28. februar–26. mars

Onegin

Besettelse og begjær – Pusjkins drama som storslagen ballett!

Intro

Sterke følelser og dramatiske skjebner veves sammen i Aleksandr Pusjkins kjærlighetshistorie om den kyniske levemannen Onegin og den uskyldige og romantiske adelsjenta Tatjana – hun håpløst forelsket, han først avvisende, og så desperat for å vinne henne tilbake. Pusjkins portrett av kjærlighet og konvensjoner i St. Petersburgs dekadente og overfladiske sosietetsliv har inspirert kunstnere i alle sjangre, deriblant Peter Tsjajkovskijs opera Eugene Onegin.

Den legendariske koreografen John Cranko har udødeliggjort dramaet i balletten Onegin. Den betegnes som noe av det mest gripende som er skapt av handlingsballetter, og Pusjkins verden er praktfullt gjenskapt i Elisabeth Daltons kostymer og scenografi. Men mest av alt er det karakterene som bergtar, deres lengsel og sårbarhet, steilhet og anger. Da Tatjana og Onegin danser sin siste pas-de-deux før hun forlater ham, er det ikke bare et musikalsk og fortellermessig klimaks. Det er dans på sitt beste.

Velkommen til gratis introduksjonsforedrag én time før forestillingen. Foredraget holdes i Formidlingssenteret til høyre for trappen i foajeen.

 

Her er fri flyt av følelser og drama - og det er praktfullt! 

Aftenposten

Dette er stor kunst! 

Aftenposten


  • Koreografi John Cranko
  • Musikk Peter Tsjajkovskij og Kurt-Heinz Stolze
  • Scenografi og kostymer Elisabeth Dalton
  • Lysdesign Steen Bjarke
  • Musikalsk ledelse Martin Yates
  • Rettighetshaver Dieter Graefe
  • Medvirkende Nasjonalballetten og Operaorkestret

    Trailer og foredrag

    Trailer Onegin
    Introduksjonsforedrag Onegin, Marianne Oulie Wiik

    Handling

    Første akt

    Første scene: Fru Larinas hage
    Fru Larina sitter sammen med sin datter Olga og barnepiken, og syr kjoler til Tatjanas fødselsdagsselskap mens de snakker om festen. Tatjana synes tilsynelatende å være mer opptatt av å lese i boken sin. Jentenes venninner kommer, og etter en dans leker de en gammel lek; den jenta som ser inn i speilet vil der se sin tilkommende. 

    Lenskij, en ung poet, ankommer sammen med sin venn Onegin, fra St. Petersburg. Onegin søker distraksjon og avbrekk fra bylivet i St. Petersburg. Tatjana er fylt av ungdommelige og romantiske fantasier, og forelsker seg i Onegin med det samme. Han, på den andre siden, ser i Tatjana bare en keitete jente som leser for mange romantiske historier. 

    Andre scene: Tatjanas soverom
    Tatjana tenker bare på Onegin. Hun skriver et lidenskapelig brev til ham, der hun gir uttrykk for sin kjærlighet til ham. Tatjana ber barnepiken om å levere brevet til Onegin.

    Andre akt

    Første scene: Tatjanas bursdagsfest
    Tatjanas fødselsdag feires, og Lenskij og Onegin er invitert til festen. Onegin kjeder seg, og irriterer seg over Tatjanas brev, som han ser på kun som et uttrykk for tåpelig tenårings-kjærlighet. Han oppsøker Tatjana og forteller henne at han ikke kan elske henne. Han river i stykker brevet foran henne. 

    Fyrst Gremin, en fjern slektning av fru Larina, ankommer festen. Han er forelsket i Tatjana, og fru Larina håper at de to skal finne hverandre. Men Tatjana er såret og fortvilet, og legger nesten ikke merke til fyrst Gremin. I sin kjedsomhet bestemmer Onegin seg for å provosere Lenskij. Han flørter og danser med Olga, Lenskijs kjæreste. Lenskij blir rasende, og i sjalusi slår han Onegin i ansiktet, og utfordrer dermed til duell. 

    Andre scene: Duellen
    Tatjana og Olga trygler Lenskij om å avstå fra duellen. Onegin ønsker også en forsoning, men Lenskij står fast ved sin utfordring. Foran øynene til Tatjana dreper Onegin sin venn. 

    Tredje akt

    Første scene: St. Petersburg
    Flere år har gått. Onegin har reist verden rundt i forsøk på å flykte fra sin egen følelse av meningsløshet. Han kommer til St. Petersburg hvor han deltar på fest på fyrst Gremins slott. Onegin oppdager til sin store forbauselse at fyrst Gremin er gift med Tatjana. Hun er nå en vakker og elegant prinsesse, og ikke lenger den uinteressante jenta som Onegin en gang avviste. Onegin overskylles av følelsen av tap og av å ha gjort et stort feilgrep, og han føler seg enda tommere og mer desillusjonert enn før. 

