31. oktober

Operaorkestret: Brahms / Franck / Strauss

Operaorkestret på Hovedscenen

Intro

Kveldens konsert er viet musikk av Johannes Brahms, César Franck og Richard Strauss. 

Klaversolist er Christian Ihle Hadland, en av Norges fremste pianister. Etter sin debutkonsert på Den Norske Opera & Ballett i 2008 ble han omtalt som «en unik musiker hvis spill fortjener å bli hørt på alle verdens konsertscener».

Christian Ihle Hadland ble født i Stavanger i 1983 og begynte å spille piano som åtteåring. I en alder av elleve ble han tatt opp som student ved Rogaland Musikkonservatorium, og i 1999 ble han elev av professor Jiri Hlinka ved Barratt Dues Musikkinstitutt i Oslo.

Christian gjorde sin Norgesdebut med Kringkastingsorkesteret som 15-åring, og har siden spilt med alle ledende orkestre i Norge. Han har ved flere anledninger vært solist med Oslo Filharmoniske Orkester, og han har gjestet Sveriges Radios Symfoniorkester, Stockholm Kungliga Filharmonikerna, Danmarks Radio Symfoniorkester, NDR Hannover, Helsinki Philharmonic, Det Svenske Kammerorkester og flere til. I 2011 ble han utnevnt til BBC New Generation Artist, og i perioden 2011-2013 fikk han spille med alle BBC-orkestrene, i tillegg til å gjøre kammermusikk og solokonserter i regi av talentprogrammet. BBC-perioden ble en sammenhengende suksess som skapte stor begeistring. Den britiske anmelderen David Nice skrev: «Det er overhodet ingen tvil: Nok en distinkt personlighet blant topp pianister har erobret podiet.»

Under John Helmer Fiores spenstige og inspirerende ledelse siden 2009 har Operaorkestret utviklet seg stort, også som konsertorkester. «De spiller med enda mer personlighet og selvsikkerhet», forteller musikksjefen.   

Orkestermusikerne selv forteller at de nyter å få leke seg med farger og klang på en annen måte enn på ballett- og operaproduksjonene. Hovedscenen har med sin akustikk fått rykte på seg for å være en av Europas beste konsertsaler, så her er det bare å sette seg tilbake og nyte! 

Musikksjef John Helmer Fiore dirigerer selv denne konserten. 

Velkommen til konsert!

 

Program
Johannes Brahms: Variasjoner over et tema av J. Haydn, op. 56a
César Franck: Symfoniske variasjoner for klaver og orkester
Richard Strauss: Burleske i d-moll for klaver og orkester
Tod und Verklärung, op. 24 

Dirigent: John Helmer Fiore

Gratis introduksjon en halvtime før konserten

  • Dirigent John Helmer Fiore
  • Klaver Christian Ihle Hadland

    Om komponistene

    Om komponistene

    Johannes Brahms ble født i Hamburg i 1833 og fikk sin første klaverundervisning som syvåring. Komposisjonstalentet viste seg tidlig, og allerede i de første klaververkene beviser han at han må ha vært en dyktig pianist. Han prøvde først å leve av klaverspillet, men måtte etter hvert spe på med et engasjement som klaverlærer, korleder og pianist ved fyrstehoffet i Detmold. Et vendepunkt for Brahms var å bli introdusert for Robert Schumann, som omtalte Brahms som den nye Beethoven i sitt tidsskrift ”Neue Zeitschrift für Musik”. Et nært vennskap oppsto mellom Brahms, Schumann og hans kone Clara, en av datidens fremste pianister. I 1862 fikk Brahms et tilbud om å bli leder av Wiener Singakademie og flyttet til Wien. Imidlertid sa han opp stillingen etter bare et år og konsentrerte seg mer om å komponere. Kort tid etter (i 1864) skapte han det åndelige verket for kor og orkester som skulle bli hans gjennombrudd, Ein deutsches Requiem.

    Brahms hadde stor respekt for sine forgjengere, først og fremst Beethoven, men også Joseph Haydn. En venn av Brahms, Carl Ferdinand Pohl, var Haydn-biograf og viste ham en transkripsjon av et stykke av Haydn kalt Divertimento nr. 1. Andre sats i dette stykket hadde tittelen Chorale St. Antoni, og temaet i denne satsen ble grunnlaget for Brahms' Variationen über ein Thema von Jos. Haydn. Musikkvitere har senere konkludert med at temaet ikke kan ha vært skrevet av Haydn, så det har trolig sitt opphav i en pilgrimssalme. Av den grunn blir Brahms' verk ofte bare kalt St. Anthonius- variasjonene. Verket åpner med å presentere temaet i Chorale St. Antoni-satsen, som deretter blir behandlet i åtte variasjoner, før det avsluttes med en finalesats. St. Anthonius-variasjonene er skrevet i to versjoner; en for to klaverer (op. 56 b, som han spilte sammen med Clara Schumann), og en for klaver og orkester (op. 56 a), som blir ansett for å være Brahms' første større symfoniske verk.  


    César Franck ble født i Liège i 1822, og viste svært tidlig musikalske talenter. Hans far hadde store forventinger til ham, og sendte ham på musikkonservatoriet i hjembyen da gutten var bare syv år gammel. Som vidunderbarn på klaviaturet ble han lagt merke til, og som ni-åring hadde han allerede vunnet priser for sitt klaverspill. Ferden gikk videre til Paris-konservatoriet, der han i tillegg til klaverundervisning også konsentrerte seg om musikkteoretiske temaer. Franck søkte ikke popularitet, men holdt seg lenge trofast til sine elever, sin organistgjerning og sine komposisjoner, så hans far fikk ikke oppleve den aksepten Franck opplevde i sine siste leveår. Som fast ansatt organist i St. Clotilde-kirken ble han kjent som en utmerket improvisatør, og da han i 1872 ble utnevnt til professor på konservatoriet, tok hans elever grep for å få César Francks musikk mer kjent. Noen av hans elever var involvert i Société Nationale de Musique, som var et nytt forum for fransk samtidsmusikk. Her ble Franck presentert med verket Trio de Salon nr. 2 på deres aller første konsert, og han fikk senere mange komposisjoner oppført i dette forumet, inkludert hans Symfoniske variasjoner (Variations symphoniques M. 46), som fikk urpremiere i Salle Pleyel i 1886. Pianisten den gang var Louis Diémer, som verket også var dedisert til, og komponisten selv dirigerte urfremførelsen.

    Symfoniske variasjoner er en slags komprimert pianokonsert, som består av én sats bestående av en introduksjon, en variasjonsdel og en coda. César Franck ble Saint Saëns' etterfølger som leder for Société Nationale de Musique, og som komponist har han hatt stor betydning for yngre franske komponister. Han komponerte to operaer, der kun den ene ble fullført. Det var operaen Hulda, etter Bjørnstjerne Bjørnons roman Halte-Hulda. Franck døde i 1890 i Paris, i den byen han levde sitt voksne liv og også ble statsborger av. Noen tiår senere ble det reist en statue av ham i Paris, og ved den anledningen ble hans orkestreringskunst kalt ”cathedrals of sound”.


    Richard Strauss (1864–1949) ble født i München vokste opp i en musikalsk familie, der hans far var orkestermusiker. Som barn fikk han undervisning på flere instrumenter, og han viet seg snart til direksjonskunsten gjennom studier i München, Weimar og Meiningen. Han dirigerte av og til sine egne komposisjoner, og ved en slik anledning, da han var nitten år, satt dirigent Hans von Bülow i salen. Bülow tok frem superlativene og tilbød ham en stilling som dirigentassistent i Meiningen, som da var landsdelens fremste orkester. Strauss dediserte ett av sine ungdomsverk til Bülow, Burleske i d moll for klaver og orkester. Bülow mente den var for vanskelig å spille, men pianisten Eugen D'Albert tok på seg oppgaven noen år senere, og verket fikk sin premiere i Eisenach i 1890, med Strauss på dirigentpulten. Strauss sa selv at dette verket er skrevet i en periode med intenst Brahms-svermeri, noe som avspeiles i musikken gjennom flere likhetstrekk til Brahms. Men likhetene er ikke i form av parodier; de er mer en hyllest til hans forbilde, Johannes Brahms. 

    På samme konsert fikk også Strauss' tonedikt Tod und Verklärung sin premiere. Tod und Verklärung (død og forklarelse, eller oppstandelse) er et eksempel på et symfonisk dikt, som beskriver en kunstners død. Det starter med en puls, som ifølge Strauss selv skal illudere den døendes hjerteslag. Det fortsetter med beskrivelser av drømmer, fantasier og minner avbrutt av smerteskrik, og munner til slutt ut i fred – der musikken, som har gått i c-moll hele veien, skinner opp med en avsluttende C-dur-akkord.  

    Strauss var ganske ung da han fattet interesse for døden, og skrev dette stykket midt i tyveårene. Det kan ha sammenheng med at han tidlig var opptatt av filosofene Schopenhauer og Nietzche. Hans interesse for det skrevne ord førte til en stor produksjon av symfoniske dikt, som har til hensikt å beskrive et ikke-musikkrelatert tema med musikk. Orkestret skulle bli Strauss' viktigste uttrykksverktøy, men etter århundreskiftet dreide han fokus mer over på å skrive operaer, der Ariadne auf Naxos, Rosenkavaleren, Die Frau ohne Schatten, Die schweigsame Frau, Elektra og Salome er de mest kjente. Han har også skrevet flere kjente sanger, som hver for seg er blitt stående som bautaer i sanglitteraturen: Vier letzte Lieder (som han skrev for Kirsten Flagstad), Morgen, Zueignung og Allerseelen.

    Richard Strauss’ liv og virke strakte seg over en svært turbulent periode i Europas historie, der han med nære forbindelser i maktapparatet har vært politisk omstridt. Tiltalen etter krigen endte med full frifinnelse, og i det praktiske liv viste Strauss sider der han reddet jødiske venner fra nazistene og også skrev den pasifistiske operaen Friedenstag. Strauss døde i Garmisch-Partenkirchen 85 år gammel. Han opplevde å bli ansett som en av de mest banebrytende og betydeligste komponistene i det 20. århundre.


     

    Operaorkestret

    Operaorkestret

    Operaorkestrets historie går helt tilbake til 1827, til Strømbergs Theater, som var et tidlig senter for selvstendig norsk kulturhistorie og et av de første stedene det ble spilt opera i Norge. Musikerne flyttet ti år senere til Christiania Theater, og flyttet nok en gang i 1899 da Nationaltheatret åpnet. Operaorkestret har fått en oppblomstring i de nye fasilitetene i operahuset i Bjørvika, der øvingsstudioer og en egen orkesterprøvesal har gitt musikerne optimale øvingsforhold. Flere av musikerne er også opptatt av kammermusikkformen og gir lørdagskonserter gjennom sesongen med egne favoritter på programmet. Musikksjef John Helmer Fiore prioriterer å gi orkestret kunstneriske utfordringer ved å la musikerne fremføre symfonisk musikk på egne konserter på Hovedscenen, noe som har bidratt til at orkestret har fått et betydelig kvalitetsløft og en større synlighet som selvstendig kunstnerisk aktør. 

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 395 NOK
    • /
      1 pause

    oktober 2014

    Ferdigspilt