3. februar 2012 kl. 19.00

Operaorkestret - Alessandrini 3. februar 2012

Klassisk Alessandrini. 

Ferdigspilt

Intro

Vi slipper ikke så lett taket i Rinaldo Alessandrini. Han er en kjær dirigent både for publikum, sangere og musikere etter at han i en periode var 1. gjestedirigent hos oss. Det var han som dirigerte den siste operaproduksjonen på Folketeatrets scene i november 2007, Stefan Herheims store suksess Julius Cæsar, og vi tok ham like godt med på laget over til Bjørvika på Åpningsgallaen.

Senest høsten 2010 dirigerte han kor, orkester og solister i Händels Messias i Oslo og Trondheim, og han ledet også Operaorkestret på en flott CD med Mozart-ouverturer. 

Alessandrini er i utgangspunktet en Mozart- og barokkspesialist, og med denne konserten byr han på Mozarts Jupiter-symfoni, men også klassisk og tidlig-romantisk musikk
Musikalsk ledelse: Rinaldo Alessandrini. Altsangerinne Marianne Beate Kielland som solist sammen med Operakorets herrestemmer og Operaorkestret

Program

  • Franz Schubert: Ouverture ”I italiensk stil” (D591)
  • Wolfgang Amadeus Mozart: Symfoni nr. 41 i C-dur ”Jupiter” (K. 551) 
  • Felix Mendelssohn: Symfoni nr. 4 i A-dur ”Den italienske” 

Operaorkesteres konserter Hovedscenen har med sin utsøkte akustikk vist seg å være en glimrende sal for større orkesterkonserter. I løpet av de tre årene Operaorkestret nå har fått boltre seg i førsteklasses prøve- og konsertsal, har vi sett det vokse i bredde, fylde og sikkerhet. Det skyldes selvfølgelig også vår musikksjef John Helmer Fiore, som løfter hver musiker til nye høyder med sin myke og tydelige besluttsomhet. Det er med stolthet vi åpner Hovedscenen til storslåtte orkesterkonserter med inspirerende dirigenter og solister på øverste hylle.

    Biografier

    Rinaldo Alessandrini, dirigent

    Rinaldo Alessandrini regnes i dag som en av Europas ledende tolkere av tidligmusikk og barokkopera, særlig italiensk musikk. Rinaldo Alessandrini har tidligere vært tilknyttet Nasjonaloperaen som 1. gjestedirigent og har dirigert en rekke kritikerroste operaproduksjoner og konserter. Blant annet Händels Julius Cæsar i regi av Stefan Herheim og La Clemenza di Tito. Alessandrini er utdannet pianist, organist og cembalist og er grunnlegger og leder av et av Europas ledende ensembler i denne sjangeren, Concerto Italiano. Ensemblet har en utstrakt turnèvirksomhet verden over og har mottat strålende anmeldelser for sine konserter og CD-innspillinger. Han har også mottatt en rekke høythengende musikkpriser, inkludert tre Gramophone-priser og to Grand Prix du Disque.Alessandrinis operarepertoar inneholder bl.a. Händels Semele for Spoleto Festival, Monteverdis L`incornazione di Poppea ved Welsh National Opera, Frankfurt Opera og Teatro Comunale Bologna, Händel Alcina i Barcelona, Julius Cæsar ved Teatro Real i Madrid og Mozarts Figaros bryllup. De siste årene har han blant annet gjort konserter med Opera National Lyon, Opera La Monnaie i Brussel, Orchestra of the Age of Enlightment, Monteverdis L`incornazione di Poppea ved Opera National du Rhin og ved Welsh National Opera. Alessandrini mottok i 2003 utmerkelsen Chevalier dans l`ordre des Artes et des Lettres av den franske kulturministeren.