    Andre scene: Tatjanas budoar
    Onegin har skrevet et brev til Tatjana og bedt om å få møte henne. Tatjana er opprørt og ønsker å unngå Onegin. Hun ber sin intetanende mann, fyrst Gremin, om å bli hjemme sammen med henne, men han blir nødt til å gå ut. Som ventet kommer Onegin og erklærer sin kjærlighet til Tatjana. Hun blir overveldet av hans lidenskap for henne, men innser at det er for sent for dem. Foran øynene hans river hun i stykker brevet og ber han om å la henne være i fred for alltid.

    Om musikken

    Om den musikalske bearbeidelsen
    Av Kurt-Heinz Stolze

    Kurt-Heinz Stolze

    Kurt-Heinz Stolze (1926-1970) jobbet som opera- og ballettrepetitør i Stuttgart, og var John Crankos musikalske rådgiver. Han komponerte egen musikk og orkestrerte og arrangerte musikk til ballett, tv og film. 

    John Crankos ballett Onegin og Tsjaikovskijs opera Eugen Onegin har kun det til felles at de begge er bygget over Pusjkins verseroman Jevgenij Onegin. Hva musikken angår, så er det ikke benyttet en eneste takt fra Tsjaikovskijs opera i denne helaftens-balletten, men en sammensetning av mindre kjente Tsjaikovskij-verker, hovedsakelig orkestrert av meg. Min oppgave som musikalsk bearbeider bestod i å dekke den dramatiske handlingen med musikk, som igjen skulle inndeles i større helheter. Musikken skulle følge den dramaturgiske oppbygningen av handlingen og samtidig tilpasse seg den dansante utformingen med korte og lett sammenhengende musikkstykker. Det viste seg at noen av Tsjaikovskijs klaververker var spesielt egnet til dette formålet på grunn av sin enkle formmessige oppbygning, spesielt de fra bind 51 og 53 i komponistens komplette verkutgivelser. Omtrent 3/4 av hele ballettmusikken er hentet fra denne samlingen, som f.eks. Årstidene, opus 37, to arier fra en ukjent opera, et korparti og noen instrumentale verker. En duett fra ouverturefantasien Romeo og Julie ble motivet til hovedtemaet i 1. akts pas de deux mellom Tatjana og Onegin, mens mellomsatsen i det symfoniske diktet Francesca da Rimini danner hoveddelen av 3. akts pas de deux. De store dansenumrene, -vals, mazurka, polonaise osv – er hovedsakelig hentet fra klaverkomposisjonene.

    Til den dramatiske oppbygningen av balletten har jeg forsøkt å unngå en alt for løs gruppering av de forskjellige stykkene ved siden av hverandre. Derfor er noen temaer brukt som ledemotiver; de kommer ofte igjen i endret skikkelse både harmonisk og rytmisk. Noen scener er frie variasjoner over allerede siterte temaer. På denne måten har det vært mulig å sette sammen og kombinere enkelte stykker til større formmessige avsnitt, som avviker fra konstruksjonsprinsippene i konvensjonelle "nummerballetter".

    Hva orkestreringen angår, var det viktig for meg på den ene siden å ikke forandre så mye på Tsjaikovskijs så typiske orkestrering, på den andre siden å unngå de hyppige tutti-effekter. Av hensyn til handlingen, som i Onegin nesten utelukkende føres av hovedpersonene, synes jeg det var bedre å behandle orkestret mer kammermusikalsk enn det som er tilfellet i Tsjaikovskijs originale balletter, og la utnyttelsen av hele orkestret være forbeholdt de dramatiske høydepunktene og finalene.

    Sankt Petersburg 1820

    SANKT PETERSBURG I 1820-ÅRENE

    Av Kristian Krohg-Sørensen

    Kristian Krohg-Sørensen er Russlandviter, journalist og tegner.

    Sankt Petersburg i 1820-årene er arena både for en litterær gullalder og for en dyp politisk konflikt i Det russiske imperiet. Den er Pusjkins, Gogols og senere Lermontovs by – som med sitt harde klima, sine brede avenyer og sine labyrintiske bakgater danner opphav for både mystikk og drama, for euforisk livsglede og bekmørk sjelegransking. 

    Da imperiets nye hovedstad ble bygget på begynnelsen av 1700-tallet, var det mange som tvilte på om den noensinne ville overta posisjonen Moskva hadde hatt i flere århundrer. Men da Napoleon røykes ut av Russlands hjerte i 1812, blir Moskva ofret til flammene. Mens tsar Aleksanders soldater driver den franske Grande Armée gjennom Europa, blir triumfene feiret i hovedstaden ved Neva. Sankt Petersburg, en by planlagt ned til minste detalj og tegnet av Europas ledende arkitekter, er nå det "vinduet mot vest" som Peter den store drømte om. 

    Alt er likevel ikke helt som det skal i byen som er reist på ei myr i Finskebukta. Mørkt gjørmevann surkler i de venetianske kanalene, den isnende østersjøiske vinden uler mot de barokke fasadene. I de storslagne palassene og overdådige salongene ulmer misnøyen. Russlands adelige er lei av å måtte vie halve livet til å tjene tsaren. Unge offiserer har kommet hjem fra det europeiske felttoget med nye ideer og ideologier. Det diskuteres og skrives, det kokes konspirasjoner og opprørstanker. Disse tankene skal til slutt kulminere i det mislykkede Dekabristopprøret i 1825, der flere liberale offiserer blir arrestert og henrettet.

    Disse offiserene hadde blitt kjent med et Europa der ideene fra Den franske revolusjon var i ferd med å spre seg. Sittende på gatekafeene i Paris hadde de gjort seg kjent med opplysningstidens litteratur og filosofi. Da tsaren kalte armeen hjem igjen, ble disse ideene spredt i Sankt Petersburgs salonger og på adelens dansetilstelninger. Mange var kritiske til tsarens gammeldagse autokrati. Sosial mobilitet var nesten fraværende: De livegne bøndene var i praksis slaver av jordeierne. Selv de adelige, som var uendelig mer privilegerte enn bøndene, var slaver av rigide rangshierarkier og sosiale regler. For en ung adelsmann kunne livet fortone seg som en endeløs rekke av ball og fester, der omgangsformer og flørt var strengt kontrollert. Framtidsutsiktene var begrenset til et arrangert ekteskap og tjeneste i et departement i hovedstaden. 

    Forutsigbarheten og kjedsomheten i det hele fikk mange unge menn til å søke spenning og fare. Mange oppnådde dette gjennom militærtjenesten: Russlands ekspansjon sørover brakte mange til de vakre, ville fjellandskapene i Kaukasus. Den røffe militære kulturen brakte også med seg tradisjonen med duell – en ekstremsport som var så utbredt blant unge offiserer at tsaren forbød den ved lov. Straffen for den som overlevde en duell, var døden.

    Likevel blomstret duellkulturen. Enkelte spekulerte i å fornærme andre for å kunne duellere oftest mulig. Om en mann ble fornærmet, var det nærmest forventet at han skulle utfordre til duell. For å unngå problemer med loven, var det vanlig å møtes ved daggry på et avsidesliggende sted. Sekundanten, vanligvis en god venn av den duellerende, hadde til oppgave å planlegge arrangementet – men uoffisielt var det også han som skulle forsøke å forhindre at duellen fant sted, slik at de to partene kunne forlikes uten at liv gikk tapt. Ofte var opptakten til duell et spill for galleriet, der begge parter nærmest forventet at de ville komme overens før det ble utvekslet skudd eller hugg. 

    Selv deltok Aleksander Pusjkin i 29 dueller i løpet av sitt 37 år lange liv. I den siste, der han utfordret den franske offiseren Georges d’Anthes, ble han skutt i magen og døde noen timer senere. d’Anthes hadde angivelig forsøkt å forføre poetens kone Natalia. 

    Duellen står sentralt i Pusjkins fortelling Jevgenij Onegin. Også hovedpersonens blaserte kjedsomhet, og skildringene av bylivets tanketomme festliv og det kompliserte koketteriet som ødelegger for den ekte kjærligheten, forteller oss mye om miljøet i Sankt Petersburgs unge sosietet på denne tiden. 

    Derfra skal det kanskje ikke så mye fantasi til for å trekke paralleller til vår egen tids ungdomsmiljøer.  

     

     

     

    Anmeldelser

    • Åh, den kjærligheten!

      3. mars 2014
      Romantikk med en mørk undertone får utfoldelsesmuligheter når Nasjonalballetten nå spiller Onegin.
      Les mer
    • Stormende russisk lidenskap

      2. mars 2014
      Nasjonalballettens Onegin er en åpenbaring av danserisk hengivenhet. I John Crankos mesterlige koreografi har hvert trinn dramatisk betydning, nitid musikalsk tilpasset.
      Les mer

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 595 NOK
    • /
      2 pauser

    februar 2014

    Ferdigspilt

    mars 2014

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt