20. september

Operaorkestret: Beethoven / Sjostakovitsj

Operaorkestret på Hovedscenen

Intro

Under John Helmer Fiores spenstige og inspirerende ledelse siden 2009 har Operaorkestret utviklet seg stort, også som konsertorkester. «De spiller med enda mer personlighet og selvsikkerhet», forteller musikksjefen. Vi inviterer denne sesongen til tre konserter på Hovedscenen med fullt orkester og ledende dirigenter og solister.

På programmet denne kvelden står Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 5 og Dmitrij Sjostakovitsj' Symfoni nr. 8.  I konsertprosjektet "Krig og fred" ønsker dirigent Hartmut Haenchen å sette søkelyset på krigens redsler i en tid med økende grad av konflikt. I anledning at det i år er 100 år siden første verdenskrig brøt ut, 75 år siden andre verdenskrig startet og 25 år siden Berlinmuren falt, turnerer han med en serie konserter. I konsertene setter han komposisjoner skapt under undertrykkelse, vold og lidelse sammen med klassiske mesterverker inspirert av en ikke-voldelig livsholdning. 

Lørdagens konsert tar for seg to symfonier i c-moll, som begge beveger seg fra tragedie: klassikeren Skjebnesymfonien av Beethoven (nr. 5), etterfølges av Sjostakovitsj' symfoni nr. 8, den såkalte Stalingrad-symfonien fra 1943, som sjelden oppføres.

- Gjennom musikk artikulerer symfonien den menneskelige opplevelsen av krig og krigens tragedie, sier Haenchen. Som student møtte han Sjostakovitsj to ganger og diskuterte blant annet denne symfonien med ham. 

 

Velkommen til konsert!

Program
Ludwig van Beethoven: Symfoni nr. 5 i c-moll, op. 67 (Skjebnesymfonien)
Dmitrij Sjostakovitsj: Symfoni nr. 8 i c-moll, op. 65 

Dirigent: Hartmut Haenchen

Gratis introduksjon en halvtime før konserten

    Beethoven og Symfoni nr. 5

    Ludwig van Beethoven (1770–1857) ble født i Bonn under vanskelige oppvekstforhold med en alkoholisert musiker til far. Hans talent ble likevel tatt vare på av faren og hans musikerkolleger, og etter hvert fikk han undervisning i komposisjon av hofforganist Christian Gottlob Neefe, som også ble som en farsfigur for ham.

    Beethovens tre første pianosonater, som han utgav som 13-åring, dedikerte han til kurfyrst Maximilian Friedrich, som støttet og oppmuntret ham til videre musikkstudier. I 1792 bosatte Beethoven seg i Wien og ble Joseph Haydns elev.

    I tillegg til å være en markant komponist allerede i sin samtid, var han også en stor klavervirtuos. Som komponist var han innovativ, og ledet wienerklassisismens symmetri og logikk over i romantikkens melodiske tonespråk, der det emosjonelle uttrykket ble satt i sentrum. At wienerne hadde trykket ham til sine hjerter, kunne man se da anslagsvis 20 000 mennesker fulgte ham til graven.

     Beethovens 5. symfoni åpner med fire toner i c-moll:  – ta-ta-ta-taaa – som har festet seg som verdens kanskje mest kjente musikalske motiv innenfor vestlig kunstmusikk.

    Åpningstakter Skjebnesymfonien

    Motivet presenteres flere ganger i forskjellige bearbeidelser gjennom 1. sats; i forskjellige tonehøyder av forskjellige instrumenter, senere også i 3. og 4. sats. Når dette kontante og vekkende signalet i en majestetisk c-moll-toneart først har plantet seg i ørene våre, dras vi automatisk med på en psykologisk reise i spenningsfeltet fra kamp til seier, der vårt intellekt så vel som våre emosjoner involveres av den perfekte balansen mellom briljant musikalsk oppbygning og menneskelig lidenskap. Kanskje ikke så rart da at dette rytmiske motivet ble brukt som kallesignal til Englands nyhetssendinger under 2. verdenskrig. (Det tilsvarer morsetegnet V (tre korte og en lang), for Victory=seier.)

    Beethovens 5. symfoni blir også kalt Skjebnesymfonien. Man tror navnet har oppstått fordi noen av Beethovens venner skal ha sagt at den beskriver "skjebnen som banker på døra". Selv har Beethoven ikke uttalt så mye om bakgrunnen for symfonien, men han har sagt om dens tema at det "begynner i hodet mitt og utvikles i bredde, høyde og dybde. Det klatrer, det vokser. Siden jeg vet hva jeg vil, så forlater den fundamentale ideen meg aldri. I mitt indre ser jeg for meg det fullstendige bildet i et enkelt glimt."

    På det tidspunktet symfonien ble skrevet, i perioden fra 1804 til 1808, var Beethovens hørselsproblemer allerede ganske merkbare, noe han naturlig nok opplevde som en katastrofe. Like fullt var denne perioden svært kreativ, og han arbeidet med flere verker samtidig, som for eksempel hans eneste opera Leonore (senere omdøpt til Fidelio) og hans 4. og 6. symfonier, noe som må være en intellektuell bragd. 

    Premieren fant sted i Theater an der Wien i 1808. Denne konserten var en maratonkonsert på fire timer, der Beethoven presenterte hele 9 nye, egne komposisjoner, deriblant to symfonier, med seg selv ved dirigentpulten. Teatret var kaldt og musikerne hadde hatt kun én prøve – og det lød ikke optimalt. Beethoven fløt over av temperamentsfull utålmodighet og avbrøt dem midt i et nummer og bad dem starte på nytt. Responsen fra et forfrossent publikum var derfor ikke det beste, men de var kanskje heller ikke modne for Beethovens innovative storhet, som manifesterte seg i hans verker fra denne perioden.

    Beethoven var wienerklassisismens fullender og samtidig en spydspiss i overgangen til romantikken. For etterfølgende komponister som Brahms, Tsjajkovskij, Bruckner, Mahler og Berlioz ble han en stor inspirasjon. Og da Beethovens 5. symfoni først ble forstått og skattet, ble den snart elsket over hele verden – og kommer til å være det i uoverskuelig fremtid.

     

    Sjostakovitsj og Symfoni nr. 5

    Dmitrij Sjostakovitsj ble født i St. Petersburg i 1906, mens tsarregimet fortsatt regjerte, og var bare 11 år da Stalin kom til makten. Faren var sanger og moren pianist, så han var omgitt av musikk fra tidlig barndom. Foreldrene sørget for at han fikk god og systematisk musikkundervisning. Han studerte komposisjon og klaver ved St. Petersburg Musikkonservatorium fra 1919, og underviste samme sted fra 1937.

    Sjostakovitsj ble en så god pianist at han fikk æresdiplom i Chopin-konkurransen i Warszawa i 1920. Men større internasjonal oppmerksomhet fikk han som komponist, da hans 1. symfoni, en genistrek han skrev som 19-åring, ble kjent utenfor landets grenser. Det var svært krevende å være kunstner under bolsjevikene og Stalin. Lenin sa at kunst og musikk må tjene folket, og staten kontrollerte kunstens ideologiske innhold med jernhånd, spesielt på 1930-tallet. Stalin brukte kunsten som middel til å bygge den sovjetiske sosialismen. Mange ble "skap-stalinister" og tilpasset seg, og det oppstod et mangfold av komposisjoner som hadde direkte forbindelse til den politiske idealismen.

    Hans symfoni nr. 2 er en hyllest til oktoberrevolusjonen som ledet til tsarens fall, og hans 3. symfoni ble kalt 1. mai-symfonien og hans 11. symfoni fikk undertittelen "Året 1905", og henspeiler på den russiske revolusjonen, som startet 9. januar 1905.

    Symfoni nr. 8 fra 1943 er en musikalsk beskrivelse av krigens meningsløshet. Selv om dette var det året da Stalin bekjempet Hitler ved Stalingrad, så ikke Sjostakovitsj på dette som en utelukkende seier. Mellom 1937 og 1939 hadde en halv million sovjetiske mennesker blitt likvidert. Sjostakovitsj skriver i sitt "Vitnesbyrd":
    "Så kom krigen, og sorgen ble felles. Vi kunne snakke om den, vi kunne gråte åpent, gråte for våre tapte. Folk fryktet ikke lenger tårer. Før krigen var det sannsynligvis ikke en eneste familie som ikke hadde mistet noen, en far, en bror, og hvis ikke en slektning, så en nær venn. Alle hadde noen å gråte over, men du måtte gråte stille, under teppet, slik at ingen så. Alle fryktet alle, og sorgen undertrykte og kvalte oss. Den kvalte meg også. Jeg måtte skrive om den. Jeg måtte skrive et requiem for alle som hadde dødd, som hadde lidd… "

    I perioder ble Sjostakovitsj ansett som en stor stolthet for Sovjet. Han ble tildelt to Stalin-priser, og han ble også valgt til å representere Sovjetunionen på et par internasjonale kongresser.

     
    Men det å skrive musikk som omhandlet politiske begivenheter, var ikke alltid nok til å holde seg inne med myndighetene. Musikken måtte ikke være for moderne. Snart snudde stemningen, og Sjostakovitsj fikk gjennomgå i pressen: I en artikkel om ham i Pravda, med overskriften "Kaos i stedet for musikk, ble hans opera Lady Macbeth fra Mtsensk betegnet som dekadent og pro-vestlig, og ble beskyldt for å ha et musikkspråk som var for moderne – og følgelig udemokratisk. Man trodde Stalin og hans menn stod bak denne artikkelen, da det er kjent at han så denne forestillingen i 1936. Operaen ble bannlyst i Sovjet, og Sjostakovitsj skrev den derfor om, gav den nytt navn, Katerina Ismailova (opus 114), som hadde premiere i 1962. Den sensurerte originalversjonen av Lady Macbeth fra Mtsensk ble gjenoppdagent på 1980-tallet er nå den versjonen som oftest blir fremført av de to, og som er blitt standard opera-repertoar på mange operascener.

     Dmitrij Sjostakovitsj' forbilder var landsmannen Modest Mussorgskij og østerrikeren Gustav Mahler, som begge har inspirert hans tonespråk, som hos Sjostakovitsj utviklet seg i en modernistisk retning. Hans musikk har appell til et stort publikum, spesielt hans senere verker, og han er blitt stående som den mest markante komponisten i sitt hjemland etter 2. verdenskrig. Sjostakovitsj har en stor produksjon bak seg: 15 symfonier, kammermusikk, vokalverker, balletter, operaer og flere større orkesterverker.

    De siste årene av sitt liv strevde han med flere alvorlige sykdommer og døde i 1975, trolig av lungekreft. Han fikk en formell statsbegravelse og ble gravlagt i Moskva, byen som var hans hjemby etter 2. verdenskrig.

     

    Biografier

    Hartmut Haenchen, dirigent

    Hartmut Haenchens liv har vært preget av krig. Han var to år da hjembyen Dresden ble bombet i 1945 og vokste opp i ruinene av det som ble kalt Tysklands Firenze.Han begynte å dirigere allerede som tenåring, og ble student på Dresden Hochschule für Musik. Tross omfattende restriksjoner fra det øst-tyske regime under den kalde krigen, fikk han reise og arbeide med anerkjente orkestre som Berlin-filharmonien og Concertgebouw i Amsterdam. 

    I 1986 flyttet han til Nederland, der han ble utnevnt til musikksjef ved både Netherlands Philharmonic Orchestra og De Nederlands Opera, to engasjement han innehadde samtidig gjennom en årrekke. Haenchen har dirigert mange ledende orkestre rundt om i verden; eksempelvis Gewandhaus-orkestret i Leipzig, Dresden Staatskapelle, Japan filharmoniske orkester, Tonhalle-orkestret i Zürich, de største franske orkestrene, og Oslo-filharmonien har han også gjestet ved et par anledninger. Hans liste over CD-innspillinger teller over 130 titler, og flere av dem er belønnet med utmerkelser, bl.a. den franske Diapason d'Or, som han fikk for en nylig utgitt DVD med Mahlers 6. symfoni.

    Fra 1980 har han vært kunstnerisk leder for det Berlin-baserte Carl Philipp Emanuel Bach Chamber Orchestra, som har som hovedoppgave å presentere gjenoppdaget musikk av Johann Sebastian Bachs mest begavede sønn. Som operadirigent rår Haenchen over et bredt repertoar. Han har gjort seg bemerket for sine fremføringer av Händel, Gluck, Mozart, Mussorgskij, Wagner, Strauss og Berg, og spesielt stor oppmerksomhet har han fått for sin Ringen-syklus på DVD og for tolkning av Sjostakovitsj' Lady Macbeth fra Mtsensk. Hartmut Haenchen har også skrevet flere bøker innen sitt fag, bl.a. om Wagner og Mahler.

    Operaorkestret

    Operaorkestrets historie går helt tilbake til 1827, til Strømbergs Theater, som var et tidlig senter for selvstendig norsk kulturhistorie og et av de første stedene det ble spilt opera i Norge. Musikerne flyttet ti år senere til Christiania Theater, og flyttet nok en gang i 1899 da Nationaltheatret åpnet. Operaorkestret har fått en oppblomstring i de nye fasilitetene i operahuset i Bjørvika, der øvingsstudioer og en egen orkesterprøvesal har gitt musikerne optimale øvingsforhold. Flere av musikerne er også opptatt av kammermusikkformen og gir lørdagskonserter gjennom sesongen med egne favoritter på programmet. Musikksjef John Helmer Fiore prioriterer å gi orkestret kunstneriske utfordringer ved å la musikerne fremføre symfonisk musikk på egne konserter på Hovedscenen, noe som har bidratt til at orkestret har fått et betydelig kvalitetsløft og en større synlighet som selvstendig kunstnerisk aktør. 

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 395
    • /
      1 pause

    september 2014

    Ferdigspilt