22.09.12 - 20.10.12

Nacho Duato Multiplicity ...

Bach som dans

Intro

  • / 1 pause
  • / Hovedscenen / Ballett

Multipliplicity, Forms of Silence and Emptiness er den anerkjente koreografen Nacho Duatos hyllest til Bach, og en koreografisk refleksjon over komponistens musikk og liv. Duato har oversatt de barokke komposisjonene - deriblant utdrag fra Brandenburger-konsertene, orgelkonsertene og sonatene for fiolin og cello - til sitt rike, flytende og gripende dansespråk. Her er humor, energi og mystikk. I sentrum står komponisten og hendelser i hans liv. 

Nacho Duatos stil betegnes som en fengslende fusjon av klassisk balletteknikk og den moderne ballettens frihet. Nasjonalballetten har tidligere danset flere verk signert den spanske koreografen, sist i Mesteraften 2009. Under overskriften «Musikk for døve» skrev Vårt Land: «Om man kunne se musikk, måtte det være i Operaen lørdag.» Nå er det igjen mulig å se musikk – gjennom Nacho Duatos vakre dans. 

  • Koreografi Nacho Duato
  • Musikk Johann Sebastian Bach
  • Scenografi Jaafar Chalabi
  • Kostymer Nacho Duato i samarbeid med Ismael Aznar
  • Lysdesign Brad Fields

    Jeg er usikker og obsessiv

    Torbjørn Goa

    Da Nacho Duato vokste opp i Franco-tidens konservativespanske samfunn var moderne dans og ballettikke noe en ung mann skulle belemre seg med.Vi pratet med den oppfinnsomme koreografen for åfinne ut hvordan han allikevel klarte å etablere segsom en stjerne på verdensscenen.

    Nacho Duato, mannen bak verket  Multiplicity – Forms of Silence and Emptiness, har en fascinerende fortid, som uten tvil har formet hans unike kunstneriske uttrykk. Duato ble født i Valencia i 1957. Etter i ung alder å ha prøvd seg som skuespiller på teaterscenen, på TV, i spillefilmer,og danset og sunget i musikaler, ble det klart for Duato hva som var hans medfødte talent.

    – Det var når jeg stod på scenen og danset at jeg følte jeg var i mitt rette element, forteller Duato.

    Hvorfor følte du deg så vel når du danset?

    – Fordi jeg er en danser. Jeg tror at folk blir født med den gaven som det er å være en danser. Noen oppdager dette om seg selv tidlig,mens andre – på grunn av samfunnet og det miljøet som omgir dem –gjerne oppdager det senere i livet.

    Men ballettskoler og kompanier fantes ikke i 60- og 70-tallets Spania– og unge menn og gutter skulle helst holde seg til fotball og karate. Derfor fikk Nacho Duatos dansekarriere en særdeles sen start – hansklassiske dansetrening begynte så vidt da han var 17 år.

    Hvordan reagerte folk rundt deg da du tok et så uvanlig valg og begyntemed ballett?

    – Foreldrene mine forstod det ikke – det jeg gjorde var så fremmed i spansk kultur at de ikke hadde noen referanser til hva sønnenderes drev på med.

    mcdonald's, ballett og knallhardt arbeid

    Etter hvert bestemte Duato seg for å forlate Spania og flytte til London. Egentlig var han altfor gammel til å begynne med ballett. Men hans naturtalent var åpenbart, og i en alder av 18 år fikk han aller nådigst lov til å begynne på danseakademiet Rambert School i London.

    – Mine medstudenter på Rambert School var bare 13–14 år. Men alderen og min fysiske og mentale modenhet var også en fordel – foreksempel tok det bare en uke for meg å lære dansetrinn som de ungeelevene strevde flere måneder med for å lære.

    Duato gikk på skolen om dagen og finansierte livet alene i London ved å arbeide om kvelden. Han jobbet både på supermarked og på McDonald’s, i tillegg til å være aktmodell og fotomodell.

    Nacho Duato mener at man ikke trenger storslagne, handlingsmettede historier – eksempelvis historiske drama med krig og helter – for å formidle et budskap.

    – Man kan ta opp de store temaene på en svært enkel måte og fåsagt like mye, eller til og med mer, sier han.

    Så hva er gjennomgangstemaet i dine verk?

