29.10.12 - 12.11.12

Svanesjøen 2012

Balletten over alle balletter

Intro

  • / 2 pauser
  • / Hovedscenen / Ballett

Den er for ballett det Hamlet er for teatret, den er en publikumsfavoritt, men også en dansers kanskje største utfordring. Verket er myteomspunnet, både blant publikum og dansere. Dobbeltrollen som den gode svaneprinsessen Odette og den onde trollmannsdatteren Odileanses som den mest krevende en ballettdanser kan ha. Og ikke uten grunn. Rollen krever at en skal mestre to diametralt motsatte karakterer, både fysisk og psykisk, og sømløst veksle mellom den hvite og den svarte svanen, det lyriske og det virtuose, det rene, gjennomskinnelige gode i Odette – og det demoniske i Odile. Rollen som den svarte og den hvite svane har blitt danset av de største navnene innen klassisk ballett. Denne våren er det Nasjonalballettens Yolanda Correa, Maiko Nishino,Clair Constant og Julie Gardette som inntar scenen i svarte og hvite fjær, for å vise osshvorfor Svanesjøen fortsatt kalles for ballettenes ballett.

  • Koreografi Marius Petipa, Lev Ivanov, Konstantin Sergejev og Anna-Marie Holmes
  • Musikk Peter Tsjajkovskij
  • Scenografi og kostymer Paul Andrews Lysdesign John B. Read
  • Medvirkende Nasjonalballetten, Ballettskolen
  • Operaorkestret Musikalsk ledelse Bekjentgjøres senere

    Peter Tsjajkovskij

    Peter Tsjajkovskij

    Peter Tsjajkovskijs musikk er kjent og elsket for sin distinkte russiske karakter, så vel som for sine rike harmonier og rørende melodier. Han ble født 7. mai 1840 i Kamsko-Votkinsk. Hans far var ukrainsk gruveingeniør, moren var av fransk familie og sin manns andre kone. Tsjajkovskij var musikalsk begavet, begynte med pianotimer fem år gammel, og studerte ved St. Petersburgkonservatoriet fra 1861 til 1865. I 1866 ble han utnevnt til professor i musikkteori og harmoni ved det nyopprettede Moskva-konservatoriet, og beholdt stillingen til rundt 1878.

    Tsjajkovskij giftet seg i all hast den 18. juli 1877 med Antonina Miljukova, en tidligere konservatorie-student. Kort tid etter angret Tsjajkovskij på giftemålet, og etter bare seks ukers ekteskap ble Tsjajkovskij og Miljukova separert. En langt mer innflytelsesrik kvinne i Tsjajkovskijs liv var en rik enke, Nadesjda von Meck (1831–1894). De korresponderte fra 1877 til 1890, men hun insisterte på at de aldri skulle møtes. I tillegg til økonomisk støtte med 6000 rubler hvert år, interesserte hun seg for hans musikalske karriere og beundret hans musikk.

    Peter Tsjajkovskij komponerte operaer, balletter, konserter og en rekke symfoniske verk, kammermusikk og sanger. Bare fire dager etter uroppførelsen av hans sjette symfoni, Pathetique, 6. november 1893, døde han. Eksakt dødsårsak og omstendighetene er ukjente, men det er alment antatt at han begikk selvmord. Tsjajkovskij ble gravlagt i Tikhvin-gravplassen ved Aleksander Nevskij-klosteret i St. Petersburg.

    Peter Tsjajkovskij og Svanesjøen

    Selv om Peter Tsjajkovskij uten tvil hadde overvært atskillige ballettforestillinger tidligere i sin karriere, skulle Svanesjøen bli det første musikkstykket han selv skrev innen denne sjangeren. I 1870 fortalte han brødrene sine at han arbeidet med en ballett i fire akter, som skulle hete Askepott. Det ser imidlertid ut til at han ganske snart oppga dette, for han nevnte det aldri igjen, og ikke så mye som et utkast er bevart.

    Man vet ikke så mye om tilblivelsen av musikken til Svanesjøen, og partituret ble først utgitt posthumt. I 1871, seks år før premieren på Svanesjøen i Moskva, hadde Tsjajkovskij skrevet en liten ballett i en akt til sin søsters barn, Svanenes Sjø, som familien hadde oppført hos søsteren Alexandra Davidova i Kamenka. Det finnes ikke mange opplysninger om denne balletten, men Tsjajkovskijs nevø Jurij Davidov har senere fortalt at komponisten gjenbrukte såvel svanemotivet som et musikalsk tema fra denne barneballetten i sin helaftensballett.

    I august 1875 skrev Tsjajkovskij til komponisten Nikolaj Rimskij-Korsakov om arbeidet med Svanesjøen: ”Jeg har påtatt meg denne oppgaven, dels pågrunn av pengene, som jeg har bruk for, dels fordi jeg lenge har ønsket å prøve krefter med den slags musikk.” For at gjøre seg kjent med kravene som den formen for musikk stilte, studerte han periodens ballettmusikk, som nok ikke var av særlig høy standard. Men hans naturlige evner og fantasi satte ham i stand til å overgå sine samtidige og skape et partitur som skulle komme til å endre den alminnelige oppfatning av ballettmusikk.

    Det meste av musikken til Svanesjøen er sannsynligvis skrevet i Moskva, selv om Tsjajkovskij skrev til sin bror Anatolij bare en måned før han fullendte verket: ”Jeg sitter med instrumenteringen av balletten min til opp over begge ørene, da den skal være ferdig til Sankt Thomas-uken. Siden jeg fortsatt har to og en halv akt igjen å gjøre ferdig, har jeg bestemt meg for å jobbe videre med denne kjedsommelige oppgaven i påskeuken. For å kunne gjøre det, må jeg reise bort herfra.”

