24. november 2011 kl. 19.00

Operaorkestret - Kammermusikk 24. november 2011

Intimkonserter på Scene 2. 

Ferdigspilt

Intro

Også denne sesongen vil medlemmer av Operaorkestret gi oss intimkonserter i kammerformat på Scene 2. Her kan intet spesifikt program loves på forhånd, men helt sikkert blir det godbiter fra musikernes egne ønskelister. En kammerkonsert er en fin måte å bli nærmere kjent med hver enkelt musiker, de forskjellige instrumentklangene og mye utsøkt musikk på! 

    Program

    Program 


    Francis Poulenc: Brass Trio (1922/1945)

    Allegro
    Moderato
    Andante
    Rondo

    • Andreas Karlsen, trompet 
    • Torgrim Grong, trombone 
    • Rune Brodahl, horn

    Maurice Ravel: Tzigane (1924)

    • Catharina Chen, fiolin 
    • Kalle Kuusava, klaver


      PAUSE


      Claude Debussy:Sonate for cello og klaver i d-moll (1915)
      Prologue Serenade og finale

      • Juhani Kaasinen, cello 
      • Kalle Kuusava, klaver

       

      Jean Francaix: Kvintett for klarinett og strykekvartett (1977)
      Adagio-Allegro
      Scherzando
      Grave
      Rondo

      • Andjei Maevski, klarinett
      • Catharina Chen, fiolin
      • Karoline Hille, fiolin
      • Simone Jaggi Geb Hänssler, bratsj
      • Jan Koop, cello 

      Komponistene

      Francis Poulenc (1899-1963) var en ekte parisier, han ble født i Paris og døde i Paris, og han var medlem av en Montparnasse-basert gruppe unge komponister, Les Six, som hadde som mål å skrive i en form som vendte seg bort fra romantikken og impresjonismen. Hans rike produksjon omfatter bl.a. sanger, musikk for klaver, kammermusikk, orkesterverk, opera og ballettmusikk. Alle hans verk for klaver ble innspilt av hans eneste pianoelev, Gabriel Tacchino. Hans berømmelse økte betraktelig da han i 1924 fikk uroppført sin musikk til balletten Les Biches, som ble fremført av Diaghilevs dansekompani Ballets Russes. Her i Operaen har vi tidligere hørt musikk av Poulenc bl.a.i operaen Karmelittsøstrene, en-akter-operaen La Voix Humaine og balletten Voluntaries. 

      Maurice Ravel (1875-1937) ble født i Sør-Frankrike, med spansk mor og fransk far. Hans mor inspirerte ham musikalsk ved å synge baskiske folkesanger, og hans far gjennom sin genuine musikkinterresse og hans yrke som oppfinner. Familien flyttet raskt til Paris, hvor Maurice som 7-åring begynte å ta undervisning på piano og i harmonilære, og senere i komposisjon hos Gabriel Fauré. Ravel slo seg sammen med en gruppe innovative kunstnere kalt ”Apaches”, som hadde medlemmer som Igor Stravinsky, Manuel de Falla og Ricardo Viñes. Debussy var ett av hans forbilder, og som impresjonister var de begge banebrytende i tonalitet og harmonikk og opplevde å bli både hyllet og slaktet. I dag er impresjonismen standardrepertoar verden over. Ravels kanskje aller mest kjente verk er Boléro, som han selv forklarte som en teoretisk idé om å gjenta en melodisk sekvens om og om igjen i forskjellige instrumentgrupper i gradvis  økende styrke. Fra 1921 og frem til sin død i 1937 bodde Ravel i Montfort-l’Amaury. 

      Claude Debussy (1862-1918) regnes som en av grunnleggerne av impresjonismen. Debussy kom fra fattige kår, men takket være en tante som betalte for hans første pianotimer, ble hans talent oppdaget tidlig, og allerede som 10-åring begynte han på musikkonservatoriet i Paris. Han konsentrerte seg etter hvert mer om komposisjon enn klaver, og 22 år gammel vant han Prix de Rome, en komponistpris der premien var studier i Roma. Etter to år i Roma avsluttet han studiene der fordi han fant større slektskap med Wagner og andre romantikere enn med den italienske tradisjonen. På verdensutstillingen i Paris i 1889 stiftet han bekjentskap med javanesisk gamelanmusikk, som inspirerte ham til å ta i bruk den pentatone skalaen (skala bestående av fem heltoner, som er vanlig i mange asiatiske lands nasjonale musikk. Blant hans mest kjente verk er orkesterverket La mer, klaverkomposisjonene Préludes, der et av stykkene er det kjente La Fille aux Cheveux de Lin (Piken med linhåret, og Golliwogg’s Cakewalk, som han skrev for sin eneste datter, Claude-Emma. Han skrev kun én opera, Pelléas et Mélisande.

      Jean Francaix (1912-1997) ble født i Le Mans, sør-vest for Paris. Med en far som var musikkviter og komponist og en mor som var sangpedagog, ble hans talent tidlig fanget opp og fikk utvikle seg under gode pedagoger. Han vant førstepris for pianister ved Paris Musikkonservatorium og ble ofte benyttet som solopianist eller akkompagnatør. Hans komposisjonstalent viste seg naturlig nok først i verker for hans eget instrument og han slo igjennom med Scherzo for solo piano i 1932. Han skrev kontinuerlig hele livet; en stor mengde kammermusikk, men også filmmusikk, ballettmusikk, oratorier og opera. Hans forbilder var hans franske forgjengere Poulenc og Ravel. Han karakteriseres av en leken melodikk innenfor neoklassisismens tonalitetsgrenser, og i vokale verk gikk han til fortiden for å finne tekstene som inspirerte ham mest.

      Forestillingsdatoer

      Ferdigspilt

      • Scene
        :
        Scene 2
      • Pris
        :
        100
      • /
        1 pause

      november 2012

      Ferdigspilt