    – I det siste har det vært på moten å gi ballettstykker rare titlersom ingen forstår. Men i bunn og grunn handler det alltid om død og kjærlighet, glede og sorg – om å finne balanse i livet, om å finne hverandre,finne ut hva er det vi driver på med, og hvor vi er på vei. Og jegbehandler disse temaene med en dose humor i tillegg.

    Duato fremhever at han ofte blir inspirert av dynamikken i mellommenneskelig forhold.

    – Mine verk er svært menneskelige, danserne ser ut som mennesker.

    Og det faller tydelig i smak hos publikum. Hva ønsker du å formidle tilverden med ditt koreografiske arbeid?

    – Mine verk har ikke noe klart, dogmatisk budskap – det handler mer om å dele. Mine verk er mer abstrakte og handler om følelser, om å oppdage noe sammen gjennom dans, musikk og bevegelse.

    humoren i Bachs musikk

    Multiplicity-balletten så dagens lys da Duato ble bedt om å produsere et stykke i forbindelse med at den tyske byen Weimar var Europeisk kulturby i 1999. Siden Bach bodde i Weimar i en lengre tidsperiode tok Duato utgangspunkt i Bachs musikk.

    – Jeg ble så revet med av Bachs musikalske utrykk at det utviklet seg til en full ballett. Jeg skulle bare lage en byste, men endte opp medå lage en hel skulptur!

    Man ser åpenbare spor av Bachs liv i koreografien, og Duatos verk reflekterer både gledene og sorgene i Bachs liv. Den første delener lett og lystig, mens siste delen er mer dramatisk, mørk og trist.

    – Det var viktig for meg å få frem humoren og lettheten som jeg mener er iboende i Bachs musikk. Jeg har inntrykk av at tyskerne nærmestser på Bach som en gud, men han var nok bare en normal og menneskeligfyr. Det virker som det er lett å glemme at Bach hadde mangebarn selv, og at han gav musikkundervisning til flere barn, sier Duato.

    Første del av stykket har en pas de deux med en kvinne, og denne sekvensen kommuniserer at Bach var en familiemann.– Balletten har også en sekvens der Bach danser med – eller spiller på – en kvinnelig «cello», og jeg syntes dette var et morsomt grep for å formidle at han i tillegg til å være komponist var en svært god musiker. Den andre delen av stykket hentyder til at Bach mistet både kone og barn i døden, og begynte å bli blind. Dansen med kvinnen med masken symboliserer døden. Her vises også Bachs sterke tilknytning tildet religiøse livet – eksempelvis ser man prestelignende dansere som representerer kirken.

    I Duatos verk kan man se musikken

    Nacho Duato er kjent som en svært musikalsk koreograf. Når man bivåner Duatos koreografi er det tydelig at dansernes bevegelser virkelighar musikken som kilde og opphav.

    – Ballettene mine kommer til verden ved at jeg lytter til musikken,sier han selv

    I Duatos verk er musikken ikke bare et tilbehør for å drive historien fremover, men musikken er en hovedaktør på scenen sammen med danserne.


    – Måten jeg utformer koreografien og dansen på gjør at publikum legger merke til elementer i musikken de aldri har fått med seg før. Noen sier at de er i stand til å se og virkelig høre musikken bedre når de sermine koreografier.

    Hvordan bidrar danserne til denne symbiosen med musikken?

    – I tillegg til å være et intelligent individ bør en danser være etmusikalsk vesen. Å være musikalsk er å kunne tillate musikken å gå inn i kroppen din og føle musikkens farge og vekt. Det gjør vondt i hjertet å se en danser som ikke føler musikken i sjelen. Man ser det øyeblikkelig. Slike dansere klarer ikke å fylle scenen og engasjere publikum – det errett og slett bedre at de ikke står på scenen.

    Observatører sier danserne dine beveger seg som vann som flyter i en elv. Hvordan oppnår du det?

    – Jeg bruker organiske, sømløse bevegelser som ikke stopper opp, og et bevegelsesmønster som går i ett med musikken. I tillegg er det viktig for meg at mine stykker karakteriseres av en kontinuerlig variasjon og flyt i bruken av de koreografiske elementene. Jeg vil ikke at publikum skal kjedeseg ved at jeg står stille i lange, repetitive sekvenser.

    Usikker og sårbar – tross internasjonal suksess

    Duatos dynamiske og innovative kunstneriske uttrykk har ikke gått upåaktethen. I 1998 ble han i sitt hjemland tildelt Fortjenstmedaljen i gullfor sin innsats for kunsten, og i år 2000 gav Det internasjonale danseforbundetham prisen Benois de la Danse, en av verdens mest prestisjefylte koreografipriser, nettopp for Multiplicity.

