13.05.11 - 03.06.11 - Ekstra forestilling 07.06.11

Romeo og Julie

Endelig! 

Intro

  • / 2 pauser
  • / Hovedscenen / Ballett

Den klassiske balletten Romeo og Julie settes for første gang opp i operahuset i Bjørvika. Sjelden er det laget bedre musikk for ballett enn Prokofjevs stormende vakre Romeo og Julie. Og sjelden ser man sterkere historie levendegjort på en dansescene. Shakespeares klassiker om de unge elskende bergtar fortsatt. I balletten smelter trinnene, musikken og historien sammen til en mektig helhet.

I tillegg: skjønne kostymer og imponerende scenebilder. Ikke rart at Michael Corders oppsetning av Romeo og Julie har blitt en av Nasjonalballettens største suksesser. Du er rett og slett ikke helt den samme etter en kveld med Romeo, Julie og Prokofjev. Vi tør vedde på at du går nynnende over marmoren etterpå.

  • Koreografi Michael Corder
  • Musikk Sergej Prokofjev
  • Scenografi og kostymer Nadine Baylis
  • Lysdesign Tim Hunter
  • Musikalsk ledelse Gavin Sutherland
  • Medvirkende Nasjonaballetten, Operaorkestret

    I rollene

    Persongalleriet i Romeo og Julie

    Persongalleriet i Romeo og Julie

    Handlingen i Romeo og Julie utspiller seg mellom tre aristokratiske familier (eller «hus») i Verona.

    Huset Capulet

    Herr Capulet: overhode for huset Capulet
    Fru Capulet: hans kone
    Julie Capulet: datteren av huset Capulet
    Tybalt: fetter av Julie
    Ammen: Julies barnepike, tjenestepike og fortrolige
    Peter: tjener hos Capulet-familien

    Huset Verona

    Fyrst Escalus: den regjerende fyrsten i Verona
    Paris: slektning av Escalus som ønsker å gifte seg med Julie
    Mercutio: også en slektning av Escalus, og en venn av Romeo

    Huset Montague

    Herr Montague: overhode for huset Montague
    Fru Montague: hans kone
    Romeo Montague: sønnen av huset Montague
    Benvolio: fetter og venn av Romeo

    Andre

    Fader Lorenzo: en fransiskaner, og Romeos fortrolige
    Rosalind: Romeos utkårede, før han møter Julie

    Handlingen

    Prolog

    I deilige Verona lever to familier av samme høye rang, og deres hender plettes til av blod når gammelt nag slår flamme nok en gang. Av disse slekters skjebnesvangre skjød får et par elskende sin levefrist, som stjernene forkorter. Ved sin død begraver de to sine fedres tvist. Om kjærlighet med undergangs frø, om fedres vrede, opptent i en ild som først de unge slukker ved å dø, beretter i to timer nu vårt spill. Gi tål, og vi vil selv av all vår makt la allting som er usagt her, bli sagt.

    Sceneanvisningene følger denne ballettproduksjonen. Scenereferanser til Shakespeares original står i parentes der dette avviker fra denne produksjonen. Gjendiktningen er av André Bjerke.

    1. Akt

    SCENE I
    Et torg i Verona, tidlig om morgenen.
    Romeo flørter med Rosalind, en av Veronas skjønnheter. Hun forlater ham i det Romeos venner, Mercutio og Benvolio, kommer. Like bak dem kommer Tybalt og flere fra Capuletfamilien. Det yppes til strid, og i løpet av sekunder er slåssingen i gang. Fyrst Escalus kommer og kommanderer alle til å stoppe slåssingen og legge fra seg våpnene. Det truer dødsstraff for de som ikke etterkommer hans påbud.

    Fyrsten:
    Tre ganger før har nu et sleivet ord

    fra dere, Capulet og Montague,
    vakt borgerfeide og brutt gatefreden...

    Hvis gatefreden én gang til blir brutt

    av dere, skal det koste begge livet.

    SCENE II
    Gårdsplassen utenfor Capulets hus.
    Lord og Lady Capulet skynder seg for å ønske Paris velkommen. Han er fyrstens slektning og har fridd til Julie.

    Tjeneren Peter sendes av gårde med ballinvitasjoner til gjestene. Peter kan ikke lese, og ber Romeo om hjelp. Romeo oppdager at Rosalind er invitert.

    SCENE III
    Julies værelse.
    Julie er sammen med venninnene sine. Ammen kommer og forteller at Lady Capulet er på vei. Moren kommer for å snakke med Julie om det forestående ekteskapet.

    Lady Capulet:
    Her i Verona har mange adelsdamer som er yngre
    enn du, fått barn. Så vidt jeg husker, var
    jeg alt blitt mor i samme alder som
    du selv er jomfru i. Vel kort og godt:
    den djerve Paris byr deg kjærlighet.

    SCENE IV
    Foran Capulets hus samme kveld.
    Lord og Lady Capulet ønsker gjestenevelkommen. Romeo vil treffe Rosalind og kommer sammen med Mercutio og Benvolio.

    Romeo:
    Jeg aner at en skjebne

    stjernene til nu har skjult,
    vil bryte løs all sin bitre gru
    med denne nattens gilde, og forkorte
    det liv som bor så vanstelt i mitt bryst,
    og dømme meg til vond, for tidlig død. 

    SCENE V
    Capulets ball. 
    Lord og Lady Capulet og gjestene danser. Julie presenteres for Paris. Romeo ser Julie og Paris danse – og møter plutselig blikket hennes.

    Romeo:
    Hør, hvem er damen der som stråler slik
    ved en ridderhånd?
    (...)
    Hun kunne lære fakler flammeskinn!
    Det er som henger hun på nattens kinn
    lik smykket på en afrikaners øre,
    for skjønn til bruk, for dyrebar å røre!
    Hun er mot andre kvinner, vakre nok,
    en snehvit due i en kråkeflokk.
    Min grove hånd vil efter dansen ta
    på hennes, og lykksaliggjøres da.
    Kan jeg ha elsket før? Syn, sverg på at
    sann skjønnhet så jeg aldri før i natt!

    Mercutio og Benvolio forsøker å avlede oppmerksomheten fra Romeo og Julie, men Tybalt har allerede gjenkjent Romeo

    SCENE VI (2. Akt Prolog)
    Den gamle attrå sykner hen og dør;

    en ny pasjon gjør krav på arverett. 
    Den skjønnhet Romeo ville dø for før,
    ble uskjønn straks han Julie hadde sett. 
    Nu elsker han, og elskes han igjen,
    for begge drakk det samme heksekok; 
    men han er blitt sin uvenns hjertevenn,
    og hun tar agnet på en farlig krok. 
    Et hat vil nekte ham – som avindsmann –
    å sverge kjærlighetens gamle ed,
    og hun kan enda mindre fritt enn han 
    få møte den hun elsker noe sted. 
    Men glød gir kraft, og tid gir midler til
    å smelte hårdhet i en liflig ild.

    Gjestene forlater ballet – også Mercutio og Benvolio som går ut i natten for å finne Romeo.

    SCENE VII (2. AKT, Scene II)
    Julies balkong.
    Romeo kommer til Julies balkong,og de uttrykker sine følelser for hverandre.

    Julie:
    Å, Romeo, Romeo! hvorfor er du Romeo? 
    Fornekt din far, ditt navn! Men vil du ikke,
    så sverg på at jeg har din kjærlighet,
    og jeg er ikke mer en Capulet.
    (...)
    God natt! Det gjør vondt å skille lag; 
    helst sa jeg deg god natt til det ble dag.

    PAUSE

    2. Akt - Prolog

    SCENE VI (2. Akt Prolog)
    Den gamle attrå sykner hen og dør;

    en ny pasjon gjør krav på arverett.
    Den skjønnhet Romeo ville dø for før,
    ble uskjønn straks han Julie hadde sett.
    Nu elsker han, og elskes han igjen,
    for begge drakk det samme heksekok;
    men han er blitt sin uvenns hjertevenn,
    og hun tar agnet på en farlig krok.
    Et hat vil nekte ham – som avindsmann –
    å sverge kjærlighetens gamle ed,
    og hun kan enda mindre fritt enn han
    få møte den hun elsker noe sted.
    Men glød gir kraft, og tid gir midler til
    å smelte hårdhet i en liflig ild.

    Gjestene forlater ballet – også Mercutio og Benvolio som går ut i natten for å finne Romeo.

    SCENE VII (2. AKT, Scene II)
    Julies balkong.
    Romeo kommer til Julies balkong,og de uttrykker sine følelser for hverandre.

    Julie:
    Å, Romeo, Romeo! hvorfor er du Romeo?
    Fornekt din far, ditt navn! Men vil du ikke,
    så sverg på at jeg har din kjærlighet,
    og jeg er ikke mer en Capulet.
    (...)
    God natt! Det gjør vondt å skille lag;
    helst sa jeg deg god natt til det ble dag.