    Partituret var ferdig i april 1876, men Tsjajkovskij var ikke fornøyd med resultatet. Da han senere hørte Léo Delibes’ musikk til balletten Sylvia, skrev han: ”Hadde jeg kjent til denne musikken tidligere, hadde jeg naturligvis ikke komponert Svanesjøen, for den er av dårlig kvalitet sammenlignet med Sylvia.” Det skulle gå 13 år før han igjen skrev ballettmusikk, nemlig Tornerose i 1890.

    Tsjajkovskij hadde tidligere jobbet på tre verk for teatret, hvor det forekommer en kjærlighetshistorie med tragisk utgang mellom en dødelig mann og en ikke-dødelig kvinne. Det var operaene Undine fra 1869 og Mandragora fra 1869-70 og musikken til skuespillet Snejomfruen fra 1873. De to operaene ble aldri oppført – Undine tilintetgjorde han, og Mandragora ble ikke ferdigstilt. Det er mulig at han først med Svanesjøen fant en uttrykksform som innfridde hans ønske om å beskjeftige seg med dette emnet. Man vet at den såkalte kjærlighetsduetten fra annen akt av Svanesjøen er basert på musikk som Tsjajkovskij opprinnelig hadde skrevet til Undine. Dette musikkstykket var først skrevet som en duett mellom en sopran og en baryton, men ble i Svanesjøen endret til en fiolin og en cello.

    Det faktum at partituret til Svanesjøen med overveiende sannsynlighet inneholder elementer av musikk som er komponert til andre formål, fratar det naturligvis ikke dets grunnleggende kvaliteter. Musikken til Svanesjøen betraktes under alle omstendigheter som et meget helstøpt verk som reformerte sjangeren, og fortsatt i dag fremstår som en milepæl og blant det ypperste innen ballettmusikk.

    Handlingen

    Prolog

    En ung pike er alene i skogen og plukker blomster, den onde Rothbart observerer henne. Hun føler ubehaget ved en fremmeds nærvær. Rothbart bruker sine trolldomsevner og forvandler henne til en svane.

    1. Akt

    2. Akt

    Ved innsjøen samme kveld

    Trollmannen Rothbart lister seg gjennom tykk tåke som skjuler en mystisk innsjø. Det er riket til Rothbart og hans datter Odile. Imens har prins Siegfried lett etter de ville svanene og har endt opp ved bredden av den samme innsjøen. Da Siegfried dukker opp gjemmer Rothbart seg. Det høres rasling i skogen og Siegfried hever buen, men senker den igjen da han ser en vakker kvinne, som ser ut til å være delvis svane, dukke opp. Hennes hode er kronet med hvite fjær og hun skjelver som en skremt fugl da hun forklarer at hun er Odette, svanedronningen. Siegfried blir som hypnotisert av Odettes skjønnhet og sårbarhet og han forsikrer henne om at han kun har gode hensikter. Odette forteller ham hvordan Rothbart forvandlet henne og vennene hennes til svaner, og at de bare får tilbake sin menneskelige form om natten. Siegfried får høre at trolldommen bare kan brytes ved at en ung mann forelsker seg i Odette og lover evig og trofast kjærlighet. Siegfried er overveldet av følelser og lover sin evige kjærlighet og trofasthet til henne. Men da det igjen lysner mot dag, dukker Rothbart opp igjen og forvandler Odette og de andre jentene om til svaner. På hjemveien er Siegfried besatt av tanken på å befri Odette fra forbannelsen. Han vet ikke at Rothbart har overhørt hans samtale med Odette.

    3. Akt

    Ballsalen på Slottet

    Siegfrieds fødselsdagsball begynner. Seks unge prinsesser blir introdusert for prinsen,og gjester fra andre land fremfører danser til ære for ham. Men siden Siegfried er besatt av Odette avviser han alle brudekandidatene. Plutselig varsler en trompetfanfare om to uventede gjesters entré. Det er Rothbart, forkledd i kappe, og hans datter Odile, som med farens evner har fått utseendet til Odette. Odile flørter uhemmet med Siegfried. Han tror det er Odette som har kledt seg ut, og velger henne til sin brud. Dronningen aksepterer sønnens valg med en gang, men Rothbart forlanger at Siegfried høylytt erklærer sin kjærlighet til Odile. Idet han gjør det vet han ikke at han bryter sitt løfte til Odette. Skuespillet er over, Rothbart viser seg svært fornøyd frem, og vet at Odette og venninnene hennes for alltid vil tilhøre ham. Han peker triumferende på den ekte Odette som viser seg en kort stund i bakgrunnen. Siegfried skjønner hvilke konsekvenser hans avgjørelse har fått,og fortvilet skynder han seg til innsjøen for å finne Odette.

    4. Akt

    Ved innsjøen

    Ødelagt av Siegfrieds tilsynelatende forræderi, vender Odette tilbake til innsjøen. Hun forteller de andre svanene om hva som er skjedd og at alt håp om frihet fra Rothbarts trolldom er ute. Siegfried kommer og forklarer henne lidenskapelig hvordan også han ble lurt av den onde Rothbart. De to unge elskende ser ingen annen utvei enn å kaste seg sammen i døden. Rothbart løper triumferende til toppen av klippen. Men bak ham går solen opp ...