8. november–7. februar

Romeo og Julie

En av verdens vakreste kjærlighetshistorier

Intro

Den er en av Nasjonalballettens største suksesser, og har innbrakt flere Kritikerpris-nominasjoner enn noen annen forestilling i nyere tid. I Romeo og Julie får danserne vist seg på sitt beste, i sterke karakterroller som Mercutio, Tybalt og Benvolio – for ikke å glemme det forelskede paret som selv stjernene motarbeider: Romeo og Julie.

Nasjonalballettens versjon er signert britiske Michael Corder. Han mener Romeo og Julie ikke bare er en av verdens vakreste kjærlighetshistorier, men også en slags Gudfaren-historie om to familier som hater hverandre: «Shakespeares tekst og Prokofjevs fantastiske musikk skildrer noe som minner om et mafiadrama», sier han.

Så er da også Romeo og Julie en av historiens oftest oppførte klassiske balletter. Koreografer som Frederick Ashton, John Cranko, Sir Kenneth MacMillan, John Neumeier og Rudolf Nurejev har alle skapt sine ballettversjoner av William Shakespeares udødelige historie.

Fem par alternerer i de krevende tittelrollene. Først ut er Nasjonalballettens prisvinnende solister Eugenie Skilnand og Osiel Gouneo. Skilnand er en av Nasjonalballettens mest markante kvinnelige solister, og har utmerket seg i de store rollene både innenfor det klassiske og moderne repertoaret. Cubanske Gouneo omtales som en av verdens mest lovende unge dansere, og mange vil gjenkjenne ham fra A-magasinets portrett i fjor høst. Med rollen som Romeo er solisten endelig tilbake på scenen etter et skadeavbrekk. 

De andre parene er Yolanda Correa – som nylig mottok Tom Wilhelmsens opera- og ballettpris – og Yoel Carreño, Maiko Nishino og Lucas Lima, Leyna Magbutay og Andreas Heise, og Natasha Jones og Gakuro Matsui.

Gratis introduksjon en time før forestilling

  • Koreografi Michael Corder
  • Musikk Sergej Prokofjev
  • Scenografi og kostymer Nadine Baylis
  • Lysdesign Tim Hunter
  • Medvirkende Nasjonalballetten, elever fra Ballettskolen, Operaorkestret
  • Musikalsk ledelse Benjamin Pope/Martin Yates

    ROLLER

    Hovedroller

    • Julie

      Eugenie Skilnand
      Spiller følgende dager
      • 08.11.2014
      • 11.11.2014
      • 17.11.2014
      Yolanda Correa
      Spiller følgende dager
      • 12.11.2014
      • 31.01.2015
      • 07.02.2015
      Leyna Magbutay
      Spiller følgende dager
      • 14.11.2014
      • 21.11.2014
      Natasha Jones Dale
      Spiller følgende dager
      • 15.11.2014
      • 22.11.2014
    • Romeo

      Andreas Heise
      Spiller følgende dager
      • 14.11.2014
      • 21.11.2014
      Gakuro Matsui
      Spiller følgende dager
      • 15.11.2014
      • 22.11.2014
    • Mercutio

      Aarne Kristian Ruutu
      Spiller følgende dager
      • 08.11.2014
      • 11.11.2014
      • 15.11.2014
      • 17.11.2014
      • 22.11.2014
      Kaloyan Boyadjiev
      Spiller følgende dager
      • 14.11.2014
      • 21.11.2014
      • 28.01.2015
      • 06.02.2015
    • Benvolio

      Douwe Dekkers
      Spiller følgende dager
      • 08.11.2014
      • 11.11.2014
      • 15.11.2014
      • 17.11.2014
      • 22.11.2014
      Marco Pagetti
      Spiller følgende dager
      • 12.11.2014
      • 31.01.2015
      • 07.02.2015
    • Tybalt

      Yoel Carreño
      Spiller følgende dager
      • 14.11.2014
      • 21.11.2014
    • Paris

      Martin Dauchez
      Spiller følgende dager
      • 15.11.2014
      • 22.11.2014
      Garrett Smith
      Spiller følgende dager
      • 12.11.2014
      Dirk Weyershausen
      Spiller følgende dager
      • 08.11.2014
      • 11.11.2014
      • 14.11.2014
      • 17.11.2014
      • 21.11.2014
      • 28.01.2015
      • 31.01.2015
      • 06.02.2015
      • 07.02.2015
    • Lord Capulet

      Ole Willy Falkhaugen
      Spiller følgende dager
      • 08.11.2014
      • 11.11.2014
      • 12.11.2014
      • 14.11.2014
      • 15.11.2014
      • 17.11.2014
      • 21.11.2014
      • 22.11.2014
      Scott Casban
      Spiller følgende dager
      • 28.01.2015
      • 31.01.2015
      • 06.02.2015
      • 07.02.2015
    • Lady Capulet

      Spiller følgende dager
      • 08.11.2014
      • 11.11.2014
      • 12.11.2014
      • 14.11.2014
      • 28.01.2015
      • 31.01.2015
      • 06.02.2015
      Camilla Spidsøe
      Spiller følgende dager
      • 15.11.2014
      • 17.11.2014
      • 21.11.2014
      • 22.11.2014
      • 07.02.2015

    TRAILER/INTRODUKSJON

    Se trailer fra Romeo og Julie
    Introduksjon til forestillingen

    PERSONGALLERI

    Persongalleriet i Romeo og Julie

    Handlingen i Romeo og Julie utspiller seg mellom tre aristokratiske familier (eller «hus») i Verona.

    Huset Capulet

    Herr Capulet: overhode for huset Capulet
    Fru Capulet: hans kone
    Julie Capulet: datteren av huset Capulet
    Tybalt: fetter av Julie
    Ammen: Julies barnepike, tjenestepike og fortrolige
    Peter: tjener hos Capulet-familien

    Huset Verona

    Fyrst Escalus: den regjerende fyrsten i Verona
    Paris: slektning av Escalus som ønsker å gifte seg med Julie
    Mercutio: også en slektning av Escalus, og en venn av Romeo

    Huset Montague

    Herr Montague: overhode for huset Montague
    Fru Montague: hans kone
    Romeo Montague: sønnen av huset Montague
    Benvolio: fetter og venn av Romeo

    Andre

    Fader Lorenzo: en fransiskaner, og Romeos fortrolige
    Rosalind: Romeos utkårede, før han møter Julie

    HANDLINGEN

    Prolog

    I deilige Verona lever to familier av samme høye rang, og deres hender plettes til av blod når gammelt nag slår flamme nok en gang. Av disse slekters skjebnesvangre skjød får et par elskende sin levefrist, som stjernene forkorter. Ved sin død begraver de to sine fedres tvist. Om kjærlighet med undergangs frø, om fedres vrede, opptent i en ild som først de unge slukker ved å dø, beretter i to timer nu vårt spill. Gi tål, og vi vil selv av all vår makt la allting som er usagt her, bli sagt.

    Sceneanvisningene følger denne ballettproduksjonen. Scenereferanser til Shakespeares original står i parentes der dette avviker fra denne produksjonen. Gjendiktningen er av André Bjerke.

    1. Akt

    SCENE I
    Et torg i Verona, tidlig om morgenen.
    Romeo flørter med Rosalind, en av Veronas skjønnheter. Hun forlater ham i det Romeos venner, Mercutio og Benvolio, kommer. Like bak dem kommer Tybalt og flere fra Capuletfamilien. Det yppes til strid, og i løpet av sekunder er slåssingen i gang. Fyrst Escalus kommer og kommanderer alle til å stoppe slåssingen og legge fra seg våpnene. Det truer dødsstraff for de som ikke etterkommer hans påbud.

    Fyrsten:
    Tre ganger før har nu et sleivet ord

    fra dere, Capulet og Montague,
    vakt borgerfeide og brutt gatefreden...

    Hvis gatefreden én gang til blir brutt

    av dere, skal det koste begge livet.

    SCENE II
    Gårdsplassen utenfor Capulets hus.
    Lord og Lady Capulet skynder seg for å ønske Paris velkommen. Han er fyrstens slektning og har fridd til Julie.

    Tjeneren Peter sendes av gårde med ballinvitasjoner til gjestene. Peter kan ikke lese, og ber Romeo om hjelp. Romeo oppdager at Rosalind er invitert.

    SCENE III
    Julies værelse.
    Julie er sammen med venninnene sine. Ammen kommer og forteller at Lady Capulet er på vei. Moren kommer for å snakke med Julie om det forestående ekteskapet.

    Lady Capulet:
    Her i Verona har mange adelsdamer som er yngre
    enn du, fått barn. Så vidt jeg husker, var
    jeg alt blitt mor i samme alder som
    du selv er jomfru i. Vel kort og godt:
    den djerve Paris byr deg kjærlighet.

    SCENE IV
    Foran Capulets hus samme kveld.
    Lord og Lady Capulet ønsker gjestenevelkommen. Romeo vil treffe Rosalind og kommer sammen med Mercutio og Benvolio.

    Romeo:
    Jeg aner at en skjebne

    stjernene til nu har skjult,
    vil bryte løs all sin bitre gru
    med denne nattens gilde, og forkorte
    det liv som bor så vanstelt i mitt bryst,
    og dømme meg til vond, for tidlig død. 

    SCENE V
    Capulets ball. 
    Lord og Lady Capulet og gjestene danser. Julie presenteres for Paris. Romeo ser Julie og Paris danse – og møter plutselig blikket hennes.

    Romeo:
    Hør, hvem er damen der som stråler slik
    ved en ridderhånd?
    (...)
    Hun kunne lære fakler flammeskinn!
    Det er som henger hun på nattens kinn
    lik smykket på en afrikaners øre,
    for skjønn til bruk, for dyrebar å røre!
    Hun er mot andre kvinner, vakre nok,
    en snehvit due i en kråkeflokk.
    Min grove hånd vil efter dansen ta
    på hennes, og lykksaliggjøres da.
    Kan jeg ha elsket før? Syn, sverg på at
    sann skjønnhet så jeg aldri før i natt!

    Mercutio og Benvolio forsøker å avlede oppmerksomheten fra Romeo og Julie, men Tybalt har allerede gjenkjent Romeo

    SCENE VI (2. Akt Prolog)
    Den gamle attrå sykner hen og dør;

    en ny pasjon gjør krav på arverett. 
    Den skjønnhet Romeo ville dø for før,
    ble uskjønn straks han Julie hadde sett. 
    Nu elsker han, og elskes han igjen,
    for begge drakk det samme heksekok; 
    men han er blitt sin uvenns hjertevenn,
    og hun tar agnet på en farlig krok. 
    Et hat vil nekte ham – som avindsmann –
    å sverge kjærlighetens gamle ed,
    og hun kan enda mindre fritt enn han 
    få møte den hun elsker noe sted. 
    Men glød gir kraft, og tid gir midler til
    å smelte hårdhet i en liflig ild.

    Gjestene forlater ballet – også Mercutio og Benvolio som går ut i natten for å finne Romeo.

    SCENE VII (2. AKT, Scene II)
    Julies balkong.
    Romeo kommer til Julies balkong,og de uttrykker sine følelser for hverandre.

    Julie:
    Å, Romeo, Romeo! hvorfor er du Romeo? 
    Fornekt din far, ditt navn! Men vil du ikke,
    så sverg på at jeg har din kjærlighet,
    og jeg er ikke mer en Capulet.
    (...)
    God natt! Det gjør vondt å skille lag; 
    helst sa jeg deg god natt til det ble dag.

    PAUSE

    2. Akt

    SCENE I (2. akt, scene IV)
    Torvet foran kirken neste morgen.
    Veronas borgere forbereder dagens festligheter og gatedansere underholder. Romeo er der også – oppslukt av tanken på Julie. Benvolio og Mercutio prøver å fange hans oppmerksomhet. Julies amme kommer farende med et brev fra Julie hvor hun sier hun vil gifte seg med ham.

    Romeo:
    Be henne finne et påskudd til å gå
    til skriftemål i eftermiddag hos bror
    Lorenzo. Han vil vie oss når hun har
    skriftet. Her har du for bryet.

    SCENE II (2. akt, scene VI)
    Fader Lorenzos celle.
    Fader Lorenzo håper at han kan bidra til å slutte fred mellom familiene og vier Romeo og Julie.

    SCENE II (3. akt, scene 1)
    Festlighetene pågår fremdeles på torvet idet Tybalt kommer. Han ser etter Romeo. Romeo lar seg ikke utfordre. Det gjør derimot Mercutio…

    Det blir en kamp på liv og død og Mercutio blir drept. Sjokkert og rasende angriper Romeo Tybalt – og dreper ham.

    Lady Capulet forlanger hevn.  Fyrst Escalus forviser Romeo fra Verona.

    PAUSE

    3. Akt

    3. AKT SCENE I (3. akt, scene V)
    Julies værelse
    Romeo og Julie våkner etter bryllupsnatten. Romeo er forvist fra Verona etter å ha drept Tybalt, og må flykte.Lord og Lady Capulet kommer sammen med Paris. Julie avviser Paris.
    Foreldrene ønsker å øke familiens sosiale rang og anseelse gjennom dette eksteskapet, og truer med å gjøre Julie arveløs dersom hun ikke vil gifte seg med Paris.
    Ammen forsøker også å få Julie til å gi opp Romeo. Sjokkert over at selv ikke hennes egen amme støtter henne, løper Julie til den eneste hun tror kan hjelpe henne – fader Lorenzo. 

    SCENE II (4. akt, scene I)
    I Fader Lorenzos celle.
    Fader Lorenzo forstår at Julie umulig kan gifte seg med Paris –hun er jo allerede gift. Han tilbyr henne hjelp – hvis hun har mottil å gjøre som han sier. Han gir henne et sovemiddel. Når hun drikker det vil hun falle i en dødlignende søvn – hun vil bli begravet – og Lorenzo vil sende bud på Romeo slik at han kan være til stede når hun våkner.

    Lorenzo:
    Ta denne flasken her når du har lagt deg,
    og drikk til bunns det sterke destillat.
    I to og førti timer varer denne
    din lånte likhet med en vissen dødning;
    så våkner du som av en deilig søvn.
    I mellomtiden, før du våkner opp,
    får Romeo brev fra meg om denne planen.
    Han kommer hit, og han og jeg skal være
    tilstede når du våkner.

    SCENE III (4. akt, scene II)
    Julies værelse.
    Julie følger fader Lorenzos råd, og ber sine foreldre om tilgivelse. Hun går med på å gifte seg med Paris. Julie blir alene. Hun drikker sovemiddelet fader Lorenzo ga henne. Da ammen neste morgen kommer for å vekke Julie, tror hun Julie er død.

    SCENE IV (5. akt, scene III)
    Familien Capulet er samlet i sorg ved Julies grav.
    Romeo har fått høre om Julies død og reiser i all hast tilbake til Verona. Men han har ikke fått brevet fra fader Lorenzo. Han vil ta sitt eget liv – hos Julie, i hennes grav. Idet han er på vei inn i gravkammeret ser Paris ham.

    Paris:
    Det er den kry, forviste Montague
    som myrdet Julies fetter. Det blir sagt at
    den vakre skapning tok sin død av dét.
    Han kommer for å øve nidingsverk
    mot døde nu. Men jeg skal gripe ham.
    Stans helligbrøden, usle Montague!
    Kan hevnen drives lenger enn til døden?
    Fordømte slyngel! Overgi deg! Kom
    og følg meg som min fange. Du skal dø.

    Romeo:
    Det skal jeg, ja, og derfor kom jeg hit.
    Men ikke tirr en villsjel, unge venn.
    Gå bort å la meg være. Føl deg advart
    av disse døde. Unge mann, jeg ber deg:
    legg ikke på mitt hode nok en synd;
    det gjør du hvis du tirrer meg. Så gå!
    Jeg holder mer av deg enn av meg selv.
    Fort! Gå – og lev! Og si så efterpå:
    «En gal manns medynk fikk meg til å gå.»

    Det kommer til kamp mellom Romeo og Paris, og Paris blir drept.

    Romeo:
    Skål, elskede!
    Lojale apoteker, din gift var rask.
    Så dør jeg med et kyss.

    Romeo tømmer giftbegeret og dør. Julie våkner og finner Romeo.

    Julie:
    Hva knuger du, min elskede? Et beger.
    Ja, giften tok ditt liv. Og du, din gnier,
    drakk alt og levnet ingen vennlig dråpe
    til hjelp for meg? Jeg kysser dine lepper;
    det henger nok litt gift igjen på dem,
    så jeg får en dødens styrkedrikk.
    Din munn er varm.
    (…)
    Det haster. Høvelige dolk!
    Her er din slire.
    Rust der! La meg dø!

    Julie tar sitt liv med Romeos dolk.

    Fyrsten:
    I dag er morgenfreden sørgekledd;
    av sorg har solen skjult seg da den kom.
    Gå hjem og drøft det dystre som er skjedd.
    Endel får nåde; andre vil få dom.
    Men aldri fant mer kvalfull saga sted
    enn skjebnen Romeo og Julie led.

    ALT LIGGER I MUSIKKEN

    Dette sier den britiske koreografen Michael Corder. for nitten år siden, i 1992, skapte han sitt første helaftensverk, Romeo og Julie, for Nasjonalballetten. Med det står han for en av vårt nasjonale kompanis store suksesser i alle år siden.

    Mona Levin

    Romeo og Julie kan ses på som en slags Gudfaren fra middelalderen. Shakespeares drama og Prokofjevs fantastiske musikk skildrer noe som minner om et mafiadrama, mener koreografen. To familier fra Verona hater hverandre, og dette hatet ødelegger dem alle. Familie, lojalitet, kjærlighet og død er hovedingredienser, men her er det unge aristokrater og ikke gjenger som dreper hverandre. De to uskyldige unge, Romeo fra Montague- og Julie fra Capulet-familien, knuses til støv i en morter av manglende tilgivelse og overflod av forakt og hat.

    Av dette støvet er oppstått verdens vakreste kjærlighetshistorie, en som burde være som en fyrlykt til alle tider mot fordommer og myter, misforståtte æresbegreper og respektløshet overfor enkeltmennesker. Denne historien er evig aktuell, som det heter, og det ikke vanskelig å finne paralleller i vår egen tid, heller ikke i vår nære eller fjerne fortid.

    Unikt for Nasjonalballetten
    Michael Corder har vendt tilbake til Norge hver gang Romeo og Julie er tilbake på spilleplanen, og han har et spesielt forhold til dette verket som er unikt for Nasjonalballetten og som skapt relativt tidlig i hans karriere som koreograf. Som danser hadde han opplevd mange triumfer gjennom årene over hele verden, og det var daværende ballettsjef, Dinna Bjørn som hentet Corder hit som gjestesolist – først i Sylfiden, så i Anna Karenina. Sammen med Nadine Baylis – scenografen til Nasjonalballettens tidligere flaggskip Stormen – skapte han sin praktfulle Romeo og Julie.  Lysdesignet er av Tim Hunter.

    Ved Djaghilev-festivalen i Nasjonalballetten i 1991, ble hans to tidligere koreografier for the Royal Ballet, Rhyme nor Reason og Partygame, begge store suksesser, danset i Operaen på Youngstorget. I prøvetiden marsjerte han med i kunstnertoget av musikere, sangere, dansere, alt personale ved DNO, som gikk fra Youngstorget til Vestbanen, med Ingrid Bjoner og operasjef Bjørn Simensen i spissen, og med bannere, Wagnerske “hojotoho” og andre dannede rop om bygging av ny opera NÅ! For Michael Corder er det derfor helt spesielt å gå inn i Bjørvika-operaen, et hus han beskriver som fantastisk og et herlig sted å arbeide.

    Fantastisk musikk
    Etter nesten tyve år i Nasjonalballettens repertoar, kunne man fristes til å tro at koreografen i takt med sin egen utvikling hadde endret mange ting underveis.

    - Absolutt ikke!  Balletten er akkurat som den var. Skulle jeg forandre den, ble den jo noe annet. Min måte å arbeide på er å skape noe som har suksess fra premieren av, og som har varig verdi. Det betyr ikke at danserne skal arbeide innenfor urokkelig rigide rammer – de bringer sin egen personlighet og tolkning inn i rollene, det gir nytt liv til hver oppsetning, og bidrar til utviklingen av balletten, sier Corder, som alltid inspireres av musikk i sine koreografier.

    - I Prokofjevs Romeo og Julie-musikk, verdens beste ballettpartitur, ligger handlingen, fargene, rytmen, teksturen – alt er der. Mitt fokus er på musikken, og min hensikt er at koreografien skal skildre det samme i vakker dans. Handlingen pensles ikke ut med tydelige gester i gammel stil, men stemningen i hva som skjer ligger i bevegelsene. Det fantastiske og storslagne partituret er nesten komplett i denne balletten, og det betyr at publikum får en total teateropplevelse av klassisk ballet, symfonisk musikk, skjønne kostymer og vakker lyssetning!

