17. november

Operaorkestret: Franske valører

Claude Debussy: Prélude à l'après-midi d'un faune, Trois nocturnes og Maurice Ravel: Klaverkonsert i G-dur, Rhapsodie Espagnol

Intro

Denne sesongen byr Operaorkestret på tre Hovedscenekonserter. Vår musikksjef, John Helmer Fiore, søker det autentiske når han tilbyr gjestedirigenter å presentere musikk fra sine respektive hjemland. Til den første konserten har Fiore invitert den unge og etterspurte franske dirigenten Fabien Gabel, som leder Operaorkestret i et program av Debussy og Ravel. Solist er en av Norges beste klassiske pianister Sveinung Bjelland. Bjelland er en særdeles interessant, aktiv og allsidig utøver, som har markert seg like sterkt i solistrollen som i kammermusikken. 

De franske komponistene Claude Debussy og Maurice Ravel er typiske eksempler på komponister innenfor den impresjonistiske stilen, som vokste frem i Frankrike på siste halvdel av 1800-tallet. Den oppsto først i malerkunsten, og det var Claude Monets maleri Impression, soleil levant, som ga navnet til denne stilretningen. Impresjonistene ville løsrive seg fra tidligere stilarters regelrytteri, og lek med lys og farger i antydende motiver ble det styrende, og dette smittet etter hvert over på samtidens musikk og litteratur.

Selv om den anførende komponisten Claude Debussy mislikte å bli satt i bås, overførte han like fullt malerkunstens idealer til sine komposisjoner ved å ta avstand fra romantikkens tydelige rammer, og impresjonismens musikk fikk isteden et preg av en flytende atmosfære gjennom lek med akkorder, melodisk og rytmisk aksent og ikke minst utforsking av instrumentenes klangfarger.

Dette er hans Trois nocturnes et typisk eksempel på. Nocturne betyr "nattlig", så dette er musikk som beskriver nattens farger, skygger og stemninger. Disse tre stykkene har titlene Nuages (skyer), Fêtes (festivaler) og Sirènes. Det var skyformasjonene i en tiltagende storm som inspirerte Debussy til Nuages en gang han gikk over Pont Concorde i Paris. I Fêtes gjengir han stemningen fra gamle dagers folkelige festligheter i Boulogne-skogen, mens militære kallesignaler høres i det fjerne. Sirènes henspeiler på et fabelvesen fra den greske mytologien; et vesen halvt av kvinne og halvt av fugl, som lokker seilerne på havet til seg med sin sang; en sang uten ord.

Maurice Ravels Klaverkonsert i G-dur ble skrevet etter at han hadde gjennomført en konsertturné i USA. Det merkes. Klaverkonserten er preget av jazzens rytmikk og harmonikk, en stilart som allerede hadde nådd Paris og var blitt en umåtelig populær musikkform. Klaverkonserten ble uroppført i 1932, med Ravel selv som dirigent, og deretter fulgte en turné med denne klaverkonserten til flere europeiske byer. Kort tid etter ble den også oppført i USA, med Boston Symphony Orchestra og Philadelphia Orchestra.

Rapsodie espagnole er et av Maurice Ravels første hovedverk for orkester. Her skinner hans spanske aner igjennom, for hans baskiske mor sang ofte spanske folkemelodier for ham da han var barn. Verket ble først skrevet for to klaverer, og fullført for orkester i 1908 og uroppført på Théâtre Chatelét i Paris samme år.

    Skredderabonnement 

    Det er fortsatt mulig å kjøpe billetter til vårt Skredderabonnement, og sette sammen din helt egne forestillingspakke. Du velger minst 5 forestillinger, og vi gir deg fra 20% rabatt på billettene dine!

    Les mer og kjøp Skredderabonnement her

      Program

      Program

      Dirigent Fabien Gabel

      Claude Debussy: Prélude à l'après-midi d'un faune

      Maurice Ravel: Klaverkonsert i G-dur
      Solist Sveinung Bjelland

      Claude Debussy: Trois nocturnes
      Medvirkende Operakorets damekor

      Maurice Ravel: Rhapsodie Espagnol

        Fabien Gabel

        Fabien Gabel

         Den unge franske dirigenten Fabien Gabel fikk sitt internasjonale gjennombrudd da han vant en dirigentkonkurranse i London, noe som førte til at han ble engasjert som dirigentassistent for London Symphony Orchestra samme år. Siden har han gjestet mange orkestre i Taiwan, Canada og Europa, inklusive Dresden Staatskapelle, London Philharmonic Orchestra, Rotterdam Philharmonic, Hamburger Philharmoniker, Oslo-filharmonien og St. Petersburg Philharmonic, og denne sesongen tiltrer han som musikksjef for Quebec Symphony Orchestra.

        Gabel begynte å spille trompet som 6-åring og vant med dette instrumentet en førstepris i Paris i 1996. Han gjorde solokarriere med dirigenter som Pierre Boulez, Sir Colin Davis, Riccardo Muti, Seiji Ozawa, Simon Rattle og Bernard Haitink, men fra 2002 viet han seg til å dirigere og studerte dette med Haitink, Davis og Paavo Järvi.

        Gabel har en sterk tilknytning til Orchestre National de France, som han debuterte med i 2003, og med dette orkestret og kontra-alten Marie-Nicole Lemieux har han spilt inn en CD med franske opera-arier (Naïve).

