02.12.09. - 31.12.09

Nøtteknekkeren 2009

Intro

  • / Ingen pause
  • / Hovedscenen / Ballett

Forrige sesong ble billettene til Nøtteknekkeren revet bort på et blunk. For mange er nemlig denne eventyrballetten den ultimate førjulsopplevelsen. Julehandel, lukten av ribbe, pepperkakedeig og Nøtteknekkeren går hånd i hånd.

I denne ballettfortellingen møter vi lille Clara som om natten legger ut på en drømmereise fylt av eventyr, magi og en spirende forelskelse i Nøtteknekkerprinsen. Dessuten dukker det opp feer, en snødronning, en musekonge og dans fra alle verdenshjørner. Og ikke minst, Tsjaikovskijs smittende musikk, ballerinaer og klassisk ballett på høyt nivå. I Nasjonalballettens versjon danser dessuten flere enn seksti små stjerneskudd fra Ballettskolen. Velkommen til en juleklassiker for hele familien. 

  • Koreografi Dinna Bjørn
  • Musikk Peter Tsjaikovskij
  • Scenografi og kostymer Nadine Baylis
  • Lysdesign Timothy Hunter
  • Kampinstruksjon Jonathan Howell
  • Musikalsk ledelse Ingar Bergby/ Terje Boye Hansen
  • Medvirkende Nasjonalballetten, Ballettskolen og Operaorkestret

    I rollene

    Handlingen

    1. Akt

    Den mystiske onkel Drosselmeyer med den store, svarte kappen, er bedt til familien Stahlbaum på julaften. Han rekker akkurat å lage ferdig gavene han skal ha med seg. Med tryllestaven sin kan han få dukker til å vokse og bevege seg. Clara Stahlbaum venter spent både på gavene og på å få se juletreet …Av besteforeldrene får Clara en nydelig ballerinadukke med tåspissko. Broren hennes, Fritz, får en flott soldatdukke i stilig uniform. 

    Snart er alle gjestene kommet og herr og fru Stahlbaum kan endelig slappe av. De voksne hygger seg med dans og noe godtå drikke … Onkel Drosselmeyer begynnerå dele ut alle de spennende gavene sine:en spansk vifte, en gullslede, en trompet,en tromme, en diger marsipan gris ogdukker fra fjerne land, som Kina og Russland!Han lurer alle, svinger tryllestaven og vips! – blir dukkene store som levende mennesker. Etterpå blir de små vanligedukker igjen. Onkel Drosselmayer er enekte trollmann!

    Endelig får Clara sin gave – en nøtteknekkerdukke! Fritz og guttene vil ta nøtteknekkerdukken fra henne, og da Fritz mister den i gulvet, går den i stykker. Onkel Drosselmeyer binder sammen nøtteknekkerdukken. En mus kommer pilende inn i stuen,og det blir panikk! De voksne danser polonaise mens barna leker med gavene sine. Da klokken slår 10 slag, er den herlige kvelden over. Alle takker for seg, men onkel Drosselmeyer gjemmer seg i gulvklokken uten at noen ser det. Clara går til sengs og sovner.

    Midt på natten våkner Clara. Medballerinadukken på armen, kommer hun inn for å se etter nøtteknekkerdukken. Plutselig myldrer det frem mus som plager henne. Musesersjanten forfølger henne, og klarer til slutt å rive ballerinadukkenfra henne. Utmattet av sinnsbevegelse besvimer Clara.Nå følger noen urolige nattetimer for Clara. I drømmen ser hun at onkel Drosselmeyer forvandler nøtteknekkerdukken til en levende nøtteknekker! Med ett er huset fullt av mus og soldater som slåss. Musekongen, Musedronningen og musene har tatt Claras ballerinadukke,og i det Clara prøver å få tak i den, tar Musekongen Clara!

    Nøtteknekkeren redder henne, men nå kommer Musekongen mot ham med en stor kniv! Hvordan skal Clara redde sin kjære nøtteknekker? Clara dunker Musekongen i ryggen med skoen sin. Han blir forvirret og Nøtteknekkeren seirer. Onkel Drosselmeyer forvandler Clara til en ung, vakker kvinne og Nøtteknekker en til en sjarmerende prins. Sammen danser de en stor pas de deux (dans for to).

    De blir avbrutt av Snedronningen og alle snefnuggene hennes. I den store snefnuggdansen, må Clara og prinsenlete etter hverandre.

    Heldigvis får de Snedronningens tillatelse til å dra ut på en lang reise. Med slede av gull og to nisser som trekker den, reiser store Clara og prinsen til ” Landet fullt av søtsaker”.