    Du har internasjonal suksess, og ditt kunstneriske arbeid blir åpenbart påvirket av dine egne personlige karaktertrekk. Hvilke ord vil du bruke for å beskrive deg selv?

    – Jeg er ganske usikker – og tvangsmessig, obsessiv. En person som alltid lager noe for andre er gjerne svært usikker. Og jeg mener faktisk at det må være slik, fordi det ikke er spesielt appellerende med en personsom på en veldig selvsikker måte viser frem seg selv og sitt arbeid. Jeg erganske så usikker og sårbar hver gang jeg gjør en ballett eller har en premiere. Det betyr ikke noe hvor mye jeg tidligere har oppnådd eller hvor mye suksess jeg har hatt før – usikkerheten er alltid der, og den driver meg fremover.

    Hva mener du med å si at du er obsessiv?

    – Selvsagt må jeg også være ganske så tvangsmessig og obsessiv –man kan ikke gjøre denne jobben hvis man ikke er litt smågal og besatt av bevegelser og dans. Ærlig talt, det er litt tullete å være så opptatt av plasseringen av en dansers hånd eller fot med så mange forferdelige ting som ellers skjer i verden. Da må man rett og slett være litt obsessiv!

    Torbjørn Goa jobber som kommunikasjonsrådgiver og frilansjournalist – www.tgoa.no

    J.S. Bachs musikk i MULTIPLICITY – FORMS OF SILENCE AND EMPTINESS

    SILENCE AND EMPTINESS

    Første del: Multiplicity

    • Goldberg-variasjoner, «aria da capo»
    • Der zufriedengestellte aeolus, bwv 205, åpningskor:«zerreisset, zersprenget, zertrümmert die gruft»
    • Suite nr. 1 for solo cello, bwv 1007, g-dur, 1. sats, preludium
    • Musikalisches opfer, bwv 1079, per motum contrarium
    • Suite (overtyre) nr. 2, h-moll, bwv 1067, 5. sats, polonese
    • Musikalisches opfer, bwv 1079, violini in unisono
    • Brandenburgkonsert nr. 3, g-dur, bwv 1048, 2. sats, allegro
    • Sonate for fiolin og cembalo, bwv 1023, e-moll, 1. og 2. sats, allegro, adagio manon tanto
    • Konsert for 4 cembali, strykere og basso continuo,bwv 1065, a-moll, 1. sats
    • Konsert for fiolin og orkester, g-moll, bwv 1056r,2. sats, largo, b-dur 
    • Konsert for 2 fioliner og orkester, d-moll, bwv 1043,3. sats, allegro
    • Konsert for 4 cembali, strykere og basso continuo,bwv 1065, a-moll, 2. sats, largo
    • Fra notebok for Anna Magdalena Bach, menuett i g-dur,menuett i g-moll, menuett i g-dur, bwv 114/115
    • Kantate for sopran, bwv 202, «weichet nur betrübteschatten», arie nr. 1
    • Sonate for fiolin og cembalo nr. 5, bwv 1018, 3. sats, adagio

     

    Annen del: Forms of Silence and Emptiness

    • Die kunst der fuge, bwv 1080, contrapunctus 3
    • Toccata for orgel i d-moll, bwv 538/1
    • Sjette sonate for orgel, bwv 530, 2. sats, lento
    • Koralforspill: «mach's mit mir gott, nach deiner güt»,bwv 957
    • Kantate bwv 21, sinfonia, adagio assai
    • Kantate bwv 21, arie for sopran, «seufzer, tränen»
    • Die kunst der fuge, bwv 1080, contrapunctus 19
    • Goldberg-variasjoner, «aria da capo»

    Video

    Multipliplicity, Forms of Silence and Emptiness er den anerkjente koreografen Nacho Duatos hyllest til Bach, og en koreografisk refleksjon over komponistens musikk og liv.

    Å innta det barokke rommet

    Som scenograf fokuserer Jaafar Chalabi på ett prosjekt i året, i samarbeid med Nacho Duato. Resten av året er han arkitekt bosatt i Wien,der han driver et arkitektkontor sammen med sin bror. For Chalabier det klare forbindelseslinjer mellom koreografi og arkitektur; beggedeler dreier seg mye om hvordan man inntar rommet, hvordan mankomponerer former, og hvordan det temporære kommer til uttrykk.