    Marianne Beate Kielland

    Marianne Beate Kielland (f. 1975) studerte ved Norges Musikkhøgskole og etablerte seg raskt som en av Norges mest fremtredende sangere. Hun er blitt en meget etterspurt konsertsanger over hele Europa og i Japan og behersker et usedvanlig bredt repertoar, fra tidlig barokk, klassisisme, romantikk til samtidsmusikk. Marianne Beate Kielland opptrer regelmessig med dirigenter som Rinaldo Alessandrini, Fabio Biondi, Fabio Bonizzoni, Frans Brüggen, Eivind Gullberg Jensen, Philippe Herreweghe, Manfred Honeck, Jukka-Pekka Saraste, Federico Maria Sardelli, Jordi Savall, Masaaki Suzuki, Thomas Søndergård og Robin Ticciati. Hun har gjort mer enn 20 CD-innspillinger av oratorier, operaer, kantater og Lieder. Sommeren 2011 hadde hun stor suksess med fabelaktige kritikker da hun sang Fernando i Attilio Ariostis opera La fede nei tradimenti i Siena, Italia, dirigert av Fabio Biondi. Hun er nominert til Grammy Award 2012, i klassen ”Best Classical Vocal Solo” for sin innspilling av Grieg/Thommessens Veslemøy Synsk i konkurranse med de fire verdensstjernene Joyce DiDonato, Natalie Dessay, Andreas Scholl og Ian Bostridge. Opera- og konsertoppgaver i 2012 bringer henne til Paris, Lyon, Versailles, Caen, Lorient, Dijon, Lausanne, Madrid, Rotterdam, Köln, Essen, Dortmund, Halle, Reykjavík, Örebro, Oslo og Kristiansand.

    Franz Schubert (1797-1828)

    Franz Schubert (1797-1828) skrev Ouvertyre i C-dur i 1817 som den andre av to ouvertyrer i italiensk stil. Han skrev dem på slutten av svært kreativ periode, rett etter at han hadde skrevet seks symfonier. I klassisismen og romantikken var det vanlig å hente inspirasjon fra Italia, og det er ganske sannsynlig at han ble inspirert til sine to ouvertyrer i italiensk stil av sin komposisjonslærer Antonio Salieri, italieneren som han studerte hos i flere år frem til 1816. Med Wien som hjemby og base, var han sikkert også inspirert av Giacchino Rossini, som var en svært populær operakomponist i Wien på den tiden. 

    Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791)

    Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) hadde til tross for sitt korte liv en enorm produksjon med mesterverk innenfor alle datidens musikalske sjangre. "Jupiter"-symfonien er Mozarts 41. symfoni og hans siste symfoniske verk, som han skrev i løpet av noen få sommeruker i 1788, samtidig som han skrev de to foregående symfoniene, nr. 39 og 40. Disse tre symfoniene skulle være med i bagasjen i forbindelse med en planlagt reise til England, men den ble aldri gjennomført. Man antar at en konsertarrangør fant på tilnavnet Jupiter etter den romerske gudekongen, og det ble aldri brukt i Mozarts levetid.

    Johannes Brahms (1833-1897)

    Johannes Brahms (1833-1897) var fra Hamburg og startet sin famlende karrière som komponist, pianost, klaverlærer, korleder og pianist. Et vendepunkt for Brahms var å bli introdusert for Robert Schumann, som omtalte Brahms som den nye Beethoven i sitt tidsskrift ”Neue Zeitschrift für Musik”. Et nært vennskap oppstod mellom Brahms, Schumann og hans kone Clara, en av datidens fremste pianister. Alt-Rhapsodie ble skrevet av Brahms i 1869, til bryllupet til Klara og Robert Schumanns datter Julie.

    Felix Mendelssohn (1809-1847)

    Felix Mendelssohn (1809-1847) ble inspirert under sine reiser til Italia til å skrive Symfoni nr. 4 og dirigerte selv London Philharmonic på premieren i London i 1833. Han skrev hjem til sin søster Fanny at han gjorde raske fremskritt med komponeringen av sin italienske symfoni. “Det kommer til å bli det lystigste stykket jeg noen gang har laget, spesielt den siste satsen. Jeg har ikke funnet noe for den siste satsen ennå, men det skal jeg spare til Napoli.” Til tross for denne optimistiske tonen, omarbeidet han symfonien så lenge at den ikke ble utgitt før etter hans død.

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Gratis inngang
      /
      Ingen billetter
    • /
      Ingen pause

    februar 2012

    Ferdigspilt