        Operaorkestret

        Operaorkestret

        Operaorkestrets historie går helt tilbake til 1827, til Strømbergs Theater, som var et tidlig senter for selvstendig norsk kulturhistorie og et av de første stedene det ble spilt opera i Norge. Musikerne flyttet ti år senere til Christiania Theater, og flyttet nok en gang i 1899 da Nationaltheatret åpnet. Operaorkestret har fått en oppblomstring i de nye fasilitetene i operahuset i Bjørvika, der øvingsstudioer og en egen orkesterprøvesal har gitt musikerne optimale øvingsforhold. Flere av musikerne er også opptatt av kammermusikkformen og gir lørdagskonserter gjennom sesongen med egne favoritter på programmet. Musikksjef John Helmer Fiore prioriterer å gi orkestret kunstneriske utfordringer ved å la musikerne fremføre symfonisk musikk på egne konserter på Hovedscenen, noe som har bidratt til at orkestret har fått et betydelig kvalitetsløft og en større synlighet som selvstendig kunstnerisk aktør. 

        Sveinung Bjelland

        Sveinung Bjelland

        Sveinung Bjelland har i flere år stått i første rekke blant våre klassiske pianister. Han har blitt beskrevet som en musiker med en sjelden evne til å ikle seg musikken han spiller, og til å få lytteren til å føle seg behagelig fastholdt i hans grep. 

        Han har allerede en rekke vellykkede innspillinger bak seg, både som solist og kammermusiker. Ikke minst hans siste innspilling, Scarlatti og Mendelssohn, er blitt mottatt med begeistring. Musicweb International skrev: "Disse tolkningene har mye raffinement, og den fantasifulle sammenstillingen finner sin gjenklang i den smakfulle og fantasirike fremførelsen". Classics Today fremhevet pianistens "kultiverte, fantasifulle og poetiske artisteri" og konkluderte: "Ingen klaverkjenner med respekt for seg selv burde gå glipp av denne høyst markante utgivelsen". Innspillingen ble nominert til Spellemannprisen 2006.

        Sveinung Bjelland har solid musikalsk skolering fra Sentral-Europa, ikke minst gjennom Hans Leygraf ved Mozarteum i Salzburg og Hochschule der Künste i Berlin. Han avsluttet studiene i Berlin med toppkarakter og utmerkelse, og plasserte seg solid på kartet da han i 1999 ble valgt ut til Rikskonsertenes ”Årets unge solist”. Etter dette har han utviklet seg til en særlig interessant, aktiv og allsidig utøver.

        Han har vært solist med alle våre største orkestre under profilerte gjestedirigenter, og har rukket å gjeste en rekke konsertserier og festivaler i diverse europeiske land, hvor han har markert seg like sterkt i solistrollen som i kammermusikken. 

        Hans senere samarbeid med tenoren Daniel Behle, vinner av Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse i 2005, har vært svært vellykket og resultert i konserter i London, Paris, München og Frankfurt, samt tre CD-innspillinger, som har høstet strålende kritikker i internasjonal presse.

        Mellom 2002 og 2008 var han kunstnerisk ansvarlig for Glogerfestspillene, som i løpet av få år har vokst seg til en av våre mest markante musikkfestivaler, med hovedarena i et av våre flotteste og mest inspirerende kirkerom; Kongsberg kirke.

        Sveinung Bjelland er også en velsett festivalartist ellers i Norden og på kontinentet, ikke minst ved Festspillene i Bergen, som han har gjestet en rekke ganger. Han gjorde en meget vellykket debut i Wigmore Hall i London i 2008, og i juni 2013 er han tilbake samme sted med en resital med Daniel Behle.

        Claude Debussy

        Claude Debussy (1862–1918) regnes som en av grunnleggerne av impresjonismen. Hans talent oppdaget tidlig, og allerede som 10-åring begynte han på musikkonservatoriet i Paris. 22 år gammel vant han Prix de Rome, en komponistpris der premien var studier i Roma. Etter to år avsluttet han studiene der fordi han fant større slektskap med Wagner og andre romantikere enn med den italienske tradisjonen. På verdensutstillingen i Paris i 1889 stiftet han bekjentskap med javanesisk gamelanmusikk, som inspirerte ham til å ta i bruk den pentatone skalaen (skala bestående av fem heltoner og brukes mye i asiatisk folkemusikk). Blant hans mest kjente komposisjoner er orkesterverket La mer, operaen Pelléas et Mélisande og klaverkomposisjonene Préludes. Hans Images pour piano I (Bilder) har tre satser med forskjellig karakteruttrykk: den poetiske Reflekser i vann, den mer meditative Hyllest til Rameau og den urolige og rastløse Bevegelser.

        Maurice Ravel

        Maurice Ravel (1875-1937) ble født i Sør-Frankrike, med spansk mor og fransk far. Hans mor inspirerte ham musikalsk ved å synge baskiske folkesanger, og hans far gjennom sin genuine musikkinterresse og hans yrke som oppfinner. Familien flyttet raskt til Paris, hvor Maurice som 7-åring begynte å ta undervisning på piano og i harmonilære, og senere i komposisjon hos Gabriel Fauré. Ravel slo seg sammen med en gruppe innovative kunstnere kalt ”Apaches”, som hadde medlemmer som Igor Stravinsky, Manuel de Falla og Ricardo Viñes. Debussy var ett av hans forbilder, og som impresjonister var de begge banebrytende i tonalitet og harmonikk og opplevde å bli både hyllet og slaktet. I dag er impresjonismen standardrepertoar verden over. Ravels kanskje aller mest kjente verk er Boléro, som han selv forklarte som en teoretisk idé om å gjenta en melodisk sekvens om og om igjen i forskjellige instrumentgrupper i gradvis  økende styrke. Fra 1921 og frem til sin død i 1937 bodde Ravel i Montfort-l’Amaury. 

        Forestillingsdatoer

        Ferdigspilt

        • Scene
          :
          Hovedscenen
        • Pris
          :
          100 - 395 NOK
        • /
          1 pause

        november 2013

        Ferdigspilt