    Gjennom årene har Michael Corder sett en synlig utvikling i Nasjonalballettens dansere. Han kan ikke fullrose originalbesetningens solister, men ser også at kompaniet som helhet nå har oppnådd et langt mer harmonisk og høyere nivå.

    - Forbedringen er bemerkelsesverdig, og fordi jeg har vært her så ofte, ser jeg det tydelig fra gang til gang.

    Å skape sitt eget
    I sin egen danserkarriere har Michael Corder fremstilt både Romeo og Mercutio i John Crankos versjon av kjærlighetsdramaet,og også danset i Kenneth MacMillans oppsetning. Var det ikke vanskelig å legge de to store koreografenes trinn bak seg og skape sitt eget univers av Romeo og Julie?

    - Jeg måtte anstrenge meg helt bevisst for å distansere meg, eller frigjøre meg fra det jeg kjente fra før. Men igjen var Prokofjev min inspirasjon, og jeg har laget andre balletter til hans musikk også. Jeg kjenner Prokofjev inn og ut, og er litt stolt av det! Det skapes ikke så mange helaftens balletter som før. Grunnene er flere. Store, fortellende balletter utgjør ofte kostbare produksjoner, mens ren dans, uten handling, gjerne er det motsatte. Corder har koreografert verk til utallige “triple bills” – tredelte aftener, men han er også blant de koreografene som fortsatt får bestilling på helaftener, og de to siste er Cinderella i 1996 (Lorenzo Olivierpriseni 1997) og Snow Queen – etter H. C. Andersens Snedronningen. Den ble til så sent som i 2007, skapt for the English National Ballet. Fem år tidligere førte hans Melody on the Move for samme kompani til stående ovasjoner, den vant den britiske Kritikerprisen– the National Dance Award for beste koreografi i 2003, og i 2006 ble hans Water, en spesialbestilling til the Royal Ballets 75-årsjubileum, presentert til ære for dronning Elizabeth ved hennes 80-årsfeiring. Siden 2009 har han vært sjef for the English National Ballet School, og reiser tilbake til London for å fullføre årets avslutningsforestilling – Kenneth Mac Millans Solitaire, deler av Dinna Bjørns Napoli og flere nye balletter.

    Allsidig
    - Slik jeg ser det må den klassiske koreografen, som jeg jo er, kunne skape innen hele dansefeltet. Han må kunne hele faget, fra fortellende til abstrakt. Helaftensverk er utfordrende, både kunstnerisk og økonomisk, og det er ikke så mange som gir seg i kast med dem. Jeg er veldig glad for at Nasjonalballetten forsetter å ha Romeo og Julie på plakaten, og for at publikum liker den så godt. Historien og musikken trekker unge mennesker til ballett, og det betyr at et nytt publikum trekkes til Operahuset ved hver nyoppsetning. Michael Corder selv begynte å danse som barn – tre år gammelså han en julepantomime, Aladdin, og dermed var hans yrkesvalg gjort. Han ville gjøre det de gjorde på scenen, og ga seg ikke. Ti år gammel fikk han stipendium til the Royal Ballet School i London,og syv år senere, da nesten alle han begynte sammen med var falt fra, fikk han tilbud fra the Royal Ballet.- Dette var på slutten av Margot Fonteyn og Rudolf Nurejevs glanstid i kompaniet, og spesielt Fonteyn var inspirerende. Det var fascinerende å se så ufattelig berømte mennesker arbeide, og jeg var med i den siste Romeo og Julie Fonteyn danset. Hun var den mest musikalske av alle ballerinaer, og hadde en ekstrem tilstedeværelse på scenen. Jeg tilba henne. Hun var et nydelig menneske,og for meg var det stort at hun allerede fra 1982 viste ekte interesse for mine koreografier. Margot Fonteyn var en stor inspirasjon for meg, og jeg har et håp om at mine klassiske verk bidrar til å holde tradisjonen fra the Royal Ballet i hevd.

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Pris
      :
      100 - 645 NOK
    • /
      2 pauser

    november 2014

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    januar 2015

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    februar 2015

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt