03.10.12 - 17.10.12

Nasjonalballettens Music Hall

Perler på en snor

Intro

  • / 1 pause
  • / Scene 2 / Ballett

Velkommen inn til Nasjonalballettens Music Hall!

Senk skuldrene og la kveldens konferansier Bjarte Hjelmeland føre deg gjennom en danseaften av de sjeldne – her kommer mesterverkene på rekke og rad. De spenner vidt, fra klassisk ballett av ypperste merke i utdrag fra Don Quixote, til kraftfull moderne dans i Glen Tetleys Ricercare og elegante neoklassiske linjer i George Balanchines Allegro Brilliante.

Noen av samtidens nyskapende mestere står også på programmet. Du får slapstick og strutteskjørthumor i Christian Spucks Le Grand Pas de Deux og sensualitet og mytologi i Sidi Larbi Cherkaouis Faun. Sistnevnte fremføres av Cherkaouis uttrykksfulle dansere, for øvrig er det Nasjonalballettens sterke krefter som skal vise sin bredde og kvalitet. Noen overraskelser blir det også. Operaens Scene 2 er for anledningen forvandlet til et stilfullt, gammelt teater, etter inspirasjon fra de tidligere så populære Music Halls. Nasjonalballettens Music Hall passer spesielt godt for ballettferskingene blant oss, og vil forføre de fleste.

    Allegro Brillante

    Allegro Brillante

    Maria Tallchief, som bravurarollen i Allegro Brillante opprinnelig var skapt for, beskrev balletten som ”ekspansiv russisk romantikk”. Den energiske rytmen i musikken kan kanskje skremme danserne ved første møte, hvordan skal man få plass til alle trinnene, som inneholder alt innen klassisk ballett? Koreografien krever en ekstrem presisjon og hurtighet av danserne, samtidig som bevegelsene skal fremstå som utvungne og pasjonerte. Balanchine selv sa: “Den inneholder alt jeg vet om klassisk ballett – på 13 minutter.”Tredje pianokonsert var opprinnelig skrevet som en symfoni. Men daverket nesten var ferdig, skrev den misfornøyde komponisten om første sats til et konsertstykke for piano og orkester. Senere forandret han også andantepartiet og finalen på samme vis. Da Balanchine rømte fra Russland på 1920-tallet begynte han som ballettmester for Sergej Diaghilevs berømte kompani Ballets Russes i Paris. Da Diaghilev døde gikk kompaniet i oppløsning, og Balanchine koreograferte dansenummere for revyer, varieteshow og Music Halls for å tjene til livets opphold. Han var en stor beundrer av Fred Astaire, og Balanchines arbeid med musikaler var av et slikt nivå at dans deretter fikk en langt mer fremtredende rolle i musikaler. Hans verker spente over et bredt felt, noe som kanskje best kan illustreres da han i 1942 ble bedt om å koreografere for femti elefanter til nyskrevet musikk av Igor Stravinsky. Det sies at følgende samtale fant sted mellom koreografen og komponisten: Balanchine: “I wonder if you’d like to do a little ballet with me.”Stravinsky: “For whom?”Balanchine: “For some elephants.”Stravinsky: “How old?”Balanchine: “Very young.”Stravinsky: “All right. If they are very young elephants, I will do it.”

    George Balanchine

    George Balanchine (1904–1983), amerikansk koreograf av georgisk opprinnelse, flyktet fra Russland etter revolusjonen. Regnes som en av grunnleggerne av amerikansk ballett, og var en brobygger mellom klassisk og moderneballett.

    Peter Tsjajkovskij

    Peter Tsjajkovskij (1840–1893), russisk komponist. Skrev både konsertverker, symfonier og operaer, mener kanskje best kjent for sine balletter Romeo og Julie, Tornerose, Svanesjøen og Nøtteknekkeren.

    Pas de Deux fra Don Quixote

    Marius Petipa blir av mange kalt “den klassiske balletts far”, og er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i balletthistorien. Han bidro til å befeste den russiskeklassiske stilen. Nesten et århundre senere utgjør solopartiene og hovedrollene i verk som Tornerose, Svanesjøen og Korsaren høydepunktet i en dansers karriere. Blant andre nær kanoniserte verk fra hans hånd kan nevnes Nøtteknekkeren, La Bayadère, Don Quixote, Paquita, Giselle og Raymonda. Don Quixote forblir en hjørnestein i det klassiske ballettrepertoaret. Balletten var laget for Moskvas Bolsjoi-teater, med den berømte ballerinaen Anna Sobeshchanskayai rollen som Kitri. Minkus’ musikk ble regnet som et mesterverk, og dette ble starten på et langt og fruktbart samarbeid mellom Minkus og Petipa. Denne pas de deuxen er en ren oppvisning i virtuositet, og hadde passet bra i et tradisjonelt Music Hall-program. Mange russiske dansere befant seg på bar bakke etter revolusjonen i Russland, og måtte opptre på Music Hall samme nmed sangere, akrobater og gjøglere.

    Marius Petipa

    Marius Petipa (1818–1910), født i Frankrike, men begynte som første danser ved Imperial Theatres i St. Petersburg i 1847. Han var senere sjefskoreograf og første ballettmester derfra 1871 til 1903, og skapte et femtitalls balletter, hvorav mange av dem fortsatt er publikumsfavoritter verden over.

    Ludwig Minkus

    Ludwig Minkus(1827–1917) var en østerriksk dirigent,komponist, en fiolinvirtuos og lærer. Emigrerte til Russland i 1853. Mest kjent forballettmusikken han skrev for Imperial Theatres St. Petersburg, bl.a. for Petipa.

    Five Brahms waltzes in the manner of Isadora

    Five Brahms Waltzes in the Manner of Isadora

    Duncan er Frederick Ashtons hyllest til amerikanske Isadora Duncan (1877–1927), en av den moderne dans’ store pionerer. Hun opponerte mot rigiditeten i klassisk ballett på slutten av det19. århundret, og valgte bort den korsetterte tutuen og ballettskoene til fordel for flagrende,greskinspirerte draperier og barbent dans. Hun danset på nakne scener til musikk som var ment for konsertsaler. Hennes radikale tilnærming til dans, det ukonvensjonelle livet hennes og hennes frittalende holdning til begge deler gjorde henne til sin tids mediekjendis. Da Ashton skapte sin ballett for en solodanser og pianist, trakk han veksler på en forestilling med Duncan i 1921: “Til en Brahmsvals… hadde hun hendene fulle av blomsterblader,og da hun løp fremover, drysset blomsterbladene etter henne. Det høres forferdelig banalt ut, men det var fantastisk.” Disse 55år gamle minnene stammet fra da Ashton varen ballett-besatt 17-åring, og så den da 44 år gamle Duncan. Det røde håret hennes var dårlig farget, og de halvtransparente draperiene hun var innhyllet i, avslørte ganske mye mer dissende kropp enn Ashton var vant til åse. Likevel kom han tilbake kveld etter kveld for å se henne danse. Ashton bygde så ut denne balletten til å omfatte flere Brahms-valser. I den ferdige balletten representerer hver solo ulike fasetter av Isadora Duncans liv og personlighet. Den viser hvordan den unge danseren utviklet seg til den tragiske kvinnen hvis barn druknet, og som danset forbolsjevikene i Russland. Hun går fra å være avslappet og lekende, til kontemplativ til hevngjerrig,og i den siste soloen møter vi “Isadora”med “rosenbladene”, slik Ashton husket henne. Den legendariske ballerinaen Lynn Seymourgjorde Duncan rollen på premieren i Hamburg i 1975. Året etter danset hun også i premieren av hele verket på Sadler’s Wells. Og ingen ringere enn Lynn Seymour har stått for innstuderingen med Nasjonalballettens Hedda Staver Cooke! Kanadiske Lynn Seymour (1939–) startet sin sagnomsuste karriere ved Sadlers’s Wells. Hun har danset med de fleste store europeiske og amerikanske ballettkompanier og med vårt århundres største koreografer, hun har assistert Nurejev i Paris, og undervist ved en rekke kompanier,før hun trakk seg tilbake fra danselivet. Likefullt sto hun på scenen i Crankos Onegin med English National Ballet i 1988, ikke lenge etter sin femtiårsdag.

    Sir Frederick Ashton

    Sir Frederick Ashton (1904–1988), danser og koreograf. Ashtons verker for Royal Ballet la grunnlag for den engelske ballettstilen, som kombinerer klassisk renhet med ekspressive kvaliteter.

    Johannes Brahms

    Johannes Brahms (1833–1897), pianist og komponist, og blant romantikkens ledende musikere. Hans musikk utfordret de gjeldende begrepene om tonal musikk, og hans harmonier og klanger fornyet den klassiske og barokkestilen.

    Le Grand Pas De Deux

    Le Grand Pas De Deux

    Den komiske duetten Le Grand Pas de Deux ble skapt i 1999 for Stuttgart. Spuck kaster her inn en mengde morsomme referanser til klassiske balletter, særlig fra Svanesjøens berømte serie med fouetté piruetter. Og ballerinaen skjuler da heller ikke sin svimmelhet etter denne oppvisningen. Rossinis overture fra La gazza ladra blir mye brukt i populærkultur, f.eks. til YouTube snuttermed katter som gjør morsomme ting, og danner et utmerket følge til denne «ballemedien» også. Christian Spuckhar skapt fabelaktige rekker med klassiske trinn, og innimellom får vi oppleve en overraskende koreografi full av slapstickelementer– som skapt for en Music-Hall-aften.

    Christian Spuck

    Christian Spuck (1969–), tysk prisbelønt danser og koreograf, med bakgrunn fra John CrankoSchool. Huskoreograf for Stuttgart Ballet fra 1998 til høsten 2012, da han begynte som kunstnerisk leder for Zürcher Ballett. SkapteWoyzeck for Nasjonalballetten i 2011.

    Gioacchino Rossini

    Gioacchino Rossini (1792–1868), italiensk komponist, først og fremst kjent for sine 39 operaer bl.a.Barberen i Sevilla og Askepott. Skrev også kirkemusikk, kammermusikk og pianoverker.

    Faun

    Faun

    I forbindelse med Diaghilev Ballets Russes’ 100-årsjubileum ga Sadler’sWells fire fremtredende koreografer i oppdrag å lage hver sin versjon av kompaniets suksesser. Sidi Larbi Cherkaoui tok utgangspunkt i Nijinskys skandaleballett fra 1912, L’après midi-d’úne faune: I den siste scenen tok faunen et slør han hadde stjålet fra en en nymfe, han kjærtegnet det lenge,og la det forsiktig ned på en stein. Så la faunen seg oppå sløret med erotisk begjær, og støtte hoftene sine mot det en gang – og der slutter balletten. I avisen Le Figaro skrev redaktøren Gaston Calmette: "Vi så en faun,inkontinent, med ville bevegelser av erotisk bestialitet, og svært skamløse bevegelser.” For ham var Nijinskijs dans en ”altfor ekspressive pantomime fra skikkelsen til et misfoster av et udyr, heslig forfra og enda hesligere sett frasiden”, og avisen hans startet en kampanje mot balletten. Som svar skrev skulptøren Auguste Rodin et forsvar for koreografen, og maleren Odilon Redon skrev et brev til avisen, der han ønsket at hans venn Mallarmé (som hadde skrevet diktet balletten var basert på) kunne ha sett ”denne fantastiske fremstillingen av sine tanker”. Sidi Larbi Cherkaoui ble født i Belgia av marokkansk far og flamsk mor. Han ble hektet på dans som femtenåring, og var svært opptatt av musikkvideoer og TV (Prince, Janet Jackson, Fame). En talentspeider oppdaget ham, og han ble danser på TV da han fortsatt var tenåring. Samtidig begynte han å ta klasser i en rekke stilarter: Ballett, stepping, hip-hop, jazzog flamenco. Som nittenåring vant han dansekollektivet Les Ballets C de laBs førstepris for sin solofremføring, som var en blanding av housedance, hiphop og afrikansk dans. I denne konkurransen møtte han en ny verden av samtidsdans, og fikk plass på Parts, Anne Teresa de Keersmaekers prestisjeskole for samtidsdans, samtidig som han fortsatte å opptre med både ethip-hop- og et jazz-dansekompani.

    Sidi Larbi Cherkaoui

    Sidi Larbi Cherkaoui (1976–), belgisk danser og koreograf. Jobber innenfor sjangrene samtidsdans, hip-hop og jazz-dans.

    Claude Debussy

    Claude Debussy (1862–1918), fransk komponist, en av grunnleggerne av impresjonismen innen klassisk musikk. Skrev kammermusikk,orkester- og klaververker. Viktig inspirasjonskilde for senere komponister som Igor Stravinsky og Maurice Ravel.

    Ricercare

    Ricercare

    Glen Tetley studerte først medisin, før han erkjente at det var dans som var hans store lidenskap. Han startet sin karriere som danser i Hanya Holms Broadway-produksjon Kiss Me, Kate i 1948, men også i New York City Opera Ballet og Joffrey Ballet, og etterhvert også i American Ballet Theatre. Hans koreografiske stil er påvirket av møtet med moderne danselærere som Hanya Holm og Martha Graham, så vel som ballettlærere som Antony Tudor og Margaret Craske. Tetleys verk er nettopp en perfekt blanding av ballett og moderne dans. Han ønsket å oppnå en blanding av”den moderne dans’ kroppslige jordiskhet og den klassiske ballettseteriske lyrikk”. Hans koreografiske debutarbeid Pierrot Lunaire, til musikk av Arnold Schonberg, er kanskje hans mest kjente verk,blant de mer enn 50 koreografiene han skapte for noen av verdens mest berømte dansekompanier. Han erfarte at de amerikanske kompaniene var gode i enten klassisk ballett eller moderne dans,aldri begge deler, mens han opplevde dansemiljøet i Europa sommer kunstnerisk fritt og åpent. Glen Tetley hadde et nært forhold til Nasjonalballetten. Hans førsteballett her var Mythical Hunters i 1971, og den siste, Arena, ble satt opp i 2006, bare noen uker før han døde.

