21. oktober kl 18.00

Segerstam og Mahlers niende

En stor symfonisk begivenhet

Ferdigspilt

Intro

Han er kjent for sine enestående tolkninger av komponister som Mahler og Sibelius, de over 250 symfoniene han selv har skrevet, og – ikke minst – for å ha satt sitt preg på Norden, Europa for øvrig og USA gjennom flere tiår som dirigent og komponist. Leif Segerstam er en levende legende i musikkverdenen.

Søndag 21. oktober dirigerer han Operaorkestret i Mahlers niende symfoni. Dette blir også en markering av 100-årsjubileet for dette monumentale verkets urpremiere.Den niende symfonien var den siste Mahler fullførte. Enkelte, som Arnold Schönberg, har spekulert i at 9 symfonier er en slags øvre grense for komponister, ettersom verken Beethoven, Brahms, Dvorak eller Mahler rakk å skrive flere. ” De som har skrevet en niende symfoni har stått for nær det hinsidige. Han som ønsker å gå utover det må forgå”, sa han i en minnetale for Mahler i oktober 1912.

Med sine 253 symfonier motbeviser rett nok Leif Segerstam Schönbergs teori. På tross av at han nådde sin niende symfoni for mange år siden, har han rukket å ha en lang karriere, både som sjefdirigent ved operaene i Helsinki og Stockholm, og som gjestedirigent ved operahus over hele verden, deriblant Metropolitan, La Scala og Covent Garden. Han har også bidratt til det finske ”dirigent-miraklet” gjennom sitt professorat ved Sibelius-akademiet, og ble tildelt Nordisk Råds Musikkpris i 1999.Men like fullt: ingen bestrider at det er noe overjordisk ved Mahlers niende – og siste - symfoni. Berlinfilharmonikernes mangeårige dirigent, Herbert von Karajan, omtalte verket slik: ”Dette er musikk som kommer fra en annen verden, den kommer fra evigheten”.

Uten musikk, ingen opera – og ingen dans. Så enkelt er det. Derfor er det vesentlig at Operaorkestret, den musikalske plattformen våre kunstformer er så avhengige av, løftes opp av graven, ut på scenen og blir kveldens hovedaktør og eneste blikkfang. På Operaorkestrets konserter spiller de fra et rikt symfonisk repertoar, og gir publikum anledning til å nyte husets eminente akustikk på en annen måte. Med en varm, tydelig og entusiastisk musikksjef som henter det beste ut av hver enkelt musiker – og med gjestedirigenter fra øverste hylle – løftes Operaorkestret til stadig nye høyder.

Symfoni nr. 9 i D-dur var den siste symfonien Gustav Mahler fullførte.

    Biografier

    Gustav Mahler

    Gustav Mahler ble født i 1860, og vokste opp i den beleirede byen Jihlava i Mähren, der hans far var vinhandler. Allerede i femårsalderen avslørte han kunstneriske evner, og faren besluttet da å gi ham klaverundervisning. Som 15-åring begynte han på musikkonservatoriet i Wien, med hovedfokus på klaver, komposisjon og direksjon. I studietiden ble han først og fremst lagt merke til som en svært begavet dirigent, og i de påfølgende årene tilbrakte han det meste av sin tid med å dirigere ved flere operahus, som Bad Hall, Ljubljana, Kassel, Praha, Leipzig, Budapest, Hamburg og Wien. 

    Selv om han opplevde at hans komposisjoner ikke ble skattet høyt nok i sin samtid, var han overbevist om at ”min tid vil komme”, og brukte derfor alle ferier til intens komponering. Og hans tid kom. Spesielt på 1960-tallet, etter at Leonard Bernstein uttalte: ”Hans tid er allerede kommet. Først etter at verden i 50, 60, 70 år har vært preget av… røyken fra Auschwitz, Vietnams hjemsøkte jungler, Ungarn, Suez, attentatet i Dallas, … først etter alt dette kan vi endelig lytte til Mahlers musikk og forstå: han hadde allerede drømt det hele.” 

    Komponister som Bach, Beethoven og Wagner hadde stor betydning for Mahlers komponistgjerning, likeså hans interesse for filosofi, religion og litteratur – samt opplevelser i hans eget liv: Soldatenes sanger fra brakkene i hjembyen, militærmusikken i gatene, farens harde temperament, foreldrenes stridigheter, de mange tragiske dødsfallene i søskenflokken, hans vanskelige ekteskap og ikke minst begrensningene familien opplevde som jøder. (Han konverterte til katolisismen før han ble ansatt som direktør ved operaen i Wien.) 

