18. januar

Operaorkestret: Fra den nye verden

Med gjestesolist Vilde Frang Bjærke

Intro

Denne sesongen byr Operaorkestret på tre Hovedscenekonserter. Vår musikksjef, John Helmer Fiore, søker det autentiske når han tilbyr gjestedirigenter å presentere musikk fra sine respektive hjemland. 

Fiore dirigerer selv denne andre konserten i serien, med et reportoar som gjenspeiler hans eget kontinent USA. Som solist i den uhyre krevende fiolinkonserten av Korngold, har han invitert den unge norske fiolinisten Vilde Frang Bjærke, som har erobret verden med sitt virtuose og følsomme spill. Vilde Frang Bjærke er en av verdens ledende unge fiolinister og en etterspurt solist verden over. Hun har spilt med ledende orkestre i USA og Canada og i store deler av Europa. I desember 2013 gjester hun Kuala Lumpur og operahuset i Sydney.

Vi setter USA på kartet med Samuel Barbers ouverture til The School for Scandal, som var Barbers aller første komposisjon for fullt orkester. Den ble skrevet da han var en 21 år gammel musikkstudent i Philadelphia, der den ble premiert og uroppført av Philadelphia Orchestra to år senere. Ouverturen bidro til å gjøre den unge Barber kjent som et stort talent, og den har etter hvert blitt standardrepertoar i amerikanske orkestre. Verket er en sofistikert musikalsk kommentar til den britiske forfatteren Richard Brinsley Sheridans satiriske skuespill med samme navn, som sladrer med vidd og vittigheter om overklassens hykleri.

Fra den nye verden er undertittelen på Antonín Dvořáks Symfoni nr. 9. Med "den nye verden" siktes det ganske enkelt til USA, da Dvořák skrev denne symfonien mens han var direktør ved New York Conservatory på 1890-tallet. Han var opptatt av den amerikanske folkemusikken, både indianske sanger og negro spirituals, som han mente hadde alt som skulle til for å bli en del av fremtidig amerikansk musikk. Han pekte selv på at han hadde brukt elementer fra amerikansk folkemusikk i sin 9. symfoni; riktignok også med undertoner fra hans hjemlige Böhmen.

Dvořák var langt fra den eneste komponisten som "oppdaget" Amerika. Dette amerikanske kontinentet ble et trekkplaster i den spennende tiden etter stumfilmens dager. Filmmusikk ble en ny sjanger, og Hollywood ble basen for tsjekkeren Erich Wolfgang Korngold, som var en av de første og betydeligste filmkomponistene på 30- og 40-tallet. Men straks etter 2. verdenskrig beveget han seg tilbake til den "absolutte" symfoniske musikken, og hans kjente Fiolinkonsert i D-dur hadde sin førstegangsfremførelse i 1947 med Jascha Heifetz som solist. Denne gangen er det den unge norske virtuosen Vilde Frang Bjærke som briljerer på sin Jean Baptiste Vuillaume-fiolin, som er utlånt av Anne-Sophie Mutter Freundeskreis Stiftung.

CD-signering med Vilde Frang Bjærke
Det blir CD-salg i foajeen før og etter konserten og i pausen. Vilde Frang Bjærke signerer CD-er i pausen.

 

 

      Program

      Program

      Dirigent: John Helmer Fiore

      • Samuel Barber: Ouverture til The School for Scandal, op. 5
      • Erich Korngold: Fiolinkonsert i D-dur, op. 35
        Solist: Vilde Frang Bjærke
      • Antonín Dvořák: Symfoni nr. 9 i e-moll, Fra den nye verden

