22. mai

Operaorkestret: Mahlers 7. symfoni

Operaorkestret på Hovedscenen

Intro

Under John Helmer Fiores spenstige og inspirerende ledelse siden 2009 har Operaorkestret utviklet seg stort, også som konsertorkester. «De spiller med enda mer personlighet og selvsikkerhet», forteller musikksjefen. Vi inviterer denne sesongen til tre konserter på Hovedscenen med fullt orkester og ledende dirigenter og solister. 

Orkestermusikerne forteller at de nyter å spille egne konserter: å få leke seg med farger og klang på en annen mååte enn på ballett- og operaproduksjonene. Hovedscenen har med sin akustikk fått rykte på seg for å være en av Europas beste konsertsaler, så her er det bare å sette seg tilbake og nyte!  

Musikksjef John Helmer Fiore inviterer ledende solister og dirigenter fra inn- og utland, mens han selv dirigerer konserten 31. oktober 2014. 

Velkommen til konsert!

 

Program
Gustav Mahler: Symfoni nr. 7 

Dirigent: Karl-Heinz Steffens

Gratis introduksjon en halvtime før konserten

    Om Gustav Mahler

    Gustav Mahler ble født i 1860, og vokste opp i den beleirede byen Jihlava i Mähren, der hans far var vinhandler. Allerede i femårsalderen avslørte han kunstneriske evner, og faren besluttet da å gi ham klaverundervisning. Som 15-åring begynte han på musikkonservatoriet i Wien, med hovedfokus på klaver, komposisjon og direksjon.

    I studietiden ble han først og fremst lagt merke til som en svært begavet dirigent, og i de påfølgende årene tilbrakte han det meste av sin tid med å dirigere ved flere operahus, som Bad Hall, Ljubljana, Kassel, Praha, Leipzig, Budapest, Hamburg og Wien. 

    Selv om han opplevde at hans komposisjoner ikke ble skattet høyt nok i sin samtid, var han overbevist om at «min tid vil komme», og brukte derfor alle ferier til intens komponering. Og hans tid kom. Spesielt på 1960-tallet, etter at Leonard Bernstein uttalte: «Hans tid er allerede kommet. Først etter at verden i 50, 60, 70 år har vært preget av… røyken fra Auschwitz, Vietnams hjemsøkte jungler, Ungarn, Suez, attentatet i Dallas, … først etter alt dette kan vi endelig lytte til Mahlers musikk og forstå: han hadde allerede drømt det hele.» 

    Komponister som Bach, Beethoven og Wagner hadde stor betydning for Mahlers komponistgjerning, likeså hans interesse for filosofi, religion og litteratur. Likeså opplevelser i hans eget liv: Soldatenes sanger fra brakkene i hjembyen, militærmusikken i gatene, farens harde temperament, foreldrenes stridigheter, de mange tragiske dødsfallene i søskenflokken, hans vanskelige ekteskap og ikke minst begrensningene familien opplevde som jøder. (Han konverterte til katolisismen før han ble ansatt som direktør ved operaen i Wien.) 

    Først etter sin død skulle Mahler bli fullt ut anerkjent som en av Europas mest betydningsfulle senromantiske komponister. Hans samtid var ikke klar for hans eksperimentering med den romantiske tradisjonen, men i ettertidens lys skulle hans gradvise distansering fra den melodiske tonaliteten, hans komplekse rytmikk, harmonisering og orkestrering legge grunnlaget for modernismens inntog. Vi får del i hans emosjonelle univers ved å lytte til sangsykluser som Des Knaben Wunderhorn, Lieder eines fahrenden Gesellen og Das Lied von der Erde samt hans ti symfonier, der den siste aldri ble fullført. 

    «En symfoni må være som en verden. Den må inneholde alt», sa Mahler til sin finske kollega Jean Sibelius. Han hadde nettopp avsluttet sin dramatiske 6. symfoni i 1904 da han gikk løs på den neste. Satsene Nachtmusik I og Nachtmusik II kom nærmest av seg selv, likeså Scherzoen og finalen. Men det tok lang tid før han klarte å finne identiteten til første sats. Men da det skjedde, skjedde det bokstavelig talt med et plask! Under et opphold på sin sommervilla i Maiernigg, mens han satt i en robåt på Worthersee og hørte åren bryte vannet, kom den utløsende faktoren: Plasket fra årene ble impulsen som gav karakter og rytme til førstesatsen. Symfonien ble nå raskt fullført og fikk sin premiere i Praha i 1908. Mahler var ikke selv til stede fordi han nettopp hadde fått engasjement i New York. 