    Først etter sin død skulle Mahler bli fullt ut anerkjent som en av Europas mest betydningsfulle senromantiske komponister. Hans samtid var ikke klar for hans eksperimentering med den romantiske tradisjonen, men i ettertidens lys skulle hans gradvise distansering fra den melodiske tonaliteten, hans komplekse rytmikk, harmonisering og orkestrering legge grunnlaget for modernismens inntog. Vi får del i hans emosjonelle univers ved å lytte til sangsykluser som Des Knaben Wunderhorn, Lieder eines fahrenden Gesellen og Das Lied von der Erde samt hans ti symfonier, der den siste aldri ble fullført. 

    ”En symfoni må være som en verden. Den må inneholde alt”, sa Mahler til sin finske kollega Jean Sibelius. Symfoni nr. 9 ble skapt mot slutten av hans liv, som var preget av dyptgripende hendelser: Han hadde fått påvist en alvorlig hjertelidelse, den ene av hans to døtre døde som barn, og i partituret er det flere kommentarer fra Mahlers hånd som reflekterer over at hans kone Alma forlot ham. På bakgrunn av slike forutgående omstendigheter kan man ane at denne symfonien omfatter en hel verden gjennom en kjærligheten til livet, den truende døden, og en forsoning med undergangens komme i symfoniens fjerde sats.

    Mahler skrev Symfoni nr. 9 under et sommeropphold i Tyrol i 1909, og fikk aldri høre den bli fremført. Førstegangfremføringen skjedde i Wien i 1912, under hans assistentdirigent Bruno Walters ledelse. I salen satt komponisten Alban Berg, som uttalte at Mahlers niende er ”det herligste som Mahler har skrevet”. Mahlers hjertesykdom forverret seg under hans siste opphold i USA, der han hadde hatt engasjement på Metropolitan og med New York Philharmonic Orchestra.  Etter eget ønske ble han sendt hjem til Wien, der han døde i mai 1911.

    Leif Segerstam

    Leif Segerstam (f. 1944) er en ruvende finsk musikkpersonlighet som har preget Europa og USA gjennom flere tiår som musiker, komponist og dirigent. Han har sin utdanning fra Sibelius-akademiet i Helsinki, der fiolin, piano, komposisjon og direksjon var hans hovedfag, og fortsatte med videre studier ved Juillard School of Music i New York.

    Hans karriere omfatter sjefstillinger ved Kungliga Operan i Stockholm, Finlands Nasjonalopera, Malmö Opera, ORF Sinfonieorchester Wien, Finska Radions Symfoniorkester, Staatsphilharmonie Rheinland-Pfalz, DR SymfoniOrkestret, Helsingfors stadsorkester og Åbo Filharmoniska Orkester,  og han innehar også et professorat ved Sibelius-akademiet i Helsinki. Han har gjestet verdens viktigste operascener, eksempelvis Metropolitan i New York, La Scala i Milano, Covent Garden i London, Teatro Colón i Buenos Aires, Wiener Staatsoper, Vlaamse Oper i Belgia, festivalene i Salzburg og Savonlinna samt operahusene i Köln, Genève, Hamburg og München. 

    Hans mange plateinnspillinger omfatter blant annet alle symfoniene til Gustav Mahler, Jean Sibelius og Carl Nielsen, samt verker av komponister som Rautavaara, Skrjabin, Schnittke, Reger og egne verk. Hans egen produksjon omfatter kammermusikk, vokale verk, fiolin- og klaverkonserter, og over 250 symfonier! 

    Leif Segerstam har mottatt flere utmerkelser, som Nordisk Råds Musikkpris i 1999, Den finske stats musikkpris i 2004 og den høythengende Sibelius-medaljen i 2005. 

    Operaorkestret

    Operaorkestrets røtter går helt tilbake til 1827, til Strømbergs Theater, som var et tidlig senter i norsk kulturhistorie og et av de første stedene det ble spilt opera i Norge. Musikerne flyttet ti år senere til Christiania Theater, så flyttet de nok en gang i 1899 da Nationaltheatret ble åpnet, og i 1959 til Folketeatret, etter at Den Norske Opera ble vedtatt etablert året før. Dette orkestret har derfor spilt i fire av Norges viktigste kulturbygg og huses nå av det femte, Operaen i Bjørvika, som er det første bygget i Norge som er spesiallaget for opera. I Bjørvika har Operaorkestret fått en oppblomstring takket være en egen orkesterprøvesal, flere øvingsrom for musikerne og en hovedscene med utsøkt akustikk. Gjennom musikksjef John Helmer Fiore har Operaorkestret fått nye kunstneriske utfordringer ved at det byr på egne konserter med symfonisk musikk, noe som har bidratt til at orkestret har fått et kvalitetsløft og er blitt en selvstendig kunstnerisk aktør. Flere av musikerne er også opptatt av kammermusikkformen og gir lørdagskonserter gjennom sesongen med egne favoritter på programmet.

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Hovedscenen
    • Gratis inngang
      /
      Ingen billetter
    • /
      1 pause

    oktober 2012

    Ferdigspilt