    2. Akt

    I Blomsterland vekker Blomsterfeen de vakre blomstene opp fra vinter dvalen. Musedronningen ankommer Blomsterland. Hun er fornøyd fordi hun har fått tak i ballerinadukken, som hun har satt i et fint bur. Da Drosselmeyer svinger den magiske staven sin, blir dukken til en ekte ballerina,som heter Sukkerfeen.  Men de små musene er samtidig blitt til store rotter,de holder henne fortsatt fanget i buret som blir bevoktet av Musedronningen. Store Clara og prinsen vil befri Sukkerfeeen. Prinsen må slåss mot de fire rottene og selveste Musedronningen. Til slutt blir Musedronningen fange i sitt eget bur! Sukkerfeen er fri!  Nå inviterer hun alle inn til ”Landet fullt av søtsaker”.

    En drøm nærmer seg slutten og alle forenes i en stor vals. Hvem kjenner du igjen? Lille Clara våkner opp juledagsmorgen med begge dukkene i god behold. Synd jeg ikke kan oppleve drømmen en gang til, tenker hun kanskje …

    For mange er Nøtteknekkeren den ultimate førjulsopplevelsen. Nøtteknekkeren er klassisk ballettmagi og Tsjajkovskijs smittende musikk. Nøtteknekkeren er små barn som i pausen danser rundt i foajeen og prøver å stå på tå i tunge vinterstøvler.

    Biografier

    Peter Tsjaikovskij - Musikken

    Peter Tsjaikovskijs musikk er kjent og elsket for sin distinkte russiske karakter, så vel som for sinerike harmonier og rørende melodier. Han ble født 7. mai 1840 i Kamsko-Votkinsk. Hans far var ukrainsk gruveingeniør, moren var av fransk familie og sin manns andre kone. Tsjaikovskij var musikalsk begavet, begynte med pianotimer fem år gammel, og studerte ved St. Petersburg konservatoriet fra 1861 til 1865. I 1866 ble han utnevnt til professor i musikkteori og harmoni ved det nyopprettede Moskva-konservatoriet,og beholdt stillingen til rundt 1878.

    Tsjaikovskij giftet seg i all hast den 18. juli 1877 med Antonina Miljukova, en tidligere konservatorie-student. Kort tid etter angret Tsjaikovskij på giftemålet, forsøkte å begå selvmord, men mislyktes,og dro psykisk nedbrutt til St. Petersburg. Etter bare seks ukers ekteskap ble Tsjaikovskij og Miljukova separert. En langt mer innflytelsesrik kvinne i Tsjaikovskijs liv var en rik enke, Nadesjda von Meck (1831–1894). De korresponderte fra 1877 til 1890, men hun insisterte på at de aldri skulle møtes. I tillegg til økonomisk støtte med 6000 rubler hvert år, interesserte hun seg for hans musikalske karriere og beundret hans musikk. Senere brøt hun med ham, trolig da hun fant ut om hans seksuelle preferanse.

    Peter Tsjaikovskij komponerte operaer, balletter,konserter og en rekke symfoniske verk, kammermusikkog sanger. Bare fire dager etter uroppførelsen av hans sjette symfoni, Pathetique,6. november 1893, døde han. Eksakt dødsårsak og omstendighetene er ukjente, men det er alment antatt at han begikk selvmord. Tsjaikovskij ble gravlagt i Tikhvin-gravplassen ved Aleksander Nevskij-klosteret i St. Petersburg.

    Dinna Bjørn - Koreografi

    Dinna Bjørn var sjef for Nasjonalballetten fra 1990 til 2002. Hun koreograferte flere verk for kompaniet, og var primus motor for en rekke samarbeidsforestillinger med andre teatre. Hennes engasjement resulterte blant annet i flere store og omfattende turneer i Nord-Norge, Midt-Norge og Trøndelag i 1994-95, alle en del av Nasjonalballettens Norge Rundt-prosjekt.

    Dinna Bjørn har en omfattende karriere bak seg som solist ved Det Kongelige Teater, København. Hun har danset ledende roller i både klassiske og moderne verk, og vært meget benyttet som gjestesolist i USA og Europa. Siden 1975 har hun både i Danmark og i utlandet undervist i Bournonville-teknikken, og aktivt deltatt i forskningog rekonstruksjon av Bournonvilles balletter. Disse ballettene er alle senere tatt inn i repertoaret ved  Det Kongelige Teater.Sammen med Frank Andersen dannet Dinna Bjørn i 1976 et kompani bestående av solister ved Det Kongelige Teater - The Soloists of The Royal Danish Ballet.

