24/3 og 8 - 17/6

Rigoletto

Intro

  • / 2 pauser
  • Fremføres på italiensk/ Tekstes på norsk og engelsk
  • / Hovedscenen / Opera

Majestetskritikk har alltid vært en vanskelig øvelse, og Giuseppe Verdi måtte gå noen runder ekstra for å få Rigoletto oppført i Venezia i 1851. Operaen er basert på Victor Hugos roman Kongen morer seg, og mesterverket er et av operalitteraturens mest populære verden over. Tittelrollen Rigoletto er hoffnarr hos hertugen, som er en storkonsument av unge kvinner. Hjemme holder Rigoletto sin datter Gilda isolert fra omverdenen, i overdreven omsorg og bekymring. Rigoletto er sin herres trofaste tjener, men da det viser seg at hertugen har innledet et forhold til Gilda, står Rigoletto overfor et skjebnedilemma. Han blir besatt av ønsket om hevn.

Ondskap, maktbrynde, begjær og moralens nederlag – alt dette og mer til er Rigoletto. Og ønsker du å høre den kjente arien La donna è mobile, er dette operaen.

  • Musikk Giuseppe Verdi
  • Libretto Francesco Maria Piave
  • Musikalsk ledelse Antonello Allemandi
  • Regi Hilde Andersen basert på David Radoks opprinnelige regi
  • Scenografi og kostymer Tazeena Firth
  • Lysdesign Gretar Sveinbjørnsson
  • Medvirkende Operakoret og Operaorkestret

    I rollene

    Handlingen

    Første akt

    Første scene: Fest i hertugens palass i Mantova

    Hertugen forteller om en ung jente somhan ved flere anledninger har lagt merke tili kirken, og som han har blitt svært betatt av. På festen er også grevinne Ceprano,og anledningen får hertugen til å glemme den unge piken. Han gjør kur til henne mot hennes vilje og i ektemannens nærvær. Hoffnarren Rigoletto oppmuntrer hertugen i hans forførelsesforsøk, og håner den sjalu grev Ceprano foran hele hoffet. Han foreslår sågar overfor hertugen at han skal kvitte seg med brysomme ektemenn, slik at han fritt kan forlyste seg. Greven hisser opp hoffkavalerene til en hevnaksjon mot Rigoletto samme natt.Grev Monterone trenger seg inn på festen og anklager hertugen for å ha forført hans unge datter. Rigoletto spotter og forulemper Monterone, og Monterone svarer med å kaste en forbannelse over Rigoletto.

    Andre scene: Utenfor Rigolettos hus

    Rigoletto er redd og dypt rystet over Monterones forbannelse. På gaten utenfor huset sitt møter Rigoletto Sparafucile, en leiemorder som tilbyr ham sine tjenester. Hjemme holder Rigoletto sin datter Gilda isolert fra omverdenen, i overdreven omsorg og bekymring for den unge jenta. Han ønsker å beskytte henne mot alt det onde og farlige som kan skje, og holder til og med både sitt eget navn og daglige virke skjult for henne.

    Tredje scene: Hjemme hos Rigoletto

    Gilda forsøker forgjeves å få sin far til å fortelle hva som plager ham, men røper selv ikke at hun har møtt en ung mann hun har forelsket seg i – og som senere skal vise seg er hertugen. Mens Gilda og Rigoletto tar farvel, kommer hertugen forkledd som en fattig student. Han bestikker tjenestekvinnen Giovanna, som slipper ham inn, og hertugen og Gilda erklærer sin kjærlighet for hverandre. Giovanna hører lyder utenfor,og får sendt hertugen på dør. Rigoletto er engstelig for at noe skal ha skjedd, og kommer tilbake. I mørket utenfor huset møter han hoffkavalerene.  De er kommet for å iverksette hevnen over Rigoletto ved å bortføre Gilda, som de tror er hans elskerinne. Det lykkes dem å innbille Rigoletto at det er grevinne Ceprano som skal bortføres, og narren er gjerne med på dette ondskapsfulle spillet. For sent oppdager han at han har deltatt i bortførelsen av sin egen datter.