      Operaorkestret

      Operaorkestret

      Operaorkestrets historie går helt tilbake til 1827, til Strømbergs Theater, som var et tidlig senter for selvstendig norsk kulturhistorie og et av de første stedene det ble spilt opera i Norge. Musikerne flyttet ti år senere til Christiania Theater, og flyttet nok en gang i 1899 da Nationaltheatret åpnet. Operaorkestret har fått en oppblomstring i de nye fasilitetene i operahuset i Bjørvika, der øvingsstudioer og en egen orkesterprøvesal har gitt musikerne optimale øvingsforhold. Flere av musikerne er også opptatt av kammermusikkformen og gir lørdagskonserter gjennom sesongen med egne favoritter på programmet. Musikksjef John Helmer Fiore prioriterer å gi orkestret kunstneriske utfordringer ved å la musikerne fremføre symfonisk musikk på egne konserter på Hovedscenen, noe som har bidratt til at orkestret har fått et betydelig kvalitetsløft og en større synlighet som selvstendig kunstnerisk aktør. 

      John Helmer Fiore

      John Helmer Fiore har vært musikksjef i Den Norske Opera & Ballett siden høsten 2009. Han er Operaorkestrets kunstneriske leder, med ansvar for konsertprogrammet og det overordnede musikalske ansvaret for alle opera- og ballettproduksjoner.

      John Helmer Fiore har Wagner, Strauss og Mahler som sine spesialiteter. Han har vært sjefdirigent ved en av Tysklands viktigste musikkinstitusjoner, Deutsche Oper am Rhein, og frem til 2008 var han også sjef for Düsseldorfer Symphoniker.

      Han gjester jevnlig anerkjente scener som Bayerische Staatsoper, Metropolitan Opera, Chicago Lyric Opera, San Francisco Opera, Genève Opera og Semperoper Dresden. John Helmer Fiore har vært å finne bak dirigentpulten i operaene Tosca, L’Enfant et les Sortilèges og Oedipus Rex, Lulu, Fruen fra havet, Peter Grimes, Macbeth, Tristan og Isolde, Den fjerde nattevakt og ballettene Askepott og Wild Flowers. Ikke minst har han dirigert Operaorkestret i en rekke store konserter.

      Vilde Frang Bjærke

      Vilde Frang Bjærke

      Vilde Frang Bjærke er en av verdens ledende unge fiolinister og en etterspurt solist verden over. Hun berømmes for sitt musikalske uttrykk og sin virtuositet. Vilde Frang Bjærke har spilt med orkestre som Mahler Chamber Orchestra, Academy of St. Martin in the Fields, Philharmonia Orchestra, Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks, Konzerthausorchester Berlin, Gewandhausorchester Leipzig, Tonhalle-Orchester Zurich, St. Petersburg Philharmonic, Orchestre de Paris, Sydney Symphony, the NHK Symphony in Tokyo og Orchestre Philharmonique de Radio France, og har turnert med blant andre Leif Ove Andsnes, Truls Mørk og Anne-Sophie Mutter.

      Vilde Frang Bjærke har studert ved Barratt Due Musikkinstitutt i Oslo og med lærere som Kolja Blacher ved Musikhochschule Hamburg og Ana Chumachenco ved Kronberg Academy i Berlin. 10 år gammel debuterte hun som fiolinsolist med Kringkastingsorkesteret, og som 12-åring opptrådde hun med Oslo-Filharmonien, etter invitasjon fra den anerkjente latviske dirigenten Mariss Jansons.

      Sommeren 2009 tegnet hun kontrakt med EMI Classics og i januar 2010 ble hun presentert som EMIs Young Artist of the Year 2010. CD-utgivelsene hennes har fått meget gode mottagelser i fagpressen verden over og har bragt henne flere priser og utmerkelser.

      Sommeren og høsten 2013 har hun turnert i Europa, USA og Canada, samt spilt i Sydney Opera House og i Petronas Concert Hall i Kuala Lumpur. Våren 2014 turnerer hun i USA, Canada og flere land i Europa; Tyskland, Sverige, Liechtenstein, Sveits, Spania, Italia, Frankrike, Storbritannia og Norge.


      Les mer om Vilde Frang Bjærke på hennes egne nettsider.

      Biografier

      Antonín Dvořák

      Antonín Dvořák,  født i 1841 og sønn av en slakter i en liten by i Bøhmen, skulle bli en av Tsjekkias mest betydelige komponister. Hans far, som spilte zither i et lokalt orkester, skjønte at barnet hadde talent for musikk, og sørget for at sønnen fikk fiolinundervisning. Hans første bevarte verk er hans Forget-me-not-polka fra 1854.

      Han tok fatt på systematisk musikkundervisning ved en orgelskole, der han ble uteksaminert som en av de beste.  Da han ikke fikk noen orgelstilling med det samme, begynte han som restaurant- og teatermusiker. Han komponerte mye i denne perioden, men forkastet også mye. Det var gjennom å prøve seg fram og å lytte til etablerte komponister at han lærte seg komposisjonsfaget. 

      I 1865 ble han ansatt som 1. bratsjist i Operaorkestret i Praha, der han bl.a. fikk kjennskap til landsmannen Smetanas operaer og til orkestreringskunsten. Etter få år sa han opp sin stilling for å få tid til å komponere. Han underviste samtidig på en musikkskole og fikk etter hvert en organiststilling. Da han en gang søkte på et kunstnerstipend, satt komponisten Johannes Brahms i juryen. Dette bekjentskapet skulle bli viktig for Dvořáks gjennombrudd som komponist, og ble også starten på et livslangt vennskap mellom de to komponistene.

      Hans internasjonale gjennombrudd kom gjennom oppførelsen av Stabat Mater. Suksessen medførte flere oppsetninger i utlandet, og i 1883 ble han invitert til London for selv å dirigere verket. Han foretok også en konsertreise til Russland, fikk flere utmerkelser samt æresprofessorat i Praha og Cambridge.

      I 1892 fikk han tilbud om en stilling på musikkonservatoriet i New York. Dvořák var kjent for å bruke folkloristiske elementer i sine komposisjoner, og oppdraget var å hjelpe den unge amerikanske nasjonen med å utvikle sin egen nasjonale musikkstil. Han mente at den amerikanske kunstmusikken måtte bygge på indiansk tonalitet og på negro spirituals. Han ble selv inspirert av amerikansk folkemusikk i de verkene han skrev under sitt USA-opphold, bl.a. hans 9. symfoni, med undertittelen Fra den nye verden. Her har han blandet inn elementer både fra europeiske folketoner og amerikansk tradisjon. Av hensyn til familien returnerte han til Praha etter fire år. Tilbake i Europa startet en periode med kammermusikk, symfoniske dikt og operaer. 

      Dvořák døde 62 år gammel og er gravlagt på Vysehrad gravlund i Praha. Sammen med Stabat Mater, Requiem, Slaviske danser og operaen Rusalka, er hans 9. symfoni blitt stående som hans mest sentrale verk.

      Erich Wolfgang

      Erich Wolfgang Korngold kom fra en jødisk familie i Brno i Tsjekkia, og ble født i 1897. Da han var fire år, flyttet familien til Wien, der hans far, Julius Korngold, fikk jobb som musikkritiker i Neue Freie Presse. Erich Korngold var et ubestridt vidunderbarn. Han begynte å spille piano veldig tidlig, og skrev sin første komposisjon da han var åtte. Året etter spilte han for Gustav Mahler, som proklamerte at gutten var et musikalsk geni, og oppfordret derfor faren til å la ham få undervisning hos komponist og dirigent Alexander von Zemlinsky. 

      Faren utgav sønnens aller første verk på privat basis, og distribuerte dem til størrelser som Artur Nickish, Englebert Humperdinck og Richard Strauss. De ble forbauset over så vel guttens modenhet som musikkens originalitet. Som 11-åring komponerte han balletten Der Schneemann, og to år senere ble hans orkesterarrangement av balletten oppført på Wiener Hofoper med stor suksess. Suksessen førte til at hans musikk ble oppført på de mest kjente scenene i Tyskland. Han komponerte to en-akters operaer som 19-åring, Der Ring des Polykrates og Violanta, men hans gjennombrudd som operakomponist kom med Die tote Stadt, som hadde première i 1921. Veien gikk via statsteatret i Hamburg til en periode med arrangement og fremførelser av operetter, samtidig som han fortsatte å komponere.

      I opptakten til den 2. verdenskrig kom en beleilig invitasjon fra USA om å komme dit for å tilpasse Mendelssohns En midtsommernattsdrøm til filmlerretet. Dette ble starten på en aktiv periode med komponering av musikk for filmindustrien i samarbeid med Warner Brothers, og han er ansett som en av pionerene i utviklingen av filmmusikk. Han mottok i 1938 en Oscar for musikken til The Adventures of Robin Hood.

      1945 ble et veiskille for Korngold. Etter Hitlers fall besluttet han å forlate filmmusikken til fordel for å skrive for konsertsalen. Det var i denne perioden hans fiolinkonsert i D-dur ble skapt. Denne fiolinkonserten ble urframført av legenden Jasha Heifetz i 1947. Korngolds stil var nå av senromantisk karakter, og i løpet av hans opphold i USA hadde hans samtidige komponister i Europa beveget seg i en mer moderne retning. Hans musikk ble derfor oppfattet som utdatert og ikke akseptert fullt ut i hans siste leveår. Han følte seg nå lite verdsatt i Europa og dro tilbake til USA for godt. Men fra 1970-tallet er han blitt gjenoppdaget av en ny generasjon musikere, og hans fiolinkonsert i D-dur finnes på flere CD-innspillinger og blir stadig fremført. Korngold døde i 1957 og er gravlagt i Hollywood.

      Samuel Osborne Barber

      Samuel Osborne Barber ble født i 1910 i West Chester i Pennsylvania, USA. Han vokste opp i en ressurssterk familie der faren var lege og moren var pianist. Det viste seg tidlig at Barber var musikkinteressert og hadde en flott sangstemme. Han gjorde sine første forsøk på å komponere da han var syv år gammel, bl.a. skrev han en opera da han var ti, jobbet som organist i hjembyens kirke fra han var tolv, og som fjortenåring tok han fatt på systematiske musikkstudier. Hans fag var klaver, komposisjon, direksjon og sang. Selv om Barber hadde en vakker baryton (som kan høres i en innspilling av hans eget verk Dover Beach), skulle det etter uteksamineringen bli komposisjon som ble hans primære musikalske uttrykksform. 

      Barber ble gjennom konservatoriets grunnlegger introdusert for forlaget Schirmer, som skulle bli utgiver av hans komposisjoner hele livet. Han ble prisbelønnet som komponist allerede mens han var student, og 21 år gammel skrev han ouverturen The School for Scandal, som var hans første orkesterverk. Den ble raskt en suksess, noe som medførte at flere av verdens fremste dirigenter fikk øynene opp for den unge amerikaneren, og bidro til å gjøre den kjent. Barber hadde som regel en sterk melodilinje knyttet til sine verk, noe hans kjente Adagio for strykere fra 1938 er et eksempel på. Han utviklet seg gradvis mer i modernistisk retning, spesielt etter 2. verdenskrig, der han forøvrig tjenestegjorde i Army Air Corps.  Barber trakk seg tilbake i perioder og hadde ikke alltid like stor tro på seg selv og sine komposisjoner. Derfor destruerte han noen av sine partiturer, bl.a. sin 2. symfoni, som senere er blitt rekonstruert. Han fortsatte å skrive fram til sine siste leveår, der Third Essay for Orchestra ble hans siste større orkesterverk. For sin opera Vanessa, som den første amerikanske grand opera, mottok han Pulitzer Prize i 1958.Han døde i New York i 1981, og ble gravlagt i sin hjemby i Pennsylvania.  

      Forestillingsdatoer

      Ferdigspilt

      • Scene
        :
        Hovedscenen
      • Pris
        :
        100 - 395
      • /
        Ingen pause

      januar 2014

      Ferdigspilt