17. november–18. januar

Operaorkestret på Hovedscenen

Intro

På en orkesterkonsert finnes ikke dans, drama eller visuelle effekter som fortolker musikken. Her har musikerne og dirigenten regien, og lyttere og utøvere skaper en felles øyeblikksopplevelse i kommunikasjonen mellom sal og scene.

Denne sesongen byr Operaorkestret på tre Hovedscenekonserter. Vår musikksjef, John Helmer Fiore, søker det autentiske når han tilbyr gjestedirigenter å presentere musikk fra sine respektive hjemland.

Til den første konserten har Fiore invitert den unge og etterspurte franske dirigenten Fabien Gabel, som leder Operaorkestret i et program av Ravel og Debussy.

Fiore dirigerer selv den andre konserten, med et reportoar som gjenspeiler hans eget kontinent USA. Som solist i den uhyre krevende fiolinkonserten av Korngold har han invitert den unge norske fiolinisten Vilde Frang Bjærke, som har erobret verden med sitt virtuose og følsomme spill.

På den tredje og siste konserten kommer den renommerte russeren Michail Jurowski med et program av sine landsmenn Mussorgskij og Sjostakovitsj.

    Franske valører

    Franske valører

    17. november 2013, kl. 18.00

    Musikk av Claude Debussy og Maurice Ravel

    Claude Debussy: Prélude à l'après-midi d'un faune
    Maurice Ravel: Klaverkonsert i G-dur
    Klaver: Sveinung Bjelland

    Claude Debussy: Trois nocturnes
    Medvirkende: Operakorets damekor

    Maurice Ravel: Rhapsodie Espagnol

    Dirigent: Fabien Gabel

    De franske komponistene Claude Debussy og Maurice Ravel er typiske eksempler på komponister innenfor den impresjonistiske stilen, som vokste frem i Frankrike på siste halvdel av 1800-tallet. Den oppsto først i malerkunsten, og det var Claude Monets maleri Impression, soleil levant, som ga navnet til denne stilretningen. Impresjonistene ville løsrive seg fra tidligere stilarters regelrytteri, og lek med lys og farger i antydende motiver ble det styrende, og dette smittet etter hvert over på samtidens musikk og litteratur.

    Selv om den anførende komponisten Claude Debussy mislikte å bli satt i bås, overførte han like fullt malerkunstens idealer til sine komposisjoner ved å ta avstand fra romantikkens tydelige rammer, og impresjonismens musikk fikk isteden et preg av en flytende atmosfære gjennom lek med akkorder, melodisk og rytmisk aksent og ikke minst utforsking av instrumentenes klangfarger.

    Dette er hans Trois nocturnes et typisk eksempel på. Nocturne betyr "nattlig", så dette er musikk som beskriver nattens farger, skygger og stemninger. Disse tre stykkene har titlene Nuages (skyer), Fêtes (festivaler) og Sirènes. Det var skyformasjonene i en tiltagende storm som inspirerte Debussy til Nuages en gang han gikk over Pont Concorde i Paris. I Fêtes gjengir han stemningen fra gamle dagers folkelige festligheter i Boulogne-skogen, mens militære kallesignaler høres i det fjerne. Sirènes henspeiler på et fabelvesen fra den greske mytologien; et vesen halvt av kvinne og halvt av fugl, som lokker seilerne på havet til seg med sin sang; en sang uten ord.

    Maurice Ravels Klaverkonsert i G-dur ble skrevet etter at han hadde gjennomført en konsertturné i USA. Det merkes. Klaverkonserten er preget av jazzens rytmikk og harmonikk, en stilart som allerede hadde nådd Paris og var blitt en umåtelig populær musikkform. Klaverkonserten ble uroppført i 1932, med Ravel selv som dirigent, og deretter fulgte en turné med denne klaverkonserten til flere europeiske byer. Kort tid etter ble den også oppført i USA, med Boston Symphony Orchestra og Philadelphia Orchestra.

    Rapsodie espagnole er et av Maurice Ravels første hovedverk for orkester. Her skinner hans spanske aner igjennom, for hans baskiske mor sang ofte spanske folkemelodier for ham da han var barn. Verket ble først skrevet for to klaverer, og fullført for orkester i 1908 og uroppført på Théâtre Chatelét i Paris samme år.


