22. februar

Operaorkestret: Russisk aksent

Intro

Denne sesongen byr Operaorkestret på tre Hovedscenekonserter. Vår musikksjef, John Helmer Fiore, søker det autentiske når han tilbyr gjestedirigenter å presentere musikk fra sine respektive hjemland. Til den tredje og siste konserten i denne serien kommer den renommerte russeren Michail Jurowski med et program av sine landsmenn Mussorgskij og Sjostakovitsj.

Sjostakovitsj kunne irritere både Stalin og sovjetisk presse fordi han i sine komposisjoner gjerne tok utgangspunkt i samfunnsmessige forhold som han var kritisk til. Da han også prøvde å tilpasse seg de gjeldende politiske krav, opplevde han i sin tvetydighet å bli både hyllet og fordømt. Hans 11. symfoni fikk undertittelen Året 1905 og peker tilbake på den blodige søndagen 9. januar 1905 og de påfølgende grusomheter under den russiske revolusjonen. Verket ble skrevet først i 1957, med Stalins død i 1953 på trygg tidsmessig avstand. Sjostakovitsj sa selv at symfonien like godt kunne handle om nedkjempelsen av det ungarske opprøret i 1956, fordi den omhandler et folk som har mistet troen siden ugjerningens beger har rent over, Symfonien ble urfremført av USSR Symphony Orchestra i 1957 og ble øyeblikkelig en stor suksess.

Året etter ble Sjostakovitsj hedret med en Lenin-pris for dette verket, noe som opplevdes som en gjenoppreisning etter partiets tidligere reprimander. Symfoniens fire satser setter stemningen gjennom sine undertitler: 1. "Plassen foran palasset", 2. "Den niende januar", 3. "Evig erindring" og 4. "Stormklokker".

  • Dirigent Michail Jurowski
  • Bassolist Maxim Mikhailov

    Program

    Program

    Dirigent: Michail Jurowski

    • Modest Mussorgskij: En natt på Bloksberg (arr. Rimskij-Korsakov)
    • Modest Mussorgskij/Dmitrij Sjostakovitsj: Dødens sanger og danser
      Bassolist: Maxim Mikhailov 
    • Dmitrij Sjostakovitsj: Symfoni nr. 11, op. 103

    Operaorkestret

    Operaorkestret

    Operaorkestrets historie går helt tilbake til 1827, til Strømbergs Theater, som var et tidlig senter for selvstendig norsk kulturhistorie og et av de første stedene det ble spilt opera i Norge. Musikerne flyttet ti år senere til Christiania Theater, og flyttet nok en gang i 1899 da Nationaltheatret åpnet. Operaorkestret har fått en oppblomstring i de nye fasilitetene i operahuset i Bjørvika, der øvingsstudioer og en egen orkesterprøvesal har gitt musikerne optimale øvingsforhold. Flere av musikerne er også opptatt av kammermusikkformen og gir lørdagskonserter gjennom sesongen med egne favoritter på programmet. Musikksjef John Helmer Fiore prioriterer å gi orkestret kunstneriske utfordringer ved å la musikerne fremføre symfonisk musikk på egne konserter på Hovedscenen, noe som har bidratt til at orkestret har fått et betydelig kvalitetsløft og en større synlighet som selvstendig kunstnerisk aktør. 

    Michail Jurowski

    Michail Jurowski

    Michail Jurowski kommer fra en musikerslekt i Moskva. Jurowskis bestefar var dirigenten David Block, hans far var komponisten Wladimir Jurowski, og to av hans sønner, Vladimir og Dmitri Jurowski, er også kjente dirigenter. Han vokste opp i et miljø som bestod av de fremste russiske musikkpersonligheter. En av dem var Dmitri Sjostakovitsj, som ble en stor inspirasjon, og som han som ung fikk spille firhendig klaver med.

    Michail Jurowski fikk sin utdannelse ved Moskva Musikkonservatorium, der han studerte direksjon og musikkvitenskap. Allerede som student fikk han være assisterende dirigent med det nasjonale radio- og tv-selskapets orkester, og ble senere en hyppig brukt dirigent ved Bolsjoj-teatret. Han gjestet også Komische Oper i Berlin regelmessig, og da han ble tilbudt fast stilling i Dresden Semperoper i 1989, flyttet han til Tyskland og herfra startet en periode med engasjement som musikksjef, sjefdirigent og første gjestedirigent hos flere orkestre i Tyskland og Østerrike. Som dirigent har han gjestet mange land, bl.a. er han hyppig brukt i Skandinavia, hvor han har samarbeidet med orkestre som Operaorkestret, Oslo-filharmonien, Stavanger Symfoniorkester og Bergen Filharmoniske Orkester.

    Jurowski dirigerer så vel konserter som ballett- og operaproduksjoner. Han har medvirket på flere CD-innspillinger, også med verker av Grieg og Svendsen, og hans siste CD presenterer orkesterverker av hans far, Wladimir Juowski. Han har mottatt flere priser og en Grammy-nominasjon. 

    Maxim Mikhailov

    Maxim Mikhailov

    Maxim Mikhailov er født i Moskva og vokste opp i en familie som var beskjeftiget med opera. Han ble solist ved Bolsjoj-operaen i 1987, og ikke lenge etter vant han Glinka Vocal Competition. Hans internasjonale karriere startet i 1993, da han vant den høythengende førsteprisen i Belvedere Competition i Wien. Fra da av har Maxim Mikhailov gjestet mange ledende operahus i Europa og USA, som Royal Opera House i London, Opera de Paris, La Monnaie i Brüssel, La Scala i Milano, Gran Teatre del Liceu i Barcelona, Teatro San Carlo, Teatro La Fenice i Venezia, Staatsoper Berlin, De Nederlandse Opera i Amsterdam, Houston Grand Opera og Metropolitan i New York. Han har også opptrådt ved Glyndebourne Festival, BBC Proms og Salzburg Festival. I 2000 gjestet han Oslo da han sang han rollen som Banquo i Macbeth i 2000. 