    Andre akt

    Andre akt - I hertugens palass

    Hertugen har ikke funnet Gilda hjemme,og bekymrer seg for hva som kan ha hendthenne. Han avbrytes av hoffkavalerene som kommer stormende. De forteller om nattens bortførelse, og at de har ført Gilda til palasset. Rigoletto kommer også til palasset, og da han har fått bekreftet sine mistanker om at Gilda befinner seg hos hertugen, avslører han at hun er hans datter og ikke hans elskerinne. Hans eneste tanke er selvfølgelig å få Gilda tilbake, men hoffkavalerene ignorerer bønnene hans. Gilda kommer inn i rommet, der hun til sin store overraskelse ser faren. Han hører på hennes forklaring, og sverger hevn overhertugen. Gilda ber om nåde for hertugen,som hun elsker.

    Tredje akt

    Sparafuciles tilholdssted ved havnen

    Rigoletto har bare hevn for øye, og har leid Sparafucile for at han skal ta livet avhertugen. Det arrangeres et møte mellom hertugen og Sparafuciles søster Maddalena,som brukes som en lokkedue. Rigoletto lar Gilda være vitne til hertugens flørt med Maddalena, i håp om at datteren skal oppgi sin kjærlighet. Så ber han henne i føre seg mannsklær og dra til Verona. I mellomtiden skal Rigoletto ta seg av sitt hevn offer. Gilda, som fortsatt elsker hertugen,kommer tilbake og overhører en samtale mellom Sparafucile og Maddalena. Hun har nemlig forelsket seg i hertugen, og trygler om at han må skånes. Sparafucile går motvillig med på at han isteden skal drepe den første som viser seg der før midnatt. Gilda er villig til å ofre livet for å redde hertugen, hun banker på døren – og blir øyeblikkelig dødelig såret.Rigoletto får overlevert en sekk med det han regner med er liket av hertugen, som avtalt med Sparafucile. Da han oppdagerat sekken inneholder hans døende datter,vendes hans triumf til tragedie. Han innser at han selv er skyld i datterens død, og Monterones forbannelse har gått i oppfyllelse.

    Giuseppe Verdi

    Giuseppe Verdi ble født i 1813 i Italia, og døde 1901. Som barn fulgte han den lokale organisten tett, og fikk sin musikalske ”grunn utdanning”av ham. 15 år gammel debuterte han i Busseto med en ouverture som en introduksjon til Barberen i Sevilla, noe som fikk innbyggerne der til å samle sammen penger for at han kunne studere ved konservatoriet i Milano. Etter inntaksprøven der ble det imidlertid konkluderte med at han fullstendig manglet musikalsk talent. Giuseppe Verdi debuterte som operakomponist på La Scala med Oberto i 1839, og fikk umiddelbart kontrakt for tre nye operaer. Men ikke lenge etterpå sto han overfor sitt livs største tragedie, da han i løpet av et par måneder mistet både sin kone og deres to små barn. Like fullt var operaen Nabucco klar for oppsetning i 1842, og suksessen gjorde Verdi berømt med et slag. På begynnelsen av 1850-tallet skrev Verdi flere av sine største operaer: Rigoletto kom i 1851, Il Trovatore to år senere, og La Traviata fulgte etter bare noen uker. Verdi hadde latt seg begeistre av Victor Hugos skuespill Le Rois’amuse, som allerede hadde forårsaket skandale i Paris i 1832, og hyret poeten Francesco Maria Piave til å utarbeide en libretto på bakgrunn av dette skuespillet. Men ikke bare møtte de motstand hosVictor Hugo selv, også myndighetene gjorde sitt for å stikke kjepper i hjulene. I et brev til Piave i mai 1850, skrev Verdi: ”Le Roi s’amuse er det besteplottet og kanskje det beste skuespillet i moderne tider … Det kan ikke slå feil … sørg for at sensuren aksepterer denne historien.” Dette førte tilet formelt dekret fra den østerrikske sensuren i Venezia:”Hans Eksellense Militærguvernør Gorzkowski beklager på det dypeste at poeten Piave og den berømte Maestro Verdi ikke har vært i stand til å velge et annet anvendelsesområde for sine talenterenn denne avskyelige umoralen og obscøne trivialiteten som vi ser i librettoen kalt La Maledizione (arbeidstittelen på Rigoletto).[…] Hans Eksellense har besluttet helt og holdent å avvise forespørselen i forbindelse med denne forestillingen.” Verdi og Piave hadde ifølge sensuren, sunket ned i den dypeste pornografi. Først i januar året etter ble Rigoletto sluppet gjennom nåløyet, etter at Verdi hadde endret flere av detaljene – ikke minst ble handlingen flyttet fra det franske monarki til hertugen av Mantovashoff. Også denne operaen ble en umiddelbar suksess.