    Glen Tetley

    Glen Tetley(1926–2007), amerikansk danser og koreograf som blandet klassisk og moderne dans. Ble kunstnerisk leder for Nederlands Dans Theater i 1969, og for Stuttgart Ballett fra 1974.

    Mordecai Seter

    Mordecai Seter(1916–1994), israelsk komponist av russisk opprinnelse, emigrerte til daværende Palestina som tiåring. Utmerket seg etter hvert som en av Israels mest særpregede komponister og mest innflytelsesrike lærer ved musikk-konservatoriet i Tel Aviv.

    Pas de Quatre

    Pas de Quatre

    Pas de Quatre ble koreografert av Jules Perrot i 1845. Premieren i London vakte sensasjon blant både kritikere og publikum, og årsaken til det var at Perrot hadde greid å få datidens fire største ballerinaer samlet på samme scene – Lucile Grahn, Carlotta Grisi, Fanny Cerrito og Marie Taglioni. De var perfekte sammen på scenen, men ikke like synkroniserte ellers, og de gjorde derfor entré etter alder, fra yngst til eldst, for ikke å skape ytterligere misnøye mellom dem.  Balletten var et koreografisk mesterverk, men de opprinnelige danserne danset sammen bare i fire forestillinger.Hver ballerina hadde sine individuelle variasjoner i koreografien, og disse ble skapt for nettopp hver danser. I 1941, nesten hundre år senere, ble balletten satt opp igjen i ny versjon av koreografen Anton Dolin, og en rekke kompanier har siden satt opp Pas de Quatre. Den danske danseren og koreografen Dinna Bjørn var sjef for Nasjonalballetten fra 1990 til 2002, og siden for Den finske nasjonalballetten. Hun har vært rådgiver for Det Kongelige Danske Teater, og underviser ogsåi Bournonville-teknikken for en rekke ballettkompanier verden over. Dinna Bjørn har innstudert denne versjonen av det opprinnelige verket, inspirert av det gamle litografiet av de fire berømte ballerinaene. I samarbeid medde fire ballerinaene fra Nasjonalballetten har balletten her fått sitt særegne preg.

    Jules Perrot

    Jules Perrot(1810–1892), fransk danser og koreograf,tilknyttet Her Majesty’s Theatre i London og St. Petersburg Imperial Theatre. Skapte noen av det romantikkens mest kjente balletter, som La Esmeralda og Giselle.

    Ferdinand Hérold

    Ferdinand Hérold (1791–1833), fransk komponist, skrev pianostykker og musikken til flere operaer og balletter.

    Cesare Pugni

    Cesare Pugni (1802–1870), italiensk komponist, pianist og fiolinist. Særlig kjent for sin ballettmusikkskrevet for Her Majesty’s Theatre i London og St. Petersburg Imperial Theatre.

    Pas de Deux fra Don Quixote

    Pas de Deux fra Don Quixote

    Marius Petipa blir av mange kalt “den klassiske balletts far”, og er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i balletthistorien. Han bidro til å befeste den russiskeklassiske stilen. Nesten et århundre senere utgjør solopartiene og hovedrollene i verk som Tornerose, Svanesjøen og Korsaren høydepunktet i en dansers karriere. Blant andre nær kanoniserte verk fra hans hånd kan nevnes Nøtteknekkeren, La Bayadère, Don Quixote, Paquita, Giselle og Raymonda. Don Quixote forblir en hjørnestein i det klassiske ballettrepertoaret. Balletten var laget for Moskvas Bolsjoi-teater, med den berømte ballerinaen Anna Sobeshchanskayai rollen som Kitri. Minkus’ musikk ble regnet som et mesterverk, og dette ble starten på et langt og fruktbart samarbeid mellom Minkus og Petipa. Denne pas de deuxen er en ren oppvisning i virtuositet, og hadde passet bra i et tradisjonelt Music Hall-program. Mange russiske dansere befant seg på bar bakke etter revolusjonen i Russland, og måtte opptre på Music Hall samme nmed sangere, akrobater og gjøglere.

    Marius Petipa

    Marius Petipa (1818–1910), født i Frankrike, men begynte som første danser ved Imperial Theatres i St. Petersburg i 1847. Han var senere sjefskoreograf og første ballettmester derfra 1871 til 1903, og skapte et femtitalls balletter, hvorav mange av dem fortsatt er publikumsfavoritter verden over.

    Ludwig Minkus

    Ludwig Minkus(1827–1917) var en østerriksk dirigent,komponist, en fiolinvirtuos og lærer. Emigrerte til Russland i 1853. Mest kjent forballettmusikken han skrev for Imperial Theatres St. Petersburg, bl.a. for Petipa.