    Mahler brøt grenser også når det gjaldt utradisjonell bruk av instrumenter. I hans 7. symfoni kan vi høre både kubjeller, kornett, tenorhorn, mandolin og gitar. Mottakelsen av denne symfonien var blandet; noen ganger ble den bejublet med intens applaus, mens pressen kunne beskrive den bl.a. som «støyende kakafoni». Men den noe yngre komponisten Schönberg skrev følgende om symfonien i et brev: «Hvilken sats jeg likte best? Alle!» 

    Gustav Mahler var plaget med hjertesykdom, som forverret seg under hans siste opphold i USA, der han var engasjert på Metropolitan og med New York Philharmonic Orchestra. Etter eget ønske ble han sendt hjem til Wien, der han døde i mai 1911. Hans grav befinner seg i Grinzing i utkanten av Wien.

    Karl-Heinz Steffens, dirigent

    Karl-Heinz Steffens er født i Tyskland og hadde en spesiell vei til en dirigentkarrière. Det hele startet med undervisning på klarinett som barn. Han ble svært dyktig på sitt instrument og fikk i 1984 sin første profesjonelle jobb som alternerende solofløytist i Staatstheater Kassel. Året etter ble han soloklarinettist ved Frankfurt Opera og Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks, og fra 2001 tiltrådte han i samme stilling i Berliner Philharmoniker. Men i 2007 dreide hans karriere fra å være fremtredene klarinettist til å bli utnevnt til musikksjef og kunstnerisk leder ved i Bühnen Halle.

    Som orkesterdirigent har Steffens gjestet kjente orkestre som Bamberger Symphoniker, Dresden Staatskapelle, Hamburger Symphoniker, Bayerisches Staatsorchester, Orchestre Philharmonique de Monte Carlo, NHK Symphony Orchestra i Tokyo og Bournemouth Symphony, samt de filharmoniske orkestrene i Helsinki, Monte Carlo og Nederland.

    Likeså har han ledet de ledende tyske radioorkestrene (Berlin, Köln, Frankfurt, Hamburg, Leipzig og Stuttgart).

    Som operadirigent debuterte Steffens ved Staatsoper unter den Linden med Beethovens Fidelio i 2008, etter en invitasjon fra Daniel Barenboim; et engasjement som førte til Tosca, La traviata og Den solgte brud samme sted. Han har også besøkt La Scala i Milano og Bolsjoj i Moskva som musikalsk leder for Mozarts Don Giovanni, og ble snart reengasjert på La Scala med Götterdämmerung og Così fan tutte. I 2012 ledet han en kritikerrost Ringen i Halle og Ludwigshafen.Foto: Gert Kiermeyer

    Operaorkestret

    Operaorkestret

    Operaorkestrets historie går helt tilbake til 1827, til Strømbergs Theater, som var et tidlig senter for selvstendig norsk kulturhistorie og et av de første stedene det ble spilt opera i Norge. Musikerne flyttet ti år senere til Christiania Theater, og flyttet nok en gang i 1899 da Nationaltheatret åpnet. Operaorkestret har fått en oppblomstring i de nye fasilitetene i operahuset i Bjørvika, der øvingsstudioer og en egen orkesterprøvesal har gitt musikerne optimale øvingsforhold. Flere av musikerne er også opptatt av kammermusikkformen og gir lørdagskonserter gjennom sesongen med egne favoritter på programmet. Musikksjef John Helmer Fiore prioriterer å gi orkestret kunstneriske utfordringer ved å la musikerne fremføre symfonisk musikk på egne konserter på Hovedscenen, noe som har bidratt til at orkestret har fått et betydelig kvalitetsløft og en større synlighet som selvstendig kunstnerisk aktør. 

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 395 NOK
    • /
      Ingen pause

    mai 2015

    Ferdigspilt