    Da Giuseppe Verdi døde i 1901, hadde han nærmere 30 operatiske verk på sin merittliste. Han var elsket både i Europa og USA, ogble av italienerne også regnet som en viktig frihetsforkjemper. Iunderkant av 30 000 mennesker møtte opp for å ta et siste farvelmed ham. Blant de mest kjente operaene er Nabucco, Ernani, Attila, Macbeth,Luisa Miller, Rigoletto, Il Trovatore, La Traviata, I VespriSiciliani, Simone Boccanegra, Un Ballo in Maschera, Don Carlo,Aïda, Otello og Falstaff.

    Når ondskapen har tatt overhånd

    Regissør Hilde Andersen i samtale med Ingeborg Norshus

    Hilde Andersen har vært ansvarlig for gjenoppsettingen av Rigoletto fem ganger, men det er første gang denne operaen blir satt opp på den store scenen i Bjørvika. Rammene rundt forestillingen er lagt av regissør David Radok, dvs at scenografien, kostymeneog sminken stort sett er den samme når man setter operaen opp igjen. Likevel har Hilde alltid gjort noe nytt med produksjonen. Denne gangen er det foretatt enkelte justeringer med kulissene for at de skal passe scenen, noen få av kostymene har blitt fornyet eller endret, sammen med enkelte parykker og valget av sminke,og man forandrer også noe på lyssettingen.

    Dessuten har regissøren denne gangen latt hoffet bestå nestenbare av menn – noen av dem iført kjoler, noe som bidrar til å forsterkelivsførselen og seksualiteten, og som forteller litt om hoffets forlystelser.

    Dette bringer oss rett inn i spørsmålet om hva slagsvalg man står overfor når man skal sette opp igjen en opera som har et ferdig konsept.

    – Det er jo alltid utfordrende når man skal gjenoppsette en opera, sier regissør Hilde Andersen, – men den største friheten ligger i selve rollefortolkningen.  Nye sangere tilfører alltid noe nytt som er viktig for å revitalisere forestillingen. Og denne gangen har jeg ønsket å definere relasjonene mellom personene i større grad,gjøre dem tydeligere. Rigolettos datter Gilda har for eksempel mer vilje og opprørstrang enn i de tidligere oppsetningene våre, der hun har fremstått som et uskyldig offer eller en slags dukke som har underlagt seg andres vilje. Nå er hun i større grad en tenåringsjente som trosser farens strenge krav og på bud, og gradvis oppdagerverden utenfor hjemmet, seg selv og sin gryende seksualitet.Rigoletto lever sitt slitsomme og ensomme dobbeltliv, der datteren utgjør det lyse og gode. Han trenger henne for å skap balanse i livet sitt, og det blir livsfarlig for ham når hun gjør opprør mot det.– Med operaen Rigoletto beveget Verdi seg for første gang mer mot det moderne musikkteater, sier Hilde. – Her går han mer i dybdenenn han har gjort tidligere.