    Fra 1985 var hun kunstnerisk leder for dette kompaniet, som har gjestet USA, Mexico, Venezuela, Det fjerne Østen og de fleste land i Europa med Bournonvilles balletter. For Det Kongelige Teater har Dinna Bjørn koreografert tre balletter: 8+1, The Butterfly Mask og Hat-trick. Fra 2002 til 2008 var Dinna Bjørn sjef ved Den Finske Nasjonalballetten i Helsinki. Nå er hun tilbake som Bournonville-pedagog og iscenesetter. Siden 1987 har hun gitt masterclasses ved en rekke universiteter og ballettskoler i USA og Europa.Hun har dessuten satt opp Napoli i Boston,Mexico City, Israel, Hong Kong, Amsterdam,Oslo, Seoul, London og München. Sylfiden har hun satt opp i København, Paris, Boston,München, Toulouse, Graz, New Zealand, Seoul, Amsterdam, Sofia og Oslo. Nye forestående prosjekter inkluderer en oppsetning av Sylfiden i Mulhouse, Frankrike, og av Napoli sammen med Frank Andersen for Stanislavskij-balletteni Moskva. I 2001 koreograferte Dinna Bjørn sin første H.C. Andersen-ballett Kærlighed i Skarnkassen for Pantomime-teateret i København,med Dronning Margrethe II som scenograf. Dette suksessfulle samarbeidet ble fortsatt med Tommelise i 2005 og Fyrtøjet i 2007, og sommeren 2009 blir det premiere på et nytt verk i H.C.Andersen-serien i K��benhavn.

    Timothy Hunter - Lysdesign

    Timothy Hunter, en av USAs ledende lysdesignere,er utdannet ved University of Michigan og har en mastergrad fra Yale School of Drama. Han har arbeidet med dans for en lang rekke ballettkompanier i USA, blant dem New York City Ballet. I Europa har han arbeidet ved bl.a.Frankfurt Ballett, Kirov-balletten, La Scala-balletten og London Festival Ballet. Blant koreografene han har samarbeidet med er Val Caniparoli,Judy Jamison, Natalja Makarova, Mikhail Barysjnikov,Sir Kenneth MacMillan, Ulysses Dove og George Faison. Han driver også sitt eget designbyrå i New York, som har vært med på flere store arkitektoniske prosjekter. For Nasjonalballetten har Timothy Hunter i tillegg til Nøtteknekkeren designet lys til den tredelte aftenen Tetley, med ballettene Voluntaries,Sphinx og Vårofferet.

    Nadine Baylis - Scenografi og kostymedesign

    Nadine Baylis, født i London, er særlig kjent for sitt nyskapende arbeid innen moderne ballett. Hun fikk sin teater- og kunstutdannelse ved London Central School of Art and Design.

    Hennes første egne større oppgaver var kostymedesign for Royal Shakespeare Company i Jøden fra Malta og Kjøpmannen fra Venedig.  Rudolf Nurejev så disse produksjonene,og engasjerte henne som kostymedesigner til sin koreografi av Raymonda med Den Australske Ballett. Hun begynte snart også å skape sine egne scenografier,og ble kjent for sitt ofte originale arbeid med jernkonstruksjoner– et resultat, hevder hun selv,av hennes interesse for sceneteknikk og -mekanikk– og evne til å skape slående effekter med enkle midler. Ved siden av sine etter hvert vidtspennende oppdrag innen ballett, fortsatte hun også med scenografi for opera og teater.

    Hun samarbeidet med Glen Tetley første gang i1966 med Ziggura for Ballet Rambert, et partnerskap som resulterte i mer enn 20 balletter. Blantdem er Strender og i 1980 Stormen, balletten som nærmest er blitt Nasjonalballettens internasjonale varemerke.

    Senere har hun laget scenografi til en rekke forestillinger ved Edinburgh Festival, og bl.a. også for Ballet Rambert, l’Opéra Paris, Nederlands Dans Theater, Stuttgart Ballet, Stockholmsballeten og Den Kgl. Danske Ballett. Ved Nasjonalballettenhar hun foruten Nøtterknekkeren også vært scenografog kostymedesigner til Stormen, Romeo og Julie, Strender, Episode I, Amores, Raymonda og Don Quixote.

    Jonathan Howell - Kampinstruksjon

    Jonathan Howell beskriver seg selv som “skape rav organisert ødeleggelse”, og har arbeidet svært mye innen teater, ballett og opera. Av hans mange West End produksjoner kan vi nevne rollen som tango danseren i Evita, skaper av Piratscenen i Barry Manilows Copacabana og Karatesekvensen i Circle and Bravo med Faye Dunaway. Jonathan Howell har skapt kampscener for Northern Ballet Theaters produksjoner av Romeo og Julie, Askepott, Don Quixote og Carmen. For Nasjonalballetten har han arbeidet med Romeo og Julie, Nøtteknekkeren og Svanesjøen. For Den Norske Opera har han hatt kampregi for Andrea Chénier. Han har også arbeidet ved Opera North og English National Opera. Jonathan Howell er kjent som “FightMaster” ved Bristol Old Vic Theatre School, og som pedag og i USA, Canada, Japan, Skandinavia og Estland.