23. oktober

Operaorkestret: Weber / Mozart / Brahms

Møte med våre eminente musikere som solister med eget orkester

Intro

Intet mindre enn Mozarts udødelige klarinettkonsert i A-dur og Brahms' siste symfoni kan oppleves med et operaorkester i toppform, i sesongens første Hovedscenekonsert.

Med et hornsignal og påfølgende skogsstemninger i Webers «Oberon Ouverture» innleder Operaorkestret den første av tre konserter på Hovedscenen. Orkestrets egen soloklarinettist Andjei Maevski er solist i Mozarts kanskje mest kjente og inderlige verk – skrevet mot slutten av komponistens liv, etter skjønnhetsåpenbaringen han fikk da han hørte klarinettisten Anton Stadler spille.  Fra melodiøse klarinettoner tar orkestret oss med videre til Brahms – som i motsetning til Mozart brukte flere tiår før han torde gå i gang med sin første symfoni. Operaorkestret avslutter konserten med den fjerde og siste av disse mesterverkene – beskrevet av Leonard Bernstein som «lidenskapelig, lyrisk høyst kommuniserende og dypt tilfredsstillende».

Dirigent er amerikanske James Gaffigan, som for tiden er sjefdirigent for Lucerne Symfoniorkester.

  • Gratis introduksjon en halvtime før konserten, ved Sara Aimée Smiseth. Velkommen til Formidlingssenteret til høyre for trappen i foajeen! 

Program

Carl Maria von Weber: Oberon ouverture
Wolfgang Amadeus Mozart: Klarinettkonsert i A-dur, K.622
Johannes Brahms: Symfoni nr. 4 i e-moll, op. 98

  • Medvirkende Andjei Maevski, bassettklarinett / James Gaffigan, dirigent / Operaorkestret

    Om verkene

    Om verkene

    TRE KOMPONISTERS HØYDEPUNKTER

    Oberon ouverture
    Oberon, eller alvekongen, er kjent fra middelalderlitteraturen, og vi støter også på ham i Shakespeares Midtsommernattsdrøm. Carl Maria von Weber er kjent som grunnleggeren av den tyske romantiske opera, og hans siste verk var Oberon, skrevet i 1826 på bestilling fra Covent Garden. Ouverturen skulle ifølge Weber ikke bare være musikk når teppet går opp, den skulle fange essensen av hele operaen både musikalsk og dramatisk.

    Den starter med en Adagio sostenuto hvor vi hører Oberon selv kalle på sine alver med hornet sitt. Så kommer en oppadstigende Allegro, med hovedtemaet som leder over i et sidetema, hvor to av de sentrale ariene kan høres. I løpet av ouverturen makter Weber å presentere fire av temaene som vi skal møte senere i operaen, og han lar oss ane det store og vidtfavnende som skal komme.

    Klarinettkonsert i A-dur
    «Å, om vi bare hadde hatt klarinetter. Du aner ikke  hvor mektig det låter av en symfoni med … klarinetter», skrev Mozart til sin far i 1778. Han var i Mannheim som på den tiden hadde et av Europas fineste orkestre og far Leopold satt hjemme i Salzburg. Bortsett fra «Paris-symfonien» fra samme år, skrev ikke Mozart for klarinett før i 1783, instrumentet var fortsatt nytt og sjeldent!

    Klarinettkonserten ble skrevet til vennen og frimurerbroren Anton Stadler (1753–1812), og Mozart skrev den ferdig bare noen uker før han døde. Konserten skiller seg merkbart fra alle tidligere solokonserter. Der de tidligere fiolin- og klaverkonsertene er utadvendte og virtuose, er klarinettkonserten mer innadvendt, øm og delikat. Enkelte vil hevde at under dens vakre overflate ligger det et sørgmodig streif av høst, særlig i den langsomme midtsatsen.

    Symfoni nr. 4 i e-moll
    Symfoniformatet lå ikke lett for Johannes Brahms – 16 år brukte han på sin første symfoni som kom i 1876, men da hadde det tydeligvis også løsnet. De tre neste kom på 8 år! Symfoni nr.4 ble urframført av orkesteret i Meiningen 25.oktober 1885, vi har altså å gjøre med en livskraftig 130-åring. Symfonien innledes av et vakkert sangbart motiv som vokser seg stadig større og mer intenst gjennom satsen. Andre satsen er yndig og romantisk dominert av sitt blåsermotiv i en noe gammeldags stil. Tredje sats er en slags scherzoaktig marsj. Finalen er en bredt anlagt passacaglia eller chaconne som Brahms selv omtalte den som. Altså en variasjonssats som var vanlig i barokken på første halvdel av 1700-tallet. Det sies at han her benytter siste sats fra Bachs kantate Nach dir, Herr, verlanget mich. Brahms hadde lenge tiet i den øredøvende støyen etter Beethovens død, heldigvis for oss og ettertiden fant han fram til sin egen stemme og brakte symfoniformen til sitt ytterste!



    Biografier

    James Gaffigan, musikalsk ledelse

    James Gaffigan er for tiden sjefdirigent i Luzern Symphony Orchestra og fast gjestedirigent for Netherlands Radio Philharmonic Orchestra og Gürzenich Orchestra, Köln.

    De siste sesongene har hans gjesteengasjement inkludert de filharmoniske orkestrene i München, London og Rotterdam, Dresden Staatskapelle, Deutsches Symphonie-Orchester (Berlin), Göteborgs Symfoniker, RSO Berlin, BBC Symphony Orchestra, City of Birmingham Symphony Orchestra, Den tsjekkiske Filharmonien, Zurich Tonhalle, Bournemouth Symphony, Camerata Salzburg, Orchestra of the Age of Enlightenment, Leipzig og Stuttgart radioorkestre, Tokyo Metropolitan Symphony, Sydney Symphony og Qatar Philharmonic.

    I USA har James Gaffigan jobbet dirigert symfoniorkestrene i en rekke store byer, samt National Symphony Orchestra og  St. Paul Chamber Orchestra.

    Som operadirigent har han ledet La bohème og Don Giovanni ved Wiener Staatsoper, Askepott, Falstaff, og Così fan tutte ved Glyndebourne, og de to siste sesongene har han dirigert en matinéserie med Rusalka og Rigoletto for Concertgebouw i Amsterdam. Denne sesongen har han ledet Salome ved Hamburg Opera, og skal neste sesong dirigere Don Giovanni ved Bayerische Staatsoper. La traviata er Gaffigans debut i Den Norske Opera & Ballett.

    Les mer om James Gaffigan her

    Andjei Maevski, solist

    Andjei Maevski har vært ansatt som soloklarinettist i Operaorkestret siden 2000. Han startet å spille klarinett ved internat-musikkskolen i Baiseitowa i hjemlandet Kazakhstan i 1987, der han to år senere mottok førstepris i skolens klarinett-konkurranse. De kommende årene var han prisvinner i flere konkurranser, blant annet gikk han til topps i den nasjonale konkurransen til UDSSR i Moskva i 1992.

    Maevski er utdannet ved musikkonservatoriet i Alma Ata, musikkakademiet i Darmstadt og musikkhøgskolen i München. Han har vært soloklarinettist i Opera-Studio i Alma Ata og Philharmonie der Nationen i Tyskland. I 2002 vant Maevski Rikskonsertenes lanseringsprogram, Intro-klassisk. Han er aktiv som solist og kammermusikker, og gir mesterklasser både i Norge og i utlandet. 

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 395 NOK
    • /
      1 pause

    oktober 2015

    Ferdigspilt