godteriene befant seg, og han fikk gjerne en karamell eller en sjokoladebit for å holde seg borte fra butikken. Og han holdt seg borte mange ganger hver dag. Dette førte til jevnlige besøk hos tannlegen, og da han selv ble far, skapte han Karius og Baktus (1941) for å glede og more, men også til nytte når barna ikke ville pusse tennene. Karius og Baktus kom ut i egen bok i 1949, og da endte de ut i havet. Det ble for trist for barna, som da syntes så syndpå de små, så i den neste utgave av boka i 1958, fikk Karius og Baktusen flåte som de kunne seile på til de fant et nytt tannhull å krype inn i,og de ble filmskuespillere i Caprinos dukkefilm. Ganske morsomt det at Thorbjørn Egner mottak 3 forskjellige tannlegepriser for denne historien – fra Danmark, Norge og Tyskland. Sommerferiene i guttedagene tilbragte Thorbjørn på gården hosonkel Kristian og tante Louise i Sørum, der Egner-familien komfra. Der fikk han luke turnips og kålrot, hyppe poteter og hente kuenehjem om ettermiddagen. Her fikk han også se kalver og griserkomme til verden. Kanskje er det inspirasjon fra disse sommeropplevelsene som ligger til grunn for den sinte bonden i Musikantene kommer til byen?

    Thorbjørn begynte tidlig å skrive, tegne og lage vers og sanger. Han var redaktør både for klasseavisen og speideravisen.Under krigen syklet han rundt i Vågå og tegnet de fine, gamle gårdene og pratet med folk, og senere dro han til Rauland på samme vis. Dette resulterte i to bøker med tekst og tegninger: Gamle hus i Vågå og Gamle hus i Rauland. Han lagde også tresnitt og mange barnebøker under krigen, bl.a.: Barneboka 1940, Den nye barneboka 1941 (der Kariusog Baktus ble født), Småfolk, Ola-Ola, Jumbo og Da Per var ku.

    Etter krigen begynte Thorbjørn Egner i Lørdagsbarnetimen. Hanlagde hørespill av Karius og Baktus, Ole Jakop på bytur, PrinsesseVil ikke og Julenissenes verksted. Der begynte han også med Maleklubbenen gang i måneden. Da lagde han «Malervisa» og dessuten en vise om det temaet som barna skulle male, bl.a. «Dyrene i Afrika», «Den uheldige mannen», «Amandus dokkemann», «Bamsens fødselsdag»og flere. Men da det var blitt over 10 000 medlemmer i Malerklubben,ble det så stor jobb at han måtte gi seg med det. Han begynte da medBarnetimen for de minste om morgenen.

    Der ble Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen til, og senere Folk og røvere i Kardemomme by.Han oversatte og lagde sanger til Ole Brumm, Karlsson på taket og Doktor Dyregod, og brukte dem også i Barnetimen for de minste.Fjernsyn fantes ikke den gang, så små og store samlet seg rundt radioapparatene for å høre på Barnetimen for de minste når Thorbjørn Egner fortalte med sin lune, trygge stemme. «Barn skal tas på alvor»,understreket han alltid. Thorbjørn Egner var perfeksjonist, og han ga seg ikke før et radioprogram ble akkurat slik han ønsket, til irritasjon for noen teknikere oppe i NRK.

    I 1953 kom Klatremus ut som bok og ble senere teaterforestilling,og i 1955 kom Kardemommeboka som ble teater året etter. I 1990 ble Kardemomme by også til virkelighet i Dyreparken i Kristiansand.Ideene til hus, palmer, kameler og esler fikk Thorbjørn Egner på sinemange turer i landene rundt Middelhavet. I 1963/64 fikk vi 4 barna blimed på en opplevelsesrik 5 måneders studietur rundt i disse landene.Tegnesaker måtte vi alle ha med.Thorbjørn Egners livsverk er stort og omfattende. Han hadde et rikt og spennende liv, og har gledet flere generasjoner med sin kunst. Han døde julaften 1990, men stykkene og bøkene hans lever videre,både i Norge og andre land. I dette 100-års- jubileumsåret spilles stykkene hans på mange teatre, på barneteatre, skoler og barnehagerover hele landet.

    Ekstra hyggelig er det at Barnekoret i Den Norske Opera & Ballett skal spille Musikantene kommer til byen. Stykket ble først skrevet som hørespill i Lørdagsbarnetimen, senere ble det om arbeidet til teaterstykket på oppfordring av teatersjef Fritz von der Lippe, og det ble spilt 160 forestillinger på Riksteatret i 1967/68. Stykket ble da også spilt på Malmø Stadsteater, Århus teater og nasjonalteatrene i Helsingfors og Reykjavik. Og i 1978 kom boka ut.I 2000 ble stykket spilt i den gamle Operaen i Oslo. Tanken bak de muntre musikantene er at de på sin ferd fra sted til sted skal få både store og små til å oppdage gleden ved musikk og visesang.

    Turi Egner Olderheim