    PAUSE

    2. Akt

    SCENE I (2. akt, scene IV)
    Torvet foran kirken neste morgen.
    Veronas borgere forbereder dagens festligheter og gatedansere underholder. Romeo er der også – oppslukt av tanken på Julie. Benvolio og Mercutio prøver å fange hans oppmerksomhet. Julies amme kommer farende med et brev fra Julie hvor hun sier hun vil gifte seg med ham.

    Romeo:
    Be henne finne et påskudd til å gå
    til skriftemål i eftermiddag hos bror
    Lorenzo. Han vil vie oss når hun har
    skriftet. Her har du for bryet.

    SCENE II (2. akt, scene VI)
    Fader Lorenzos celle.
    Fader Lorenzo håper at han kan bidra til å slutte fred mellom familiene og vier Romeo og Julie.

    SCENE II (3. akt, scene 1)
    Festlighetene pågår fremdeles på torvet idet Tybalt kommer. Han ser etter Romeo. Romeo lar seg ikke utfordre. Det gjør derimot Mercutio…

    Det blir en kamp på liv og død og Mercutio blir drept. Sjokkert og rasende angriper Romeo Tybalt – og dreper ham.

    Lady Capulet forlanger hevn.  Fyrst Escalus forviser Romeo fra Verona.

    PAUSE

    3. Akt

    3. AKT SCENE I (3. akt, scene V)
    Julies værelse
    Romeo og Julie våkner etter bryllupsnatten. Romeo er forvist fra Verona etter å ha drept Tybalt, og må flykte.Lord og Lady Capulet kommer sammen med Paris. Julie avviser Paris.
    Foreldrene ønsker å øke familiens sosiale rang og anseelse gjennom dette eksteskapet, og truer med å gjøre Julie arveløs dersom hun ikke vil gifte seg med Paris.
    Ammen forsøker også å få Julie til å gi opp Romeo. Sjokkert over at selv ikke hennes egen amme støtter henne, løper Julie til den eneste hun tror kan hjelpe henne – fader Lorenzo. 

    SCENE II (4. akt, scene I)
    I Fader Lorenzos celle.
    Fader Lorenzo forstår at Julie umulig kan gifte seg med Paris –hun er jo allerede gift. Han tilbyr henne hjelp – hvis hun har mottil å gjøre som han sier. Han gir henne et sovemiddel. Når hun drikker det vil hun falle i en dødlignende søvn – hun vil bli begravet – og Lorenzo vil sende bud på Romeo slik at han kan være til stede når hun våkner.

    Lorenzo:
    Ta denne flasken her når du har lagt deg,
    og drikk til bunns det sterke destillat.
    I to og førti timer varer denne
    din lånte likhet med en vissen dødning;
    så våkner du som av en deilig søvn.
    I mellomtiden, før du våkner opp,
    får Romeo brev fra meg om denne planen.
    Han kommer hit, og han og jeg skal være
    tilstede når du våkner.

    SCENE III (4. akt, scene II)
    Julies værelse.
    Julie følger fader Lorenzos råd, og ber sine foreldre om tilgivelse. Hun går med på å gifte seg med Paris. Julie blir alene. Hun drikker sovemiddelet fader Lorenzo ga henne. Da ammen neste morgen kommer for å vekke Julie, tror hun Julie er død.

    SCENE IV (5. akt, scene III)
    Familien Capulet er samlet i sorg ved Julies grav.
    Romeo har fått høre om Julies død og reiser i all hast tilbake til Verona. Men han har ikke fått brevet fra fader Lorenzo. Han vil ta sitt eget liv – hos Julie, i hennes grav. Idet han er på vei inn i gravkammeret ser Paris ham.

    Paris:
    Det er den kry, forviste Montague
    som myrdet Julies fetter. Det blir sagt at
    den vakre skapning tok sin død av dét.
    Han kommer for å øve nidingsverk
    mot døde nu. Men jeg skal gripe ham.
    Stans helligbrøden, usle Montague!
    Kan hevnen drives lenger enn til døden?
    Fordømte slyngel! Overgi deg! Kom
    og følg meg som min fange. Du skal dø.

    Romeo:
    Det skal jeg, ja, og derfor kom jeg hit.
    Men ikke tirr en villsjel, unge venn.
    Gå bort å la meg være. Føl deg advart
    av disse døde. Unge mann, jeg ber deg:
    legg ikke på mitt hode nok en synd;
    det gjør du hvis du tirrer meg. Så gå!
    Jeg holder mer av deg enn av meg selv.
    Fort! Gå – og lev! Og si så efterpå:
    «En gal manns medynk fikk meg til å gå.»

    Det kommer til kamp mellom Romeo og Paris, og Paris blir drept.

    Romeo:
    Skål, elskede!
    Lojale apoteker, din gift var rask.
    Så dør jeg med et kyss.

    Romeo tømmer giftbegeret og dør. Julie våkner og finner Romeo.

    Julie:
    Hva knuger du, min elskede? Et beger.
    Ja, giften tok ditt liv. Og du, din gnier,
    drakk alt og levnet ingen vennlig dråpe
    til hjelp for meg? Jeg kysser dine lepper;
    det henger nok litt gift igjen på dem,
    så jeg får en dødens styrkedrikk.
    Din munn er varm.
    (…)
    Det haster. Høvelige dolk!
    Her er din slire.
    Rust der! La meg dø!

    Julie tar sitt liv med Romeos dolk.

    Fyrsten:
    I dag er morgenfreden sørgekledd;
    av sorg har solen skjult seg da den kom.
    Gå hjem og drøft det dystre som er skjedd.
    Endel får nåde; andre vil få dom.
    Men aldri fant mer kvalfull saga sted
    enn skjebnen Romeo og Julie led.

    4. Akt

    SCENE II (4. akt, scene I)
    I Fader Lorenzos celle.
    Fader Lorenzo forstår at Julie umulig kan gifte seg med Paris – hun er jo allerede gift. Han tilbyr henne hjelp – hvis hun har mot til å gjøre som han sier –. Han gir henne et sovemiddel. Når hun drikker det vil hun falle i en død-lignende søvn – hun vil bli begravet – og Lorenzo vil sende bud til Romeo om at han skal komme og være til stede når hun våkner.

    Lorenzo
    Godt – gå da hjem, virk munter, si deg villig til giftermål. I morgen er det onsdag. Pass på at du om kvelden blir alene; la ikke ammen ligge på ditt rom. Ta denne flasken her når du har lagt deg, og drikk til bunns det sterke destillat. Straks risler gjennom alle dine åreret kaldt og døsig fludium; da stanserhver puls sin vante strøm, og ingen pust og varme røber at du lever.
    (...)
    I to og førti timer varer denne din lånte likhet med en vissen dødning; så våkner du som av en deilig søvn. I mellomtiden, før du våkner opp, får Romeo brev fra meg om denne planen. Han kommer hit, og han og jeg skal være tilstede når du våkner.

    SCENE III (4. AKT, scene II)
    Julies værelse. Julie følger fader Lorenzos råd, og ber sine foreldre om tilgivelse. Hun går med på å gifte seg med Paris.

    Capulet
    Din vriompeis, hvor har du flakket nu?

    Julie
    Jeg var et sted hvor jeg har lært å angre min synd: at jeg har satt meg opp mot deg og dine bud. Min fromme skriftefar har påbudt meg å be på mine knær om tilgivelse. Å, tilgi, er du snill! Fra nu av skal jeg alltid lyde deg.

    Capulet
    Send bud på Paris og fortell ham dette! I morgen tidlig skal båndet knyttes.

    Julie blir alene.

    Julie
    ... I mine årer går en iskald angst,som nesten fryser livets varme ut. Jeg må ha trøst. Jeg kaller dem tilbake. Å, amme! – Nei hva skal hun her? Alene må jeg nok spille dette dystre opptrinn. Kom, flaske! – Men hvis brygget ikke virker,må jeg da gifte meg imorgen tidlig? Nei, det skal denne hindre....... Romeo! Din skål drikker jeg!

    Hun drikker sovemiddelet fader Lorenzo ga henne. Da ammen neste morgen kommer for å vekke Julie, tror hun Julie er død.

    5. Akt

    SCENE IV (5. akt, scene III)
    Familien Capulet er samlet i sorg ved Julies grav. Romeo har fått høre om Julies død og reiser i all hast tilbake til Verona. Men han har ikke fått brevet fra fader Lorenzo. Han vil ta sitt eget liv – hos Julie, i hennes grav. Idet han er påvei inn i gravkammeret ser Paris ham.

    Paris
    Det er den kry, forviste Montague som myrdet Julies fetter. Det blir sagt at den vakre skapning tok sin død av dét. Han kommer for å øve nidingsverk mot døde nu. Men jeg skal gripe ham. Stans hellig brøden, usle Montague! Kan hevnen drives lenger enn til døden? Fordømte slyngel! Overgi deg! Kom og følg meg som min fange. Du skal dø.

    Romeo
    Det skal jeg, ja, og derfor kom jeg hit. Men ikke tirr en vill sjel, unge venn. Gå bort å la meg være. Føl deg advart av disse døde. Unge mann, jeg ber deg: legg ikke på mitt hode nok en synd; det gjør du hvis du tirrer meg. Så gå! Jeg holder mer av deg enn av meg selv. Fort! Gå – og lev! Og si så efterpå:«En gal manns medynk fikk meg til å gå.»

    Paris
    For trusler som for bønner er jeg døv. Du har begått en udåd; du er fakket!  

    Det kommer til kamp mellom Romeo og Paris, og Paris blir drept.

    Romeo
    (...)
    Her finner jeg et evig hvilested, og rister av meg uhell stjerners åk på livstrett kjød. Se, øyne, siste syn! Favn, armer, siste gang! Du pustens port, min munn, sett med et ærlig kyss ditt segl på en tidløs handel med vår kjøper, Døden! Kom, beske følgesvenn! Kom, vamle fører! Fortapte los, renn nu for fulle seilet trett og stormslått skip i knas mot klippen! Skål, elskede! Lojale apoteker, din gift var rask. Så dør jeg med et kyss.

    Romeo tømmer giftbegeret og dør. Julie våkner og finner Romeo.

    Julie
    Hva knuger du, min elskede? Et beger. Ja, giften tok ditt liv. Og du, din gnier, drakk alt og levnet ingen vennlig dråpe til hjelp for meg? Jeg kysser dine lepper; det henger nok litt gift igjen på dem, så jeg får en dødens styrkedrikk. Din munn er varm.(…) Det haster. Høvelige dolk! Her er din slire. Rust der! La meg dø!

    Julie tar sitt liv med Romeos dolk.

    Fyrsten
    Idag er morgenfreden sørgekledd; av sorg har solen skjult seg da den kom. Gå hjem og drøft det dystre som er skjedd. Endel får nåde; andre vil få dom. Men aldri fant mer kvalfull saga sted enn skjebnen Romeo og Julie led.

    Alt ligger i musikken

    Dette sier den britiske koreografen Michael Corder. for nitten år siden, i 1992, skapte han sitt første helaftensverk, Romeo og Julie, for Nasjonalballetten. Med det står han for en av vårt nasjonale kompanis store suksesser i alle år siden.

    Mona Levin

    Romeo og Julie kan ses på som en slags Gudfaren fra middelalderen. Shakespeares drama og Prokofjevs fantastiske musikk skildrer noe som minner om et mafiadrama, mener koreografen. To familier fra Verona hater hverandre, og dette hatet ødelegger dem alle. Familie, lojalitet, kjærlighet og død er hovedingredienser, men her er det unge aristokrater og ikke gjenger som dreper hverandre. De to uskyldige unge, Romeo fra Montague- og Julie fra Capulet-familien, knuses til støv i en morter av manglende tilgivelse og overflod av forakt og hat.

    Av dette støvet er oppstått verdens vakreste kjærlighetshistorie, en som burde være som en fyrlykt til alle tider mot fordommer og myter, misforståtte æresbegreper og respektløshet overfor enkeltmennesker. Denne historien er evig aktuell, som det heter, og det ikke vanskelig å finne paralleller i vår egen tid, heller ikke i vår nære eller fjerne fortid.

    Unikt for Nasjonalballetten
    Michael Corder har vendt tilbake til Norge hver gang Romeo og Julie er tilbake på spilleplanen, og han har et spesielt forhold til dette verket som er unikt for Nasjonalballetten og som skapt relativt tidlig i hans karriere som koreograf. Som danser hadde han opplevd mange triumfer gjennom årene over hele verden, og det var daværende ballettsjef, Dinna Bjørn som hentet Corder hit som gjestesolist – først i Sylfiden, så i Anna Karenina. Sammen med Nadine Baylis – scenografen til Nasjonalballettens tidligere flaggskip Stormen – skapte han sin praktfulle Romeo og Julie.  Lysdesignet er av Tim Hunter.

    Ved Djaghilev-festivalen i Nasjonalballetten i 1991, ble hans to tidligere koreografier for the Royal Ballet, Rhyme nor Reason og Partygame, begge store suksesser, danset i Operaen på Youngstorget. I prøvetiden marsjerte han med i kunstnertoget av musikere, sangere, dansere, alt personale ved DNO, som gikk fra Youngstorget til Vestbanen, med Ingrid Bjoner og operasjef Bjørn Simensen i spissen, og med bannere, Wagnerske “hojotoho” og andre dannede rop om bygging av ny opera NÅ! For Michael Corder er det derfor helt spesielt å gå inn i Bjørvika-operaen, et hus han beskriver som fantastisk og et herlig sted å arbeide.

    Fantastisk musikk
    Etter nesten tyve år i Nasjonalballettens repertoar, kunne man fristes til å tro at koreografen i takt med sin egen utvikling hadde endret mange ting underveis.

    - Absolutt ikke!  Balletten er akkurat som den var. Skulle jeg forandre den, ble den jo noe annet. Min måte å arbeide på er å skape noe som har suksess fra premieren av, og som har varig verdi. Det betyr ikke at danserne skal arbeide innenfor urokkelig rigide rammer – de bringer sin egen personlighet og tolkning inn i rollene, det gir nytt liv til hver oppsetning, og bidrar til utviklingen av balletten, sier Corder, som alltid inspireres av musikk i sine koreografier.

    - I Prokofjevs Romeo og Julie-musikk, verdens beste ballettpartitur, ligger handlingen, fargene, rytmen, teksturen – alt er der. Mitt fokus er på musikken, og min hensikt er at koreografien skal skildre det samme i vakker dans. Handlingen pensles ikke ut med tydelige gester i gammel stil, men stemningen i hva som skjer ligger i bevegelsene. Det fantastiske og storslagne partituret er nesten komplett i denne balletten, og det betyr at publikum får en total teateropplevelse av klassisk ballet, symfonisk musikk, skjønne kostymer og vakker lyssetning!

    Gjennom årene har Michael Corder sett en synlig utvikling i Nasjonalballettens dansere. Han kan ikke fullrose originalbesetningens solister, men ser også at kompaniet som helhet nå har oppnådd et langt mer harmonisk og høyere nivå.

    - Forbedringen er bemerkelsesverdig, og fordi jeg har vært her så ofte, ser jeg det tydelig fra gang til gang.

    Å skape sitt eget
    I sin egen danserkarriere har Michael Corder fremstilt både Romeo og Mercutio i John Crankos versjon av kjærlighetsdramaet,og også danset i Kenneth MacMillans oppsetning. Var det ikke vanskelig å legge de to store koreografenes trinn bak seg og skape sitt eget univers av Romeo og Julie?

    - Jeg måtte anstrenge meg helt bevisst for å distansere meg, eller frigjøre meg fra det jeg kjente fra før. Men igjen var Prokofjev min inspirasjon, og jeg har laget andre balletter til hans musikk også. Jeg kjenner Prokofjev inn og ut, og er litt stolt av det! Det skapes ikke så mange helaftens balletter som før. Grunnene er flere. Store, fortellende balletter utgjør ofte kostbare produksjoner, mens ren dans, uten handling, gjerne er det motsatte. Corder har koreografert verk til utallige “triple bills” – tredelte aftener, men han er også blant de koreografene som fortsatt får bestilling på helaftener, og de to siste er Cinderella i 1996 (Lorenzo Olivierpriseni 1997) og Snow Queen – etter H. C. Andersens Snedronningen. Den ble til så sent som i 2007, skapt for the English National Ballet. Fem år tidligere førte hans Melody on the Move for samme kompani til stående ovasjoner, den vant den britiske Kritikerprisen– the National Dance Award for beste koreografi i 2003, og i 2006 ble hans Water, en spesialbestilling til the Royal Ballets 75-årsjubileum, presentert til ære for dronning Elizabeth ved hennes 80-årsfeiring. Siden 2009 har han vært sjef for the English National Ballet School, og reiser tilbake til London for å fullføre årets avslutningsforestilling – Kenneth Mac Millans Solitaire, deler av Dinna Bjørns Napoli og flere nye balletter.

    Allsidig
    - Slik jeg ser det må den klassiske koreografen, som jeg jo er, kunne skape innen hele dansefeltet. Han må kunne hele faget, fra fortellende til abstrakt. Helaftensverk er utfordrende, både kunstnerisk og økonomisk, og det er ikke så mange som gir seg i kast med dem. Jeg er veldig glad for at Nasjonalballetten forsetter å ha Romeo og Julie på plakaten, og for at publikum liker den så godt. Historien og musikken trekker unge mennesker til ballett, og det betyr at et nytt publikum trekkes til Operahuset ved hver nyoppsetning. Michael Corder selv begynte å danse som barn – tre år gammelså han en julepantomime, Aladdin, og dermed var hans yrkesvalg gjort. Han ville gjøre det de gjorde på scenen, og ga seg ikke. Ti år gammel fikk han stipendium til the Royal Ballet School i London,og syv år senere, da nesten alle han begynte sammen med var falt fra, fikk han tilbud fra the Royal Ballet.- Dette var på slutten av Margot Fonteyn og Rudolf Nurejevs glanstid i kompaniet, og spesielt Fonteyn var inspirerende. Det var fascinerende å se så ufattelig berømte mennesker arbeide, og jeg var med i den siste Romeo og Julie Fonteyn danset. Hun var den mest musikalske av alle ballerinaer, og hadde en ekstrem tilstedeværelse på scenen. Jeg tilba henne. Hun var et nydelig menneske,og for meg var det stort at hun allerede fra 1982 viste ekte interesse for mine koreografier. Margot Fonteyn var en stor inspirasjon for meg, og jeg har et håp om at mine klassiske verk bidrar til å holde tradisjonen fra the Royal Ballet i hevd.

    Biografier

    Sergej Prokofjev, komponist

    Den russiske komponisten og pianisten Sergej Prokofjev levde fra 1891 til 1953. Rett etter den russiske revolusjon dro han til Japan, og videre til USA og Europa, der flere av hans verk var blitt anerkjent og fremført. I USA nøt han også stor suksess som konsertpianist. I 1923 ble han offisielt invitert til å gi konserter i Sovjetunionen,men avslo. Først fire år senere besøkte han Russland for første gang på ni år, med entre måneders konsertturné. Han vendte tilbake til det Stalin-styrte Sovjet i 1934. Prokofjev skrev musikk for både operaer,balletter og filmer i tillegg til symfonier,sonater og kammerverk. På samme måtesom Igor Stravinskij var han opptatt avklassisk tonalitet og temabehandling. Musikken til Romeo og Julie skrev han på oppdrag i 1935. Ledelsen i Bolsjoj-balletten mente derimot at han hadde laget musikk som det var umulig å danse etter,og brøt kontrakten. Balletten ble uroppført i Tsjekkoslovakia i 1938, og to år senere ble den satt opp i Leningrad. En av danserinnene den gang sa før premieren at de måtte late som om de hørte en annen musikk for å kunne danse Romeo og Julie. Men etter premieren hadde hun skiftet mening: ”Hvis jeg skulle danse denne rollen til en annen musikk enn Prokofjevs, ville jeg ikk ekunne tolke den i det hele tatt!” Prokofjev komponerte flere verk med Sovjetunionens sosialrealisme for øye,bl.a. den store Kantate ved 20 års-jubileet for Oktoberrevolusjonen til tekster av Marx, Lenin og Stalin, men denne ble ikke oppført før i 1966, 13 år etter komponistens død. Han ble i 1947 tildelt utmerkelsen «Sovjetisk folkeartist», men året etter kom han i strid med offisiell kulturpolitikk, og musikken hans ble beskyldt for å være «formalistisk». Prokofjev døde av hjerneslag i 1953.

    Michael Corder, koreograf

    Michael Corder regnes som en av Storbritannias mest suksessrike og beste koreografer og regissører. Han ble født i London,studerte ved Royal Ballet School og ble medlem av Royal Ballet i Covent Garden i 1973. I sin dansekarriere som strakk seg over tjue år, danset han hovedroller for mange av verdens beste ballettkompanier,som The Royal Ballet, The Sadler’sWells Royal Ballet, Den Kongelige Danske Ballett, The Dutch National Ballet, The Australian Ballet og The Joffrey Ballet,i verk av Petipa, Bournonville, Fokine,Ashton, MacMillan, Cranko, Balanchine,Tetley og Van Manen. Siden har han selv skapt mer enn 60 balletter, som har blitt satt opp på scener verden over, bl.a.med The Sadler’s Wells Royal Ballet, The Birmingham, English National Ballet, Den Kongelige Danske Ballett, The Dutch National Ballet, The Royal Ballet of Flanders,The Boston Ballet og Nasjonalballetten.Hans mest suksessrike verker inkluderer Rhyme Nor Reason (1978, The Royal Ballet),St. Anthony Variations (1983, Sadler’sWells Royal Ballet), L’Invitation au Voyage(1982, The Royal Ballet), The Wand ofYouth (1985, Sadler’s Wells Royal Ballet),som begge ble nominert til LorenzoOlivier, Ancient Airs and Dances (1986,Northern Ballet Theatre), Romeo og Julie(Nasjonalballetten, 1992, også vist påNRK), Dances Concertantes (1993, HongKong Ballet og 2000, The Boston Ballet),Cinderella (1996, English National Ballet),Masquerade (1998, The Royal Ballet),Dance Variations (2000, The Royal Ballet),Melody on the Move (2003, English NationalBallet), Homage to the Queen (2006,The Royal Ballet), The Snow Queen (2007,English National Ballet), Orpheus (2008,The Royal Ballet of Flanders) og Le Baiserde la Fee (2008, Birmingham Royal Ballet).Cinderella vant i 1997 Lorenzo Olivier prisenfor Best New Dance Production, og i1996 Evening Standard-prisen for Outstanding Production. Melody on the Move ble en kritikersuksess da den hadde sin verdenspremiere på Sadler’s Wells RoyalBallet i 2003, og mottok Critic’s CircleNational Dance Award for beste koreografi.I 2006 skapte Michael Corder verket Water til en ny produksjon av Homage to the Queen på Covent Garden, i forbindelse med The Royal Ballets 75-årsmarkering, og fremført for Hennes Majestet Dronningenunder hennes 80-årsfeiring.Corders siste helaftens ballett for English National Ballet, Snow Queen, er basert på H.C. Andersens eventyr, og med musikk av Prokofjev. Den hadde sin premiere ioktober 2007, ble videre spilt på turné iEngland, og gikk for fulle hus på Coliseum i London. Michael Corder ble i 2009 sjef for English National Ballet School.

    Nadine Baylis, scenograf og kostymedesigner

    Nadine Baylis, født i London, er særlig kjent for sitt nyskapende arbeid innen moderne ballett. Hun fikk sin teater- og kunstutdannelse ved London Central School of Art and Design. Hennes første egne større oppgaver var kostymedesign for Royal Shakespeare Company i Jøden fra Malta og Kjøpmannen fra Venedig. Rudolf Nurejev så disse produksjonene,og engasjerte henne som kostymedesigner til sin koreografi av Raymonda med Den Australske Ballett. Hun begynte snart også å skape sine egne scenografier, og ble kjent for sitt ofte originale arbeid med jernkonstruksjoner– et resultat, hevder hun selv,av hennes interesse for sceneteknikk og-mekanikk – og evne til å skape slående effekter med enkle midler. Ved siden av sine etter hvert vidtspennende oppdrag innen ballett, fortsatte hun også med scenografi for opera og teater. Hun samarbeidet med Glen Tetley første gang i 1966 med Ziggura for Ballet Rambert, et partnerskap som resulterte i mer enn 20 balletter. Blant dem er Strender og i 1980 Stormen, balletten som nærmest er blitt Nasjonalballettens internasjonale varemerke. Senere har hun laget scenografi til en rekke forestillinger ved Edinburgh Festival, og bl.a. også for Ballet Rambert, l’Opéra Paris, Nederlands Dans Theater, Stuttgart Ballet, Stockholmsballeten og Den Kgl. Danske Ballett. Ved Nasjonalballetten har hun foruten Nøtterknekkeren også vært scenograf og kostymedesigner til Stormen, Romeo og Julie, Strender, Episode I, Amores, Raymonda og Don Quixote.

    Tim Hunter, lysdesigner

    Tim Hunter som er en av USAs ledende lysdesignere, er utdannet ved University of Michigan og har en Mastergrad fra Yale School of Drama. Han var i seks år fast designer ved Alvin Ailey American DanceTheatre, og samarbeidet med Ailey om 17 balletter. I to år var han også «hus-designer» ved Dance Theatre of Harlem. Han har arbeidet med dans for en lang rekke ballettkompanier i USA, blant dem NewYork City Ballet. I Europa har han arbeidet ved bl.a. Frankfurt Ballett, Kirov-balletten,La Scala-balletten og London Festival Ballet. Blant koreografene han har samarbeidet med er Val Caniparoli, Judy Jamison,Natalia Makarova, Mikail Baryshnikov,Sir Kenneth MacMillan, Ulysses Dove og George Faison. Han har også laget lysdesign til musicalen Smokey Joe’s Cafe på Broadway. For Den Norske Opera & Ballett har Tim Hunter i tillegg til Dinna Bjørns Nøtteknekkeren satt lys til forestillingene En Midtsommernatts drøm og Tetley ballettene Voluntaries, Sphinx og Vårofferet.