    – Hvor ligger kjernen i operaen for deg?

    – Som i flere av hans andre operaer, går temaet far/sønn ellerfar/datter igjen. Verdi hadde et komplisert forhold til sin far, ogselv mistet han muligheten til å være far da begge hans to barndøde allerede få år etter fødselen. Rigolettos liv er basert på løgner,og han blir beskyttet og akseptert av hertugen fordi han brukersin skarpe og onde tunge til å more, til å latterliggjøre og håne andre og være hertugens medsammensvorne i dennes kyniske lek med andre mennesker. Rigoletto er en usigelig ensom mann. Og kjernen, som jeg ser det, ligger i forholdet mellom far og datter,i Rigolettos kontroll over datteren og hennes trang til et eget liv. Her ligger det gjenkjennelige, det menneskelige, som viser en far som ikke vil se at datteren vokser opp og har egne behov. Hun strever mot å bli et menneske med kontroll over eget liv, for til slutt å kunne velge en annen mann enn sin far.

    - Gilda er tilsynelatende det eneste som skaper mening i hoffnarrens liv. Er det Rigolettos sanne jeg vi ser i møte med datteren, som en kjærlig og omsorgsfull far?

    - Sannsynligvis var Gildas mor det eneste mennesket som fullt ut godtok og elsket den deformerte hoffnarren, og datteren er således det mest dyrebare han har. Men denne overbeskyttelsen kan også uttrykke et ekstremt behov for kontroll, eller et slags eieforhold. Han vil ha henne for seg selv – på flere plan, kanskje. Det er Rigoletto som definerer hvordan datterens liv skal være, og derfor holder han det meste skjult for henne: Gilda vet ikke navnet hans, hun kjenner ikke engang sitt eget fulle navn, og hun vet ikke hvor han går hver dag for å tjene til livets opphold.

    – Er Rigoletto først og fremst en stakkar som blir offer for omstendighetene?

    – Jeg tror at Rigoletto er beruset av rollen sin ved hoffet og denmakten det gir ham. Der betyr han noe. Han er grenseløs i sine forsøk på å overgå hertugen i ondskap, og til slutt er det spillet eller selve situasjonen som tar over. Han er fullstendig blottet for innlevelse eller empati når han håner de forsmådde ektemennene eller fedrene som kommer for å beskytte sine døtre, men blir selvbesatt av hevntrang da han oppdager at hertugen kurtiserer Gilda. Det skjebnesvangre og tragiske er at Rigolettos listige plan mislykkes,og Gildas kjærlighet til hertugen seirer. Hun går i døden forham, og Rigoletto mister det mest nødvendige og dyrebare i livetsitt. I Piaves libretto blir det lagt stor vekt på forbannelsen som årsaktil ulykken, Verdi unnskylder på et vis Rigoletto. I Victor Hugos skuespill, derimot, som librettoen baserer seg på, har hovedpersonenen større grad av erkjennelse mot slutten, og dramaet ender med at han sier: ”J`ai tué mon enfant!” (”Jeg har drept mitt barn!”)

    Biografier

    Antonello Allemandi musikalsk ledelse

    Antonello Allemandi regnes i dag som en av sin generasjons mest interessante dirigenter. Hans imponerende internasjonale karriere har brakt ham til konsert og operahus som Metropolitan, Houston Grand Opera, Dallas Opera, Seattle Opera,Covent Garden, Wiener Staatsoper, Semperoperi Dresden, Opéra Bastille de Paris,Deutsche Opera, Teatro Real i Madrid,Bayerische Staatsoper og Hamburg Staatsoper. Allemandi har også dirigert «MaratonaVerdiana» ved å dirigere Verdioperaer fra Nabucco til Falstaff under San Sebastian-festivalen. Operahuset i Bilbao har han et nært forhold til, og han har der ledet 30 ulike operaproduksjoner, noe som førte til at han mottok utmerkelsen «Médailled’or» for sin kunstneriske innsats.