    – Man må forholde seg til fleksibiliteten i rommet og tiden, forklarer Chalabi, – med en gang man har skapt geometriske former i etrom, forandrer de seg og danner nye komplekse former.

    Jaafar Chalabis scenografi står naturlig nok i tett forbindelse med musikken og bevegelsene i koreografien, alle ideene skal smeltes sammen tilet helhetlig konsept: musikken, bevegelsene, scenografien. Han jobber ofte i moduler, og ønsker å skape enkle og dynamiske rammer rundt ballettene. Og nettopp det omskiftelige går igjen i flere av hans sceniske arbeider, med vegger, tepper eller andre elementer som forandrer form eller uttrykk parallelt med endringer i lyset eller koreografien. Rommet og rammene skal være bevegelige fremfor statiske, sceniske elementer.

    Chalabi har hittil bare laget scenografi til ballettforestillinger, men han skulle gjerne gjort det sammen med en operaregissør også, forteller han. Særlig på en Wagner-oppsetninger, sier han entusiastisk,– der er musikken så dynamisk, som er utmerket til å skape bevegelige scenebildene, et ikke-statisk uttrykk. Og i Händels operaer er det veldig mye som skjer på en gang, med alle overgangene, ting som endres og blir flyttet, for ikke å snakke om Mozarts Cosi fan tutte!

    Jaafar Chalabi beskriver barokken som svært dynamisk i seg selv,og dette er selve grunnstammen i Multiplicity – Forms of Silence and Emptiness, skapt til Bachs musikk. – Bare se på tittelen på dette verket,fortsetter han, – det barokke rommet og det tomme rommet.

    De sceniske elementene i denne helaftens balletten består av et stålrørs-stillas på bakscenen, det symboliserer en form for bygning,med etasjene eller nivåene som peker henimot ideen om det barokke. Diagonale ramper fra nivå til nivå skaper en slags flytende bevegelse i det statiske rammeverket. Dette stillaset fungerer også som ramme for kledningen, som er et svært viktig element innen arkitektur: Hvor går grensene mellom kledningseffekter og den arkitektoniske formen,som kroppens arkitektur – kledd eller naken, med eller uten farger?

    I Multiplicity utgjør elastiske membraner «kledningen», den forandrer seg gjennom sammentrekninger og utvidelser, og veksler mellom å være utstrakt og sammenfoldet, åpen og lukket. Charlab i forklarer hvordan denne bølgeveggen skaper faser med intervaller og pauser, beveger seg inn og ut som svar på tilført energi – i følge med Bachs musikk. Slik skapes en sammenheng mellom verkets konsept og musikken, som en form for musikalsk refleksjon. Den romlige formasjonen og transformasjonen i disse bevegelige membranene dannes gjennom ulike stadier, ogdisse ulike stadiene har sine særpregede, scenografiske egenskaper: Detførste stadiet i bevegelsen er vridningen i materialet på grunn av energitilførselen,en slags bølgeform. Det andre er selve folden, bretten, og dettredje er bruddet i denne bølgen.

    I tillegg skaper lysprojeksjoner på denne overflaten samhandling mellom lys og mørke, hele tiden i omskiftning.– Det er det som er fantastisk med å jobbe i et teaterhus, avslutter Jaafar Chalabi, – nettopp de tekniske begrensningene lar deg eksperimentere med essensen av rom, lyssetting, og ikke minst utnytte all den ulike spesialkompetansen folk har! Se mer av Chalabis verk på www.cap.co.at

    Biografier

    Nacho Duato, Koreografi

    Nacho Duato er født i Valencia, Spania. Som attenåring flyttet han til London og begynte å danse ved The Rambert School. Han fortsatte sine studier ved Maurice Béjarts Mudra School i Brussel og fullførte sin ballettutdannelse ved The Alvin Ailey American Dance Centre i New York.I 1980 signerte Duato sin første profesjonelle kontrakt med Cullbergballetten,og et år senere hentet Jiří Kylián ham til Nederlands Dans Theater,hvor han raskt gjorde seg bemerket. For sin innsats som danser ble han i1987 hedret med VSCD Gouden Dansprijs. I 1983 gjorde Nacho Duato sinførste koreografi, Jardí Tancat, en umiddelbar suksess som førte ham tilseier i The International Choreographic Workshop i Köln. I 1988ble han utnevnt til huskoreograf ved Nederlands Dans Theater, en tittel han delte med Jiří Kylián og Hans Van Manen. Nacho Duato ble etter hvert svært etterspurt som koreograf, og hans balletter finnes nå i repertoaret ved blant andre Cullbergballetten, Nederlands Dans Theater, Les Grands Ballets Canadiens, Deutsche Oper Ballet, Australian Ballet, Stuttgart Ballet, Ballet Gulbenkian,Finlands Nasjonalballett) og American Ballet Theatre – i tillegg til Nasjonalballetten. Fra 1990 til 2010 har Nacho Duato bygget opp og vært sjef for Den spanske nasjonalballetten. I 1998 skapte han sin første helaftens forestilling, Romeo og Julie, til Prokofjevs musikk.I 2006 laget han Alas, basert på tekstmaterialet til Wim Wendersfilm Himmel über Berlin, og i 2010 verket Infinite Garden. NachoDuato har mottatt en rekke priser både som danser og koreograf, i Spania og i internasjonale sammenhenger, bl.a. fikk han Prix Benoisde la Danse i 2000 for balletten Multiplicity – Forms of Silence and Emptiness. I januar 2011 ble han ansatt som kunstnerisk leder for Mikhailovskij Ballet i St. Petersburg. Nasjonalballetten har tidligere danset hans Por vos muero i 2003, White Darkness i 2006 og Arcangeloi 2009.

    Jaafar Chalabi, scenografi

    Jaafar Chalabi er fra Irak, men utdannet seg til arkitekt i Wien. Seneretok han doktorgraden på en avhandling om arkitektur og bevegelse.Siden 1977 har han forelest om bl.a. urban design og konstruksjonved Wiens tekniske høyskole, og i dag er han også gjesteprofessor ved Arkitekthøyskolen i Versailles. I 1993 startet han arkitektfirmaet Chalabi Architects sammen med sin bror Talik Chalabi i Wien, og kontoret har stått bak prosjekter i Damascus, Abu Dhabi, Wien, Dresden og Madrid.I tillegg jobber Jaafar Chalabi også som scenograf for Nacho Duato, oghar mottatt flere utmerkelser og priser, blant annet fikk han Prix Benoisde la Danse i 2000 for scenografien på nettopp Nacho Duatos ballett Multiplicity – Forms of Silence and Emptiness, og året etter den østerrikske prisen for eksperimentell arkitektur for scenografien til Txalaparta.Chalabi og Duato har siden 1999 samarbeidet på en rekke produksjoner,Multiplicity – Forms of Silence and Emptiness, Ofrenda de Sombras, Txalaparta,White Darkness, Castrati og Herrumbre.

    Brad Fields, Lysdesign

    Amerikanske Brad Fields har de siste 20 årene reist verden rundt som lysdesigner for ballett- og moderne dansekompanier. Han ble tilknyttet American Ballet Theatre i 1995, og har lyssatt en rekke store balletter der:Coppélia, La Fille mal gardée, Workwithinwork og Within You WithoutYou: A Tribute to George Harrison. Han har jevnlig jobbet med Nacho Duato for Den spanske nasjonalballetten. Blant andre balletter kan nevnes George Balanchines Don Quixote, Nicolo Fontes RE: Tchaikovskyog Follia for GöteborgsOperan, Robert Hills Danzon for Ballet de Monterrey,Natalia Makarovas La Bayadère for The Australian Ballet og Bella Lewitzky’s Meta 4 for Lewitzky Dance Company. Han har også jobbet foren rekke andre kompanier som Ballet Argentina, Ballet Basel, Boston Ballet,San Francisco Ballet, The Royal Ballet, Lyon Opera Ballet, Houston Ballet, Nederlands Dans Theater, Les Grands Ballets Canadiens, LosAngeles Chamber Ballet, North Carolina Black Repertory Company og North Carolina Dance Theater.

    Anmeldelser

    "Hva skjer hvis man lager dans inspirert av historiens kanskje største komponist? I koreograf Nacho Duatos miks, blir det magi."

    "Slik Bachs musikk kan klinge i øret, virvles vi inn i en betagende ballet, et kunstnerisk uttrykk som setter spor langt utover scenekanten. Falkhaugens elegante spill på Emma Lloyd, som forvandles til en chello i armene på den store mester, er et av mange høydepunkt."

    "Kjølig skjønnhet, fullkomne dansere"