    Fra den nye verden

    Fra den nye verden

    18. januar 2014, kl. 19.00

    Samuel Barber: Ouverture til The School for Scandal, op. 5

    Erich Korngold: Fiolinkonsert i D-dur, op. 35 (1945)
    Solist: Vilde Frang Bjærke

    Antonín Dvořák: Symfoni nr. 9 i e-moll, Fra den nye verden

    Dirigent: John Helmer Fiore

    Vi setter USA på kartet med Samuel Barbers ouverture til The School for Scandal, som var Barbers aller første komposisjon for fullt orkester. Den ble skrevet da han var en 21 år gammel musikkstudent i Philadelphia, der den ble premiert og uroppført av Philadelphia Orchestra to år senere. Ouverturen bidro til å gjøre den unge Barber kjent som et stort talent, og den har etter hvert blitt standardrepertoar i amerikanske orkestre. Verket er en sofistikert musikalsk kommentar til den britiske forfatteren Richard Brinsley Sheridans satiriske skuespill med samme navn, som sladrer med vidd og vittigheter om overklassens hykleri.

    Fra den nye verden er undertittelen på Antonín Dvořáks Symfoni nr. 9. Med "den nye verden" siktes det ganske enkelt til USA, da Dvořák skrev denne symfonien mens han var direktør ved New York Conservatory på 1890-tallet. Han var opptatt av den amerikanske folkemusikken, både indianske sanger og negro spirituals, som han mente hadde alt som skulle til for å bli en del av fremtidig amerikansk musikk. Han pekte selv på at han hadde brukt elementer fra amerikansk folkemusikk i sin 9. symfoni; riktignok også med undertoner fra hans hjemlige Böhmen.

    Dvořák var langt fra den eneste komponisten som "oppdaget" Amerika. Dette amerikanske kontinentet ble et trekkplaster i den spennende tiden etter stumfilmens dager. Filmmusikk ble en ny sjanger, og Hollywood ble basen for tsjekkeren Erich Wolfgang Korngold, som var en av de første og betydeligste filmkomponistene på 30- og 40-tallet. Men straks etter 2. verdenskrig beveget han seg tilbake til den "absolutte" symfoniske musikken, og hans kjente Fiolinkonsert i D-dur hadde sin førstegangsfremførelse i 1947 med Jascha Heifetz som solist. Denne gangen er det den unge norske virtuosen Vilde Frang Bjærke som briljerer på sin Jean Baptiste Vuillaume-fiolin, som er utlånt av Anne-Sophie Mutter Freundeskreis Stiftung.

    Russisk aksent

    Russisk aksent

    22. februar 2014, kl. 18.00

    Modest Mussorgskij (arr. Rimskij-Korsakov): En natt på Bloksberg

    Modest Mussorgskij/Dmitrij Sjostakovitsj: Dødens sanger og danser
    Bassolist: Maxim Mikhailov

    Dmitrij Sjostakovitsj: Symfoni nr. 11, op. 103

    Dirigent: Michael Jurowski

    Den russiske dirigentlegenden Michail Jurowski byr på et helaftens program av Modest Mussorgskij og Dmitrij Sjostakovitsj.

    Sjostakovitsj kunne irritere både Stalin og sovjetisk presse fordi han i sine komposisjoner gjerne tok utgangspunkt i samfunnsmessige forhold som han var kritisk til. Da han også prøvde å tilpasse seg de gjeldende politiske krav, opplevde han i sin tvetydighet å bli både hyllet og fordømt. Hans 11. symfoni fikk undertittelen Året 1905 og peker tilbake på den blodige søndagen 9. januar 1905 og de påfølgende grusomheter under den russiske revolusjonen. Verket ble skrevet først i 1957, med Stalins død i 1953 på trygg tidsmessig avstand. Sjostakovitsj sa selv at symfonien like godt kunne handle om nedkjempelsen av det ungarske opprøret i 1956, fordi den omhandler et folk som har mistet troen siden ugjerningens beger har rent over, Symfonien ble urfremført av USSR Symphony Orchestra i 1957 og ble øyeblikkelig en stor suksess.

    Året etter ble Sjostakovitsj hedret med en Lenin-pris for dette verket, noe som opplevdes som en gjenoppreisning etter partiets tidligere reprimander. Symfoniens fire satser setter stemningen gjennom sine undertitler: 1. "Plassen foran palasset", 2. "Den niende januar", 3. "Evig erindring" og 4. "Stormklokker".

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Gratis inngang
      /
      Ingen billetter
    • /
      Ingen pause

    november 2013

    Ferdigspilt

    januar 2014

    Ferdigspilt