     Av dirigenter han har arbeidet med, finner vi Claudio Abbado, Antonio Pappano, Thomas Sanderling, Vladimir Jurowski og Michail Jurowski. I de senere år har han begynt et samarbeid med Northern Lights International Music Festival i Minnesota, der han virker som coach og regissør. 

     

    Komponistene

    Modest Mussorgskij

    Modest Mussorgskij kom fra byen Karevo, ca 40 mil sør for St. Petersburg. Der ble han født i 1839, som yngste sønn i en godseierfamilie. Som seksåring fikk han sin første klaverundervisning av sin mor, og ble raskt så dyktig at han spilte små stykker av Franz Liszt. Familien flyttet til St. Petersburg for at han skulle få militær utdanning, samtidig som han fikk klaverundervisning. Kadettskolen var en svært hard hverdag for en 13-åring, og miljøet var tøft. Et ødeleggende alkoholkonsum kan ha startet allerede her.

     Til tross for hans militære yrkesvei, beholdt han sin kjærlighet til musikken. Hans eminente klaverspill ble ofte etterspurt, og spesielt opptrådte han på kveldskonserter i kunstnerkretser. I dette miljøet møtte han flere personligheter som skulle bety mye for ham, bl.a. dirigenten og komponisten Mily Balakirev, som gav ham kunnskap om vestlig musikk og verkanalyse. Fra da av bestemte Mussorgskij seg for å satse på komposisjon og legge den militære karrieren til side. Etter en reise til Moskva besluttet Mussorgskij at han ville skape musikk som tok utgangspunkt i russisk historie, tradisjon, poesi og tonespråk. Han er mest kjent for sine operaer Boris Godunov og Khovansjtsjina, og klaversuiten Bilder fra en utstilling.

    Mussorgskij etterlot seg mange ufullførte verk. Noen av dem ble fullført av andre komponister. Andre verk ble omarrangert av andre komponister for å tilpasse dem tidens stil, mens noen klaverkomposisjoner ble arrangert for orkester. Det symfoniske diktet En natt på Bloksberg og sangsyklusen Dødens sanger og danser er slike bearbeidelser, av henholdsvis Rimskij-Korsakov og Sjostakovitsj. Hans særegne bruk av rytme, harmonikk og tonalitet ble til dels borte i disse bearbeidelsene, men nå er flere av hans verk utgitt på nytt, på grunnlag av Mussorgskijs egne, originale partiturer. Mussorgskij opplevde ingen suksess som komponist i sin levetid. Han døde av alkoholforgiftning, bare 42 år gammel.

     

    Dmitrij Sjostakovitsj

    Dmitrij Sjostakovitsj ble født i St. Petersburg i 1906, mens tsarregimet fortsatt regjerte, og var bare 11 år da Stalin kom til makten. Hans far var sanger og hans mor var pianist, så han var omgitt av musikk fra tidlig barndom. Foreldrene sørget for at han fikk god og systematisk musikkundervisning. Han studerte komposisjon og klaver ved St. Petersburg Musikkonservatorium fra 1919, og underviste samme sted fra 1937. Sjostakovitsj ble en så god pianist at han fikk æresdiplom i Chopin-konkurransen i Warszawa i 1927. Men større internasjonal oppmerksomhet fikk han som komponist, da hans 1. symfoni, en genistrek han skrev som 19-åring, ble kjent utenfor landets grenser.

    Det var svært krevende å være kunstner under bolsjevikene og Stalin. Lenin sa at kunst og musikk må tjene folket, og staten kontrollerte kunstens ideologiske innhold med jernhånd, spesielt på 1930-tallet. Stalin brukte kunsten som middel til å bygge den sovjetiske sosialismen. Mange tilpasset seg og skrev musikk som hadde direkte forbindelse til den politiske idealismen. Sjostakovitsj' symfoni nr. 2 er en hyllest til oktoberrevolusjonen som ledet til tsarens fall, og hans 3. symfoni ble kalt 1. mai-symfonien. Hans 11. symfoni fikk undertittelen "Året 1905" og henspeiler på den russiske revolusjonen som startet 9. januar dette året. Men han sa at den like gjerne kunne relateres til det ungarske opprøret i 1956. Symfonien er Sjostakovitsj' mest Mussorgskij-inspirerte verk, og høstet stor suksess da den hadde premiere i 1957.

     Sjostakovitsj ble tildelt to Stalin-priser, men å skrive musikk som omhandlet politiske begivenheter var likevel ikke nok til å holde seg inne med myndighetene. Musikken måtte ikke være for moderne, så det ble trykket en rekke kritiske artikler om ham i Pravda. Etter Stalins død i 1953 slapp taket noe, og han fikk større spillerom. 

     Hans største musikalske forbilder var landsmannen Modest Mussorgskij og østerrikeren Gustav Mahler. Selv skrev Sjostakovitsj i en modernistisk retning. Hans musikk har appell til et stort publikum, spesielt hans senere verk, og han er blitt stående som den mest markante komponisten i sitt hjemland etter 2. verdenskrig. 

    Sjostakovitsj har en stor produksjon bak seg: 15 symfonier, kammermusikk, vokalverk, balletter, operaer og flere større orkesterverk. De siste årene av sitt liv strevde han med flere alvorlige sykdommer. Han døde i 1975, trolig av lungekreft. Han fikk en formell statsbegravelse og ble gravlagt i Moskva, byen som var hans hjemby etter 2. verdenskrig. 

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 395 NOK
    • /
      1 pause

    februar 2014

    Ferdigspilt