2. oktober kl. 19:00

Operaorkestret Mahler nr. 4

Intro

  • / 1 pause
  • / Hovedscenen / Konsert

Et verk i rekken av flere Mahler-symfonier som Operaorkestret har fått bryne seg på i de seneste årene. Symfoni nr. 4 er den ”lyseste” av Mahlers symfonier, med innslag av folketoner og ikke minst en ubeskrivelig vakker sopran solo.

Program ved konserten

  • W. A. Mozart: Klaverkonsert nr. 24 i c-moll, K. 491 Klaversolist: Olli Mustonen
  • W. A. Mozart: Ouvertyre til La Clemenza di Tito, K.621
  • Mahler: Symfoni nr. 4 i G-dur Sopran: Marita Sølberg
  • dirigent John Helmer Fiore
  • Medvirkende Operaorkestret

    John Helmer Fiore

    John Helmer Fiore har vært musikksjef i Den Norske Opera & Ballett siden høsten 2009. Han er Operaorkestrets kunstneriske leder, med ansvar for konsertprogrammet og det overordnede musikalske ansvaret for alle opera- og ballettproduksjoner.

    John Helmer Fiore har Wagner, Strauss og Mahler som sine spesialiteter. Han har vært sjefdirigent ved en av Tysklands viktigste musikkinstitusjoner, Deutsche Oper am Rhein, og frem til 2008 var han også sjef for Düsseldorfer Symphoniker.

    Han gjester jevnlig anerkjente scener som Bayerische Staatsoper, Metropolitan Opera, Chicago Lyric Opera, San Francisco Opera, Genève Opera og Semperoper Dresden. John Helmer Fiore har vært å finne bak dirigentpulten i operaene Tosca, L’Enfant et les Sortilèges og Oedipus Rex, Lulu, Fruen fra havet, Peter Grimes, Macbeth, Tristan og Isolde, Den fjerde nattevakt og ballettene Askepott og Wild Flowers. Ikke minst har han dirigert Operaorkestret i en rekke store konserter.

    Operaorkestret

    Operaorkestret

    Operaorkestrets historie går helt tilbake til 1827, til Strømbergs Theater, som var et tidlig senter for selvstendig norsk kulturhistorie og et av de første stedene det ble spilt opera i Norge. Musikerne flyttet ti år senere til Christiania Theater, og flyttet nok en gang i 1899 da Nationaltheatret åpnet. Operaorkestret har fått en oppblomstring i de nye fasilitetene i operahuset i Bjørvika, der øvingsstudioer og en egen orkesterprøvesal har gitt musikerne optimale øvingsforhold. Flere av musikerne er også opptatt av kammermusikkformen og gir lørdagskonserter gjennom sesongen med egne favoritter på programmet. Musikksjef John Helmer Fiore prioriterer å gi orkestret kunstneriske utfordringer ved å la musikerne fremføre symfonisk musikk på egne konserter på Hovedscenen, noe som har bidratt til at orkestret har fått et betydelig kvalitetsløft og en større synlighet som selvstendig kunstnerisk aktør. 

    Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791)

    Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) hadde til tross for sitt korte liv en enorm produksjon med mesterverk innenfor alle samtidens musikalske sjangre, og i kveld presenterer vi to av hans senere verk. Hans klaverkonsert nr 24 anses av mange å være hans mest dramatiske og følelsesladde klaverkonsert. Det var en moden Mozart som skrev dette i 1786, i hans ”Wien-epoke”, som var preget av stilmessig perfeksjonisme og følelsesmessig dybde og som banet veien for romantikkens uttrykk. I samme periode skrev han også operaen La Clemenza di Tito, som vi i kveld får høre ouverturen til. Denne operaen ble bestilt til keiser Leopold II av Bøhmens kroning i Praha den 6. september i 1791, tre måneder før Mozarts død.

    Gustav Mahler (1860-1911)

    Gustav Mahler (1860-1911) delte sin tid mellom å være dirigent, operadirektør og komponist, slik at han av tidsmessige årsaker ikke hadde en stor og bred produksjon. Den omfattet to ytterpunkter i musikklitteraturen hva form og størrelse angår, nemlig Lieder og symfonier. Han hentet ofte temaer fra sine sanger til symfoniene, som for eks. i symfoni nr. 4 som spilles i kveld, der temaet bygger på hans sang ”Das himmlische Leben” fra 1892. Sangen blir tematisk antydet i symfoniens tre første satser og fremført i sin helhet av en sopran i 4. sats. Her forteller et barn sin naive opplevelse av en fest for himmelens helgener. Første sats setter stemningen med lystige bjeller. Lytt etter fiolinsoloen i 3. sats når den spiller en tysk Ländler (dans), der fiolinen er stemt opp en hel tone og gir et trolsk klangbilde. Mahlers 4. symfoni har en mindre orkesterbesetning enn de andre av hans symfonier, og fordi tuba og trombone er utelatt, klinger hans 4. noe lysere enn de øvrige symfoniene.