    David Radok,opprinnelig regi

    David Radok er født i Praha i 1954, men var i en årrekke bosatt i Sverige. Etter studenteksamen studerte han teater både i Sverige og i utlandet, og i 1978 ble han instruktørassistent på Stora Teatern i Göteborg, der han også begynte å regissere opera. I 1982 begynte et omfattende og langvarig samarbeid med scenografenTazeena Firth. Sammen har de signert en rekke oppsetninger, bl.a. Katerina Ismailova, Rakes Progress, Det døde hus,Hertug Blåskjegg, La Traviata, Macbethog Rigoletto, Dido og Aeneas, I figenia på Tauris, Romeo og Julie, La Bohème,Tryllefløyten, Bortførelsen fra Seraillet og Don Juan. Han har satt opp forestillinger i Stockholm, Oslo, Bergen, Dresden, Berlin,Helsingfors, Tel Aviv og Tokyo, samt på Det Kongelige Teater i København der han er fast gjesteregissør. David Radok har vært fast sjefsregissør på Göteborgsoperan siden 1996.

    Hilde Andersen regi

    Hilde Andersen har vært ansatt som regissør ved Den Norske Opera siden 1995. Her har hun blant annet regissert The Glassmenagerie, Kassandra og Dialogues des Carmelits. De senere årene har hun satt opp musikalene Evita for Rogaland Teater, An Magrit og Which Witch ved Det Norske Teatret. For Musikkteatret i Trondheim har hun gjort Carmen. Sommeren 2008 hadde hun regien på Turandot ved Teater Hedeland, en utendørs scene ved København. Av utdannelse har HildeAndersen cand.mag. fra Universitetet i Bergen og Oslo, og regilinjen ved StatensTeaterhøgskole. Da hun var ferdig utdannet i 1982, ble hun ansatt som regissør ved Nationaltheatret, og satte etter hvert også i scene forestillinger ved flere andre av landets teaterscener. Andersen har samarbeidet en del med samtidsdramatikere ogsamtidskomponister. Hun har jobbet med Cecilie Ore med verket A - ein skuggeopera,og hadde regien på Dead Beat Escapement i åpningssesongen ved Den Norske Opera & Ballett. Hun har i senere tid gjort Eugene Onegin for Den Nye Opera i Bergen, og La Bohème for Oscarsborg operaen

    Tazeena Firth, scenografi og kostymer

    Scenografen Tazeena Firth kommer fra England og har arbeidet med teater siden begynnelsen av 1960-årene, først i Windsor og siden i London på blant annet Covent Garden, English National Opera,National Theatre og Royal Shakespeare Company. Hun har dessuten arbeidet i Australia, USA, Canada, Norge, Tyskland,Østerrike og Sverige. På Värmlandsoperanlaget hun våren 1982 scenografien til Benjamin Brittens Rape of Lucretia i David Radoks regi.

    Gretar Sveinbjørnsson, lysdesign

    Gretar Sveinbjørnsson har vært fast ansatt ved Den Norske Opera & Ballett siden 1974, de siste årene som lysmester og lysdesigner. Han har også jobbet for Operaen i Kristiansund og Ringsakeroperaen, Oslo Sommeropera, Statens Operahøgskole,Maihaugen på Lillehammer og den islandske operaen. Han har gjort lysdesignet på store oppsetninger for DNO&B, bl.a.Carmen, Rigoletto, Tiggerstudenten, Jeppe,Bárgiduv von Bálgá, Flaggermusen, DonPasquale, Julius Cæsar, Rebekka, Pollicino og Forhekset – med tryllestav i operaen.